Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare labber


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Holdt på å stille opp Bridie her nå, og skulle bare flytte litt på labbene hennes slik at hun skulle stå rettere. Da skjer dette...

Jeg fikk smånoia med engang, men bikkja så ikke ut til å bry seg i det hele tatt. En kjapp mms til venner og kjente og jeg fikk bekreftet fra 2 stk at dette var normalt..

Noen fler som har opplevd slik?

Skrevet

Lita var sånn før hun og, og når jeg spurte vet'n (som og er akupunktør og fysio) så sa hun at Lita hadde nedsatt muskeltonus i en av musklene i låret. Dette var i en periode hvor Lita var dårlig, men har ikke sett det på henne etter at hun ble bra, heldigvis! Men Lita sto sånn av seg selv da, Bri flytter jo tilbake benet av seg selv, ergo ikke så mye å stresse over.

Så nei, ikke noe farlig, men kanskje greit å trene opp musklaturen litt :lol:

Få henne til å klatre litt er kanskje lurt? :)

Skrevet
Lita var sånn før hun og, og når jeg spurte vet'n (som og er akupunktør og fysio) så sa hun at Lita hadde nedsatt muskeltonus i en av musklene i låret. Dette var i en periode hvor Lita var dårlig, men har ikke sett det på henne etter at hun ble bra, heldigvis! Men Lita sto sånn av seg selv da, Bri flytter jo tilbake benet av seg selv, ergo ikke så mye å stresse over.

Så nei, ikke noe farlig, men kanskje greit å trene opp musklaturen litt :lol:

Få henne til å klatre litt er kanskje lurt? :)

Nei hu flytter ikke tilbake selv... Det er jeg som beveger beina begge retninger. Hu blir stående sånn lenge.

hehehe, klatre ja.. akkurat som om Bridie ikke gjør det hver eneste dag. Gjerne oppover oss tobeinte i huset ;)

Skrevet

Ikke mye "knottepoter" der nei... :P (puddeluttrykk ;) )

Litt alvor; det ser ut som hun oppstilt legger tyngden på den store og bakre tredeputen og dette har med muskler å gjøre. Hun trenger mer muskler for å holde hele kroppen oppe ved å stå og belaste tærne/de fremre tredeputer. Jeg vet ikke hvor gammel hun er, men tipper hun er ung? ;) Og jeg vet jo heller ikke hvilken rase du har og om dette er rasebetinget så trekker jeg alt jeg har sagt tilbake.

Du kan trene på dette om det er slik at det ikke er ønskelig. Da er det viktig å belønne kun når hun står riktig, og lage julaften ut av det. Hver gang hun belaster på rett måte så; JIPPI!! og avbryt oppstillingen. Og masse godis og ros fra matmor!

Lykke til!

PS; det at de hun er så beveglig i poteleddene er helt normalt. Potene skal jo brukes til at; klatre, hoppe, løpe, holde mat/bein/pinner, klø seg...osv. Men en riktig og god oppstilling kan trenes inn. :P

Skrevet

Jøsses, noe sånt har jeg aldri sett før. Litt ekkelt egentlig, men får satse på at de som sier det er normalt har rett ;)

Skrevet

He he - det der "kan" mine også.. Kanskje det er rasebetonet / en "gruppe 1-ting"..

Har aldri hørt noe om at det har noe med muskulatur eller annet å gjøre - bare at de slapper av med foten (føttene), og kan derfor avslappet "trå ned" på den måten hvis man stiller dem slik.

Dog gjør de det ikke selv, og jeg tror ikke de legger full tyngde på det heller - du kan vel ikke gjøre dette og hun blir stående med begge frambena (el. bakbena) slik?

Ikke noe sjokkerende å se for meg heller - men ja, kan skjønne at det kan virke litt ekkelt hvis man ikke har sett det før.

Susanne

(Kunne ha sjekket med noen av mine, men de sover sååå godt akkurat nå...)

Skrevet
Jøsses, noe sånt har jeg aldri sett før. Litt ekkelt egentlig, men får satse på at de som sier det er normalt har rett ;)

Samme tenkte jeg, det så nesten ekkelt ut! Det høres jo ut som flere har sett det før og det ikke er noe å bry seg om da, så krysser fingrene for det. ;)

Skrevet

Skulle sjekket på My også, men hun sover så søtt.. Hmmm.. Så ganske creepy ut! Har aldri sett det på My, men kan jo godt være at labbene hennes er sånn de og..

EDIT: Nyskjerrigheten tok overhånd og jeg måtte prøve på My, men det var ikke sjangs til å få labbene hennes i "den" stillingen der. De står "bom fast" slik som Bridies labber er på filmen når de er i vanlig stilling.

Skrevet

He he - ja det er vel anatomisk sett omtrent det samme som om jeg retter ut fingrene fra å være knyttneve til en flat hånd...

Men det er da ingen tvil om at endel hunder (raser) har klart "hardere knyttede" poter en andre "plattfotinger".. Den forskjellen finnes innenfor rasene også.

Husker vi syntes det var kjemperart når jeg haddde min første beardis, og en venninne hadde en labrador - og vi sammenlignet bl.a. dette på de to. Labradoren hadde skikkelig "stramme" poter - beardisen var klart mye "løsere" i tærne.

Jeg koser ("knar/masserer") ofte med labben(e) til mine, og noen har helt "slappe" tær - dvs de kan bøyes, trekkes, masseres utover og er helt tøyelige alle veier. Andre er litt "strammere".

Når jeg tenker tilbake er det nok mest bak jeg har tenkt på dette på mine... Men det synes jo virkelig ikke noe særlig pga all pelsen, da, så jeg har kun sett dette når de har stått på trimmebordet. (Om de gjør det også på bakken vet jeg jo ikke).

Susanne

Skrevet
Hvordan er hun hvis du bøyer labben helt motsatt vei da? Trekker hun til seg benet med en gang?

Ja, da snur hu labben igjen med det samme... Kun engang jeg har sett hu ikke har gjort det, og det var da hu fikk heteanfall i sommer. :P Så det virker iallefall som at alle nerver og sånn er i orden :P

Litt alvor; det ser ut som hun oppstilt legger tyngden på den store og bakre tredeputen og dette har med muskler å gjøre. Hun trenger mer muskler for å holde hele kroppen oppe ved å stå og belaste tærne/de fremre tredeputer. Jeg vet ikke hvor gammel hun er, men tipper hun er ung? ;) Og jeg vet jo heller ikke hvilken rase du har og om dette er rasebetinget så trekker jeg alt jeg har sagt tilbake.

Det er snakk om en aussie på 4,5 år ;) Og det virker ikke som det er rasebetinget nei. Men jeg slår meg til ro med at det ikke er unormalt iallefall :P

Du kan trene på dette om det er slik at det ikke er ønskelig. Da er det viktig å belønne kun når hun står riktig, og lage julaften ut av det. Hver gang hun belaster på rett måte så; JIPPI! og avbryt oppstillingen. Og masse godis og ros fra matmor!

Lykke til!

PS; det at de hun er så beveglig i poteleddene er helt normalt. Potene skal jo brukes til at; klatre, hoppe, løpe, holde mat/bein/pinner, klø seg...osv. Men en riktig og god oppstilling kan trenes inn. :P

Ja bevegelighet er en ting, men dette da! :shocked: Jeg fikk jo nesten sjokk jo :P Men, hu STÅR jo ikke sånn av seg selv, så da er det jo ikke så mye å tenke på. Det bare skjedde da jeg flytta beinet hennes bakover på gulvet her igår, og jeg ikke løftet det, bare skjøv det bakover på tregulvet :P

He he - det der "kan" mine også.. Kanskje det er rasebetonet / en "gruppe 1-ting"..

Har aldri hørt noe om at det har noe med muskulatur eller annet å gjøre - bare at de slapper av med foten (føttene), og kan derfor avslappet "trå ned" på den måten hvis man stiller dem slik.

Dog gjør de det ikke selv, og jeg tror ikke de legger full tyngde på det heller - du kan vel ikke gjøre dette og hun blir stående med begge frambena (el. bakbena) slik?

Ikke noe sjokkerende å se for meg heller - men ja, kan skjønne at det kan virke litt ekkelt hvis man ikke har sett det før.

Susanne

(Kunne ha sjekket med noen av mine, men de sover sååå godt akkurat nå...)

Hmm, jeg har ikke testet om hu blir sånn om jeg gjør det med begge beina, men kan teste etter på.

Bridie er temmelig avslappet i ALT jeg gjør med henne, så det kan nok ligge noe der. Dere har jo sikkert sett bilder av Bridie (spes de gjør det selv guidene mine: del 1 , del 2 og del 3 ) der jeg plasserer henne på alle mulige måter, og hu bare BLIR der liksom. Så kan jo hende hu tenkte at "okei, nå vil mamms jeg skal stå sånn, så da gjør jeg det da". For jeg sa jo BLI, må vite... :P Og det betyr "ikke rør en fordømt muskel" :P

Og ja, det var rimelig ekkelt å se det første gangen ja. Men jeg er beroliget nå :P *puh*

He he - ja det er vel anatomisk sett omtrent det samme som om jeg retter ut fingrene fra å være knyttneve til en flat hånd...

Men det er da ingen tvil om at endel hunder (raser) har klart "hardere knyttede" poter en andre "plattfotinger".. Den forskjellen finnes innenfor rasene også.

Husker vi syntes det var kjemperart når jeg haddde min første beardis, og en venninne hadde en labrador - og vi sammenlignet bl.a. dette på de to. Labradoren hadde skikkelig "stramme" poter - beardisen var klart mye "løsere" i tærne.

Jeg koser ("knar/masserer") ofte med labben(e) til mine, og noen har helt "slappe" tær - dvs de kan bøyes, trekkes, masseres utover og er helt tøyelige alle veier. Andre er litt "strammere".

Når jeg tenker tilbake er det nok mest bak jeg har tenkt på dette på mine... Men det synes jo virkelig ikke noe særlig pga all pelsen, da, så jeg har kun sett dette når de har stått på trimmebordet. (Om de gjør det også på bakken vet jeg jo ikke).

Susanne

Bridie ER veldig myk i tærne... Jeg også masserer dem, knar, drar, klemmer, bretter og bøyer liksom. Og hu bruker dem jo VELDIG når hu klatrer, klorer, holder fast osv selv. Jeg har aldri sett en hund som bruker TÆRNE slik som Bridie gjør.

24070720.jpg

Skrevet
Ja, da snur hu labben igjen med det samme... Kun engang jeg har sett hu ikke har gjort det, og det var da hu fikk heteanfall i sommer. ;) Så det virker iallefall som at alle nerver og sånn er i orden ;)

Det var bra, vil ikke ha noe sånt på Bridie :P

Skrevet

Det har ikke bare noe å gjøre med hvordan hun syns det er å bli flyttet på sånn? Tulla kan også bli litt sånn når jeg driver og stiller henne opp; der jeg plasserer labbene hennes, skal de stå, og om de havner med tærne oppover, så skal det sikkert være sånn, virker det som om hun tenker. Og hun flytter seg ikke, for hun har jo lært at jeg skal flytte på henne, hun skal stå helt rolig og bare godta og vente. Hun er ikke så veldig fan av denne treningen, men hun finner seg i det og det virker rett og slett som om hun bare tror at når jeg plasserer labbene hennes sånn (noe jeg kan gjøre med vilje), så skal de stå sånn til jeg gir beskjed om noe annet/flytter på de.

Tanken om at noe skulle være fysisk galt med Tulla pga dette, har aldri slått meg faktisk! Jeg har vel heller tenkt at detvar psykisk, og at hun ikke var helt 100% komfortabel i situasjonen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...