NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett

[Moghrebi]

Folkens, jeg har lyst til å drøfte NKKs "etiske grunnregler for avl og oppdrett". Jeg var nettopp inne på NKKs nettsted og leste gjennom disse reglene, og jeg synes de er totalt tannløse. Ja, jeg forstår at NKK ønsker å være en veileder heller enn en tvangsorganisasjon, men det får da være måte på unnfallenhet.

Her er reglene i sin helhet, sakset fra nettstedet:

https://www.nkk.no/nkk/secure/openIndex?ART...D=1098466523890

NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett

Vedtatt av NKKs Hovedstyre 22. 05. 2008, gjeldende fra 01. 10. 2008

Avl og oppdrett av rasehunder er et viktig fundament i Norsk Kennel Klubs virksomhet. NKKs formålsparagraf (§2, 2.ledd) lyder: NKK har til formål å bidra til å fremme utviklingen av de enkelte hunderaser, av fysisk og psykisk sunne hunder, typeriktige, funksjonelle og sosialt veltilpassede hunder.

Oppdretternes seleksjon og kombinasjon av avlsdyr danner grunnlaget for utvikling av hunderasene. Målet i hundeavlen er funksjonelt sunne hunder, med en rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og sunt liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet. Genetisk variasjon er en forutsetning for utvikling av rasene og hundenes mulighet til å tilpasse seg samfunnets krav.

Avl og oppdrett må foregå på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, i overensstemmelse med NKKs avlsstrategi og etiske grunnregler. Det er en selvfølge at medlemmer av Norsk Kennel Klub overholder følgende grunnregler.

1. Avl og utvikling av hunderaser skal baseres på langsiktige mål og sunne prinsipper slik at avlen fremmer god helse, godt temperament og rasetypiske bruksegenskaper.

2. Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås.

3. Oppdretteren må drive sitt oppdrett med de nødvendige kunnskaper om rasen, raselinjer, hundehold, avl og oppdrett, samt arbeide for å ivareta og utvikle den aktuelle rasen gjennom valg og kombinasjon av avlsdyr.

4. Oppdretteren må sikre gode mentale og fysiske vilkår for avlsdyrene. Så lenge valpen er hos oppdretteren, må han sikre et miljø som gir valpen en god fysisk og mental utvikling og garanterer god sosialisering. Den enkelte rase skal behandles og følges opp utifra de forutsetninger og behov som er spesielle for rasen.

5. Bare funksjonelt friske hunder skal brukes i avl. Det pålegges enhver oppdretter som velger ut hunder til bruk i avl å avgjøre hvorvidt den aktuelle hunden er mentalt og fysisk skikket for avl.

6. Oppdretter plikter å følge NKKs regler vedrørende avlsrestriksjoner for å redusere forekomsten av arvelige sykdommer. Hunder som benyttes i avl må oppfylle alle formelle krav som stilles av NKK for å få valper registrert etter seg. Avlskravene fra den aktuelle raseklubben bør overholdes.

7. Oppdretter må følge god kynologisk skikk i avlsarbeidet.

- Tispen bør ikke pares før tidligst 2. løpetid eller senere i henhold til den aktuelle raseklubbens anbefaling. Én av følgende forutsetninger må overholdes: (a) Tispen skal enten ikke være paret på første løpetid eller (b) tispen skal være minst 18 mnd ved paringstidspunktet.

- Hvorvidt en tispe kan pares på to påfølgende løpetider, vil være avhengig av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall. Dersom en tispe har to kull i løpet av ett år, skal det gå minst ett år før neste valpekull fødes.

- En tispe kan få registret maksimalt 5 kull etter seg, og paring skal ikke finne sted etter at tispen har fylt 8 år. Dette kan kun frafravikes ved tillatelse gitt av NKK. Søknadsskjemaet kan hentes her eller fås ved henvendelse til NKK, og inkluderer veterinærattest som bekrefter at tispen før paring er klinisk frisk og i god kondisjon. Det forutsettes at paringen finner sted maksimalt 3 mnd etter at veterinærundersøkelsen er foretatt, samt at tillatelse fra NKK foreligger før tispen blir paret. Tillatelsen fra NKK må vedlegges registreringsanmeldelsen. Dette gjelder både for at en tispe skal få registrert mer enn 5 kull etter seg og for at en tispe skal få registrert kull etter paring som har funnet sted etter fylte 8 år.

8. Ved salg/overlatelse av hund skal oppdretter være kritisk og nøye i valg av kjøper og veilede vedkommende både generelt som hundeeier og i spesielle forhold ved rasen som må ivaretas.

- Det skal benyttes skriftlige avtaler som er underskrevet av begge parter. Det anbefales å benytte NKKs Kjøpeavtale som kan hentes fra http://www.nkk.no eller fås ved henvendelse til NKK. Selger forplikter seg til å opplyse om helsetilstanden i rasen og i valpens nærmeste familie.

- Ikke overlat til kjøper valp med skade og/eller sykdom eller feil i henhold til rasestandarden (fargefeil, haleknekk etc) uten at det i Kjøpeavtalen er gjort uttrykkelig oppmerksom på forholdet.

- Ved salg av valp og/eller inngåelse av avtale med spesielle betingelser skal kjøper gjøres uttrykkelig oppmerksom på betydningen av betingelsene (avlsrett, fôrvertavtale, eierforhold etc).

- Ved salg av valp skal det vedlegges veterinærattest som ikke bør være eldre enn 2 uker. Valper skal ikke leveres før de er 7-8 uker gamle og de skal være behandlet mot innvollsparasitter etter gjeldene anbefaling.

- Ved salg av valp skal oppdretter sørge for at valpen snarest mulig blir registrert i Norsk Kennel Klub og overlate registreringsbeviset til kjøper dersom annet ikke er avtalt i henhold til skriftlig avtale.

9. Aldri gi usanne opplysninger om oppdrett og i alle henseender etterleve Norsk Kennel Klubs lover og bestemmelser.

Brudd på disse regler vil kunne medføre disiplinærreaksjoner, registreringsnekt eller registreringsforbud.

OBS: Moderator, jeg vet at dobbeltposting ikke er ønskelig, men for ryddighetens skyld ber jeg om tillatelse til å poste mine kommentarer separat. Ellers blir posten altfor lang og uoversiktlig.

[Inustaff]

Jeg har lest på NKK nederst etter denne regelremsa at man kan bli nektet å registrere valper dersom man ikke overholder disse punktene.

Vel jeg vet om noen som faktisk bryter punkt 1-5..

Og burdte absolutt få registreringsnekt!

[Moghrebi]

Jeg synes mange av punktene er så løse i formuleringene at de knapt nok har tenner i det hele tatt. I regelverket står det "Brudd på disse regler vil kunne medføre disiplinærreaksjoner, registreringsnekt eller registreringsforbud", men man bryter jo ikke en "regel" som som sier at man bør gjøre eller ikke gjøre noe?

1. Avl og utvikling av hunderaser skal baseres på langsiktige mål og sunne prinsipper slik at avlen fremmer god helse, godt temperament og rasetypiske bruksegenskaper.

Jeg undres på hva NKK mener med "langsiktige mål og sunne prinsipper". Det er ikke særlig enkelt å skulle håndheve denne regelen hvis en oppdretter påstår at hun etterlever reglene. Hvordan skal NKK med denne regelen kunne gå etter en oppdretter og nekte henne å registrere et kull, når de ikke engang spesifiserer hva "sunne prinsipper" er?

2. Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås.

BØR unngås. Bør. Javel? Først og fremst: de skriver ikke engang hva som skal til for at man kan kalle det "matadoravl" eller "sterk innavl". Hvordan definerer de disse? De har strenge regler på at tisper ikke skal ha mer enn 5 kull osv, så hvorfor kan de ikke gå like direkte inn og si at en hann ikke skal ha mer enn x antall kull? Så kan man jo evt søke om dispensasjon for raser hvor det er lite avlsmateriale å ta av. Og hva med "sterk innavl"? NKK må jo nesten definere hva de mener med det før de kan lage regler om det.

3. Oppdretteren må drive sitt oppdrett med de nødvendige kunnskaper om rasen, raselinjer, hundehold, avl og oppdrett, samt arbeide for å ivareta og utvikle den aktuelle rasen gjennom valg og kombinasjon av avlsdyr.

Dette er vel en regel det vil bli vanskelig å håndheve...?

4. Oppdretteren må sikre gode mentale og fysiske vilkår for avlsdyrene. Så lenge valpen er hos oppdretteren, må han sikre et miljø som gir valpen en god fysisk og mental utvikling og garanterer god sosialisering. Den enkelte rase skal behandles og følges opp utifra de forutsetninger og behov som er spesielle for rasen.

OK, dette er en fin regel så lenge den også kan håndheves. Men her burde NKK også komme med mer spesifikke krav. For hva er et miljø som [...] garanterer god sosialisering?

5. Bare funksjonelt friske hunder skal brukes i avl. Det pålegges enhver oppdretter som velger ut hunder til bruk i avl å avgjøre hvorvidt den aktuelle hunden er mentalt og fysisk skikket for avl.

Så hvis oppdretteren mener at en hund med en arvelig lidelse er fysisk skikket for avl, så er det helt greit, så lenge hunden ikke viser noen klar funksjonsnedsettelse ved parringstidspunktet? Altså at man kan bruke en ung hann som muligens har arvet en lidelse som normalt ikke viser seg før hundene er blitt godt voksne?

6. Oppdretter plikter å følge NKKs regler vedrørende avlsrestriksjoner for å redusere forekomsten av arvelige sykdommer. Hunder som benyttes i avl må oppfylle alle formelle krav som stilles av NKK for å få valper registrert etter seg. Avlskravene fra den aktuelle raseklubben bør overholdes.

BØR overholdes. Jajamenn. Og hvor mange raser er underlagt avlsrestriksjoner av NKK?

OK folkens, noen meninger?

[SFX]

Og hvor mange raser er underlagt avlsrestriksjoner av NKK?

OK folkens, noen meninger?

For å svare på det siste, er det snakk om cirka 50 raser - det er krav til kjent HD-status for å få registrert valper på en god del raser, også er det et par krav til noen setter-raser (CLA, mon tro?).

Raseklubber kan selv be NKK om flere restriksjoner - for eksempel er det kun Norsk St. Bernhardsklubb som har bedt NKK om at det skal være kjent AA-status på klubbens avlsdyr, det er det ingen andre som har bedt om (heller ikke min klubb, og nei, jeg verken aner eller forstår hvorfor).

Jeg kan være enig i at det er vage og runde formuleringer, men så skal de også dekke 300-400 raser. Dermed er det flere steder vanskelig å bli konkret. Du ber om spesifikasjoner på for eksempel innavl og matadoravl - og som du selv er inne på, er det veldig raseavhengig. Er det ikke nok behandlingstid og papirmølle knyttet til valperegistering, om ikke ørten oppdrettere på ørten raser hele tiden skal søke disp, fordi NKKs etikk er for konkret og dermed snever?

[Moghrebi]

For å svare på det siste, er det snakk om cirka 50 raser - det er krav til kjent HD-status for å få registrert valper på en god del raser, også er det et par krav til noen setter-raser (CLA, mon tro?).

Raseklubber kan selv be NKK om flere restriksjoner - for eksempel er det kun Norsk St. Bernhardsklubb som har bedt NKK om at det skal være kjent AA-status på klubbens avlsdyr, det er det ingen andre som har bedt om (heller ikke min klubb, og nei, jeg verken aner eller forstår hvorfor).

Jeg kan være enig i at det er vage og runde formuleringer, men så skal de også dekke 300-400 raser. Dermed er det flere steder vanskelig å bli konkret. Du ber om spesifikasjoner på for eksempel innavl og matadoravl - og som du selv er inne på, er det veldig raseavhengig. Er det ikke nok behandlingstid og papirmølle knyttet til valperegistering, om ikke ørten oppdrettere på ørten raser hele tiden skal søke disp, fordi NKKs etikk er for konkret og dermed snever?

Enig med du, men jeg synes definitivt det burde være mulig å spesifisere hva "matadoravl" og "sterk innavl" betyr. For eksempel burde det ikke tillates at én hannhund får 15-20 kull etter seg, uansett hvor stor rasen er. Søskenparringer eller foreldre/barn-parringer burde heller ikke være tillatt uten spesiell søknad.

Man bekymrer seg over raser som er "relansert" fra kun et fåtall individer (pga den smale genetiske flaskehalsen dette utgjør), sånn som lundehunden, men hva om det viser seg at f.eks. noen beslektete matador-hanner i en normalt stor rase har innført et sykdomsgen i rasen, og at det bryter ut noen generasjoner senere, når man knapt kan finne hunder som ikke har disse hannene i stamtavla? Og hvis man så skal avle vekk fra sykdommen, så må man fjerne alle disse etterkommerne fra avlen? Det vil skape en genetisk flaskehals som vil slå sterkt ut også i en tallrik rase.

Og så har vi jo uærlige oppdrettere, da. De som har linjeavlet fram en fantastisk flott hann, og som har reist Europa rundt og stilt ham til multichampion, og som har latt ham bli brukt i avl drøssevis av ganger. Så viser det seg at han har en sterkt arvelig lidelse av en eller annen type som slår ut når hunden begynner å få noen år på baken. Oppdretteren har kanskje hatt denne lidelsen på tidligere avlshunder uten å bli "tatt" for det, og kanskje har hun mistenkt at hennes store stolthet, som etterkommer av disse, også kan ha lidelsen. Men hun sier ikke noe, for det vil være ødeleggende for hennes gode navn og rykte. Saken er det at NKK ikke kan gjøre noe som helst med sånne oppdrettere. Og ikke raseklubbene heller, så lenge det eneste NKK krever er at oppdrettere BØR etterleve regler fra raseklubbene sine.

Ta f.eks. den ene engelske cavalieren som ble trukket fram i BBCs dokumentar "Pedigree Dogs Exposed". Eieren hans hadde fått ham MRI-skannet for Syrengiomyelia, men hadde ikke fortalt noen hva resultatet av skanningen ble (men normalt ville man vel jublende opplyst om resultatene hvis han hadde vært fri for lidelsen...??). Han ble brukt over 30 ganger i avl.

NKKs etiske regler, slik de er i dag, vil ikke kunne beskytte valpekjøpere mot sånne folk. Og det er valpekjøperne som ender opp med Svarteper, for det er de som må betale veterinærregningene. Og det er de som må se hundene sine lide og kanskje dø for tidlig. I forhold til det, synes jeg ikke det er for mye å be NKK om å ta det ekstra administrative arbeidet med å sørge for at et strengere regelverk blir håndhevet.

[xxx12345]

Enig med du, men jeg synes definitivt det burde være mulig å spesifisere hva "matadoravl" og "sterk innavl" betyr. For eksempel burde det ikke tillates at én hannhund får 15-20 kull etter seg, uansett hvor stor rasen er. Søskenparringer eller foreldre/barn-parringer burde heller ikke være tillatt uten spesiell søknad.

Dette kan jo løses ved at NKK lar raseklubbens anbefalinger gjelde som regler på de enkelte rasene. Alle reglene trenger jo ikke å være generelle.

Det er jo ikke noe i veien for at reglene som er satt av raseklubbene mht helse, innavl osv (ikke bare anbefalinger, men konkrete krav) også gjelder som krav i NKK.

[Kim&Zizou&Cuba]

Matadoravl blir vell etter NKKs begrep noe slikt som; Avl hvor tispen har flere enn 5 kull, og hvor tispen parres på mer enn 2 påfølgende løpetider uten å ha pause minst 1 år. I tillegg blir vell oppdrettere som bruker tispen før hun er minst 18 måneder, eventuelt har sin 2 løpetid, og bruker tispen etter hun er fylt 8 år uten Vet. attest, også betegnet som uetiske oppdrettere...noe jeg er helt enig i.

Innavl er på andre sider hos NKK og FCI nevnt som helsøsken parringer og foreldre/barn parringer. Det gir vell en innavlsprosent på 25 %, mens en Tante/nevø parring gir 12,5 % - og er greit nok, ift kynologisk etikk.

Hvor enkelt det blir å kontrollere disse flotte ordene, er et godt spørsmål - men jeg har en misstanke om at det her er snakk om å få fjernet de STORE synderne og de mest useriøse aktørene, og de blir tatt ift disse rettningslinjene, så sant forbrukerene hjelper til med å rapportere inn avvikene.

[xxx12345]

Matadoravl blir vell etter NKKs begrep noe slikt som; Avl hvor tispen har flere enn 5 kull, og hvor tispen parres på mer enn 2 påfølgende løpetider uten å ha pause minst 1 år. I tillegg blir vell oppdrettere som bruker tispen før hun er minst 18 måneder, eventuelt har sin 2 løpetid, og bruker tispen etter hun er fylt 8 år uten Vet. attest, også betegnet som uetiske oppdrettere...noe jeg er helt enig i.

Matadoravl nevnt i punk to og god kynologisk etikk nevnt i punkt sju er jo adskilt - hvilket det også skal være siden matadoravl referer til bruk av hannhunden. Skjønte ikke helt hva du mente her jeg..

[bardmand]

Javisst er det vanskelig å lage retningslinjer som passer alle raser, men det kunne jo enkelt og greit løses ved at NKK påla raseklubbene å utarbeide rasespesifikke retningslinjer (slik som SKK har gjort i Sverige), og forandre ordlyden fra "bør" til "må" når det gjelder oppdretteres ansvar for å følge slike retningslinjer. Enig med deg, Moghrebi, dette mangler substans.

[Moghrebi]

Matadoravl blir vell etter NKKs begrep noe slikt som; Avl hvor tispen har flere enn 5 kull, og hvor tispen parres på mer enn 2 påfølgende løpetider uten å ha pause minst 1 år. I tillegg blir vell oppdrettere som bruker tispen før hun er minst 18 måneder, eventuelt har sin 2 løpetid, og bruker tispen etter hun er fylt 8 år uten Vet. attest, også betegnet som uetiske oppdrettere...noe jeg er helt enig i.

Matadoravl er når en hannhund brukes på et stort antall tisper og dermed får unormalt stor genetisk innflytelse på rasen.

Problemet med raseavl av hunder er at svært få individer i hver generasjon får bringe genene sine videre. La oss si at en hypotetisk rase får 100 nye individer et år, fordelt på 10 kull. De 10 valpene i hvert kull bærer sine unike genkombinasjoner, slik vi mennesker også gjør.

La oss anta at maksimalt 2 individer i hvert kull blir brukt i avl, altså at maks 20 av 100 hunder får bringe genene sine videre. Da er 80 hunders gener tapt for all ettertid. Allerede nå er altså det genetiske utvalget drastisk redusert.

La oss si at 50% av de 10 hundene som ble brukt i avl, er tisper. Så kommer en matadorhann og parrer 3 av dem, og gir 3 kull på 10 valper hver. De andre to tispene parres med andre hanner, og får 10 valper hver.

Matadorhannens avkom blir populære, og 4 av 10 går videre i avl - altså 12 av 30. De to andre kullene er mindre populære, og det ene kullet går ikke videre i det hele tatt, mens det andre har 1 individ som går videre.

Så viser det seg at matadorhannen hadde en alvorlig, og arvelig, lidelse. Den slår ikke ut før hundene er 6-7 år gamle, men fører da svært ofte til lidelser og tidlig død. Siden de fleste hunder avles på før den alderen, har lidelsen rukket å spre seg som ild i tørt gress. Matadorhannen og hans avkom har blitt brukt i avl av flere oppdrettere, og nå er genene hans å finne så å si overalt.

Dette er altså en risiko ved matadoravl. Men det er egentlig risiko nok i seg selv at man lar så få individers gener leve videre i rasene.

Tenk om man hadde gjort det samme med mennesker? Forestill deg et lukket samfunn på 5000 mennesker, hvor kun 20% (altså 2 av 10) fikk barn, hvor søskenbarnsekteskap var forholdsvis vanlig, og hvor en og samme mann kunne ha 50 avkom etter seg. Det ville ikke tatt lang tid før hele samfunnet var mer eller mindre beslektet. En skremmende tanke når det gjelder mennesker, men faktisk noe mange ønsker når det gjelder hunderaser.

[2_ne]

så kan man jo snu det på hodet også.. hva om den hannen virkelig tilfører rasen masse nyttig dah? som f.eks helse og gemytt.. hva da, skal man slutte å bruke han i avl fordi han har hatt 15 kull f.eks i en rase hvor det blir reg ca 500 valper i året?

[Kim&Zizou&Cuba]

hehe..jeg ser jeg har skrevet matador, men tenkt på marathon Jaja...

Tone er absolutt inne på noe...selv om det for mangfoldets sine del er viktig å bruke så mange som overhodet mulig i den "gode" delen av rasen, m.a.o. de 50 % som er regnet som bidragsytere til at rasen forbedrer seg.

Så er det faktisk ikke slik at nødvendigsvis den best premierte hannen gir best avkom. På min rase gav feks den beste gjennom alle tider i Europa og Norge, nesten ingenting som var verdt å avle videre på. Mens en annen hanne, som er bestefar til min første hanne, han gav aldri hunder som var rangert dårligere enn seg selv, en meget viktig egenskap.

[Moghrebi]

så kan man jo snu det på hodet også.. hva om den hannen virkelig tilfører rasen masse nyttig dah? som f.eks helse og gemytt.. hva da, skal man slutte å bruke han i avl fordi han har hatt 15 kull f.eks i en rase hvor det blir reg ca 500 valper i året?

Joda, jeg ser den. Men genetisk er det fremdeles ufordelaktig at denne ene hannen får så stor innflytelse på rasen, på bekostning av andre hanner. Den genetiske bredden minskes ganske dramatisk når en hann f.eks. får 15 kull på... la oss si 6 valper hver. Det blir 15 x 6 = 90. La oss anta at han får disse avkommene innen en tidsramme på 5 år, altså 90 : 5 = 18 valper hvert år. Man kan selvfølgelig si at 18 av 500 fødte valper pr år er lite, men i neste generasjon vil det likevel være 90 individer som er halvsøsken.

Så kan man jo også anta at det er 2-3 flere matadorhanner ute og går i rasen til enhver tid, med omtrent like stor produktivitet. Da begynner det etterhvert å balle på seg, spesielt hvis noen av disse hannene er i slekt.

Oppdrettere liker jo å avle på linjer, altså "kontrollert innavl". Å avle ut, altså å ta inn nytt blod fra utenfor sine egne linjer, anses av mange som risikabelt, for da kan man jo miste den typelikheten man etterstreber. Det anses som "bedre" å parre innover med beslektede individer (og dermed få hunder som blir mer og mer typelike - altså ensartet i utseende), sammenlignet med å hente inn nye gener (som jo rent genetisk og helsemessig er å foretrekke).

Hadde man hatt fullt innsyn i matadorhannenes helsestatus ville matadoravl vært mindre risikabelt. Men hvis en hann har et recessivt gen som skjuler en sykdom eller lyte, så blir det fort et problem når hans etterkommere krysses med hverandre, slik at genet dobles. Recessive gener kan ligge bortgjemt i lang tid, for så å bryte ut når man parrer to beslektede individer som begge bærer genet.

Og hva om det da viser seg at to beslektede matadorhanner begge hadde et recessivt gen som gir et betydelig helseproblem? Plutselig viser det seg at en stor prosentandel av rasen har disse hannene i stamtavla, og da blir det ikke lett å avle genet ut av rasen, for man vet jo ikke hvilke hunder som har arvet genet.

Så sitter man da der, som oppdretter, og vet ikke om man skal ta sjansen på å bruke den superflotte multi-ch King Of The World på sin egen tispe, for han har en sønn av matador nr 1 som bestefar og en datter av matador nr 2 som mor. Så sier man til seg selv: Nja, hvorfor skal jeg ikke bruke King Of The World i avl? Han er jo ikke syk, såvidt jeg kan se. Og foreldrene hans virket da også friske. Og dessuten er det jo nesten ingen bra hunder som ikke har de matadorene i stamtavla. Og så parrer man ham med ei tispe som også er etterkommer etter matador nr 1.

Og så fortsetter det på samme måte...

[Inustaff]

Det er ganske frustrerende å oppleve at visse matador hanner,og deres sønner blir brukt så mye at de ender opp med kanskje ca 250 avkom hver!

På den måten blir det nesten slik at man ikke kommer unna dem i noen stamtavler.Ofte er dem å se på begge sider også.

Jeg begriper for min del ikke hvorfor folk ikke har tenkt over dette før.

Er det ikke ganske logisk at man vil låses fast ganske ofte til slutt?

Vil det virkelig si å komme videre i avl?

Og ja..hvorfor være redd for å bruke en ubrukt hann?

Er det slik at folk er så redd for å ta egne valg at de bare MÅ velge den hunden som 100 har valgt før dem?

Man får nok aldri svar på dette.Det er mange gode hunder som er etterkommere av matadorer,men man vet da ikke utfallet ved bruk av annen hann..

Jeg vil påstå at det er viktig å avle slik at man har flere å velge mellom i lengden.Utvikling rett å slett.

[Moghrebi]

Det er ganske frustrerende å oppleve at visse matador hanner,og deres sønner blir brukt så mye at de ender opp med kanskje ca 250 avkom hver!

På den måten blir det nesten slik at man ikke kommer unna dem i noen stamtavler.Ofte er dem å se på begge sider også.

Jeg begriper for min del ikke hvorfor folk ikke har tenkt over dette før.

Er det ikke ganske logisk at man vil låses fast ganske ofte til slutt?

Vil det virkelig si å komme videre i avl?

Og ja..hvorfor være redd for å bruke en ubrukt hann?

Er det slik at folk er så redd for å ta egne valg at de bare MÅ velge den hunden som 100 har valgt før dem?

Man får nok aldri svar på dette.Det er mange gode hunder som er etterkommere av matadorer,men man vet da ikke utfallet ved bruk av annen hann..

Jeg vil påstå at det er viktig å avle slik at man har flere å velge mellom i lengden.Utvikling rett å slett.

Vel, de fleste oppdrettere ønsker jo å avle typelike hunder, og det oppnår man lettest ved å "linjeavle" (les: innavle). Det er jo også det man premieres for på utstillinger, når man stiller i avls- og oppdretterklassene. Man premieres for ensartethet, altså at hundene som stilles er lik hverandre. Det finnes ingen premiering for genetisk variasjon, dessverre...

[2_ne]

Vel, de fleste oppdrettere ønsker jo å avle typelike hunder, og det oppnår man lettest ved å "linjeavle" (les: innavle). Det er jo også det man premieres for på utstillinger, når man stiller i avls- og oppdretterklassene. Man premieres for ensartethet, altså at hundene som stilles er lik hverandre. Det finnes ingen premiering for genetisk variasjon, dessverre...

Nå skal jo ikke dommeren vite "navnene" på hundene så nei genetisk variasjon blir det ikke. Men å stille i avls klasse så må faktisk hannen ha 4 avkom fra 2 forskjellige kull, tispen kan ha alle 4 fra samme kull. Og det dømmes utifra type likehet.. altså hva tispen/hannen gir videre til sine avkom.

Og det er jo også det jeg som oppdretter ser på, hva gir den Hannen videre som kan tilpasses min tispe. Og selvsagt så vil jo vi alle at de skal se ut som "rasen sin". Og vi oppdretter har forskjellige meninger om hvordan rase standarden skal tolkes (akkurat som advokater tolker lover på sin måte)

Å bruke en hanne som man "vet hva gir" gir en større trygghet enn å bruke en hanne som ikke har vært brukt og som man ikke kjenner til.

En ting er ihvertfall sikkert. jo mer man leter og setter seg inn i ting, jo vanskeligere er det få finne en matchende partner..

Var som ei venninne sa til meg.. de burde hatt en egen avdeling for oss oppdrettere på psykatrisk avd... Faren er at den avdelingen hadde vært overfylt til randen på kort tid:-)

[Moghrebi]

Dette ble en diskusjon om matadoravl, men utgangspunktet var NKKs såkalte "etiske grunnregler for avl og oppdrett". Det jeg ønsket å drøfte, er hvorvidt NKK bare later som om de har regler. For meg ser dette regelverket ut til å være så omtrentlig og løst formulert at man som oppdretter fint kan gi f... i det meste av reglene. Såvidt jeg kan se er punkt 7 og 8 de eneste som virkelig er ment å skulle håndheves i praksis. Alle de andre punktene er bare svada. I min mening.

Jeg er skuffet over at NKK ikke kommer med sterkere krav. Det burde være et privilegium å få registrere valper i NKK, og for oss valpekjøpere burde et NKK-registrert kull være et tryggere valg enn et kull som ikke har oppfylt NKK-kravene. I dag fyller jo stort sett alle kull kravene, også om oppdretteren parrer en diabetisk tispe med hjertefeil med en hannhund med sterk allergi og HD grad E - for det er helt og holdent opp til oppdretteren hvorvidt hun vil opplyse om at avlshundene hennes har disse lidelsene.

NKK virker som om de egentlig bare vil ha inn registreringspengene uten å måtte ta den tunge jobben med å kreve ansvarlig og etisk avlspraksis av oppdretterne. Det nytter ikke å ha rollen som Norges øverste kontrollorgan, når man ikke har guts nok til å faktisk regulere og kontrollere hva som avles i Norge.

[Moghrebi]

Her er hva Englands Kennel Club nå har satt i gang, i etterkant av BBC-dokumentaren "Pedigree Dogs Exposed". Det er tydelig at KC i langt større grad enn NKK nå ser behovet for å stille større krav til oppdrettere:

Kennel Club Announces New Changes to Safeguard Health of Pedigree Dogs

Lenke til artikkelen på KCs nettsted

07-Oct-08

The Kennel Club is launching a complete review of every pedigree dog breed in the UK in a move that will have far-reaching benefits for the health of many breeds. It has also called on the government to give it the statutory powers to clamp down on breeders who fail to make a dog’s health their top priority.

A breed health plan will be coordinated for each of the UK’s 209 pedigree breeds and will benefit from the extensive research that has been funded by the Kennel Club in conjunction with renowned veterinary research centres over the past 40 years. This will include updated breed standards to ensure that no dog is bred for features that might prevent it from seeing, walking and breathing freely. Judges will be fully briefed on the new breed standards so that only the healthiest dogs are rewarded in the show ring.

The Kennel Club is releasing the first of these new breed standards today, for the Pekingese, and has taken a tough line with the breed following extensive and abortive consultations. This is set to radically improve the health of the Pekingese which for nearly a hundred years was bred to have a flat face; a feature which can lead to breathing problems; under the new health plan the breed will be required to have a defined muzzle.

The breed health plans, which are scheduled to be completed by early next year, will also incorporate the results of a thorough, ongoing analysis of the health status and genetic diversity of each breed, drawing on results from the world’s largest dog health survey, conducted by the Animal Health Trust and funded by the Kennel Club Charitable Trust in 2004. This will ensure that breeders and buyers are aware of the health tests that should be carried out for each breed. The final part of the plans will look at ways breeders can expand the gene pool of the breed.

In order to ensure that the plans are effective and reach all dogs, the Kennel Club has called on the government to give it statutory powers to make its established Accredited Breeder Scheme compulsory throughout the country. If successful, this would mean that all breeders who are not part of the scheme and who have not officially confirmed their willingness to follow the health standards set by the Kennel Club would be unable to produce or sell puppies within the law.

Additionally, breed clubs are now required to adopt the Kennel Club’s Code of Ethics, to ensure that their practices fall in line with Kennel Club policy for putting the health and welfare of puppies first. This includes a clause that explicitly forbids the compulsory culling of healthy puppies.

To complement these steps the Kennel Club is developing plans for a new Canine Genetics Centre. This will be run in conjunction with the Animal Health Trust, confirming the Kennel Club’s commitment to research into inherited diseases and the provision of DNA testing programmes which identify the genes underlying inherited health problems.

Caroline Kisko, Kennel Club Secretary, said: “The groundswell of public attention on the very important matters surrounding dog breeding is a welcomed momentum that will enable us to drive through, with added urgency, new and extended initiatives that will help to safeguard the health of our pedigree dogs. We have been listening and agree with the general public’s view that more needs to be done.

“Steps such as our breed health plans will enable us to ensure that the health of every dog is the number one priority and we are taking a tougher line with breed clubs by adjusting those breed standards that fail to promote good health. By asking the government for statutory powers we will be able to take a tougher line with all breeders and breed clubs that fail to abide by our high standards. This in turn will enable us to extend the reach of our Accredited Breeder Scheme, which is the quality control mechanism within our registration process, so that all dogs will be bred by people who abide by our stringent rules and regulations for the breeding of healthy, happy dogs.

“We have been working hard in recent years to identify and address health problems that exist in dogs, and we are taking advantage of the opportunities that advances in science have given us to improve dog health. We look forward to continuing our work with various institutions and organisations that share the same objective: to protect the health and welfare of all dogs.”

[Moghrebi]

....og her er mer om saken, nærmere bestemt hvordan KC kommenterer BBC-dokumentaren. Her legger KC fram mer info om hvordan de jobber med helseproblemene i diverse raser:

The Kennel Club's Plans Following the Broadcast of Passionate Productions Programme - Pedigree Dogs Exposed

Lenke til artikkelen på KCs nettsted

11-Sep-08

It was agreed at the General Committee meeting on September 2, to outline clearly all of the activity that is currently being undertaken in the area of breed health and the Kennel Club’s plans for the future.

The Kennel Club strongly rejects any implication in the programme that it is complacent, or that it has failed to take seriously, or act on the issues covered by the programme. This is fundamentally not the case. Undoubtedly the programme was made to an agenda, and therefore relied on the sensational to make its points, resulting in what we believe was an extremely biased piece of television, which not only ignored much of the excellent work already underway, but also offered no solutions of its own!

Indeed, by its lack of balance and criticism of those in the Kennel Club and the breed clubs who are working so hard to find practical ways to promote breed health, it potentially set the agenda back, rather than moving it forward. That said, we acknowledge that many of those watching are unaware of our work, and it is therefore incumbent on the Kennel Club to take positive action to refute such poor journalism. We believe that our best response therefore is a simple but clear examination of the facts, and effective communication of the robust measures we are putting in place.

VAST MAJORITY HEALTHY

The Kennel Club acknowledges that some breeds do have problems and has been taking action for many years to deal with them. However, our extensive research underlines the fact that the vast majority of breeds and dogs are healthy.

Thankfully, few of us, or of the general pet owning public, will have seen any of the problems which were portrayed as commonplace on the TV programme. Neither the 160,000 visitors to Crufts this year, nor the many millions of other dog loving viewers who watch it on television, will have recognised the description “disabled mutants in a freakish, garish beauty pageant” from what they saw – which was beautiful, healthy animals interacting with proud and loving owners! This is the reality, and while it is of course legitimate to investigate dog health, we do not feel that it is legitimate to portray the findings of those investigations in such a one-sided way which completely ignores the efforts of all those most closely involved with dog health.

PROUD OF ACTIONS TAKEN

To repeat, the KC is far from complacent; where health is concerned more can always be done – and it is being done. The Kennel Club is proud of the many actions which it and the many breeders and breed clubs have been taking for over 20 years to improve canine health and welfare, and just how far we have already come. For example:

* The development of the KC/BVA health screening programmes

* The funding and support to enable a vast number of DNA tests to be developed

* The many breed club health programmes

* The health initiatives in partnership with the veterinary profession

* The Kennel Club Accredited Breeder Scheme

* The introduction of working stock to widen gene pools in some breeds

* The KC/BSAVA canine health survey of 52,000 dogs

* The health inspired changes to breed standards

* The education programmes for judges and breeders

* The canine research projects funded by the Kennel Club Charitable Trust

* The recent facilitation of the Imperial College work quoted in the TV programme

* The introduction of the ‘Fit for function: fit for life’ campaign

And there are many more initiatives. The Kennel Club is a concerned and conscientious organisation which has as its main objective ‘the general improvement of dogs’. As such it defends the commendable actions of responsible breeders, and is proud of the role it has played in both developing and promoting them.

Future plans:

While the Kennel Club already had in place an ongoing detailed strategic plan to deal with all the key health issues, the recent Pedigree Dogs Exposed programme has catapulted this topic firmly into the public eye and has added urgency to our existing activity. Some of this activity has already been announced, but the Kennel Club would like to take this opportunity to outline generally what initiatives are currently under consideration.

REPUTATION OF DOG BREEDERS AND THE KENNEL CLUB:

ACTIONS WITHIN THE WORLD OF PEDIGREE DOGS

The Kennel Club will make full use of the measures it has within its remit and authority to ensure that all breed clubs and councils encourage their members to undertake health screening appropriate to each breed and that individual breeders reach the highest possible standards of husbandry and welfare.

The Kennel Club Breed Health and Welfare Strategy Group (BHWSG) will continue to play a major role in this. It consists of a number of people as follows:

* Dr Ruth Barbour, BA., MB ChB, FRCGP (Chairman)

* Prof. Mike Herrtage, MA, BVSc, DVR, DVD, DSAM, DECVIM, DECVDI, MRCVS, Dean of Cambridge Veterinary School

* Prof. Sheila Crispin, MA,VetMB, BSc, PhD, DVA, DVOpthal, DipECVO, FRCVS, Past President of the Royal College of Veterinary Surgeons

* Frank Kane, Chairman Kennel Club Breed Standards Committee

* Meg Purnell-Carpenter, Vice-Chairman Kennel Club Breed Standards Committee

* Ronnie Irving, Kennel Club Chairman

* Caroline Kisko, BSc, Kennel Club Secretary

KC Health Department

* Dr Jeff Sampson, BSc DPhil, Genetics Advisor

* Bill Lambert, Health & Information Manager

* Diana Brooks-Ward, BSc, Health Co-ordinator

Those breed clubs and councils which have been consulting and making progress with the Kennel Club can expect to continue to do so – with renewed vigour and determination.

Some breed organisations, especially any which may have been unwilling to co-operate with Kennel Club demands benefitting the health of the breed, can expect the Kennel Club to be tougher on them and to take unilateral action to enforce its demands if necessary.

There are already plans underway for members of the Breed Health and Welfare Strategy Group, to deal with issues regarding the following breeds over the next few weeks and months: German Shepherd Dogs, Basset Hounds, Bloodhounds, Neapolitan Mastiffs, Dogues De Bordeaux, and a joint meeting of representatives of a number of brachicephalic breeds such as the Pug and the French Bulldog.

A special meeting will be held to deal with issues regarding the Pekingese Breed Standard. It will also look at the possibility of other measures, in the event of breeders or judges refusing to accede to Kennel Club requests.

Veterinary Passport

We are also considering the introduction of a ‘Veterinary Passport’ before allowing certain breeds to compete at Kennel Club licensed dog shows. This would be designed specifically for particular breeds, confirming the status of a dog’s health and conformation in relation to certain prescribed aspects before they could be shown.

Codes of Ethics

To ensure consistency across all breeds, the Kennel Club is reviewing its own Code of Ethics, taking the Animal Welfare Act into consideration and adding such items as ‘culling’ as an unacceptable practice in relation to non breed standard traits. As stated some 20 years ago and that remains in the case.

The Kennel Club considers culling to be unacceptable and in fact required the Dalmatian breed clubs to remove this requirement from the breed code of ethics some twenty years ago and had instructed the Rhodesian Ridgeback clubs to remove the requirement from their codes of ethics.

KC Registered Breed Clubs will, in future, be instructed that they must adopt the Kennel Club’s Code of Ethics and that any additions or departures from these must be referred to - and be approved by - the Kennel Club. These will form part of Breed Club Annual Returns in future.

Kennel Club Challenge Certificates

Challenge Certificates, the means of creating champions, are entirely within the gift of the Kennel Club and the allocation to each breed will be reviewed. The General Committee has agreed that the allocation to breeds should, in future, take much greater account of the willingness of those clubs and breeders and judges involved in each breed to deal positively with health and welfare issues.

Judges

Reinforcing the many actions already taken to train and emphasise to judges the paramount importance of health and welfare issues, a conference of Group and Best in Show judges is to be held. This will ensure that all of these senior people are given the opportunity to lead the way in recognising the responsibilities they have, and to stress the actions which will be taken if judges fail to place health and welfare considerations sufficiently high when judging.

Consideration is also to be given to requiring breed clubs and councils to organise, every few years, conferences at which mainly specialist CC judges would be required to attend to review breed health and welfare and endeavour to avoid detrimental exaggerations.

Judges’ ongoing performance will be kept under review to ensure that health remains an important priority for all when judging.

Line Breeding and Genetic Diversity

The Kennel Club’s Geneticist, Dr Jeff Sampson has been involved with Imperial College on this issue for some three years, and is to continue the work started with them. This work will examine the available research findings, specifically considering the evidence relating to close matings and frequently used sires. To speed the process, Dr Sampson will enlist the help of a quantitative geneticist to develop this work further.

KENNEL CLUB ACCREDITED BREEDER SCHEME – THE IMPORTANCE OF ITS SUCCESS

Individual breeders lie at the heart of the continuing improvement of the health of our pedigree dogs. Therefore the Kennel Club’s major health emphasis for the future of pedigree dogs in this country is going to be through the further development of the Kennel Club Accredited Breeder Scheme.

Currently the scheme, which is now just over four years old, is being reviewed and the Kennel Club will be outlining its proposals shortly.

To be effective, the scheme must be supported by all responsible dog breeders if it is to be taken seriously by government and by the puppy buying public. Some breeders have had doubts about joining and indicating their willingness to support this voluntary scheme. While the ABS is not the complete answer, it does give breeders a way of demonstrating their commitment to dog health and welfare. If serious breeders had doubts about joining before the broadcast of the recent TV programme then it is hoped that the importance of having such a scheme was underlined, and the necessity of everyone working together is vital. The KC is also totally committed to promoting the scheme to the wider public and ensuring its success.

SELF REGULATION OR LEGISLATION?

Breeders should recognise that the alternative to being guided by the Kennel Club is to be legislated by government or a government supported organisation. If it is shown that the dog world is unable or unwilling to clean up its own act – then recent events should indicate the way in which such external legislation could go. In Pedigree Dogs Exposed, the RSPCA’s Chief Vet made the following statements:

“The RSPCA is extremely concerned about the very high levels of disability, deformity and disease in pedigree dogs.”

“The cause is very simple: it is competitive dog showing. That is what has caused the problem.”

“This is a no-brainer. Of course we have to change. We have to encourage those involved in the industry to do a complete top to bottom review of both Breed Standards and the rules and regulations of dog showing, to move it away from its obsession with beauty through to quality of life. But unless we start now, the pedigree dog hasn't got a chance.”

These are the views of the organisation which wants to take a leading role in controlling dog breeding in this country – and it is what we risk if initiatives such as the Accredited Breeder Scheme do not succeed. The Kennel Club needs to prove these views wrong.

GENERAL PUBLIC AND OTHER EXTERNAL STAKEHOLDERS –

COMMUNICATIONS PLANS

Media

Relationship with the BBC. It is inevitable that this programme has put strains on the relationship between the KC and the BBC. Legal constraints prevent us at this stage from going into details on how that will move forward. Suffice it to say that the Kennel Club believes that the recent programme ‘Pedigree Dogs Exposed’:

* was biased and selective

* did not correctly or fairly represent the work, efforts and investment in health by breeders and the Kennel Club

* was through its sensationalist presentation, potentially damaging to the work being done to improve health, and directly damaging to the reputation of pedigree dogs, breeders and the Kennel Club.

However, again our best response here is a positive one. The Kennel Club will be in discussions with the BBC about all future programming plans, and wishes it to highlight the health and welfare work that is and has been going on. The world of pedigree dogs deserves an opportunity to present a balanced perspective on the subject and be allowed to repair some of the damage which has been done to its reputation.

Future broadcast coverage. Despite our disappointment with this particular programme, the Kennel Club has no wish to withdraw from open dialogue with programme makers and, will assess all opportunities as they occur with a view to ensuring positive TV coverage of responsible dog breeders, owners and pedigree dogs in general. To this end, a number of other detailed ideas are being explored. Local radio stations continue to offer us a good route to reach the pet owning public and to spread our messages regarding the advantages of pedigree dog ownership.

Develop www.doggenetichealth.org website and stress throughout the existing Fit for Function: Fit for Life campaign. Further developments on this campaign will be unveiled in due course.

Information regarding available health tests per breed will be tailored for and included with registration documents and as part of the Kennel Club Puppy Sales Register information pack – building on the existing generic information.

Health booklet. A booklet will be developed as a single source to highlight all the work which has been undertaken and which is being undertaken and planned, to improve the health of pedigree dogs - including research projects currently in hand, details of available health surveys, screening schemes, DNA schemes and the health work funded by the Kennel Club Charitable Trust. This will enable us to ensure that all who are interested can easily see the amount of work being undertaken both by the KC and by breed clubs.

RSPCA

A meeting has already been held between the Kennel Club and senior representatives of the RSPCA and further meetings will follow. The true position of dog breeders and all of the work currently taking place is being fully communicated to the RSPCA and the Kennel Club is endeavouring to establish the official position of the RSPCA as an organisation, and its views on pedigree dogs and dog shows. The Kennel Club is taking a robust and proactive line in these discussions, pointing out that in fact both organisations have the same agenda – better dog health.

The Veterinary Profession

The Kennel Club will continue to build on existing relationships and projects with the veterinary profession. These already include close contact and meetings with the Office Bearers of the relevant Veterinary bodies, Senior Academics of the Veterinary Schools, presence of Kennel Club documentation in veterinary practices, visits of veterinary students to Crufts and a whole range of other activities.

Full information on all the work undertaken by the Kennel Club and breed clubs will also be made freely available to veterinary professionals to ensure that they are aware of all that is being undertaken.

CONCLUSION

The Kennel Club is, and always has been, very well aware of the problems faced by some pedigree dog breeds. It has, along with many responsible dog breeders, been tackling these constructively for many years. It has never made a secret of any of these problems and it is well aware of its responsibilities. The Kennel Club can demonstrate the huge number of ways in which it is discharging these responsibilities.

The Kennel Club will continue to research new ways of improving the health of dogs but it is proud of its record in this area and will continue in the future to carry out and develop its current health and welfare policies. All of these are designed to achieve its overall objective – “The general improvement of dogs”.

[2_ne]

Dette ble en diskusjon om matadoravl, men utgangspunktet var NKKs såkalte "etiske grunnregler for avl og oppdrett". Det jeg ønsket å drøfte, er hvorvidt NKK bare later som om de har regler. For meg ser dette regelverket ut til å være så omtrentlig og løst formulert at man som oppdretter fint kan gi f... i det meste av reglene. Såvidt jeg kan se er punkt 7 og 8 de eneste som virkelig er ment å skulle håndheves i praksis. Alle de andre punktene er bare svada. I min mening.

Jeg er skuffet over at NKK ikke kommer med sterkere krav. Det burde være et privilegium å få registrere valper i NKK, og for oss valpekjøpere burde et NKK-registrert kull være et tryggere valg enn et kull som ikke har oppfylt NKK-kravene. I dag fyller jo stort sett alle kull kravene, også om oppdretteren parrer en diabetisk tispe med hjertefeil med en hannhund med sterk allergi og HD grad E - for det er helt og holdent opp til oppdretteren hvorvidt hun vil opplyse om at avlshundene hennes har disse lidelsene.

NKK virker som om de egentlig bare vil ha inn registreringspengene uten å måtte ta den tunge jobben med å kreve ansvarlig og etisk avlspraksis av oppdretterne. Det nytter ikke å ha rollen som Norges øverste kontrollorgan, når man ikke har guts nok til å faktisk regulere og kontrollere hva som avles i Norge.

Er enig med deg der, å få registrert i NKK er ingen sak.. NKK er bare gla til at flere registrerer sine valper, mer penger og man kan "skryte" på seg ett stort antall medlemmer.

Og jeg tror at uansett hvordan man setter ned ett regel verk så vil det være rom for å tolke de på "sin måte" (igjen ref Norges lover.. hadde det ikke vært rom for forskjellige tolkninger der hadde det ikke vært behov for advokater)

Må berømme NKK for at de nå har satt igang oppdretter skolen. Håper på sikt at NKK vil gjøre som DKK gjør. I danmark får man ett "kvalitets stempel" for å ha tatt en slik skole. Dette vil igjen sikre valpekjøpere litt mer med at de vet at oppdrettere som har ett slike "mestermerke" er mer seriøse.

På sikt håper jeg at det blir at man må igjennom den "skolen" for å få godkjent sitt kennel navn.

Men uansett vil det alltids være "svin på skogen"

[Tøfflus]

Men å stille i avls klasse så må faktisk hannen ha 4 avkom fra 2 forskjellige kull, tispen kan ha alle 4 fra samme kull. *klippet*

Feil.

4 avkom, samme kull eller flere forskjellige, både hanne og tispe.

Ref utst.regler 11.15

[2_ne]

Feil.

4 avkom, samme kull eller flere forskjellige, både hanne og tispe.

Ref utst.regler 11.15

ups, beklager da har det blitt endringer som jeg ikke har fått med meg:-)

[Tøfflus]

ups, beklager da har det blitt endringer som jeg ikke har fått med meg:-)

Veldig OT men...

Med fare for å virke "besserwisser", de "endringene" har vært gjeldende i noen år

[SusanneL]

Istedenfor å revidere "bla, bla, bla"regelverket som de såkalte etiske retningslinjene faktisk ER, burde noen kloke hoder sette seg ned å heller jobbe med å fremme oppdretteres grunnleggende ETIKK.

Kursing, seminarer, etc - som forteller folk hvilke holdninger som er de riktige. Hvis kursene er gode nok vil forhåpentligvis NOE info dryppe på de fleste, osv..

Noen synes IKKE det er noe problem å dope hunden før stevne, andre synes ikke at patella, PRA eller HD er noe å bry seg om, andre synes at det ikke gjør noe som helst om hunden må spise kortison mesteparten av livet, osv, osv.

Og det er DE holdningene man må til livs - og da følger "rovdrift av hunder" med på kjøpet, liksom...

Fornuftige folk bruker ikke hunder med dritt-temperament, sykdom eller annet i avl. Men tydeligvis er det en god del av folk som gjør det likevel - og kanskje likevel ansees som seriøse, ledende eller bare velkjente...

Sett krav til oppdrettere!

La dette med å få kennelnavn faktisk BETY noe - ikke bare noe man faktisk kan KJØPE av NKK!

Straff de som parrer i "hytt og gevær", bruk regelverket man har til å nekte registrering, etc.

Det ER ikke så vanskelig å rydde opp i det værste av dette - NKK har faktisk et monopol som de kan benytte.

Susanne