Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk Spisshund


HelleH

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vurderer sterkt å anskaffe meg en Japansk Spisshund. Men jeg har noen spørsmål i forhold til denne rasen.

Er det noen som vet om denne rasen blir fort stresset?

Gneldrer de fælt?

Sånn til kos, hva anbefaler dere, gutt eller jente? Har opplevd at små hannhund har en tendens til å ri fælt.

Setter veldig stor pris på svar :D

Skrevet

Send en PM til Gina&Corin her inne. Hun har en japansk spisshund tispe.. Hun bor i Askim (som jeg også gjør :P Hun er barndomsvenn og "nabo" min ) Så du kan sikkert få masse tips av henne :P

Charmy&Chloe her inne har også japansk spisshund :D

Skrevet

Japansk spisshund er en flott rase.

Jeg vil ikke akkurat påstå at de stresser så fælt, men de er jo livlige. De som tenderer over til stress er nok også de som "prater" mest, i tillegg til at de antagelig ikke har fått beskjed om at det IKKE er greit å gneldre på alt mulig og ingenting. Men det tror jeg man kan gjøre mye med i valpetiden, at den ikke får muligheten til å utvikle gneldring.

Jeg har bare hatt tispe selv, men har hatt omgang og trent mye med andre japanere, både tisper og hanner. Sånn til kos? Hm tja, hannene er nok mye mer frampå og "tar for seg" det de vil ha og koser gjerne de, helst med alle. Mye fart, action og attitude, og kan bli utrolig flotte i all sin pelsprakt. Tispene er mer "sjenerte" og forsiktige, og er nok litt mer "trofaste" og opptatt av eier. Så valg av kjønn er opp til hvordan kos du vil ha.

Ang. riing, så tror jeg aldri jeg har sett en japaner ri.

Vokt deg vel og se nøye an oppdrettere.

Skrevet

Hei:)

Jeg er veldig glad for at vi valgte en JP, elsker den rasen. Elsker barn og er en snill hund.

Enig i at valpetiden er viktig.. Vi har tispe og hun kommer i sengen og koser med oss og vekker meg om jeg har sovet for lenge:)

Hun er iallefall ikke sjenert:) Hun vil helst hilse og kose med alle vi møter på tur :whistle: el folk som kommer hit:)

Jeg kjenner ei med en hanne og han hilser ikke på folk han ikke kjenner men han koser mer med sine eiere enn vår tispe, hun vil helst leke med lekene sine og legger de på fanget mitt:)

Hun gneldrer ikke, alle hunder bjeffer men de er ikke noen gneldre hunder om du ikke lar de blir det:)

Ja ta deg god tid til å finne en seriøs oppdretter:) Jeg ville anbefalle kennel Freddygården, litt langt unna men de er seriøse og har flotte JP:) Lykke til med valget.. http://home.lyse.net/freddygarden/

Jp forum http://japanerforum.diskusjonsforum.no/

Litt fra Canis.no

Str: Liten

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Middels

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Japansk spisshund er en nær slektning av toy pomeranian, importert til japan for lenge siden, der de renavlet på den vakre hvite fargen til japaneseren.

Den er spesielt populær i Norge og Sverige.

Hardfør, kjærlig, aktiv, intelligent. En god familiehund.

Er ingen gneldrebikkje, bjeffer bare når det kommer fremmede, noe som kan vennes av.

Det er en super turkamerat og liker godt og gå i skog og mark.

Den passer også godt til agility og lydighet og er en leken hund.

Rasestandard:

Japansk spisshund er en vakker, hengiven, aktiv og kjærlig hund. Kompakt, med stram kropp, velbalansert hode, markert stopp og spisshundsnute. Oppstående spisse ører; mørke øyne; høyt ansatt hale over ryggen.

Pels tett, kraftig pels, kortere ved ansiktet, foran på forbena og på hasene.

Skrevet
Jeg vurderer sterkt å anskaffe meg en Japansk Spisshund. Men jeg har noen spørsmål i forhold til denne rasen.

Er det noen som vet om denne rasen blir fort stresset?

Gneldrer de fælt?

Sånn til kos, hva anbefaler dere, gutt eller jente? Har opplevd at små hannhund har en tendens til å ri fælt.

Setter veldig stor pris på svar :lol:

Om de blir lett stresset er vel helt opp til idividet. Hannhunden jeg fikk i hus i februar stresser lett(bare vi skal ut å gå tur så begynner han) mens tispene(alle 3) tar det litt mere med ro og kaver ikke så mye som han gjør.

Jeg kan ikke annbefale noen av kjønnene hvis du tenker på bare kosehund, det er noe du bør finne mere ut av selv ved å besøke oppdretter du ønsker å kjøpe fra og hilse på valpene noen ganger før levering og se om du finner en som passer deg. Gutt eller jente er ett fett spør du meg, her er hannhunden like kosete og kontaktsøkende som tispene.

Han vi har og dem hannhunder vi har hatt før har jeg aldri sett ri på mennesker og ei heller andre hunder(så sant det ikke har vært en tispe med løpetid da).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...