Gå til innhold
Hundesonen.no

Problem med Samboer og Hund.


bjorns

Recommended Posts

Hei

Vi har et problem hjemme nå. Hunden er 10mnd gammel og veldig snill. Gjør ingen noe vondt..

Avogtil har den til vane og legge seg i senga vår. Og når jeg skall ta den vekk hopper den fort ned og legger seg på plassen sin.

Men problemet er det at samboeren min får ikke dette til. Da pleier hunden og knurre på henne når hun skall bortvise den fra senga. Hun har vanlig vis blitt "redd" da og lokket den ned.

Snakket med noen som hadde god peilig på hund som sa at hun måtte ikke vise frykt og berre ta tak i hunden og følge den til liggeplassen sin enten den ville eller ikke. Slik at hun fikk vist hunden hvem som bestemmer.

I kveld når hunne skulle bortvise med og "tvinge" den med seg. Så hunden tok huden og bet henne hardt i armen, måtte til legevakten og renske såret og få pencelin.

Dette er veldig rart for han pleier ikke gjøre noen vondt til vanlig. Hvordan kan vi gjøre for å få hunden til og forstå at samboeren min er over han på rangstigen.

Kan absolutt ikke ha en hund som vil bite henne når hun ska bortvise den fra senga.

Viser den tegn til noe slikt igjenn tror jeg vi må vurdere og få en privat time hos en hunde trener så vi kan få tips til hvordan hun kan få sette seg i respekt.

Har noen her tips til hvordan vi kan gå frem?

Som sagt tildligere har den ikke bitt noen før. Er veldig glad i folk og vi tar godt vare på han. Får mye fysisk og psykisk trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst, ikke gi den mulighet til å ligge i senga deres! Hold døra lukket når dere ikke er der selv. Ikke la den storme inn når dere åpner døra, lær den å vente ved dørstokken til den blir invitert inn. Om samboeren din ikke tør å ta i hunden for å få den ned, la henne dytte den ned med bena. Ikke sparke, men dytte!

Har dere fortsatt problemer, steng han ute av rommet. La han miste godet ved å være helt nær dere om natten. Gjerne sett barnegrind i døråpningen slik at han kan se dere, men ikke komme inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvorfor er det nødvendig å handtere hunden fysisk?

Hva er feil med det hun tidligere har gjort? Lokket den ned?

Jeg forstår godt at hunden biter jeg, hva er poenget med å dra den etter skinnet ned fra sengen?

Den har jo fått tillatelse til å ligge i sengen, hvorfor skal den da straffes for å ligge der? (ved å la den ha tilgang til sengen så har dere gitt den tillatelse)

Mitt råd er at dersom dere ikke vil ha hunden i sengen så fjerner dere muligheten til at den får gå i sengen ved å lukke døren til soverrommet.

Lær hunden at det er hyggelig å gå ned fra sengen (om den ender der) ved å gi den godbit eller tyggebein eller noe når den går ned når dere ber om det (å lokke den ned er IKKE feil - å dra den etter skinnet er feil).

Så ville jeg sendt samboeren din på kurs med hunden slik at hun og den kan finne ut av det med hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som Tulip, ikke la han få sjangsen til å komme inn og opp i sengen. Sover han på deres rom? For da bør han kanskje bli "kastet" ut? Jeg tror dette bør gjelde alt i huset deres, ett skikkelig "gammeldags" hundehold. Altså ikke noe sofa (kanskje ett hjørne som bare er hans), ikke på kjøkkenet osv.

En annen ting er kanskje at hun tar over en del av ansvaret for han? Forer han, går turer, trener litt, skaper ett bånd med han? Ved å trene med han, kan hun kanskje få såpass kontroll på han at hun kan bruke stemme og ikke fysisk makt.

Jeg har brukt lydighet på min hund som har slike takter. Jeg har psykisk kontroll. Går jeg inn fysisk, så er jeg pent nødt til å vite at jeg kommer til å vinne den runden og det må være siste runde ever. Så jeg løser IKKE dette med å bruke ben eller armer.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føyer meg til andre her jeg!

Ikke la hunden komme opp i senga - men er ulykken først skjedd så lokk den for all del ned, som Belgerpia sier - den har tillatelse! Å bli "barsket" ned ved at man fysisk tvinger, blir fort ganske skremmende for litt usikre hunder og da vil bisken nødvendigvis forsvare seg.

Lær den en veldig hyggelig "gå ned kommando". Begynn med å lære inn en hyggelig "gå opp" kommando (at den går opp på en stein ute, eller - ja - bruk sengen også - og så "gå ned" som belønnes overdådig med snacks og skryt!). Da unngår man krangel (for å krangle med hunden, komme i konflikt med hunden på en slik måte at du er nødt til å vinne fysisk er bare TEIT!)

Og som Margrete sier, et litt firkanta (men hyggelig) regelverk med mye forutsigbarhet ellers er tingen.

Ellers så lurer jeg litt på om du er streng og fysisk med hunden siden du ikke har problemer? Høres nemlig ut som en klassisk "mannesituasjon" dette, hund som blir strengt dressert av far - på en måte som mor ikke har nubbesjans til. Rådet mitt: mildere metoder med mer kløkt og visdom, da får man en hund som begge kan håndtere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er viktig nå at din samboer og hunden bygger opp et bedre forhold sammen. La samboer ta en større del av hverdagsritualene (jeg vet jo ikke hvor mye hun er involvert da) La hun fore hunden og lufte hunden. Hunden er i en alder hvor grenser kan testes nå, og hun må ihvertfall ikke nøle og være usikker rundt han. Å gå kurs og treninger sammen bygger opp forholdet. Og tren lederskapsøvelser hvor hunden følger henne og hun kontrollerer godene. Hun må være bestemt og selvsikker og føle seg som sjefen.

Jeg syns det er rett og rimelig at hunden skal anlyde eierene uansett, og ikke knurre og glefse hvis den ikke får viljen sin. Jeg personlig ville tatt hunden og røsket den ned av sengen og sagt at nå måtte det blir slutt på dette tullet, hvis ikke hunden anlydet min første kommando, om så er tatt på hansker hvis jeg var redd for bitt. Men det er meg da.. Men dette fungerer ikke så bra hvis man selv er usikker og redd. Da må man gjøre som de over sier, unngå slike situasjoner mest mulig. La samboer ta mer del i hundeholdet, få veiledning hos erfarne instruktører.

Personlig ville jeg sendt henne på kurs hos Nordenstam. De praktiserer lederskapstrening, men ikke alle foretrekker denne type trening, det er opp til dere å finne det som passer dere best.

Men ta tak i problemet nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...