Gå til innhold
Hundesonen.no

Problem med Samboer og Hund.


bjorns

Recommended Posts

Hei

Vi har et problem hjemme nå. Hunden er 10mnd gammel og veldig snill. Gjør ingen noe vondt..

Avogtil har den til vane og legge seg i senga vår. Og når jeg skall ta den vekk hopper den fort ned og legger seg på plassen sin.

Men problemet er det at samboeren min får ikke dette til. Da pleier hunden og knurre på henne når hun skall bortvise den fra senga. Hun har vanlig vis blitt "redd" da og lokket den ned.

Snakket med noen som hadde god peilig på hund som sa at hun måtte ikke vise frykt og berre ta tak i hunden og følge den til liggeplassen sin enten den ville eller ikke. Slik at hun fikk vist hunden hvem som bestemmer.

I kveld når hunne skulle bortvise med og "tvinge" den med seg. Så hunden tok huden og bet henne hardt i armen, måtte til legevakten og renske såret og få pencelin.

Dette er veldig rart for han pleier ikke gjøre noen vondt til vanlig. Hvordan kan vi gjøre for å få hunden til og forstå at samboeren min er over han på rangstigen.

Kan absolutt ikke ha en hund som vil bite henne når hun ska bortvise den fra senga.

Viser den tegn til noe slikt igjenn tror jeg vi må vurdere og få en privat time hos en hunde trener så vi kan få tips til hvordan hun kan få sette seg i respekt.

Har noen her tips til hvordan vi kan gå frem?

Som sagt tildligere har den ikke bitt noen før. Er veldig glad i folk og vi tar godt vare på han. Får mye fysisk og psykisk trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst, ikke gi den mulighet til å ligge i senga deres! Hold døra lukket når dere ikke er der selv. Ikke la den storme inn når dere åpner døra, lær den å vente ved dørstokken til den blir invitert inn. Om samboeren din ikke tør å ta i hunden for å få den ned, la henne dytte den ned med bena. Ikke sparke, men dytte!

Har dere fortsatt problemer, steng han ute av rommet. La han miste godet ved å være helt nær dere om natten. Gjerne sett barnegrind i døråpningen slik at han kan se dere, men ikke komme inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvorfor er det nødvendig å handtere hunden fysisk?

Hva er feil med det hun tidligere har gjort? Lokket den ned?

Jeg forstår godt at hunden biter jeg, hva er poenget med å dra den etter skinnet ned fra sengen?

Den har jo fått tillatelse til å ligge i sengen, hvorfor skal den da straffes for å ligge der? (ved å la den ha tilgang til sengen så har dere gitt den tillatelse)

Mitt råd er at dersom dere ikke vil ha hunden i sengen så fjerner dere muligheten til at den får gå i sengen ved å lukke døren til soverrommet.

Lær hunden at det er hyggelig å gå ned fra sengen (om den ender der) ved å gi den godbit eller tyggebein eller noe når den går ned når dere ber om det (å lokke den ned er IKKE feil - å dra den etter skinnet er feil).

Så ville jeg sendt samboeren din på kurs med hunden slik at hun og den kan finne ut av det med hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som Tulip, ikke la han få sjangsen til å komme inn og opp i sengen. Sover han på deres rom? For da bør han kanskje bli "kastet" ut? Jeg tror dette bør gjelde alt i huset deres, ett skikkelig "gammeldags" hundehold. Altså ikke noe sofa (kanskje ett hjørne som bare er hans), ikke på kjøkkenet osv.

En annen ting er kanskje at hun tar over en del av ansvaret for han? Forer han, går turer, trener litt, skaper ett bånd med han? Ved å trene med han, kan hun kanskje få såpass kontroll på han at hun kan bruke stemme og ikke fysisk makt.

Jeg har brukt lydighet på min hund som har slike takter. Jeg har psykisk kontroll. Går jeg inn fysisk, så er jeg pent nødt til å vite at jeg kommer til å vinne den runden og det må være siste runde ever. Så jeg løser IKKE dette med å bruke ben eller armer.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føyer meg til andre her jeg!

Ikke la hunden komme opp i senga - men er ulykken først skjedd så lokk den for all del ned, som Belgerpia sier - den har tillatelse! Å bli "barsket" ned ved at man fysisk tvinger, blir fort ganske skremmende for litt usikre hunder og da vil bisken nødvendigvis forsvare seg.

Lær den en veldig hyggelig "gå ned kommando". Begynn med å lære inn en hyggelig "gå opp" kommando (at den går opp på en stein ute, eller - ja - bruk sengen også - og så "gå ned" som belønnes overdådig med snacks og skryt!). Da unngår man krangel (for å krangle med hunden, komme i konflikt med hunden på en slik måte at du er nødt til å vinne fysisk er bare TEIT!)

Og som Margrete sier, et litt firkanta (men hyggelig) regelverk med mye forutsigbarhet ellers er tingen.

Ellers så lurer jeg litt på om du er streng og fysisk med hunden siden du ikke har problemer? Høres nemlig ut som en klassisk "mannesituasjon" dette, hund som blir strengt dressert av far - på en måte som mor ikke har nubbesjans til. Rådet mitt: mildere metoder med mer kløkt og visdom, da får man en hund som begge kan håndtere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er viktig nå at din samboer og hunden bygger opp et bedre forhold sammen. La samboer ta en større del av hverdagsritualene (jeg vet jo ikke hvor mye hun er involvert da) La hun fore hunden og lufte hunden. Hunden er i en alder hvor grenser kan testes nå, og hun må ihvertfall ikke nøle og være usikker rundt han. Å gå kurs og treninger sammen bygger opp forholdet. Og tren lederskapsøvelser hvor hunden følger henne og hun kontrollerer godene. Hun må være bestemt og selvsikker og føle seg som sjefen.

Jeg syns det er rett og rimelig at hunden skal anlyde eierene uansett, og ikke knurre og glefse hvis den ikke får viljen sin. Jeg personlig ville tatt hunden og røsket den ned av sengen og sagt at nå måtte det blir slutt på dette tullet, hvis ikke hunden anlydet min første kommando, om så er tatt på hansker hvis jeg var redd for bitt. Men det er meg da.. Men dette fungerer ikke så bra hvis man selv er usikker og redd. Da må man gjøre som de over sier, unngå slike situasjoner mest mulig. La samboer ta mer del i hundeholdet, få veiledning hos erfarne instruktører.

Personlig ville jeg sendt henne på kurs hos Nordenstam. De praktiserer lederskapstrening, men ikke alle foretrekker denne type trening, det er opp til dere å finne det som passer dere best.

Men ta tak i problemet nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...