Gå til innhold
Hundesonen.no

Behengte Betraktninger


Moghrebi

Recommended Posts

som vanlig så skriver du så bra:-)

Når det gjelder beheng og borrer så løses enkelt på flere forskjellige måter. ( her snakker jeg om erfaring.. collie + borrer= ingen god kombinasjon)

Man kan spraye på behenget: form fett, balsam spray, mink olje eller lign. Da kan fjerne man borrene like enkelt som man "skjærer" i smeltet smør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borrer er frøstanden til Storborre (latin: Arctium lappa: http://floragutt.com/Storborre.htm). Frøene, som har en krok i enden, sto som modell da man utviklet borrelås - derav navnet.

Bladene til Storborre kan minne om rabarbarablader, og planten kan bli over 1 meter høy. Blomstenstanden er lilla. Når planten visner, henger klaser av borrer (http://www.natureproducts.net/Crops/cropsi...lappa_edule.jpg) og venter på at dyr skal passere forbi. Frøkrokene setter seg fast i pelsen, og frøene blir fraktet langt av sted før de omsider løsner.

Borrer forveskles ofte med tistler, men det er noe helt annet. Mens borrer er innpåslitne, er tistler piggete og stikkende (http://www.caplex.no/media/webbilder/4500/pic04395.jpg).

Jeg regner forøvrig begge plantene, pluss brennesle, som onde, ONDE vesener! :whistle:

Hmm, tror faktisk bare vi har den nederste "veksten" du la ut bilde til, og den stikker bare litt men henger seg ikke fast.

Djervekvinnen, der fant vi en ekstra grunn til at det er bra å bo i nord-norge! Null flått, og null borrer! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

O' jubel! O' lykke! Nå har Whisky akkurat vært ute bak hønsegården og hentet seg et skikkelig påfyll av borrer. Hele halen er en eneste stor tove av våte, halvråtne borrer som går i oppløsning når jeg prøver å dra dem ut. For sikkerhets skyld har han også sanket en god mengde brenneslefrø, bare sånn for å gjøre meg ekstra-ekstra lykkelig.

Og mens jeg sitter her og skriver dette, hører jeg at han og Bahij har løpt opp i andre etasje og hopper omkring i senga mi. Med skitne labber, selvfølgelig. I nytt sengeskift, for å være ekstra snille. Rent sengetøy er jo ikke bra for folk, mener de tydeligvis.

Sukk...

Edit: OK, jeg tror jeg skjønner hvorfor de skitner til senga mi:

I går stjal Whisky et bein fra Bahij og spiste det. Han får ikke lov til å spise bein, for han tygger dem ikke godt nok, og så kommer de opp igjen i løpet av natta. Og i natt kom altså beinet opp igjen - i biter og stykker, godt iblandet magesyre - mens Whisky og Bahij lå i senga på gjesterommet. Ergo måtte jeg stå opp og hive sengetøyet i vaskemaskinen. Jeg antar at de nå var oppe og skitnet til senga mi fordi de mente at begge sengene måtte skitnes, ikke bare gjestesenga. Og det er jo egentlig logisk, på en slags grusom og sadistisk måte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

O' jubel! O' lykke! Nå har Whisky akkurat vært ute bak hønsegården og hentet seg et skikkelig påfyll av borrer. Hele halen er en eneste stor tove av våte, halvråtne borrer som går i oppløsning når jeg prøver å dra dem ut. For sikkerhets skyld har han også sanket en god mengde brenneslefrø, bare sånn for å gjøre meg ekstra-ekstra lykkelig.

Og mens jeg sitter her og skriver dette, hører jeg at han og Bahij har løpt opp i andre etasje og hopper omkring i senga mi. Med skitne labber, selvfølgelig. I nytt sengeskift, for å være ekstra snille. Rent sengetøy er jo ikke bra for folk, mener de tydeligvis.

Sukk...

Edit: OK, jeg tror jeg skjønner hvorfor de skitner til senga mi:

I går stjal Whisky et bein fra Bahij og spiste det. Han får ikke lov til å spise bein, for han tygger dem ikke godt nok, og så kommer de opp igjen i løpet av natta. Og i natt kom altså beinet opp igjen - i biter og stykker, godt iblandet magesyre - mens Whisky og Bahij lå i senga på gjesterommet. Ergo måtte jeg stå opp og hive sengetøyet i vaskemaskinen. Jeg antar at de nå var oppe og skitnet til senga mi fordi de mente at begge sengene måtte skitnes, ikke bare gjestesenga. Og det er jo egentlig logisk, på en slags grusom og sadistisk måte...

:whistle:

Jeg digger mynder! Man kan jo ikke nekte de å gjøre det heller (som man kan med andre raser) for da kikker de bare dumt på deg og ber deg venligst forlate rommet de er i ferd med å rasere :rolleyes:

Zoey har fått for seg en dille nå som (heldigvis ikke inneholder botanikk) består i å vekke meg ca kl 3-4 på natta og komme oppi senga.. Da er det nemlig blitt for kaldt i stua så lille prinsesse fryser.. Selv om jeg fyrer meg selv ut av hele strømmregninga <_< Undulaten Mikkel derimot, han klager ikke, han bare bruser fjæra og sover videre han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig tråd, og meget morsomt skrevet, beretningerne om myndernes bedrifter :icon_confused:

Og det bringer minder tilbage om en søndagstur sidste år (gamle dage, hvor alting var enten værre eller bedre end nu), med min gamle hund, en langhåret schæfer... En smuk dag, som indbød til en god lang tur rundt om Engsøen. Masser af fugle, vilde planter (også burrer). Sti hele vejen, 5 km., passende for ældre hund. Dejligt sted, meget populært turområde.

Om søndagen drikker man jo gerne en del kaffe, også lige inden man skal på tur med hunden. Det burde man lade være med, men klogere bliver man jo sjældent. Kaffe er vanddrivende. Der er meget sjældent offentligt toiletter ude i naturen. Det kan volde problemer, i hvert fald for os kvinder. Således også denne søndag.

Engsøen er som sagt et dejligt naturområde, men buske og træer er der ikke ret meget af. Hvis man skal gemme sig bagved noget, så er burre-planterne faktisk nok noget af det højeste og tætteste man kan finde derude. Og man kan jo blive desperat, så jeg endte bagved et burre-buskads med hunden, og fik ordnet hvad jeg ikke kunne udsætte længere.

Men som sagt er området ret populært, også blandt cyklister, som bevæger sig hurtigere end passende er på en tursti, så jeg fik pludselig travlt med at blive færdig og forsøge at genvinde en vis anstændighed og værdighed. Jeg kom i farten og panikken lidt for tæt på burrebuskene, som ikke yder helt så god dækning for undrende blikke, når folk kommer tæt på, og var så uheldig at få burrer i mit hår (som er langt og var flettet). Hunden, som jeg havde forsøgt at holde væk fra burrerne, havde samtidig held til at ribbe en anden, hidtil uset burre-plante helt for burrer med sin hale og sine bukser (og det er ret effektfuldt på en langhåret schæfer også). Min fleecetrøje havde også fanget et par burreklaser.

Og da jeg endelig var færdig med at pille burrer af hunden, og min trøje, og gik videre på denne smukke dag ved Engsøen, kunne jeg også mærke, at det desværre ikke kun var hundens bukser der var kommet burrer i... :blush:

Lene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Herlig! Også så nydelig den nye lille slampen er. :angry:

Borrer kjenner man til ja, borrer i cavalierører og all annen løspels... Hadde heldigvis ikke no særlig problemer med borrer på collien, de var det stort sett bare å dra rett av. Men bartedamen er et annet kapittel. Der er det borrer i alt som er, inkludert bartene, og jeg lurer på hvorfor jeg gikk bort i fra den skrekkelig praktiske pelsen til petiten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...