Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominans


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har for tiden en dobermann-tispe på 18 mnd. i "pensjon". Hunden min, en flat-tispe på 3 år, fungerer kjempefint sammen med dobermannen. Når de leker er det veldig mye labber inni bildet. Dobermannen skal helst holde rundt halsen på min med begge forben. Eller så legger hun bare ene fremlabben oppå ryggen. Min svarer da med å ri på henne. Hva skjer her egentlig? Prøver dobermannen å dominere over min? Eller er det mer en oppfordring til lek? De leker jo allerede, men min er litt mer "passiv" enn dobermannen som helst bare skal smelle forbena ned i lekestilling og hoppe og svinse. Har ikke inntrykk ellers av at dobermannen prøver å dominere min. Hvis min gir beskjed til den andre i form av knurr så forsvinner den jo med èn gang. Og når min begynner å ri på dobermannen står den bare i ro. Hvis den virkelig ville dominere over min hadde den vel ikke tolerert riingen. Jeg lar selvsagt ikke min holde på med den riingen.

Kanskje tester dobermannen grensene sine?

Skrevet
Jeg har for tiden en dobermann-tispe på 18 mnd. i "pensjon". Hunden min, en flat-tispe på 3 år, fungerer kjempefint sammen med dobermannen. Når de leker er det veldig mye labber inni bildet. Dobermannen skal helst holde rundt halsen på min med begge forben. Eller så legger hun bare ene fremlabben oppå ryggen. Min svarer da med å ri på henne. Hva skjer her egentlig? Prøver dobermannen å dominere over min? Eller er det mer en oppfordring til lek? De leker jo allerede, men min er litt mer "passiv" enn dobermannen som helst bare skal smelle forbena ned i lekestilling og hoppe og svinse. Har ikke inntrykk ellers av at dobermannen prøver å dominere min. Hvis min gir beskjed til den andre i form av knurr så forsvinner den jo med èn gang. Og når min begynner å ri på dobermannen står den bare i ro. Hvis den virkelig ville dominere over min hadde den vel ikke tolerert riingen. Jeg lar selvsagt ikke min holde på med den riingen.

Kanskje tester dobermannen grensene sine?

Var et godt spørsmål... Det samme skjedde da den ene hunden hjemme hos mamma hilste på min onkels eurasier- valp. Eurasieren var bare ei lita jente og hunden her er kastrert... Kanskje det er et uttrykk for energi/ oppspillelse som er undertrykt...?

Siterer et annet svar jeg fant på et annet innlegg:

"Jokking er en uting i våre øyne, men det er en helt ordinær del av språket til hunder. Vi liker det ikke fordi vi forbinder det med sex, men for hundene har jokking en mye bredere og mer nyansert betydning.

Min lille valp på 11 uker møtte en venninne av meg (og hennes to hunder) da han var rundt 9 uker gammel. Han begynte da øyeblikkelig å ri på foten til venninna mi. Dette gjorde han fordi han ble ivrig og oppspilt over å få besøk av nye og spennende skapninger, ikke fordi han forsøkte å "dominere" ovenfor en vilt fremmed, 1,7 meter høy person som "var i flokk" med to fullvoksne, fremmede hannhunder.

Han har også forsøkt å ri på en ivrig og leken whippet-ungtispe som kom på besøk. De spolte og speeda rundt i hagen, og han forsøkte flere ganger å klatre opp på henne. Det var tydelig at dette kom som et utslag av at de lekte så voldsomt, men det var også tydelig at det var ment helt og holdent som en del av leken, ikke som noe forsøk på dominans."

Her har det med en valp å gjøre, men jeg kjenner igjen situasjonen med den 7 år gamle hannhunden hos mor...

Edit: Håper noen kan gi deg et bedre svar

Skrevet

Camo: Grunnen til at denne valpen jokket høres for meg mer ut som stress. Som det også blir nevnt - ikke dominans. Det er ikke stress som ligger bak dobermannens handlinger. Men jeg tror ikke det er dominans heller. Jeg er ganske sikker på at det er dominans min hund uttrykker når hun rir på dobermannen - min er tross alt eldst, og finner seg ikke i at dobermannen plasserer bena sine på ryggen hennes.

Skrevet

Dobermann leker sånn. Veldig bryting, og mye kraft i å legge seg over den andre med hodet og kropp, mye labber. Ikke alle hunder liker sånn lek, og kanskje den andre hunden ble stresset, eller forvirret av den type lek. Også kan det være at dobermannen vil være litt kontrollfrik i leken og virker dominant, og den andre prøver å svare.

Men hvis det ser ut som den andre hunden ikke er helt komfortabel med dobermannens lek, ville jeg ungått det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...