Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk Spisshund


HelleH

Recommended Posts

Jeg vurderer sterkt å anskaffe meg en Japansk Spisshund. Men jeg har noen spørsmål i forhold til denne rasen.

Er det noen som vet om denne rasen blir fort stresset?

Gneldrer de fælt?

Sånn til kos, hva anbefaler dere, gutt eller jente? Har opplevd at små hannhund har en tendens til å ri fælt.

Setter veldig stor pris på svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japansk spisshund er en flott rase.

Jeg vil ikke akkurat påstå at de stresser så fælt, men de er jo livlige. De som tenderer over til stress er nok også de som "prater" mest, i tillegg til at de antagelig ikke har fått beskjed om at det IKKE er greit å gneldre på alt mulig og ingenting. Men det tror jeg man kan gjøre mye med i valpetiden, at den ikke får muligheten til å utvikle gneldring.

Jeg har bare hatt tispe selv, men har hatt omgang og trent mye med andre japanere, både tisper og hanner. Sånn til kos? Hm tja, hannene er nok mye mer frampå og "tar for seg" det de vil ha og koser gjerne de, helst med alle. Mye fart, action og attitude, og kan bli utrolig flotte i all sin pelsprakt. Tispene er mer "sjenerte" og forsiktige, og er nok litt mer "trofaste" og opptatt av eier. Så valg av kjønn er opp til hvordan kos du vil ha.

Ang. riing, så tror jeg aldri jeg har sett en japaner ri.

Vokt deg vel og se nøye an oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:)

Jeg er veldig glad for at vi valgte en JP, elsker den rasen. Elsker barn og er en snill hund.

Enig i at valpetiden er viktig.. Vi har tispe og hun kommer i sengen og koser med oss og vekker meg om jeg har sovet for lenge:)

Hun er iallefall ikke sjenert:) Hun vil helst hilse og kose med alle vi møter på tur :whistle: el folk som kommer hit:)

Jeg kjenner ei med en hanne og han hilser ikke på folk han ikke kjenner men han koser mer med sine eiere enn vår tispe, hun vil helst leke med lekene sine og legger de på fanget mitt:)

Hun gneldrer ikke, alle hunder bjeffer men de er ikke noen gneldre hunder om du ikke lar de blir det:)

Ja ta deg god tid til å finne en seriøs oppdretter:) Jeg ville anbefalle kennel Freddygården, litt langt unna men de er seriøse og har flotte JP:) Lykke til med valget.. http://home.lyse.net/freddygarden/

Jp forum http://japanerforum.diskusjonsforum.no/

Litt fra Canis.no

Str: Liten

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Middels

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Japansk spisshund er en nær slektning av toy pomeranian, importert til japan for lenge siden, der de renavlet på den vakre hvite fargen til japaneseren.

Den er spesielt populær i Norge og Sverige.

Hardfør, kjærlig, aktiv, intelligent. En god familiehund.

Er ingen gneldrebikkje, bjeffer bare når det kommer fremmede, noe som kan vennes av.

Det er en super turkamerat og liker godt og gå i skog og mark.

Den passer også godt til agility og lydighet og er en leken hund.

Rasestandard:

Japansk spisshund er en vakker, hengiven, aktiv og kjærlig hund. Kompakt, med stram kropp, velbalansert hode, markert stopp og spisshundsnute. Oppstående spisse ører; mørke øyne; høyt ansatt hale over ryggen.

Pels tett, kraftig pels, kortere ved ansiktet, foran på forbena og på hasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer sterkt å anskaffe meg en Japansk Spisshund. Men jeg har noen spørsmål i forhold til denne rasen.

Er det noen som vet om denne rasen blir fort stresset?

Gneldrer de fælt?

Sånn til kos, hva anbefaler dere, gutt eller jente? Har opplevd at små hannhund har en tendens til å ri fælt.

Setter veldig stor pris på svar :lol:

Om de blir lett stresset er vel helt opp til idividet. Hannhunden jeg fikk i hus i februar stresser lett(bare vi skal ut å gå tur så begynner han) mens tispene(alle 3) tar det litt mere med ro og kaver ikke så mye som han gjør.

Jeg kan ikke annbefale noen av kjønnene hvis du tenker på bare kosehund, det er noe du bør finne mere ut av selv ved å besøke oppdretter du ønsker å kjøpe fra og hilse på valpene noen ganger før levering og se om du finner en som passer deg. Gutt eller jente er ett fett spør du meg, her er hannhunden like kosete og kontaktsøkende som tispene.

Han vi har og dem hannhunder vi har hatt før har jeg aldri sett ri på mennesker og ei heller andre hunder(så sant det ikke har vært en tispe med løpetid da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...