Gå til innhold
Hundesonen.no

Rar løpetid


Recommended Posts

Da har jeg endelig funnet en mikroskopisk blodflekk etter Symra. På fingeren min faktisk, etter å ha prøvd å fange opp løpetidsbevis på hvitt dopapir. Jeg begynner å tro at hun er en av de tispene som omtrent ikke blør. Ingen merker på dopapiret, ingen på lakenet vårt eller andre steder hun bruker å ligge. Og jeg har hatt mistanke om løpetid i et par uker. Hun har vært skikkelig hoven der bak siden før Kongsvinger. Pippin er mer stressa enn vanlig, men totalt uinteressert i henne, snuser ikke på henne en gang. Hun ligger mye og slapper av, og vasker seg der bak omtrent hele tiden, det har hun gjort i minst et par uker. Jeg har prøvd å sjekke med hvitt dopapir mange ganger, men ikke så mye som en flekk.

Jeg blir nesten litt paranoid. Kanskje hun og Pippin har avtalt å late som ingenting, og så slår de seg løs når de er alene? :shocked: Jeg vil ikke ha en gjeng softcoated bearded wheaten collie terriere!

Utypisk løpetid burde vært forbudt når man er noens første tispe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Dobbelpostmasing*

Jeg lurte altså på om noen hadde erfaring med "tørr løpetid"? Og med hannhund uten interesse for løpetispe som han bor sammen? I dag morges fant jeg forresten en ørliten blodflekk der hun har sovet i natt (i fotenden til far).

Skulle så gjerne ha visst hvor hun er i løpetiden, jeg aner rett og slett ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt mer blod nå, klarte å fange opp litt på dopapiret nå nettopp. Kanskje det er nå først det braker løs. Pippin er fortsatt uinteressert, ingen sniffing på stumpen hennes.

Bra at Sara er i ferd med å få seg leilighet, kanskje han kan være hos henne noen dager snart. (Veldig hyggelig å ha henne boende altså! ;))

En av mine nødløsninger når Symra har løpetid var å ha henne i bur på kontoret mitt. Nå er jeg jo sykemeldt. Når Sara samtidig flyttet hjem for en periode hadde jeg ikke så mange løsningsmuligheter. Hvordan ordner folk seg? Siri f.eks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flytter denne fra Akkurat-nå-tråden. Det er jo her den hører hjemme.

Nå har Symra sin første normale løpetid. Har funnet en dråpe her og der på gulvet, og må vaske av henne av og til. Fortsatt blør hun lite da, men hun blør. Pippin er fortsatt helt uinteressert i henne, og virker ikke stresset heller. Jeg tipper at hun nærmer seg den farlige perioden nå.

Så her kommer tusenkronersspørsmålet: Kan de plutselig bare "hoppe på hverandre", eller vil man bli advart ved at de blir gradvis mer interessert i hverandre? De er selvfølgelig ikke alene hjemme sammen nå, men vi har jo ikke øynene naglet til dem hele tiden her hjemme heller. Jeg gidder liksom ikke sette igang noen drastiske tiltak før det er nødvendig, samtidig som jeg absolutt ikke har tenkt å ta noen sjanser.

Dette ble visst en masete tråd :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan nok forvente deg at de driver med telepati og planlegger uhumskheter. For mens du sitter og koser deg med Nytt på Nytt, bråvåkner begge bikkjene som til nå har ligget og slumret. De hopper opp i lufta, møtes midt i svevet, og plutselig sitter de bare sammen. Du er nå blitt en ufrivillig oppdretter, blandingshundoppdretter til og med! Vanæren kommer til å henge lavt over deg resten av ditt liv, og folk kommer til å tiske og hviske "der var hun som ikke klarte å passe på hundene sine når tispen hadde løpetid..!" :icon_confused:

Neida, de starter nok med å snuse, så leker de kanskje litt, kanskje ikke. Men med en gang du ser tendenser til at hannhunden vil opp på ryggen, ville jeg nok skilt de. Eller om du ser Symra legge halen til side/gjøre merkelige halebevegelser (Tulla stakk sin hale rett opp en gang, som en cairn terrier, og jeg trodde ikke det var fysisk mulig for en springer).

Hvor lenge har hun blødd nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper at hun snart har blødd i ti dager. Fant en bitteliten bloddråpe 19 okt, men da hadde hun vasket seg veldig der bak i noen dager allerede. Normalt ville jeg ha sendt Pippin til Sara nå, hun flytter i egen leilighet snart, men vet foreløpig ikke eksakt dato. Altså er det litt spenning i hverdagen her! :shocked:

Men foreløpig viser han altså ikke noe interesse. Følger nøye med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

(Tulla stakk sin hale rett opp en gang, som en cairn terrier, og jeg trodde ikke det var fysisk mulig for en springer).

Hvor lenge har hun blødd nå?

Noe OT: Du, det kommer an på halefestet og haleføringen generelt det :icon_confused: Orry sin hale står rett opp ofte den... Norma har også artig hale under stådagene... Opp, ned, høyre, venstre *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe OT: Du, det kommer an på halefestet og haleføringen generelt det :D Orry sin hale står rett opp ofte den... Norma har også artig hale under stådagene... Opp, ned, høyre, venstre *flir*

Tuller du? :D Jeg har bare sett det en gang, og da kom det en kjekk kar (les: hannhund) løpende mot henne. Hun var i ståperioden, og da plutselig gikk halen rett opp. Helt likt en cairn, jrt,eller andre hunder med halen til værs, og jeg trodde ærlig talt ikke det var mulig? Men Orry sin står vel ikke såå rett opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuller du? :D Jeg har bare sett det en gang, og da kom det en kjekk kar (les: hannhund) løpende mot henne. Hun var i ståperioden, og da plutselig gikk halen rett opp. Helt likt en cairn, jrt,eller andre hunder med halen til værs, og jeg trodde ærlig talt ikke det var mulig? Men Orry sin står vel ikke såå rett opp?

Orrys hale står ofte 90 grader i forhold til ryggen, så jeg vil si den står ganske rett opp jo :D Dog er jo dette en "feil" på rasen da, halen deres skal jo egentlig ikke bæres over rygglinjen...

Her er eksempel, men halen er ofte mer "oppover" enn dette også... Bilde. Eneste bildet jeg fant akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flytter denne fra Akkurat-nå-tråden. Det er jo her den hører hjemme.

Nå har Symra sin første normale løpetid. Har funnet en dråpe her og der på gulvet, og må vaske av henne av og til. Fortsatt blør hun lite da, men hun blør. Pippin er fortsatt helt uinteressert i henne, og virker ikke stresset heller. Jeg tipper at hun nærmer seg den farlige perioden nå.

Så her kommer tusenkronersspørsmålet: Kan de plutselig bare "hoppe på hverandre", eller vil man bli advart ved at de blir gradvis mer interessert i hverandre? De er selvfølgelig ikke alene hjemme sammen nå, men vi har jo ikke øynene naglet til dem hele tiden her hjemme heller. Jeg gidder liksom ikke sette igang noen drastiske tiltak før det er nødvendig, samtidig som jeg absolutt ikke har tenkt å ta noen sjanser.

*ler* Lyng opplever sin første løpetid på "nært hold" nå, Zima på 12mnd har fått sin første Han har vært uinteressert siden hun fikk den 15.oktober, men i dag ser han vist på henne med nye øyne. De har sovet delt siden 15. og da vi slapp de ut av hvert sitt rom i morrest var han helt klar for å "ta henne med storm", og hun var helt klart med på notene. Nå håper jeg, for hans del, at stådagene ikke varer så lenge;) Det holder med en dag eller to :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er de nesten kun adskilte nå (det var de ikke før i går, da sov de kun adskilt). Zima har stua/kjøkkenet, og Lyng har gang, yttergang, bad og arbeidsrom å tusle på. Har grind forran innganen til stua og når han sitter ved grinda, noe han stortsett gjør, så sitter han 3m fra sofaen og 5-6m fra kjøkkenbenken bare så han er ikke helt adskilt fra flokken.

Lyng er litt stresset, og Zima gjør det ikke noe bedre ved å gå og flekke rumpa si til ham i tide og utide;) På kveldene, når vi ser på tv og slapper av, så får han være med i stua. Da sover Zima på sjeselongdelen på sofaen og han på gulvet nedenfor. Hundene er mer rolige selv da og vi er jo rolige så det er vel naturlig:)

Jeg er nå mest glad for at Lyng sov i natt. Hadde ham inne på soverommet og da tok det bare 15min før han sovna. Det er kaldt og gjevn tilstrømming av frisk luft der, og da var vist Zima glemt :whistle: Nå sittern stakkarn og peser som bare det. Rister og har ørene på topp.. Zima har jeg satt fast lengst unna grinda, for hun skulle helst ligge oppi ham :rolleyes: Alt i alt går det veldig greit, er mest synd på Lyng'en...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...