Gå til innhold
Hundesonen.no

Røde labber


PsychoLynx

Recommended Posts

Et kjerringråd for å få hvit pels hvitere er jo å skylle det i sitronblanding - press juicen av to sitroner og bland med 2-3 dl vann, gni det inn i pelsen og skyll ut etter noen minutter.

Jeg aner ikke om det hjelper mot slik misfarging, men det koster vel cirka en femmer å prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vil ikke sitron gjøre at overfølsom hud bare vil klø enda mer?

Det tenkte jeg også på. Begge mine har flekker av den der rødbrune fargen innimellom tredeputene. Min erfaring er at den ikke går bort når den først har kommet. Men hvis det bare er under labbene tror jeg ikke det gjør noe i utstillingssammenheng. Har sett det på topp utstillingshunder.

Edit: Jeg sakset dette fra canis sitt ekspertpanel:

"Ofte når hunder får slik rød misfarging i pelsen og på huden, er det på grunn av misfarging fra en soppinfeksjon. Slik misfargin sees lettest på en hvit pels. Soppen trives der det er fuktig, slik at man ofte ser dette på hunder som slikker seg mye, biter labber, i hudfolder der det er jevnt fuktig, i hudfold under øynene hos hunder som har en del renning fra øynene (tette tårekanaler kan være årsak) eller som står ute i hundegård mye av tiden. Denne soppen trives dårlig ved lav pH, slik at man har god hjelp av surgjørende hudpleiemidler til hund som OptimapH og MalAcetic serien, den siste har også våtservietter som man kan bruke til å tørke av hunden daglig. Mange av de bakteriene som gir hudinfeksoner trives heller ikke i surt miljø - så det kan ha effekt mot mer enn sopp!"

Kanskje sitron ikke er så dumt da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bridie har slikket noe på labbene sine etter hu begynte å klø ekstra, så nå er de blitt røde i pelsen. Åssen får man vekk dette? Tenker spesielt på til utstilling... Forsøker jo å finne ut av kløen, så årsaken jobber vi med liksom...

Tror ikke sitronsyre er så negativt for labbene til hundene, husk at de har en helt annen PH i huden enn oss. Jeg har en hundeshampo med sitronsyre i f.eks!

Men mitt tips er: klipp det vekk! Labbene skal jo klippes uansett før utstilling, så det er jo bare å klippe vekk mesteparten av den fargede pelsen. Børst opp pelsen og bruk fingrene til å få opp så mye du kan av pelsen imellom "tærne" og klipp så nært "nedimellom" som du kan uten å klippe i huden.

Etterpå legger du hunden på siden på gulvet, og klipper imellom tredeputene under så mye som du kan. Labbene skal se ryddige ut, så det gjør ingenting om du klipper mye. Gjør du det nå, så vokser det jo sikkert ut litt etterhvert uansett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er desverre ikke kun under labbene, det er også blitt frempå tærne og litt oppå etter all slikkinga. Ser ut som jeg fikk det NOE bedre da jeg badet Bridie nå og nekter hu å slikke.. Ellers begynner jeg med sitronvann, og evnt tar andre tips etterhvert.

Og Anniken.. Jeg tror ikke jeg skal klippe så mye mellom tærne til Bridie ovenpå. Testet det, og hu er nok av de som spriker veldig med tærne, for det ble IKKE pent :icon_confused: Men stusse labber skal vi jo. Jeg burde vel begynne snart :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Et kjerringråd for å få hvit pels hvitere er jo å skylle det i sitronblanding - press juicen av to sitroner og bland med 2-3 dl vann, gni det inn i pelsen og skyll ut etter noen minutter.

Jeg aner ikke om det hjelper mot slik misfarging, men det koster vel cirka en femmer å prøve.

Da var dette testet, desverre uten hell.. Labbene er like røde.....

Klippe det vekk kan jeg ikke. hmmm..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var dette testet, desverre uten hell.. Labbene er like røde.....

Klippe det vekk kan jeg ikke. hmmm..

Jotun?

Men hvor mye er det, hvor påtagelig er det? Hvis du tenker på Hamar, så skal dommer granske og pirke ganske mye for å pirke for litt misfarging om det er litt på en pote. Jeg har stilt dyret med barbert flekk på albuen, og jeg tviler på at dommeren så det (jeg børstet pelsen over nedover for å dekke det, av estetiske grunner, men slikt skal jo ikke trekke ned).

Men jeg skjønner jo at du vil bli kvitt det av medisinske årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jotun?

Men hvor mye er det, hvor påtagelig er det? Hvis du tenker på Hamar, så skal dommer granske og pirke ganske mye for å pirke for litt misfarging om det er litt på en pote. Jeg har stilt dyret med barbert flekk på albuen, og jeg tviler på at dommeren så det (jeg børstet pelsen over nedover for å dekke det, av estetiske grunner, men slikt skal jo ikke trekke ned).

Men jeg skjønner jo at du vil bli kvitt det av medisinske årsaker.

Kødder du? Skal ikke slikt trekke ned? Hvorfor gidder jeg i det hele tatt å stelle Tulla før en utstilling? Og det er temmelig MYE å gjøre for tiden! Hun har blitt badet et par ganger i uka nå, børstet og klippet etter alle kunstens regler, silkedekken og glans-spray, for ikke å snakke om torturen med klippemaskina som enda ikke er helt 100% unnagjort enda. Hvis en barbert flekk ikke trekker ned, hvorfor blir garantert ikke en ustelt springer plassert høyt oppe, uansett hvilke bevegelser, vinkler og gemytt den har? :rolleyes2:

For all del; misforstå meg rett - men jeg sliter meg hjel med dette pelsstellstullet for tiden. Jeg synes at hunden skal se sitt beste ut, og prøver så godt jeg kan (har jo selv også noen røde flekker å kamuflere) å gjøre henne pen. Men jeg er helt enig med deg i at det _burde_ ikke trekke ned - OM det gjør det, er vel en helt annen sak? Jeg får jo helt panikk bare noen hår ligger litt skjevt på Tulla, eller jeg ser at pelsen ennå er litt tynn noen steder (for jo, trekk for røyting får man visstnok, og det er også hull i hodet spør du meg, men jeg har da akseptert det også på et vis), for ikke å snakke om de bittesmå prikkene Tulla nå har fått, som kjennes såvidt når du stryker henne langs siden (prikker hun får før løpetiden - hormonelt styrt altså, og med andre ord rett før hun kastreres for godt..! :D:) ) - for TENK om dommeren kjenner disse prikkene og gir henne blå pga det - for han kan vel gjøre hva fåkk han vil?! Hvor greie dommere har du møtt på, egentlig? Og hvor greie er det normalt at de er? Og hvorfor er ikke røyting "tillatt"? Det er jo en ganske så naturlig greie på visse raser, visse tider av året.. <_<

(Hysterisk? Jeg?) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:rolleyes2: Godt å høre NOEN tar dette seriøst!

Her klippet jeg litt pels rundt ørene, på stumpen og beina i går... Det er vel omtrent det jeg har tenkt å gjøre, sånn bortsett fra å bade Bridie. Ellers får de ta henne som hun er :)

Det røde på labbene ja.. Jeg skal prøve å få tatt bilde av det etterpå og legge ut jeg, så får dere leke dommer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe OT, men Huldra: wow, du begynner med forberedelsene tidlig i forhold til meg! :rolleyes2:

Huff, ja.. Jeg begynte for tre-fire uker siden. Få henne opp i pels, bade og trimme og klippe litt sånn at ikke alt kommer dagen før (da får jeg jo også litt panikk, og resultatet blir ikke så bra). Men nå er det en litt prekær situasjon hos meg da; Tulla er helt totalt nedrøytet og har knapt pels, dessuten skulle hun ha strammet opp litt her og der, for ikke å snakke om at jeg helst ville ha overtrent ringtreningen (men dengang ei). Så det er nok å henge fingrene i, selv om jeg kanskje begynner tidligere enn andre. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kødder du? Skal ikke slikt trekke ned? Hvorfor gidder jeg i det hele tatt å stelle Tulla før en utstilling? Og det er temmelig MYE å gjøre for tiden! Hun har blitt badet et par ganger i uka nå, børstet og klippet etter alle kunstens regler, silkedekken og glans-spray, for ikke å snakke om torturen med klippemaskina som enda ikke er helt 100% unnagjort enda. Hvis en barbert flekk ikke trekker ned, hvorfor blir garantert ikke en ustelt springer plassert høyt oppe, uansett hvilke bevegelser, vinkler og gemytt den har? :rolleyes2:

For all del; misforstå meg rett - men jeg sliter meg hjel med dette pelsstellstullet for tiden. Jeg synes at hunden skal se sitt beste ut, og prøver så godt jeg kan (har jo selv også noen røde flekker å kamuflere) å gjøre henne pen. Men jeg er helt enig med deg i at det _burde_ ikke trekke ned - OM det gjør det, er vel en helt annen sak? Jeg får jo helt panikk bare noen hår ligger litt skjevt på Tulla, eller jeg ser at pelsen ennå er litt tynn noen steder (for jo, trekk for røyting får man visstnok, og det er også hull i hodet spør du meg, men jeg har da akseptert det også på et vis), for ikke å snakke om de bittesmå prikkene Tulla nå har fått, som kjennes såvidt når du stryker henne langs siden (prikker hun får før løpetiden - hormonelt styrt altså, og med andre ord rett før hun kastreres for godt..! :D:) ) - for TENK om dommeren kjenner disse prikkene og gir henne blå pga det - for han kan vel gjøre hva fåkk han vil?! Hvor greie dommere har du møtt på, egentlig? Og hvor greie er det normalt at de er? Og hvorfor er ikke røyting "tillatt"? Det er jo en ganske så naturlig greie på visse raser, visse tider av året.. <_<

(Hysterisk? Jeg?) :D

Dommere gjør det de vil, de er sjefen i ringen. Men jeg har neppe møtt bare snille dommere gjennom ørten år som utstiller, handler og ringsekretær.

En hund som vises i dårlig pels og med ustelt pels - den skal få trekk for det.

Men om den har misfarge etter en skade/irritasjon/betennelse/what ever, har jeg enda til gode å oppleve at en dommer trekker ned for det. De skjønner jo stort sett at shit happens med hunder også. En hund får ikke blått, selv om den stiller med våteksem. Det er forskjell på en barbert flekk pga sykdom, og en pels som er vanskjøttet og/eller ustelt. (Når det er sagt, støtter jeg ikke at syke hunder stilles - men en hund kan jo bli frisk før pelsen gror ut, eller ha noe som ikke plager den eller smitter andre (og er da per definisjon ikke syk, i mine øyne))

En hund skal være velpresentert, og den skal ha en pels som samsvarer med det rasetypiske - for eksempel krøller/lett/rett/lang/kort/tettsittende/volumiøs/også videre. Jeg antar for eksempel at Huldra sin pels trenger å bli mer tettsittende og glattere, hadde du ikke gjort de forberedelsene kunne du kanskje mistet en plass eller premiegrad på det - avhengig av hvor høyt oppe dommeren prioriterer pels (alt skal jo være bra på en hund, men det er ikke til å stikke under en stol at dommere har sine prioriteringer) og hvor utypisk pelsen eventuelt er.

Jeg har sett miniatyrhunder få blått ene og alene fordi de stilles med flokete pels, for eksempel. Men da tror jeg den blå kommer vel så mye som en smekk på lanken til skjødesløs eier - en ustelt pels kan jo i lengden bli et problem for hunden, ikke bare en estetisk greie.

Og ja, det å ha dårlig pels pga røyting er for meg fornuftig at trekker ned. Men det trekkes stort sett fra HP/CK til rødt, ikke fra rødt til blått - hvis hunden for øvrig har førstepremiekvaliteter. Altså at en hund av andrepremiekvalitet ikke får gult pga nedrøytet pels. Den har førstepremiekvalitetene, men i konkurransen er den ikke i toppkondisjon og ser ikke ut som en flott champion bør - altså ryker CK'n. På en utstilling i sommer ble X'en nummer to i klassen (men med CK - dommeren likte dyret...), og fikk beskjed om at vi tapte for vinneren pga pelsen. Men fem dager senere vant hun klassen og ble JWW - dommere prioriterer forskjellig.

For å oppsummere/konkludere: Det er forskjell på kvalitetsbedømmelse og konkurransebedømmelse. En hund har gode kvaliteter, og dommeren kan bedømme pelskvaliteten selv om den er nedrøytet. Men i konkurransen faller den gjennom, fordi den ikke er i topp utstillingskondisjon. Eller dommeren kan si at den er så pokkers bra på mange andre måter, at vi driter i den pelsen som sikkert er der til vanlig (selv om en dommer selvfølgelig aldri kan gå ut ifra at den er bra i full pels - det finnes jo de som aldri har nok/bra nok pels, dommer skal dømme slik hunden står og går der og da).

Når det er sagt, kan en hund framstå veldig forskjellig med og uten pels. En ung berner i verste slyngelalder uten pels virker mye mer langbeint, virker smalere, virker mer opptrekt i buken, virker mer uferdig - og kan lett få en blå, selv om den i full pels hadde gitt et noe bedre bilde av seg selv og kunne fått rød for det. En sheltie jeg hørte om stiller kun når den er nedrøytet, for den blir for stor og massiv i full pels.

Det er derfor pelsstell er en del av presentasjonen. Men en god dommer skal jo kunne kjenne hva som er under pelsen også.

Det røde på labbene ja.. Jeg skal prøve å få tatt bilde av det etterpå og legge ut jeg, så får dere leke dommer :o

Hadde vært interessant å se, for å vite hvor mye det er. Jeg ser liksom for meg litt mellom tærne, hvor dimensjonert er det egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ja.. Jeg begynte for tre-fire uker siden. Få henne opp i pels, bade og trimme og klippe litt sånn at ikke alt kommer dagen før (da får jeg jo også litt panikk, og resultatet blir ikke så bra). Men nå er det en litt prekær situasjon hos meg da; Tulla er helt totalt nedrøytet og har knapt pels, dessuten skulle hun ha strammet opp litt her og der, for ikke å snakke om at jeg helst ville ha overtrent ringtreningen (men dengang ei). Så det er nok å henge fingrene i, selv om jeg kanskje begynner tidligere enn andre. :rolleyes:

Jeg burde nok ha begynt tidligere med forberedelser, jeg er av typen som bader og klipper dagen før, og ringtrener rett før jeg skal i ringen :rolleyes2: Kanskje det er derfor vi ikke har noen superresultater å vise til i "voksenringen" foreløpig? *flir* Klippen hadde nok blitt bedre om jeg ikke stressklippet kvelden i forveien, og hun hadde antakelig stått og gått bedre om jeg faktisk TRENTE :)

Nå skal det riktignok sies at jeg foreløpig er såpass bortskjemt at Norma egentlig ikke taper seg i pels, til tross for løpetid. Hun røyter MYE mer enn vanlig før og under løpetiden, men samtidig er det en god del pels igjen. Hun ser ikke så "ribbet" ut som andre gjerne gjør, og jeg forstår godt at forberedelsene krever mer når hunden er mer naken.

Apropos dette med røde labber; senest i dag så jeg et par hunder med masse rødt i det hvite, og jeg lurer da på HVA som faktisk gjør at enkelte har mer av dette enn andre? Ingen av mine har problemer med dette, men jeg har sett mange springere (og hunder av andre raser) som er sånn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde nok ha begynt tidligere med forberedelser, jeg er av typen som bader og klipper dagen før, og ringtrener rett før jeg skal i ringen :D Kanskje det er derfor vi ikke har noen superresultater å vise til i "voksenringen" foreløpig? *flir* Klippen hadde nok blitt bedre om jeg ikke stressklippet kvelden i forveien, og hun hadde antakelig stått og gått bedre om jeg faktisk TRENTE :)

Nå skal det riktignok sies at jeg foreløpig er såpass bortskjemt at Norma egentlig ikke taper seg i pels, til tross for løpetid. Hun røyter MYE mer enn vanlig før og under løpetiden, men samtidig er det en god del pels igjen. Hun ser ikke så "ribbet" ut som andre gjerne gjør, og jeg forstår godt at forberedelsene krever mer når hunden er mer naken.

Apropos dette med røde labber; senest i dag så jeg et par hunder med masse rødt i det hvite, og jeg lurer da på HVA som faktisk gjør at enkelte har mer av dette enn andre? Ingen av mine har problemer med dette, men jeg har sett mange springere (og hunder av andre raser) som er sånn...

Jeg tror ikke noen vet nøyaktig HVA det er som forårsaker rødt, men at det har NOE å gjøre med fuktighet, det er vel mange enige om.. Det er jo godt mulig andre faktorer spiller inn også, uten at jeg tør gjette engang.

Siden vi først er litt OT innimellom: Når det gjelder springerpels, så er de på sitt peneste når de er ca halvannet år, fikk jeg høre av Vanja. Da har de sluppet valpepelsen, og fått voksenpels, men den første voksenpelsen er ikke begynt å blitt skiftet ut enda. De taper seg ofte med alderen. For Tulla hadde også sånn pels som Norma har, da hun var på hennes alder, og hun røytet heller ikke bort alt under løpetiden. Men den har nok gradvis blitt verre dessverre, og den har aldri tatt seg opp i mengde siden den tiden. Hun hadde faktisk temmelig bra beheng på brystet i den alderen, og har aldri hatt maken siden. Vurderer å sterilisere henne, men syns ikke at pelsmengde bør være hovedårsaken akkurat. Dessuten er jeg redd for å få enda mer ullen pels.. :D Vanskelig dette.. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke noen vet nøyaktig HVA det er som forårsaker rødt, men at det har NOE å gjøre med fuktighet, det er vel mange enige om.. Det er jo godt mulig andre faktorer spiller inn også, uten at jeg tør gjette engang.

Siden vi først er litt OT innimellom: Når det gjelder springerpels, så er de på sitt peneste når de er ca halvannet år, fikk jeg høre av Vanja. Da har de sluppet valpepelsen, og fått voksenpels, men den første voksenpelsen er ikke begynt å blitt skiftet ut enda. De taper seg ofte med alderen. For Tulla hadde også sånn pels som Norma har, da hun var på hennes alder, og hun røytet heller ikke bort alt under løpetiden. Men den har nok gradvis blitt verre dessverre, og den har aldri tatt seg opp i mengde siden den tiden. Hun hadde faktisk temmelig bra beheng på brystet i den alderen, og har aldri hatt maken siden. Vurderer å sterilisere henne, men syns ikke at pelsmengde bør være hovedårsaken akkurat. Dessuten er jeg redd for å få enda mer ullen pels.. :rolleyes2: Vanskelig dette.. :)

Ja, det med at pelsen taper seg etter hvert har jeg sett på Orry... Nå er riktignok han hannhund, men han har fått mer "stålullpels" med årene, men det kan også være fordi jeg ikke er like nøye på å klippe/nappe han som jeg er med Norma. Jeg håper virkelig at Normas pels holder seg sånn den er nå, men klart, alt endres jo med alderen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok av fukt på labbene til Bridie ja... Nå får hun maten sin i en frossen kladd ute, så hu må holde den fast med labbene. Da må hun jo vaske labbene etterpå. (ja, hun er litt katt). I tilegg får hun ganske mye tyggebein, da blir jo labber både våte og ekle, og de må vaskes rene (mener Bridie). Så strengt tatt vasker hun jo labbene sine MED grunn hver dag, så det er vel kanskje ikke rart de blir røde da? De er jo fuktige ganske mye...

Men her er det bilder da... Nå spriker hu riktig nok ikke SÅ mye med labbene til vanlig, på de to første bildene her holder hu seg fast på bordet :) (og ja... jeg vet at klørne skal klippes.. de skal få en runde med dremel'n en av de nærmeste dagene :D)

labber_003.jpg

labber_002.jpg

labber_001.jpg

Kan evnt prøve å ta bilder av tørre, stående labber i morra, men nå er det natta kjenner jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...