Gå til innhold
Hundesonen.no

hvor mye penger får en 15 åring av de hjemme.


ritus

Recommended Posts

Min søster som nettopp ble 16 får 1500 kr i mnd, men da betaler hun alt selv. Noe som betyr at hun nesten er avhengig av å ha en jobb i tilegg.

Jeg er 18 og får 1200 i mnd (får litt mindre enn henne, pga større tlf regninger, hehe), i tilegg til at jeg har to jobber utenom, som jeg tjener mellom 5000-9000 på å ha. Når som jeg blir russ, og i tilegg planlegger tre dyre ferier til sommeren (hove festivalen, syden og Afrika) er de greie og legger ut litt til for meg.

Jeg tjener altså en del, men er omtrent alltid "blakk" (dvs minst 700 kr) på brukskontoen, fordi jeg alltid sparer enormt mye hver mnd. Dessuten går det forferdelig mye mer penger enn jeg hadde trodd på festing i helgene (18 års dager, russekroer osv..). Det er dyrt å være 18!

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Da jeg var 15 flyttet jeg hjemmefra. Jeg gikk fra å få 50 kr uken (jepp, dette er 10 år siden nå :) ) til å få 500-1000 kr mnd. Da måtte jeg kjøpe absolutt alt selv, bortsett fra mat og husleie, som ble dekket av stipendet/foreldrene mine. Hadde en liten vaskejobb ved siden av som jeg tjente ca 1000-2000 kr på i mnd. Når jeg var hjemme i ferier fikk jeg av og til klær fra foreldrene mine, og de kjøpte også litt større ting til meg, som mobil og sånt. Men jeg kunne også spare og kjøpe sånt selv hvis jeg mente jeg trengte det, og de ikke var like enige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Man skjønner at man er gammel "NÅR" liksom........

Da jeg var 15 fikk jeg 50 kroner i uka i lommepenger, pluss at mamma og pappa betalte ALT som hadde med hest , ridning og slike fritidsaktiviteter å gjøre - mellom 500-1000 kroner pr. måned (jeg skjønner nå at det var MYE penger *ler*) - for dette tok jeg middagsoppvasken hver dag.

Forøvrig betalte mamma og pappa for det vi trengte av klær osv. - men sminke, røyk og godteri måtte vi selv sørge for. Mobil fantes ikke, bussen slutta å gå omtrent midt på dagen - skulle vi på fest så var det gå til og gå hjem, ikke noe nattbusser og billig ungdomstaxi hjem. Elektroniske duppedingser fantes ikke - vi fikk walkman til jul det året vi var 15 liksom og da snakker vi walkman med kassett i (og de færreste her vet vel knapt hva en kassett er *ler*) osv. Ikke helt sånn som i dag på en måte *ler*

*gammel jeg tror jeg*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skjønner at man er gammel "NÅR" liksom........

Da jeg var 15 fikk jeg 50 kroner i uka i lommepenger, pluss at mamma og pappa betalte ALT som hadde med hest , ridning og slike fritidsaktiviteter å gjøre - mellom 500-1000 kroner pr. måned (jeg skjønner nå at det var MYE penger *ler*) - for dette tok jeg middagsoppvasken hver dag.

Forøvrig betalte mamma og pappa for det vi trengte av klær osv. - men sminke, røyk og godteri måtte vi selv sørge for. Mobil fantes ikke, bussen slutta å gå omtrent midt på dagen - skulle vi på fest så var det gå til og gå hjem, ikke noe nattbusser og billig ungdomstaxi hjem. Elektroniske duppedingser fantes ikke - vi fikk walkman til jul det året vi var 15 liksom og da snakker vi walkman med kassett i (og de færreste her vet vel knapt hva en kassett er *ler*) osv. Ikke helt sånn som i dag på en måte *ler*

*gammel jeg tror jeg*

hehehe... Jeg kjente meg igjen i den... Sånn var livet ute i indre enfolds grønne skoger den gangen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å jobbe når jeg var 14 år, da tjente jeg mine egne penger men foreldrene mine dekte store innkjøp og mobilregning. Før det fikk jeg 500 kr i mnd som skulle rekke til alle utgifter (og merkelig nok klarte jeg å holde på disse pengene lenge).

Nå er jeg 17 ( 18 om noen mnd) og jeg jobber minst 4 ganger i mnd, dette blir ca 3500 kr. Men jeg har alltid mange ekstra vakter ved siden av og ender opp med 5-6 tusen hver mnd stortsett. Foreldrene mine betaler mobilregning og treningssenter for meg, ellers så dekker jeg stortsett resten selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg begynte å jobbe når jeg var 14 år, da tjente jeg mine egne penger men foreldrene mine dekte store innkjøp og mobilregning. Før det fikk jeg 500 kr i mnd som skulle rekke til alle utgifter (og merkelig nok klarte jeg å holde på disse pengene lenge).

Nå er jeg 17 ( 18 om noen mnd) og jeg jobber minst 4 ganger i mnd, dette blir ca 3500 kr. Men jeg har alltid mange ekstra vakter ved siden av og ender opp med 5-6 tusen hver mnd stortsett. Foreldrene mine betaler mobilregning og treningssenter for meg, ellers så dekker jeg stortsett resten selv.

Vet du, det er mulig jeg er skikkelig gammeldags, men om jeg hadde hatt ett barn som tjente 5000-6000kr pr mnd, hadde jeg ikke dekket noe som helst, jeg hadde derimot forventet at mitt barn skulle betalt for seg hjemme.

Da jeg var 18 betalte jeg for meg hjemme 1000kr pr mnd, da hadde jeg 1000kr igjen til meg selv. Men nå er det ca hundre år siden da :x (Jeg og BP liksom *fnise*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...