Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare labber


PsychoLynx

Recommended Posts

Holdt på å stille opp Bridie her nå, og skulle bare flytte litt på labbene hennes slik at hun skulle stå rettere. Da skjer dette...

Jeg fikk smånoia med engang, men bikkja så ikke ut til å bry seg i det hele tatt. En kjapp mms til venner og kjente og jeg fikk bekreftet fra 2 stk at dette var normalt..

Noen fler som har opplevd slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lita var sånn før hun og, og når jeg spurte vet'n (som og er akupunktør og fysio) så sa hun at Lita hadde nedsatt muskeltonus i en av musklene i låret. Dette var i en periode hvor Lita var dårlig, men har ikke sett det på henne etter at hun ble bra, heldigvis! Men Lita sto sånn av seg selv da, Bri flytter jo tilbake benet av seg selv, ergo ikke så mye å stresse over.

Så nei, ikke noe farlig, men kanskje greit å trene opp musklaturen litt :lol:

Få henne til å klatre litt er kanskje lurt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lita var sånn før hun og, og når jeg spurte vet'n (som og er akupunktør og fysio) så sa hun at Lita hadde nedsatt muskeltonus i en av musklene i låret. Dette var i en periode hvor Lita var dårlig, men har ikke sett det på henne etter at hun ble bra, heldigvis! Men Lita sto sånn av seg selv da, Bri flytter jo tilbake benet av seg selv, ergo ikke så mye å stresse over.

Så nei, ikke noe farlig, men kanskje greit å trene opp musklaturen litt :lol:

Få henne til å klatre litt er kanskje lurt? :)

Nei hu flytter ikke tilbake selv... Det er jeg som beveger beina begge retninger. Hu blir stående sånn lenge.

hehehe, klatre ja.. akkurat som om Bridie ikke gjør det hver eneste dag. Gjerne oppover oss tobeinte i huset ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mye "knottepoter" der nei... :P (puddeluttrykk ;) )

Litt alvor; det ser ut som hun oppstilt legger tyngden på den store og bakre tredeputen og dette har med muskler å gjøre. Hun trenger mer muskler for å holde hele kroppen oppe ved å stå og belaste tærne/de fremre tredeputer. Jeg vet ikke hvor gammel hun er, men tipper hun er ung? ;) Og jeg vet jo heller ikke hvilken rase du har og om dette er rasebetinget så trekker jeg alt jeg har sagt tilbake.

Du kan trene på dette om det er slik at det ikke er ønskelig. Da er det viktig å belønne kun når hun står riktig, og lage julaften ut av det. Hver gang hun belaster på rett måte så; JIPPI!! og avbryt oppstillingen. Og masse godis og ros fra matmor!

Lykke til!

PS; det at de hun er så beveglig i poteleddene er helt normalt. Potene skal jo brukes til at; klatre, hoppe, løpe, holde mat/bein/pinner, klø seg...osv. Men en riktig og god oppstilling kan trenes inn. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he - det der "kan" mine også.. Kanskje det er rasebetonet / en "gruppe 1-ting"..

Har aldri hørt noe om at det har noe med muskulatur eller annet å gjøre - bare at de slapper av med foten (føttene), og kan derfor avslappet "trå ned" på den måten hvis man stiller dem slik.

Dog gjør de det ikke selv, og jeg tror ikke de legger full tyngde på det heller - du kan vel ikke gjøre dette og hun blir stående med begge frambena (el. bakbena) slik?

Ikke noe sjokkerende å se for meg heller - men ja, kan skjønne at det kan virke litt ekkelt hvis man ikke har sett det før.

Susanne

(Kunne ha sjekket med noen av mine, men de sover sååå godt akkurat nå...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøsses, noe sånt har jeg aldri sett før. Litt ekkelt egentlig, men får satse på at de som sier det er normalt har rett ;)

Samme tenkte jeg, det så nesten ekkelt ut! Det høres jo ut som flere har sett det før og det ikke er noe å bry seg om da, så krysser fingrene for det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle sjekket på My også, men hun sover så søtt.. Hmmm.. Så ganske creepy ut! Har aldri sett det på My, men kan jo godt være at labbene hennes er sånn de og..

EDIT: Nyskjerrigheten tok overhånd og jeg måtte prøve på My, men det var ikke sjangs til å få labbene hennes i "den" stillingen der. De står "bom fast" slik som Bridies labber er på filmen når de er i vanlig stilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he - ja det er vel anatomisk sett omtrent det samme som om jeg retter ut fingrene fra å være knyttneve til en flat hånd...

Men det er da ingen tvil om at endel hunder (raser) har klart "hardere knyttede" poter en andre "plattfotinger".. Den forskjellen finnes innenfor rasene også.

Husker vi syntes det var kjemperart når jeg haddde min første beardis, og en venninne hadde en labrador - og vi sammenlignet bl.a. dette på de to. Labradoren hadde skikkelig "stramme" poter - beardisen var klart mye "løsere" i tærne.

Jeg koser ("knar/masserer") ofte med labben(e) til mine, og noen har helt "slappe" tær - dvs de kan bøyes, trekkes, masseres utover og er helt tøyelige alle veier. Andre er litt "strammere".

Når jeg tenker tilbake er det nok mest bak jeg har tenkt på dette på mine... Men det synes jo virkelig ikke noe særlig pga all pelsen, da, så jeg har kun sett dette når de har stått på trimmebordet. (Om de gjør det også på bakken vet jeg jo ikke).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er hun hvis du bøyer labben helt motsatt vei da? Trekker hun til seg benet med en gang?

Ja, da snur hu labben igjen med det samme... Kun engang jeg har sett hu ikke har gjort det, og det var da hu fikk heteanfall i sommer. :P Så det virker iallefall som at alle nerver og sånn er i orden :P

Litt alvor; det ser ut som hun oppstilt legger tyngden på den store og bakre tredeputen og dette har med muskler å gjøre. Hun trenger mer muskler for å holde hele kroppen oppe ved å stå og belaste tærne/de fremre tredeputer. Jeg vet ikke hvor gammel hun er, men tipper hun er ung? ;) Og jeg vet jo heller ikke hvilken rase du har og om dette er rasebetinget så trekker jeg alt jeg har sagt tilbake.

Det er snakk om en aussie på 4,5 år ;) Og det virker ikke som det er rasebetinget nei. Men jeg slår meg til ro med at det ikke er unormalt iallefall :P

Du kan trene på dette om det er slik at det ikke er ønskelig. Da er det viktig å belønne kun når hun står riktig, og lage julaften ut av det. Hver gang hun belaster på rett måte så; JIPPI! og avbryt oppstillingen. Og masse godis og ros fra matmor!

Lykke til!

PS; det at de hun er så beveglig i poteleddene er helt normalt. Potene skal jo brukes til at; klatre, hoppe, løpe, holde mat/bein/pinner, klø seg...osv. Men en riktig og god oppstilling kan trenes inn. :P

Ja bevegelighet er en ting, men dette da! :shocked: Jeg fikk jo nesten sjokk jo :P Men, hu STÅR jo ikke sånn av seg selv, så da er det jo ikke så mye å tenke på. Det bare skjedde da jeg flytta beinet hennes bakover på gulvet her igår, og jeg ikke løftet det, bare skjøv det bakover på tregulvet :P

He he - det der "kan" mine også.. Kanskje det er rasebetonet / en "gruppe 1-ting"..

Har aldri hørt noe om at det har noe med muskulatur eller annet å gjøre - bare at de slapper av med foten (føttene), og kan derfor avslappet "trå ned" på den måten hvis man stiller dem slik.

Dog gjør de det ikke selv, og jeg tror ikke de legger full tyngde på det heller - du kan vel ikke gjøre dette og hun blir stående med begge frambena (el. bakbena) slik?

Ikke noe sjokkerende å se for meg heller - men ja, kan skjønne at det kan virke litt ekkelt hvis man ikke har sett det før.

Susanne

(Kunne ha sjekket med noen av mine, men de sover sååå godt akkurat nå...)

Hmm, jeg har ikke testet om hu blir sånn om jeg gjør det med begge beina, men kan teste etter på.

Bridie er temmelig avslappet i ALT jeg gjør med henne, så det kan nok ligge noe der. Dere har jo sikkert sett bilder av Bridie (spes de gjør det selv guidene mine: del 1 , del 2 og del 3 ) der jeg plasserer henne på alle mulige måter, og hu bare BLIR der liksom. Så kan jo hende hu tenkte at "okei, nå vil mamms jeg skal stå sånn, så da gjør jeg det da". For jeg sa jo BLI, må vite... :P Og det betyr "ikke rør en fordømt muskel" :P

Og ja, det var rimelig ekkelt å se det første gangen ja. Men jeg er beroliget nå :P *puh*

He he - ja det er vel anatomisk sett omtrent det samme som om jeg retter ut fingrene fra å være knyttneve til en flat hånd...

Men det er da ingen tvil om at endel hunder (raser) har klart "hardere knyttede" poter en andre "plattfotinger".. Den forskjellen finnes innenfor rasene også.

Husker vi syntes det var kjemperart når jeg haddde min første beardis, og en venninne hadde en labrador - og vi sammenlignet bl.a. dette på de to. Labradoren hadde skikkelig "stramme" poter - beardisen var klart mye "løsere" i tærne.

Jeg koser ("knar/masserer") ofte med labben(e) til mine, og noen har helt "slappe" tær - dvs de kan bøyes, trekkes, masseres utover og er helt tøyelige alle veier. Andre er litt "strammere".

Når jeg tenker tilbake er det nok mest bak jeg har tenkt på dette på mine... Men det synes jo virkelig ikke noe særlig pga all pelsen, da, så jeg har kun sett dette når de har stått på trimmebordet. (Om de gjør det også på bakken vet jeg jo ikke).

Susanne

Bridie ER veldig myk i tærne... Jeg også masserer dem, knar, drar, klemmer, bretter og bøyer liksom. Og hu bruker dem jo VELDIG når hu klatrer, klorer, holder fast osv selv. Jeg har aldri sett en hund som bruker TÆRNE slik som Bridie gjør.

24070720.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da snur hu labben igjen med det samme... Kun engang jeg har sett hu ikke har gjort det, og det var da hu fikk heteanfall i sommer. ;) Så det virker iallefall som at alle nerver og sånn er i orden ;)

Det var bra, vil ikke ha noe sånt på Bridie :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke bare noe å gjøre med hvordan hun syns det er å bli flyttet på sånn? Tulla kan også bli litt sånn når jeg driver og stiller henne opp; der jeg plasserer labbene hennes, skal de stå, og om de havner med tærne oppover, så skal det sikkert være sånn, virker det som om hun tenker. Og hun flytter seg ikke, for hun har jo lært at jeg skal flytte på henne, hun skal stå helt rolig og bare godta og vente. Hun er ikke så veldig fan av denne treningen, men hun finner seg i det og det virker rett og slett som om hun bare tror at når jeg plasserer labbene hennes sånn (noe jeg kan gjøre med vilje), så skal de stå sånn til jeg gir beskjed om noe annet/flytter på de.

Tanken om at noe skulle være fysisk galt med Tulla pga dette, har aldri slått meg faktisk! Jeg har vel heller tenkt at detvar psykisk, og at hun ikke var helt 100% komfortabel i situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...