Gå til innhold
Hundesonen.no

Rar løpetid


Recommended Posts

Skrevet

Da har jeg endelig funnet en mikroskopisk blodflekk etter Symra. På fingeren min faktisk, etter å ha prøvd å fange opp løpetidsbevis på hvitt dopapir. Jeg begynner å tro at hun er en av de tispene som omtrent ikke blør. Ingen merker på dopapiret, ingen på lakenet vårt eller andre steder hun bruker å ligge. Og jeg har hatt mistanke om løpetid i et par uker. Hun har vært skikkelig hoven der bak siden før Kongsvinger. Pippin er mer stressa enn vanlig, men totalt uinteressert i henne, snuser ikke på henne en gang. Hun ligger mye og slapper av, og vasker seg der bak omtrent hele tiden, det har hun gjort i minst et par uker. Jeg har prøvd å sjekke med hvitt dopapir mange ganger, men ikke så mye som en flekk.

Jeg blir nesten litt paranoid. Kanskje hun og Pippin har avtalt å late som ingenting, og så slår de seg løs når de er alene? :shocked: Jeg vil ikke ha en gjeng softcoated bearded wheaten collie terriere!

Utypisk løpetid burde vært forbudt når man er noens første tispe!

Skrevet

*Dobbelpostmasing*

Jeg lurte altså på om noen hadde erfaring med "tørr løpetid"? Og med hannhund uten interesse for løpetispe som han bor sammen? I dag morges fant jeg forresten en ørliten blodflekk der hun har sovet i natt (i fotenden til far).

Skulle så gjerne ha visst hvor hun er i løpetiden, jeg aner rett og slett ikke.

Skrevet

Kanskje hun ikke har kommet i den verste fasen hvor hannhunder får det bokstavlig talt vondt ;)

litt merkelig likevel! Sikker på at det er løpetid og ikke blod fra noe annet?

Skrevet

Det er litt mer blod nå, klarte å fange opp litt på dopapiret nå nettopp. Kanskje det er nå først det braker løs. Pippin er fortsatt uinteressert, ingen sniffing på stumpen hennes.

Bra at Sara er i ferd med å få seg leilighet, kanskje han kan være hos henne noen dager snart. (Veldig hyggelig å ha henne boende altså! ;))

En av mine nødløsninger når Symra har løpetid var å ha henne i bur på kontoret mitt. Nå er jeg jo sykemeldt. Når Sara samtidig flyttet hjem for en periode hadde jeg ikke så mange løsningsmuligheter. Hvordan ordner folk seg? Siri f.eks?

Skrevet

Jeg flytter denne fra Akkurat-nå-tråden. Det er jo her den hører hjemme.

Nå har Symra sin første normale løpetid. Har funnet en dråpe her og der på gulvet, og må vaske av henne av og til. Fortsatt blør hun lite da, men hun blør. Pippin er fortsatt helt uinteressert i henne, og virker ikke stresset heller. Jeg tipper at hun nærmer seg den farlige perioden nå.

Så her kommer tusenkronersspørsmålet: Kan de plutselig bare "hoppe på hverandre", eller vil man bli advart ved at de blir gradvis mer interessert i hverandre? De er selvfølgelig ikke alene hjemme sammen nå, men vi har jo ikke øynene naglet til dem hele tiden her hjemme heller. Jeg gidder liksom ikke sette igang noen drastiske tiltak før det er nødvendig, samtidig som jeg absolutt ikke har tenkt å ta noen sjanser.

Dette ble visst en masete tråd :icon_confused:

Skrevet

Du kan nok forvente deg at de driver med telepati og planlegger uhumskheter. For mens du sitter og koser deg med Nytt på Nytt, bråvåkner begge bikkjene som til nå har ligget og slumret. De hopper opp i lufta, møtes midt i svevet, og plutselig sitter de bare sammen. Du er nå blitt en ufrivillig oppdretter, blandingshundoppdretter til og med! Vanæren kommer til å henge lavt over deg resten av ditt liv, og folk kommer til å tiske og hviske "der var hun som ikke klarte å passe på hundene sine når tispen hadde løpetid..!" :icon_confused:

Neida, de starter nok med å snuse, så leker de kanskje litt, kanskje ikke. Men med en gang du ser tendenser til at hannhunden vil opp på ryggen, ville jeg nok skilt de. Eller om du ser Symra legge halen til side/gjøre merkelige halebevegelser (Tulla stakk sin hale rett opp en gang, som en cairn terrier, og jeg trodde ikke det var fysisk mulig for en springer).

Hvor lenge har hun blødd nå?

Skrevet

Jeg tipper at hun snart har blødd i ti dager. Fant en bitteliten bloddråpe 19 okt, men da hadde hun vasket seg veldig der bak i noen dager allerede. Normalt ville jeg ha sendt Pippin til Sara nå, hun flytter i egen leilighet snart, men vet foreløpig ikke eksakt dato. Altså er det litt spenning i hverdagen her! :shocked:

Men foreløpig viser han altså ikke noe interesse. Følger nøye med.

Skrevet
*klipp*

(Tulla stakk sin hale rett opp en gang, som en cairn terrier, og jeg trodde ikke det var fysisk mulig for en springer).

Hvor lenge har hun blødd nå?

Noe OT: Du, det kommer an på halefestet og haleføringen generelt det :icon_confused: Orry sin hale står rett opp ofte den... Norma har også artig hale under stådagene... Opp, ned, høyre, venstre *flir*

Skrevet
Noe OT: Du, det kommer an på halefestet og haleføringen generelt det :D Orry sin hale står rett opp ofte den... Norma har også artig hale under stådagene... Opp, ned, høyre, venstre *flir*

Tuller du? :D Jeg har bare sett det en gang, og da kom det en kjekk kar (les: hannhund) løpende mot henne. Hun var i ståperioden, og da plutselig gikk halen rett opp. Helt likt en cairn, jrt,eller andre hunder med halen til værs, og jeg trodde ærlig talt ikke det var mulig? Men Orry sin står vel ikke såå rett opp?

Skrevet
Tuller du? :D Jeg har bare sett det en gang, og da kom det en kjekk kar (les: hannhund) løpende mot henne. Hun var i ståperioden, og da plutselig gikk halen rett opp. Helt likt en cairn, jrt,eller andre hunder med halen til værs, og jeg trodde ærlig talt ikke det var mulig? Men Orry sin står vel ikke såå rett opp?

Orrys hale står ofte 90 grader i forhold til ryggen, så jeg vil si den står ganske rett opp jo :D Dog er jo dette en "feil" på rasen da, halen deres skal jo egentlig ikke bæres over rygglinjen...

Her er eksempel, men halen er ofte mer "oppover" enn dette også... Bilde. Eneste bildet jeg fant akkurat nå.

Skrevet
Jeg flytter denne fra Akkurat-nå-tråden. Det er jo her den hører hjemme.

Nå har Symra sin første normale løpetid. Har funnet en dråpe her og der på gulvet, og må vaske av henne av og til. Fortsatt blør hun lite da, men hun blør. Pippin er fortsatt helt uinteressert i henne, og virker ikke stresset heller. Jeg tipper at hun nærmer seg den farlige perioden nå.

Så her kommer tusenkronersspørsmålet: Kan de plutselig bare "hoppe på hverandre", eller vil man bli advart ved at de blir gradvis mer interessert i hverandre? De er selvfølgelig ikke alene hjemme sammen nå, men vi har jo ikke øynene naglet til dem hele tiden her hjemme heller. Jeg gidder liksom ikke sette igang noen drastiske tiltak før det er nødvendig, samtidig som jeg absolutt ikke har tenkt å ta noen sjanser.

*ler* Lyng opplever sin første løpetid på "nært hold" nå, Zima på 12mnd har fått sin første Han har vært uinteressert siden hun fikk den 15.oktober, men i dag ser han vist på henne med nye øyne. De har sovet delt siden 15. og da vi slapp de ut av hvert sitt rom i morrest var han helt klar for å "ta henne med storm", og hun var helt klart med på notene. Nå håper jeg, for hans del, at stådagene ikke varer så lenge;) Det holder med en dag eller to :D

Skrevet

Her er de nesten kun adskilte nå (det var de ikke før i går, da sov de kun adskilt). Zima har stua/kjøkkenet, og Lyng har gang, yttergang, bad og arbeidsrom å tusle på. Har grind forran innganen til stua og når han sitter ved grinda, noe han stortsett gjør, så sitter han 3m fra sofaen og 5-6m fra kjøkkenbenken bare så han er ikke helt adskilt fra flokken.

Lyng er litt stresset, og Zima gjør det ikke noe bedre ved å gå og flekke rumpa si til ham i tide og utide;) På kveldene, når vi ser på tv og slapper av, så får han være med i stua. Da sover Zima på sjeselongdelen på sofaen og han på gulvet nedenfor. Hundene er mer rolige selv da og vi er jo rolige så det er vel naturlig:)

Jeg er nå mest glad for at Lyng sov i natt. Hadde ham inne på soverommet og da tok det bare 15min før han sovna. Det er kaldt og gjevn tilstrømming av frisk luft der, og da var vist Zima glemt :whistle: Nå sittern stakkarn og peser som bare det. Rister og har ørene på topp.. Zima har jeg satt fast lengst unna grinda, for hun skulle helst ligge oppi ham :rolleyes: Alt i alt går det veldig greit, er mest synd på Lyng'en...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...