Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominans


C.J

Recommended Posts

Jeg har for tiden en dobermann-tispe på 18 mnd. i "pensjon". Hunden min, en flat-tispe på 3 år, fungerer kjempefint sammen med dobermannen. Når de leker er det veldig mye labber inni bildet. Dobermannen skal helst holde rundt halsen på min med begge forben. Eller så legger hun bare ene fremlabben oppå ryggen. Min svarer da med å ri på henne. Hva skjer her egentlig? Prøver dobermannen å dominere over min? Eller er det mer en oppfordring til lek? De leker jo allerede, men min er litt mer "passiv" enn dobermannen som helst bare skal smelle forbena ned i lekestilling og hoppe og svinse. Har ikke inntrykk ellers av at dobermannen prøver å dominere min. Hvis min gir beskjed til den andre i form av knurr så forsvinner den jo med èn gang. Og når min begynner å ri på dobermannen står den bare i ro. Hvis den virkelig ville dominere over min hadde den vel ikke tolerert riingen. Jeg lar selvsagt ikke min holde på med den riingen.

Kanskje tester dobermannen grensene sine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har for tiden en dobermann-tispe på 18 mnd. i "pensjon". Hunden min, en flat-tispe på 3 år, fungerer kjempefint sammen med dobermannen. Når de leker er det veldig mye labber inni bildet. Dobermannen skal helst holde rundt halsen på min med begge forben. Eller så legger hun bare ene fremlabben oppå ryggen. Min svarer da med å ri på henne. Hva skjer her egentlig? Prøver dobermannen å dominere over min? Eller er det mer en oppfordring til lek? De leker jo allerede, men min er litt mer "passiv" enn dobermannen som helst bare skal smelle forbena ned i lekestilling og hoppe og svinse. Har ikke inntrykk ellers av at dobermannen prøver å dominere min. Hvis min gir beskjed til den andre i form av knurr så forsvinner den jo med èn gang. Og når min begynner å ri på dobermannen står den bare i ro. Hvis den virkelig ville dominere over min hadde den vel ikke tolerert riingen. Jeg lar selvsagt ikke min holde på med den riingen.

Kanskje tester dobermannen grensene sine?

Var et godt spørsmål... Det samme skjedde da den ene hunden hjemme hos mamma hilste på min onkels eurasier- valp. Eurasieren var bare ei lita jente og hunden her er kastrert... Kanskje det er et uttrykk for energi/ oppspillelse som er undertrykt...?

Siterer et annet svar jeg fant på et annet innlegg:

"Jokking er en uting i våre øyne, men det er en helt ordinær del av språket til hunder. Vi liker det ikke fordi vi forbinder det med sex, men for hundene har jokking en mye bredere og mer nyansert betydning.

Min lille valp på 11 uker møtte en venninne av meg (og hennes to hunder) da han var rundt 9 uker gammel. Han begynte da øyeblikkelig å ri på foten til venninna mi. Dette gjorde han fordi han ble ivrig og oppspilt over å få besøk av nye og spennende skapninger, ikke fordi han forsøkte å "dominere" ovenfor en vilt fremmed, 1,7 meter høy person som "var i flokk" med to fullvoksne, fremmede hannhunder.

Han har også forsøkt å ri på en ivrig og leken whippet-ungtispe som kom på besøk. De spolte og speeda rundt i hagen, og han forsøkte flere ganger å klatre opp på henne. Det var tydelig at dette kom som et utslag av at de lekte så voldsomt, men det var også tydelig at det var ment helt og holdent som en del av leken, ikke som noe forsøk på dominans."

Her har det med en valp å gjøre, men jeg kjenner igjen situasjonen med den 7 år gamle hannhunden hos mor...

Edit: Håper noen kan gi deg et bedre svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Camo: Grunnen til at denne valpen jokket høres for meg mer ut som stress. Som det også blir nevnt - ikke dominans. Det er ikke stress som ligger bak dobermannens handlinger. Men jeg tror ikke det er dominans heller. Jeg er ganske sikker på at det er dominans min hund uttrykker når hun rir på dobermannen - min er tross alt eldst, og finner seg ikke i at dobermannen plasserer bena sine på ryggen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobermann leker sånn. Veldig bryting, og mye kraft i å legge seg over den andre med hodet og kropp, mye labber. Ikke alle hunder liker sånn lek, og kanskje den andre hunden ble stresset, eller forvirret av den type lek. Også kan det være at dobermannen vil være litt kontrollfrik i leken og virker dominant, og den andre prøver å svare.

Men hvis det ser ut som den andre hunden ikke er helt komfortabel med dobermannens lek, ville jeg ungått det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
    • Bilder fra tur på Hemnessjøen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...