Gå til innhold
Hundesonen.no

Behengte Betraktninger


Moghrebi

Recommended Posts

Skrevet

som vanlig så skriver du så bra:-)

Når det gjelder beheng og borrer så løses enkelt på flere forskjellige måter. ( her snakker jeg om erfaring.. collie + borrer= ingen god kombinasjon)

Man kan spraye på behenget: form fett, balsam spray, mink olje eller lign. Da kan fjerne man borrene like enkelt som man "skjærer" i smeltet smør.

Skrevet
Borrer er frøstanden til Storborre (latin: Arctium lappa: http://floragutt.com/Storborre.htm). Frøene, som har en krok i enden, sto som modell da man utviklet borrelås - derav navnet.

Bladene til Storborre kan minne om rabarbarablader, og planten kan bli over 1 meter høy. Blomstenstanden er lilla. Når planten visner, henger klaser av borrer (http://www.natureproducts.net/Crops/cropsi...lappa_edule.jpg) og venter på at dyr skal passere forbi. Frøkrokene setter seg fast i pelsen, og frøene blir fraktet langt av sted før de omsider løsner.

Borrer forveskles ofte med tistler, men det er noe helt annet. Mens borrer er innpåslitne, er tistler piggete og stikkende (http://www.caplex.no/media/webbilder/4500/pic04395.jpg).

Jeg regner forøvrig begge plantene, pluss brennesle, som onde, ONDE vesener! :whistle:

Hmm, tror faktisk bare vi har den nederste "veksten" du la ut bilde til, og den stikker bare litt men henger seg ikke fast.

Djervekvinnen, der fant vi en ekstra grunn til at det er bra å bo i nord-norge! Null flått, og null borrer! :P

Skrevet

O' jubel! O' lykke! Nå har Whisky akkurat vært ute bak hønsegården og hentet seg et skikkelig påfyll av borrer. Hele halen er en eneste stor tove av våte, halvråtne borrer som går i oppløsning når jeg prøver å dra dem ut. For sikkerhets skyld har han også sanket en god mengde brenneslefrø, bare sånn for å gjøre meg ekstra-ekstra lykkelig.

Og mens jeg sitter her og skriver dette, hører jeg at han og Bahij har løpt opp i andre etasje og hopper omkring i senga mi. Med skitne labber, selvfølgelig. I nytt sengeskift, for å være ekstra snille. Rent sengetøy er jo ikke bra for folk, mener de tydeligvis.

Sukk...

Edit: OK, jeg tror jeg skjønner hvorfor de skitner til senga mi:

I går stjal Whisky et bein fra Bahij og spiste det. Han får ikke lov til å spise bein, for han tygger dem ikke godt nok, og så kommer de opp igjen i løpet av natta. Og i natt kom altså beinet opp igjen - i biter og stykker, godt iblandet magesyre - mens Whisky og Bahij lå i senga på gjesterommet. Ergo måtte jeg stå opp og hive sengetøyet i vaskemaskinen. Jeg antar at de nå var oppe og skitnet til senga mi fordi de mente at begge sengene måtte skitnes, ikke bare gjestesenga. Og det er jo egentlig logisk, på en slags grusom og sadistisk måte...

Skrevet
O' jubel! O' lykke! Nå har Whisky akkurat vært ute bak hønsegården og hentet seg et skikkelig påfyll av borrer. Hele halen er en eneste stor tove av våte, halvråtne borrer som går i oppløsning når jeg prøver å dra dem ut. For sikkerhets skyld har han også sanket en god mengde brenneslefrø, bare sånn for å gjøre meg ekstra-ekstra lykkelig.

Og mens jeg sitter her og skriver dette, hører jeg at han og Bahij har løpt opp i andre etasje og hopper omkring i senga mi. Med skitne labber, selvfølgelig. I nytt sengeskift, for å være ekstra snille. Rent sengetøy er jo ikke bra for folk, mener de tydeligvis.

Sukk...

Edit: OK, jeg tror jeg skjønner hvorfor de skitner til senga mi:

I går stjal Whisky et bein fra Bahij og spiste det. Han får ikke lov til å spise bein, for han tygger dem ikke godt nok, og så kommer de opp igjen i løpet av natta. Og i natt kom altså beinet opp igjen - i biter og stykker, godt iblandet magesyre - mens Whisky og Bahij lå i senga på gjesterommet. Ergo måtte jeg stå opp og hive sengetøyet i vaskemaskinen. Jeg antar at de nå var oppe og skitnet til senga mi fordi de mente at begge sengene måtte skitnes, ikke bare gjestesenga. Og det er jo egentlig logisk, på en slags grusom og sadistisk måte...

:whistle:

Jeg digger mynder! Man kan jo ikke nekte de å gjøre det heller (som man kan med andre raser) for da kikker de bare dumt på deg og ber deg venligst forlate rommet de er i ferd med å rasere :rolleyes:

Zoey har fått for seg en dille nå som (heldigvis ikke inneholder botanikk) består i å vekke meg ca kl 3-4 på natta og komme oppi senga.. Da er det nemlig blitt for kaldt i stua så lille prinsesse fryser.. Selv om jeg fyrer meg selv ut av hele strømmregninga <_< Undulaten Mikkel derimot, han klager ikke, han bare bruser fjæra og sover videre han!

Skrevet

*fnise uhemmet masse* En flått på to siste år, null/0 borrer, og bare kosepelsstell. Jeg skal aldri mer ha langhårshund i hvert fall. Du skriver godt Moghrebi! :icon_confused:

Skrevet

Herlig tråd, og meget morsomt skrevet, beretningerne om myndernes bedrifter :icon_confused:

Og det bringer minder tilbage om en søndagstur sidste år (gamle dage, hvor alting var enten værre eller bedre end nu), med min gamle hund, en langhåret schæfer... En smuk dag, som indbød til en god lang tur rundt om Engsøen. Masser af fugle, vilde planter (også burrer). Sti hele vejen, 5 km., passende for ældre hund. Dejligt sted, meget populært turområde.

Om søndagen drikker man jo gerne en del kaffe, også lige inden man skal på tur med hunden. Det burde man lade være med, men klogere bliver man jo sjældent. Kaffe er vanddrivende. Der er meget sjældent offentligt toiletter ude i naturen. Det kan volde problemer, i hvert fald for os kvinder. Således også denne søndag.

Engsøen er som sagt et dejligt naturområde, men buske og træer er der ikke ret meget af. Hvis man skal gemme sig bagved noget, så er burre-planterne faktisk nok noget af det højeste og tætteste man kan finde derude. Og man kan jo blive desperat, så jeg endte bagved et burre-buskads med hunden, og fik ordnet hvad jeg ikke kunne udsætte længere.

Men som sagt er området ret populært, også blandt cyklister, som bevæger sig hurtigere end passende er på en tursti, så jeg fik pludselig travlt med at blive færdig og forsøge at genvinde en vis anstændighed og værdighed. Jeg kom i farten og panikken lidt for tæt på burrebuskene, som ikke yder helt så god dækning for undrende blikke, når folk kommer tæt på, og var så uheldig at få burrer i mit hår (som er langt og var flettet). Hunden, som jeg havde forsøgt at holde væk fra burrerne, havde samtidig held til at ribbe en anden, hidtil uset burre-plante helt for burrer med sin hale og sine bukser (og det er ret effektfuldt på en langhåret schæfer også). Min fleecetrøje havde også fanget et par burreklaser.

Og da jeg endelig var færdig med at pille burrer af hunden, og min trøje, og gik videre på denne smukke dag ved Engsøen, kunne jeg også mærke, at det desværre ikke kun var hundens bukser der var kommet burrer i... :blush:

Lene

Skrevet

:whistle: Herlig! Også så nydelig den nye lille slampen er. :angry:

Borrer kjenner man til ja, borrer i cavalierører og all annen løspels... Hadde heldigvis ikke no særlig problemer med borrer på collien, de var det stort sett bare å dra rett av. Men bartedamen er et annet kapittel. Der er det borrer i alt som er, inkludert bartene, og jeg lurer på hvorfor jeg gikk bort i fra den skrekkelig praktiske pelsen til petiten.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...