Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til burtrening?


Babelfish

Recommended Posts

Jeg har fått en liten GS-valp på 8 uker. Vi har bur inne, og jeg lurer på når jeg kan begynne å venne den til å være i buret? Og gjerne noen tips til fremgangsmåte?

Vi har også en to år gammel Labrador som vi ikke brukte bur på når den var liten, og resultatet var ett år med forferdelig mange opptygde sko, så jeg vil gjerne at den nye valpen lærer seg å like buret, slik at han kan være der når vi er ute en tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en JRT på 13 uker som sover i bur om natten og når vi er ute.

Jeg hadde buret ved siden av sengen den første uken. På den måten kunne jeg stikke noen fingre inn i buret hvis han pep litt. Etter to dager sov han hele natten. Sto opp klokken fem på morgenen og gikk ut en tur for å legge oss igjen og opp klokken åtte.

I uke to prøvde vi å sette buret ned i gangen og dette gikk glimrende. Idag sover han i buret nede om natten og sambo er ute med han klokken fem før han drar på jobb. Han er stille om natten og jeg er overrasket over hvor flink han er.

Ellers er han i buret hvis vi skal dusje eller vi skal i butikken. Dette er fordi han har en forkjærlighet for dataledninger.

Jeg er veldig overrasket over hvor lett dette gikk. Han er kjempeflink.

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips!

Kanskje å legge ham i buret ved siden av sengen er løsningen for burtreningen. Jeg har hatt ham OPPI sengen, jeg, men det er jo å lage ris til egen bak i fremtiden. Nevnte Labrador på 36 kilo sniker seg opp i sengen om natten ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her begynner gjerne bur trening med at det bli lagt inn godbiter og vi går så til lukking av dør mens det spises godbiter. Og det går fort til hunden kan ligge der. På natten så har vi satt buret der det skal stå også tatt med madrass og ligget i nærheten og siden flyttet seg og madrassen gradvis vekk fra buret. Dette har blit gjort med i hvertfall tre forskjellige hunder og det har gått fort til at dem har vendt seg til at buret er til for avslapping.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes hele burproblematikken har lett for å bli litt småhysterisk, jeg..

Okey hunder kan godt lære seg å være i bur - men dette ønsket vi (eierne) har om at de skal "elske" buret og simpelthen ØNSKE å bruke det, synes jeg egentlig bare er trist.

Bur er kun en mulighet å oppbevare hunden. På akkurat samme måte som at man av og til binder den fast et sted. Og man behøver ikke å trene i ukesvis for å lære hunden å akseptere å bli bundet fast, eller?

Jeg trener aldri på at hundene skal være i bur. Jeg plasserer hundene mine der når jeg trenger det. Først og fremst skjer det i bilen - fra aller første biltur. Valpen settes i bur, og så er det bare "tut og kjør" for egen del.

På utstilling settes også valpen inn i buret som den største selvfølge fra aller første gang. Ikke noe dikkedarier med det, og "sånn er det bare", liksom..

Jeg tror ikke mine skulle syntes det var noe som helst stas å stå i bur hjemme hos meg - sånn på stua/kjøkkenet, selv om de er 110% ok med bur overalt ellers.

Dog skulle de helt sikkert akseptert det som en selvfølge hvis man MÅ, en gang i blant.

Ergo maser jeg ikke med burbruk hjemme heller - bur brukes for å avgrense bevegelsene til hunden når man ikke gidder/kan å ha den løs eller holde den i båndet. Og for den bruken behøver de verken å like eller ønske å sitte i bur - de skal kun akseptere det for kortere eller lengre perioder. Og DET venner de seg til ved at de relativt ofte er med ut i bil eller på utst. og helt enkelt bare blir satt i buret sitt uten diskusjon...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luna "elsker" ikke buret og det er ikke meningen at man skal (f.eks) ta burlekene for den hele og holdne sannheten. Jeg vil ha en hund som går inn i buret når jeg ber om det, og om hun nå plutselig gir dette som en frivillig atferd er jo det bare kjempegreit. Ellers er det vel opp til en og en hver hva man vil ha ut av det. Jeg vil ha en hund som kan sitte i bur til den er 2-3 år og "glemmer" alt som heter å tygge / bite på ting når den er voksen. Dermed kan hun da få æren av å sove løs evt. være hjemme alene løs. Hvis man er kontrollfreak selv og ikke klarer tanken på en valp som kan være en fare for seg selv, SELV om man rensker gangen for ting, er det en nødvendighet. Du har speilgarderober som kan knuses og spises, du har vegger som kan spises og settes i halsen, du har splitter nye ting som er dyre og kostet mye penger som man faktisk ikke vil ha ødelagt.

Da er det greit å lære hunden å LIKE buret. At det er en fin plass å være.

Igjen er det jo individuelt - noen hunder tar det fort, andre tar det sakte, andre tar det aldri. Er ikke noe "åh gud bikkja må elske buret forever", men den skal akseptere det og kanskje "foretrekke" det. Hvis Luna er søkktrøtt om kvelden går hun selv og legger seg der etter siste tisserunde. Det er ikke fordi hun elsker buret, men fordi hun foretrekker det foran gulvet i gangen.

Det er sikkert noen som trenger trening i å bli knytt fast? Luna trenes daglig på det, siden jeg går spor alene. Hadde hun vært et svakere individ hadde hun sikkert pepet, spølet, hylt, bjeffet, fått angst og nektet å måtte stå der mens jeg beveger meg unna. Da måtte jeg ha trent på dette.

Og vi er vel alle enige om at ved kloklipp er det greit å "stå han av" når de får panikk hvis de er sterke individer, andre framgangsmåter om de er en annen type individ, likt blir det ved burbruk og f.eks bli bundet fast. Det er bedre å gå sakte fram og venne til, enn å ta stormskritt. Noen tar det uten problemer, andre får angst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om ingen av mine sover i bur med lukket dør på natten til vanlig, eller når jeg er på jobb, eller, eller... Så syntes jeg burlekene er et fantastisk hjelpemiddel til å gjøre hverdagen vår lettere. Vi er mye ute på farten, og jeg er avhengig av at hundene kan slappe av i flybag/kasse, på buss, tog, etc. Om vi kjører bil vil jeg lære hundene å IKKE hoppe ut før jeg har koblet på båndet og gitt frisignal, fordi jeg ikke vil risikere at de blir påkjørt på parkeringsplassen på vei inn i skogen/på trening/whatever. Dessuten er det en lek hundene elsker, og det er god trening for meg og hunden i kriteriesetting.

Jeg skjønner ikke at det skal være galt å lære hunden at bur er kult......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at det skal være galt å lære hunden at bur er kult......

Jeg kjenner at jeg prioriterer å bruke tida mi på å trene HELT andre ting med valpen min enn det å "like" bur, gitt....

Unge Willy er nå 5 mnd, og den eneste tida han tilbringer i bur, er når han er i bilen (evt på utstilling, men der har han ikke vært veldig ofte ennå). Hjemme ser jeg virkelig ikke poenget med å ha ham i bur ? Han har sovet fritt siden han kom i hus, og har aldri gjort noe som helst galt om nettene - da er det jo RO i huset, og da sover man som resten av flokken gjør. Han har hatt tilgang til hele huset hele tida, men har funnet ut at det er veldig fint å ligge på gulvet på soverommet.

Foreløpig har han ikke vært alene hjemme en hel arbeidsdag - og jeg må vel med skam melde at jeg ikke har begynt å trene hjemme-alene-trening heller. Dog har jeg forlatt hundene for å dra en snartur på butikken et par-tre ganger, uten at det har avstedkommet katastrofer i huset. Jeg glemte meg dog her en kveld - og var borte i godt over en time med hundene hjemme alene - jeg husket ikke helt at vi ikke hadde trent på sånt - men kom hjem til to hunder som tydeligvis bare hadde sovet og slappet av i mitt fravær.

Stresser folk kanskje litt for fort med denne hjemme-alene-treninga, og er det derfor hundene tydeligvis ser ut til å rasere hus og inventar så fort man snur ryggen til dem (for jeg antar at dere som "må" ha hunden i bur når den er alene hjemme faktisk har OPPLEVD at hunden raserer - for man putter vel ikke hunden i bur uten GRUNN *host*).

Nå har jeg hatt hunder i mange mange år, og enda ikke til dags dato opplevd behov for å bruke bur på reiser eller andre steder for å kunne ha med meg hunden(e). Ikke har jeg opplevd å ha hunder som må være i bur hos veterinær heller - så jeg ser virkelig ikke behovet for å trene HVER DAG på noe man kanskje aldri får behov for. Når det er sagt, fikser mine hunder fint å være i bur, de, på utstilling og i bilen, helt uten at vi trener på det.... merkelig, ikke sant ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hatt hunder i mange mange år, og enda ikke til dags dato opplevd behov for å bruke bur på reiser eller andre steder for å kunne ha med meg hunden(e). Ikke har jeg opplevd å ha hunder som må være i bur hos veterinær heller - så jeg ser virkelig ikke behovet for å trene HVER DAG på noe man kanskje aldri får behov for. Når det er sagt, fikser mine hunder fint å være i bur, de, på utstilling og i bilen, helt uten at vi trener på det.... merkelig, ikke sant ?

Likevel skjønner ikke jeg at det er galt at noen trener burleker? Jeg har aldri opplevd å ikke måtte ha hunden i bur på reiser med fly feks. Flyreisen i seg kan lett være skummel, så hva er galt med å ha lært hunden at buret er skikkelig allright å være i, der kan man slappe av uansett. Også har du alle disse kursene hvor det kreves at hunden sover i bur på rommet. Eller mulig man skal overnatte hos svigers en natt (jeg mener at hunden ikke dør av en natt i buret innimellom).

Kanskje jeg har misforstått. Jeg prøver å gjøre alle slike nødvendige ting til noe hyggelig. Men kanskje jeg heller burde la være å rose hunden for at den ligger stille på fanget når jeg klipper klør, eller sjekker tenner, ører, etc?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stresser folk kanskje litt for fort med denne hjemme-alene-treninga, og er det derfor hundene tydeligvis ser ut til å rasere hus og inventar så fort man snur ryggen til dem (for jeg antar at dere som "må" ha hunden i bur når den er alene hjemme faktisk har OPPLEVD at hunden raserer - for man putter vel ikke hunden i bur uten GRUNN *host*).

Valpen har bare vært hos oss i to dager, og allerede tatt knekken på en lampeledning og en strømforsyning til macen. Det gpr veldig kjapt med skarpe tenner, og jeg kan ikke følge med ham HELE tiden. Derfor vil jeg ha ham i bur når jeg ikke er hjemme, og fordi vi hadde samme problem med Labradoren vår når han var liten, selv om det da var sko som var favorittmat. Han gnagde fkatisk også tvers igjennom gipsveggen i gangen! Men han har helt sluttet med sånt etter at han ble eldre, så jeg tenker at bur hjemme skal brukes mens han er valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil jeg bare understreke at jeg ikke "oppbevarer hundene" i bur. Hundene mine er løse i huset, men valpen er på avgrenset område når jeg er på skolen (gangen er stengt av med valpgrind). Det er veldig viktig å lære valpen å ikke tygge på alt mulig, og kunne slappe av løs, det kan man ikke løse ved å bare stappe den i et bur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I begynnelsen av min tid her inne, ble jeg faktisk overrasket ovet at folk brukte bur på hundene sine inne om natten og følte på meg at det var en måte å enkelt og greit (i det øyeblikket) kunne slippe unna valpens unoter (tygging, tissing, osv) Der jeg er vokst opp har vi kun brukt bur som transportssikkerhet. Var faktisk innom tanken på et bur, men da skulle jeg tatt av døra og hatt det som et innendørs hundehus på en måte, men nå tenker jeg heller at valpen får lære seg hundeskikk på en annen måte, om det så tar lengre tid, for bur vil jeg ikke ha. Men et lite innendørs krypinn høres fortsatt litt koselig ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...