Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk Spisshund


HelleH

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vurderer sterkt å anskaffe meg en Japansk Spisshund. Men jeg har noen spørsmål i forhold til denne rasen.

Er det noen som vet om denne rasen blir fort stresset?

Gneldrer de fælt?

Sånn til kos, hva anbefaler dere, gutt eller jente? Har opplevd at små hannhund har en tendens til å ri fælt.

Setter veldig stor pris på svar :D

Skrevet

Send en PM til Gina&Corin her inne. Hun har en japansk spisshund tispe.. Hun bor i Askim (som jeg også gjør :P Hun er barndomsvenn og "nabo" min ) Så du kan sikkert få masse tips av henne :P

Charmy&Chloe her inne har også japansk spisshund :D

Skrevet

Japansk spisshund er en flott rase.

Jeg vil ikke akkurat påstå at de stresser så fælt, men de er jo livlige. De som tenderer over til stress er nok også de som "prater" mest, i tillegg til at de antagelig ikke har fått beskjed om at det IKKE er greit å gneldre på alt mulig og ingenting. Men det tror jeg man kan gjøre mye med i valpetiden, at den ikke får muligheten til å utvikle gneldring.

Jeg har bare hatt tispe selv, men har hatt omgang og trent mye med andre japanere, både tisper og hanner. Sånn til kos? Hm tja, hannene er nok mye mer frampå og "tar for seg" det de vil ha og koser gjerne de, helst med alle. Mye fart, action og attitude, og kan bli utrolig flotte i all sin pelsprakt. Tispene er mer "sjenerte" og forsiktige, og er nok litt mer "trofaste" og opptatt av eier. Så valg av kjønn er opp til hvordan kos du vil ha.

Ang. riing, så tror jeg aldri jeg har sett en japaner ri.

Vokt deg vel og se nøye an oppdrettere.

Skrevet

Hei:)

Jeg er veldig glad for at vi valgte en JP, elsker den rasen. Elsker barn og er en snill hund.

Enig i at valpetiden er viktig.. Vi har tispe og hun kommer i sengen og koser med oss og vekker meg om jeg har sovet for lenge:)

Hun er iallefall ikke sjenert:) Hun vil helst hilse og kose med alle vi møter på tur :whistle: el folk som kommer hit:)

Jeg kjenner ei med en hanne og han hilser ikke på folk han ikke kjenner men han koser mer med sine eiere enn vår tispe, hun vil helst leke med lekene sine og legger de på fanget mitt:)

Hun gneldrer ikke, alle hunder bjeffer men de er ikke noen gneldre hunder om du ikke lar de blir det:)

Ja ta deg god tid til å finne en seriøs oppdretter:) Jeg ville anbefalle kennel Freddygården, litt langt unna men de er seriøse og har flotte JP:) Lykke til med valget.. http://home.lyse.net/freddygarden/

Jp forum http://japanerforum.diskusjonsforum.no/

Litt fra Canis.no

Str: Liten

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Middels

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Japansk spisshund er en nær slektning av toy pomeranian, importert til japan for lenge siden, der de renavlet på den vakre hvite fargen til japaneseren.

Den er spesielt populær i Norge og Sverige.

Hardfør, kjærlig, aktiv, intelligent. En god familiehund.

Er ingen gneldrebikkje, bjeffer bare når det kommer fremmede, noe som kan vennes av.

Det er en super turkamerat og liker godt og gå i skog og mark.

Den passer også godt til agility og lydighet og er en leken hund.

Rasestandard:

Japansk spisshund er en vakker, hengiven, aktiv og kjærlig hund. Kompakt, med stram kropp, velbalansert hode, markert stopp og spisshundsnute. Oppstående spisse ører; mørke øyne; høyt ansatt hale over ryggen.

Pels tett, kraftig pels, kortere ved ansiktet, foran på forbena og på hasene.

Skrevet
Jeg vurderer sterkt å anskaffe meg en Japansk Spisshund. Men jeg har noen spørsmål i forhold til denne rasen.

Er det noen som vet om denne rasen blir fort stresset?

Gneldrer de fælt?

Sånn til kos, hva anbefaler dere, gutt eller jente? Har opplevd at små hannhund har en tendens til å ri fælt.

Setter veldig stor pris på svar :lol:

Om de blir lett stresset er vel helt opp til idividet. Hannhunden jeg fikk i hus i februar stresser lett(bare vi skal ut å gå tur så begynner han) mens tispene(alle 3) tar det litt mere med ro og kaver ikke så mye som han gjør.

Jeg kan ikke annbefale noen av kjønnene hvis du tenker på bare kosehund, det er noe du bør finne mere ut av selv ved å besøke oppdretter du ønsker å kjøpe fra og hilse på valpene noen ganger før levering og se om du finner en som passer deg. Gutt eller jente er ett fett spør du meg, her er hannhunden like kosete og kontaktsøkende som tispene.

Han vi har og dem hannhunder vi har hatt før har jeg aldri sett ri på mennesker og ei heller andre hunder(så sant det ikke har vært en tispe med løpetid da).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...