Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs Border Collie på 1.5 år


Torbjørns

Recommended Posts

Skrevet

Har lang erfaring med Border Collie som gjeterhund, men har fått et stort problem med min nye:

Hunden er en tispe på ca 15mnd.

Helt siden starten har hunden virket nervøs og kan av og til reagere med aggressivitet hvis den føler seg truet.

Har gård med både storfe og sau og hunden omgås andre dyr hele tiden, men har vist generellt lite interesse ovenfor dyr, noe jeg anser som unormalt, men tror dette kommer av at den er redd dyrene.

Den er også redd og aggressiv mot enkelte fremmede, den reagerer med å bjeffe hardt og holde god avstand, men etter noen minutter kommer den bort av seg selv og tar kontakt og snuser litt, så er det ikke noe mer problem.

Hunden "elsker" å kjøre bil/traktor, da den er helt vill etter å komme seg i bil, uansett om det er min eller andres bil. Men når bilen kjører bjeffer den og blir helt vill av mot møtende bilen. Den klorer så hardt at den riper opp ruta. Den kan stå og bjeffe konstant under kjøreturen selv om det ikke er møtende biler og reagrer ikke på tilsnakk.

Hunden har lagt seg til vaner som å stoppe og bjeffe på sitt eget speilbilde i enkelte, trolig utvalgte, vinder. Det startet med ett, nå er det blitt 3 vinduer hvos den kan ha lange sermonier.

Kort sagt vil jeg si hunden er redd for alt som beveger seg, selv hvis jeg tar frem en spade og kakker litt i bakken vil den reagere med bjeffing på spaden.

Hva skal jeg gjøre? Er veldig glad i hunden, den er verdens snilleste hund av og til, men et monster som ikke er mulig å snakke til andre ganger.

Vurdere avlivning, men vil nødig gjøre dette..

Skrevet

Du har erfaring med border og VET de ikke skal være sånn, generelt mistrives du med hundens adferd. Vet egentlig ikke hva du spør om? Er det om vi andre mener det er håp for dyret, eller om du egentlig vil ha bekreftelse på at du tenker i riktig retning når det gjelder avliving?

Skrevet

Kanskje sjekke om det er noen gode atferdsterapeuter i området du kan få en konsultasjon hos? Veldig greit å få andre, utenforstående med kompetanse, til å se på hunden.

Skrevet

Hunden virker jo veldig usikker først og fremst. Bruk masse tid på hunden og gi masse positiv oppmerksomhet. Ikke bruk fysisk makt, for en redd hund blir bare enda reddere av det. Når den bjeffer på andre biler o.l. bør du øve på dette med en bil du kjenner å kjøre seint forbi osv. Prøv å få fekk konsentrasjonen fra den andre bilen.

Alle bcene jeg har møtt har ett gjeterinstinkt, prøv med sau, begynn med litt eldre sauer som er vane med hund og er lette å lede hunden. Prøv å øke selvtilitten og bruk masse tid på hunden. Prøv å få tak i en fagperson som kan se på hunden å lære deg teknikker. Er det noe du har gjort anderledes med denne hunden, i forhold til de andre du har hatt?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Som de andre sier:

Hunden virker veldig usikker. Prøv å gi den selvtillit med masse belønning. Tror jeg ville trent litt lydighet med den, slik at den får en mestringsfølelse og sånn at den får brukt hodet sitt! Når den får mer selvtillit og ser at det er gøy å jobbe for deg, så kan du også prøve å trene bort den "galskapen" for biler.

Tolmodighet og masse belønning pleier å gjøre susen på de fleste. Tror hunden din kan bli riktig bra, dersom den bare blir trent riktig. Og prøv å ikke være for fysisk som "Ana&Kaiza" sa.

At den er redd for fremmede kan du også trene bort. Du kan bruke andre folk som hjelper deg. At du ber venner av som du vet takler å bli bjeffet på. Kanskje la de som hilser på hunden ha med seg godbiter. Da vil hunden se at fremmede kan være gøy, og at du får godbiter av dem. Ingenting farlig. For all del ville jeg ikke straffet hunden på noen måte, viss den begynner å bjeffe påå fremmede for at den er redd. Da vil den fremmede bare bli enda skumlere..

Jeg ville ikke straffe en hund for at den er redd i alle fall.. Da blir den bare mer usikker.

Tror du bør satse på å finne noe som hun bruke hodet sitt på! At dem jager sin egen skygge pleier vell å tyde på at dem er understimulerte. Visst hun er redd dyr og ting, så kan du umulig gjete med henne? Så noe må hun da finne på. Er jo ekstremt smarte hunder dette her!

Jeg ville ikke tenkt på avlivning i alle fall. Usikkerheten kan du nok gradvis trene bort.. Det kommer egentlig ann på deg som eier.

(Jeg skriver som om jeg skulle ha peiling.. Noe som jeg ikke har :lol:.)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...