Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper og nyttår.


Linda Kristin

Recommended Posts

Var noen raketter her forleden, når vi var ute. Luna satt seg ned og så på de... Så jeg regner med det går greit. Men man vet jo aldri når det blir nærmere huset og sånnt. Nesten så jeg tror hun er tryggere ute når hun kan ha kontroll, enn inne mens hun løper sikksakk mella stua og kjøkkenet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kjører vi på med rakett-cd i forbindelse med mat til matvrakene. Spike liker ikke raketter, Isis er ikke skuddredd, så er spent på hvordan det vil gå. Vet enda ikke om jeg skal være i Holmestrand eller i hytte på fjellet på selve nyttårsaften enda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:)

GO NORWAY!!

Finnes sikkert andre land, men Norge begynner å ta av litt. Julemarsipan i hyllene, snart jul på kjøpesenterene og nå raketter tre mnder før nyttår.

Jeg kan være litt enig med deg og tanken har slått meg. At hundene kanskje er mindre nærvøse ute hvor de kan se hva som skjer enn inne hvor de kun hører.

Vanskelig detta.

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Tinka opplevde sin første nyttårsaften var hun 2,5 mnd gammel og tok det hele med stoisk ro. Vi droppet lufteturene som vi vanligvis hadde tatt på de tidspunktene oppskytinga er som verst (19.30-20.30 og 23.00-24.00), og ellers var alt som normalt. Klokka tolv lå valpen på ryggen og snorket, og resten av kvelden var hun også avslappet og uberørt av rakettene.

Tinka er av en rase som ikke akkurat er kjent for å være skuddberørt/-redd, og som dessuten er tilpasningsdyktige og mentalt sterke av natur. Med neste valp kan det godt hende at jeg, avhengig av hvilken rase jeg velger, tenker litt mer på hva jeg skal gjøre for å prøve å "sikre" meg å komme gjennom nyttårsaften med en trygg hund. Det vil kanskje inkludere trening med cd som har rakettlyder og trening ved skytebaner slik at jeg på forhånd veit at valpen ikke er særlig berørt av høye smell. Ellers vil jeg nok satse på å ha noen skåler med tørrfôr stående rundt omkring i huset slik at jeg raskt kan kaste utover et par tørrfôrkuler om det skytes opp en rakett. Om valpen ikke er redd fra før vil tørrfôrkastinga forhåpentligvis føre til at valpen begynner å forbinde rakettene med noe positivt. Om ikke annet får den i alle fall noe annet å konsentrere seg om akkurat mens det smeller, og bare det kan jo hjelpe det også - igjen, så fremt den ikke er særlig berørt av skudd. En hund som er direkte redd for raketter vil neppe begynne å søke etter tørrfôr ved midnatt 31. desember...

Edit: Jeg ville aldri ha tatt med meg en liten valp ut på nyttårsaften. På nyttårsaften for to år siden gikk jeg ut på verandaen for å se på rakettene og bikkjedyret (som da var tre år og aldri hadde reagert på raketter ved de tre foregående nyttårsaftene) fulgte etter meg ut. Der var lydene mye sterkere og skarpere, på en måte, og hun sprang inn, ned trappa og gjemte seg i senga si. Når det å være ute skaper en sånn reaksjon hos en voksen hund som aldri før har brydd seg om raketter, blir det i alle fall klart for meg at jeg aldri skal finne på å ta med meg en valp ut på nyttårsaften (i alle fall ikke så lenge jeg bor i by). Selv om smellene høres inne også, er det allikevel på en langt mer dempet måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må da gå an å laste ned på et vis/brenne fra noen andre også. Ellers anbefaler jeg også Strauss, der er det mye smell, fyrverkeri og andre rare lyder :) (Også er det langt hyggeligere å høre på enn rakett-cd..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er redd både skudd, torden og raketter - alle gode ting er tre. Så jeg kjøpte CD-en fra Canis for å teste om dette hadde noen hensikt. Har spilt av hovedsaklig torden og det har hjulpet, men er det torden like i nærheten er han fortsatt redd, men mulig det kan bli bedre det også. Det hjelper dog ikke mot synet av raketter og torden, så jeg kommer til å dra for gardiner og late som ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strauss-hva-for-no? :)

Fant forresten en "rakettlyd" på 6min. HER som kan lastes ned gratis.

Gleden var stor når jeg så at My ikke brydde seg filla om de rare lydene selv om jeg skrudde lyden høøøøyt opp. Kanskje vi får med oss litt fyrverkeri vi også i år! :)

Emma bryr seg ikke noe nevneverdig, men er nysgjerrig på hva som skjer utenfor veggene. My aner jeg ikke hvordan blir å reagere på "the real thing" - men jeg håper det blir å gå helt fint når hun ser at vi slapper av og er normale. Hun er i en skvetten alder nå hvor mange ting plutselig er skummelt, så håper ikke det vil ha så mye å si..

Hun er ikke skuddredd, men hun er ikke 100% skuddfast heller tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...