Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominans


C.J

Recommended Posts

Jeg har for tiden en dobermann-tispe på 18 mnd. i "pensjon". Hunden min, en flat-tispe på 3 år, fungerer kjempefint sammen med dobermannen. Når de leker er det veldig mye labber inni bildet. Dobermannen skal helst holde rundt halsen på min med begge forben. Eller så legger hun bare ene fremlabben oppå ryggen. Min svarer da med å ri på henne. Hva skjer her egentlig? Prøver dobermannen å dominere over min? Eller er det mer en oppfordring til lek? De leker jo allerede, men min er litt mer "passiv" enn dobermannen som helst bare skal smelle forbena ned i lekestilling og hoppe og svinse. Har ikke inntrykk ellers av at dobermannen prøver å dominere min. Hvis min gir beskjed til den andre i form av knurr så forsvinner den jo med èn gang. Og når min begynner å ri på dobermannen står den bare i ro. Hvis den virkelig ville dominere over min hadde den vel ikke tolerert riingen. Jeg lar selvsagt ikke min holde på med den riingen.

Kanskje tester dobermannen grensene sine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har for tiden en dobermann-tispe på 18 mnd. i "pensjon". Hunden min, en flat-tispe på 3 år, fungerer kjempefint sammen med dobermannen. Når de leker er det veldig mye labber inni bildet. Dobermannen skal helst holde rundt halsen på min med begge forben. Eller så legger hun bare ene fremlabben oppå ryggen. Min svarer da med å ri på henne. Hva skjer her egentlig? Prøver dobermannen å dominere over min? Eller er det mer en oppfordring til lek? De leker jo allerede, men min er litt mer "passiv" enn dobermannen som helst bare skal smelle forbena ned i lekestilling og hoppe og svinse. Har ikke inntrykk ellers av at dobermannen prøver å dominere min. Hvis min gir beskjed til den andre i form av knurr så forsvinner den jo med èn gang. Og når min begynner å ri på dobermannen står den bare i ro. Hvis den virkelig ville dominere over min hadde den vel ikke tolerert riingen. Jeg lar selvsagt ikke min holde på med den riingen.

Kanskje tester dobermannen grensene sine?

Var et godt spørsmål... Det samme skjedde da den ene hunden hjemme hos mamma hilste på min onkels eurasier- valp. Eurasieren var bare ei lita jente og hunden her er kastrert... Kanskje det er et uttrykk for energi/ oppspillelse som er undertrykt...?

Siterer et annet svar jeg fant på et annet innlegg:

"Jokking er en uting i våre øyne, men det er en helt ordinær del av språket til hunder. Vi liker det ikke fordi vi forbinder det med sex, men for hundene har jokking en mye bredere og mer nyansert betydning.

Min lille valp på 11 uker møtte en venninne av meg (og hennes to hunder) da han var rundt 9 uker gammel. Han begynte da øyeblikkelig å ri på foten til venninna mi. Dette gjorde han fordi han ble ivrig og oppspilt over å få besøk av nye og spennende skapninger, ikke fordi han forsøkte å "dominere" ovenfor en vilt fremmed, 1,7 meter høy person som "var i flokk" med to fullvoksne, fremmede hannhunder.

Han har også forsøkt å ri på en ivrig og leken whippet-ungtispe som kom på besøk. De spolte og speeda rundt i hagen, og han forsøkte flere ganger å klatre opp på henne. Det var tydelig at dette kom som et utslag av at de lekte så voldsomt, men det var også tydelig at det var ment helt og holdent som en del av leken, ikke som noe forsøk på dominans."

Her har det med en valp å gjøre, men jeg kjenner igjen situasjonen med den 7 år gamle hannhunden hos mor...

Edit: Håper noen kan gi deg et bedre svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Camo: Grunnen til at denne valpen jokket høres for meg mer ut som stress. Som det også blir nevnt - ikke dominans. Det er ikke stress som ligger bak dobermannens handlinger. Men jeg tror ikke det er dominans heller. Jeg er ganske sikker på at det er dominans min hund uttrykker når hun rir på dobermannen - min er tross alt eldst, og finner seg ikke i at dobermannen plasserer bena sine på ryggen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobermann leker sånn. Veldig bryting, og mye kraft i å legge seg over den andre med hodet og kropp, mye labber. Ikke alle hunder liker sånn lek, og kanskje den andre hunden ble stresset, eller forvirret av den type lek. Også kan det være at dobermannen vil være litt kontrollfrik i leken og virker dominant, og den andre prøver å svare.

Men hvis det ser ut som den andre hunden ikke er helt komfortabel med dobermannens lek, ville jeg ungått det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...