Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs Border Collie på 1.5 år


Torbjørns

Recommended Posts

Skrevet

Har lang erfaring med Border Collie som gjeterhund, men har fått et stort problem med min nye:

Hunden er en tispe på ca 15mnd.

Helt siden starten har hunden virket nervøs og kan av og til reagere med aggressivitet hvis den føler seg truet.

Har gård med både storfe og sau og hunden omgås andre dyr hele tiden, men har vist generellt lite interesse ovenfor dyr, noe jeg anser som unormalt, men tror dette kommer av at den er redd dyrene.

Den er også redd og aggressiv mot enkelte fremmede, den reagerer med å bjeffe hardt og holde god avstand, men etter noen minutter kommer den bort av seg selv og tar kontakt og snuser litt, så er det ikke noe mer problem.

Hunden "elsker" å kjøre bil/traktor, da den er helt vill etter å komme seg i bil, uansett om det er min eller andres bil. Men når bilen kjører bjeffer den og blir helt vill av mot møtende bilen. Den klorer så hardt at den riper opp ruta. Den kan stå og bjeffe konstant under kjøreturen selv om det ikke er møtende biler og reagrer ikke på tilsnakk.

Hunden har lagt seg til vaner som å stoppe og bjeffe på sitt eget speilbilde i enkelte, trolig utvalgte, vinder. Det startet med ett, nå er det blitt 3 vinduer hvos den kan ha lange sermonier.

Kort sagt vil jeg si hunden er redd for alt som beveger seg, selv hvis jeg tar frem en spade og kakker litt i bakken vil den reagere med bjeffing på spaden.

Hva skal jeg gjøre? Er veldig glad i hunden, den er verdens snilleste hund av og til, men et monster som ikke er mulig å snakke til andre ganger.

Vurdere avlivning, men vil nødig gjøre dette..

Skrevet

Du har erfaring med border og VET de ikke skal være sånn, generelt mistrives du med hundens adferd. Vet egentlig ikke hva du spør om? Er det om vi andre mener det er håp for dyret, eller om du egentlig vil ha bekreftelse på at du tenker i riktig retning når det gjelder avliving?

Skrevet

Kanskje sjekke om det er noen gode atferdsterapeuter i området du kan få en konsultasjon hos? Veldig greit å få andre, utenforstående med kompetanse, til å se på hunden.

Skrevet

Hunden virker jo veldig usikker først og fremst. Bruk masse tid på hunden og gi masse positiv oppmerksomhet. Ikke bruk fysisk makt, for en redd hund blir bare enda reddere av det. Når den bjeffer på andre biler o.l. bør du øve på dette med en bil du kjenner å kjøre seint forbi osv. Prøv å få fekk konsentrasjonen fra den andre bilen.

Alle bcene jeg har møtt har ett gjeterinstinkt, prøv med sau, begynn med litt eldre sauer som er vane med hund og er lette å lede hunden. Prøv å øke selvtilitten og bruk masse tid på hunden. Prøv å få tak i en fagperson som kan se på hunden å lære deg teknikker. Er det noe du har gjort anderledes med denne hunden, i forhold til de andre du har hatt?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Som de andre sier:

Hunden virker veldig usikker. Prøv å gi den selvtillit med masse belønning. Tror jeg ville trent litt lydighet med den, slik at den får en mestringsfølelse og sånn at den får brukt hodet sitt! Når den får mer selvtillit og ser at det er gøy å jobbe for deg, så kan du også prøve å trene bort den "galskapen" for biler.

Tolmodighet og masse belønning pleier å gjøre susen på de fleste. Tror hunden din kan bli riktig bra, dersom den bare blir trent riktig. Og prøv å ikke være for fysisk som "Ana&Kaiza" sa.

At den er redd for fremmede kan du også trene bort. Du kan bruke andre folk som hjelper deg. At du ber venner av som du vet takler å bli bjeffet på. Kanskje la de som hilser på hunden ha med seg godbiter. Da vil hunden se at fremmede kan være gøy, og at du får godbiter av dem. Ingenting farlig. For all del ville jeg ikke straffet hunden på noen måte, viss den begynner å bjeffe påå fremmede for at den er redd. Da vil den fremmede bare bli enda skumlere..

Jeg ville ikke straffe en hund for at den er redd i alle fall.. Da blir den bare mer usikker.

Tror du bør satse på å finne noe som hun bruke hodet sitt på! At dem jager sin egen skygge pleier vell å tyde på at dem er understimulerte. Visst hun er redd dyr og ting, så kan du umulig gjete med henne? Så noe må hun da finne på. Er jo ekstremt smarte hunder dette her!

Jeg ville ikke tenkt på avlivning i alle fall. Usikkerheten kan du nok gradvis trene bort.. Det kommer egentlig ann på deg som eier.

(Jeg skriver som om jeg skulle ha peiling.. Noe som jeg ikke har :lol:.)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...