Gå til innhold
Hundesonen.no

Problem med Samboer og Hund.


bjorns

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Vi har et problem hjemme nå. Hunden er 10mnd gammel og veldig snill. Gjør ingen noe vondt..

Avogtil har den til vane og legge seg i senga vår. Og når jeg skall ta den vekk hopper den fort ned og legger seg på plassen sin.

Men problemet er det at samboeren min får ikke dette til. Da pleier hunden og knurre på henne når hun skall bortvise den fra senga. Hun har vanlig vis blitt "redd" da og lokket den ned.

Snakket med noen som hadde god peilig på hund som sa at hun måtte ikke vise frykt og berre ta tak i hunden og følge den til liggeplassen sin enten den ville eller ikke. Slik at hun fikk vist hunden hvem som bestemmer.

I kveld når hunne skulle bortvise med og "tvinge" den med seg. Så hunden tok huden og bet henne hardt i armen, måtte til legevakten og renske såret og få pencelin.

Dette er veldig rart for han pleier ikke gjøre noen vondt til vanlig. Hvordan kan vi gjøre for å få hunden til og forstå at samboeren min er over han på rangstigen.

Kan absolutt ikke ha en hund som vil bite henne når hun ska bortvise den fra senga.

Viser den tegn til noe slikt igjenn tror jeg vi må vurdere og få en privat time hos en hunde trener så vi kan få tips til hvordan hun kan få sette seg i respekt.

Har noen her tips til hvordan vi kan gå frem?

Som sagt tildligere har den ikke bitt noen før. Er veldig glad i folk og vi tar godt vare på han. Får mye fysisk og psykisk trening.

Skrevet

Først og fremst, ikke gi den mulighet til å ligge i senga deres! Hold døra lukket når dere ikke er der selv. Ikke la den storme inn når dere åpner døra, lær den å vente ved dørstokken til den blir invitert inn. Om samboeren din ikke tør å ta i hunden for å få den ned, la henne dytte den ned med bena. Ikke sparke, men dytte!

Har dere fortsatt problemer, steng han ute av rommet. La han miste godet ved å være helt nær dere om natten. Gjerne sett barnegrind i døråpningen slik at han kan se dere, men ikke komme inn.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvorfor er det nødvendig å handtere hunden fysisk?

Hva er feil med det hun tidligere har gjort? Lokket den ned?

Jeg forstår godt at hunden biter jeg, hva er poenget med å dra den etter skinnet ned fra sengen?

Den har jo fått tillatelse til å ligge i sengen, hvorfor skal den da straffes for å ligge der? (ved å la den ha tilgang til sengen så har dere gitt den tillatelse)

Mitt råd er at dersom dere ikke vil ha hunden i sengen så fjerner dere muligheten til at den får gå i sengen ved å lukke døren til soverrommet.

Lær hunden at det er hyggelig å gå ned fra sengen (om den ender der) ved å gi den godbit eller tyggebein eller noe når den går ned når dere ber om det (å lokke den ned er IKKE feil - å dra den etter skinnet er feil).

Så ville jeg sendt samboeren din på kurs med hunden slik at hun og den kan finne ut av det med hverandre.

Skrevet

Sier som Tulip, ikke la han få sjangsen til å komme inn og opp i sengen. Sover han på deres rom? For da bør han kanskje bli "kastet" ut? Jeg tror dette bør gjelde alt i huset deres, ett skikkelig "gammeldags" hundehold. Altså ikke noe sofa (kanskje ett hjørne som bare er hans), ikke på kjøkkenet osv.

En annen ting er kanskje at hun tar over en del av ansvaret for han? Forer han, går turer, trener litt, skaper ett bånd med han? Ved å trene med han, kan hun kanskje få såpass kontroll på han at hun kan bruke stemme og ikke fysisk makt.

Jeg har brukt lydighet på min hund som har slike takter. Jeg har psykisk kontroll. Går jeg inn fysisk, så er jeg pent nødt til å vite at jeg kommer til å vinne den runden og det må være siste runde ever. Så jeg løser IKKE dette med å bruke ben eller armer.

Lykke til!

Skrevet

Føyer meg til andre her jeg!

Ikke la hunden komme opp i senga - men er ulykken først skjedd så lokk den for all del ned, som Belgerpia sier - den har tillatelse! Å bli "barsket" ned ved at man fysisk tvinger, blir fort ganske skremmende for litt usikre hunder og da vil bisken nødvendigvis forsvare seg.

Lær den en veldig hyggelig "gå ned kommando". Begynn med å lære inn en hyggelig "gå opp" kommando (at den går opp på en stein ute, eller - ja - bruk sengen også - og så "gå ned" som belønnes overdådig med snacks og skryt!). Da unngår man krangel (for å krangle med hunden, komme i konflikt med hunden på en slik måte at du er nødt til å vinne fysisk er bare TEIT!)

Og som Margrete sier, et litt firkanta (men hyggelig) regelverk med mye forutsigbarhet ellers er tingen.

Ellers så lurer jeg litt på om du er streng og fysisk med hunden siden du ikke har problemer? Høres nemlig ut som en klassisk "mannesituasjon" dette, hund som blir strengt dressert av far - på en måte som mor ikke har nubbesjans til. Rådet mitt: mildere metoder med mer kløkt og visdom, da får man en hund som begge kan håndtere.

Skrevet

Tror det er viktig nå at din samboer og hunden bygger opp et bedre forhold sammen. La samboer ta en større del av hverdagsritualene (jeg vet jo ikke hvor mye hun er involvert da) La hun fore hunden og lufte hunden. Hunden er i en alder hvor grenser kan testes nå, og hun må ihvertfall ikke nøle og være usikker rundt han. Å gå kurs og treninger sammen bygger opp forholdet. Og tren lederskapsøvelser hvor hunden følger henne og hun kontrollerer godene. Hun må være bestemt og selvsikker og føle seg som sjefen.

Jeg syns det er rett og rimelig at hunden skal anlyde eierene uansett, og ikke knurre og glefse hvis den ikke får viljen sin. Jeg personlig ville tatt hunden og røsket den ned av sengen og sagt at nå måtte det blir slutt på dette tullet, hvis ikke hunden anlydet min første kommando, om så er tatt på hansker hvis jeg var redd for bitt. Men det er meg da.. Men dette fungerer ikke så bra hvis man selv er usikker og redd. Da må man gjøre som de over sier, unngå slike situasjoner mest mulig. La samboer ta mer del i hundeholdet, få veiledning hos erfarne instruktører.

Personlig ville jeg sendt henne på kurs hos Nordenstam. De praktiserer lederskapstrening, men ikke alle foretrekker denne type trening, det er opp til dere å finne det som passer dere best.

Men ta tak i problemet nå.

Skrevet

Gjør som brorparten av folket her sier, og kan anbefale deg og sambo boken "kulturkollisjon mellom hund og menneske".

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...