Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper og nyttår.


Linda Kristin

Recommended Posts

Var noen raketter her forleden, når vi var ute. Luna satt seg ned og så på de... Så jeg regner med det går greit. Men man vet jo aldri når det blir nærmere huset og sånnt. Nesten så jeg tror hun er tryggere ute når hun kan ha kontroll, enn inne mens hun løper sikksakk mella stua og kjøkkenet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kjører vi på med rakett-cd i forbindelse med mat til matvrakene. Spike liker ikke raketter, Isis er ikke skuddredd, så er spent på hvordan det vil gå. Vet enda ikke om jeg skal være i Holmestrand eller i hytte på fjellet på selve nyttårsaften enda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:)

GO NORWAY!!

Finnes sikkert andre land, men Norge begynner å ta av litt. Julemarsipan i hyllene, snart jul på kjøpesenterene og nå raketter tre mnder før nyttår.

Jeg kan være litt enig med deg og tanken har slått meg. At hundene kanskje er mindre nærvøse ute hvor de kan se hva som skjer enn inne hvor de kun hører.

Vanskelig detta.

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Tinka opplevde sin første nyttårsaften var hun 2,5 mnd gammel og tok det hele med stoisk ro. Vi droppet lufteturene som vi vanligvis hadde tatt på de tidspunktene oppskytinga er som verst (19.30-20.30 og 23.00-24.00), og ellers var alt som normalt. Klokka tolv lå valpen på ryggen og snorket, og resten av kvelden var hun også avslappet og uberørt av rakettene.

Tinka er av en rase som ikke akkurat er kjent for å være skuddberørt/-redd, og som dessuten er tilpasningsdyktige og mentalt sterke av natur. Med neste valp kan det godt hende at jeg, avhengig av hvilken rase jeg velger, tenker litt mer på hva jeg skal gjøre for å prøve å "sikre" meg å komme gjennom nyttårsaften med en trygg hund. Det vil kanskje inkludere trening med cd som har rakettlyder og trening ved skytebaner slik at jeg på forhånd veit at valpen ikke er særlig berørt av høye smell. Ellers vil jeg nok satse på å ha noen skåler med tørrfôr stående rundt omkring i huset slik at jeg raskt kan kaste utover et par tørrfôrkuler om det skytes opp en rakett. Om valpen ikke er redd fra før vil tørrfôrkastinga forhåpentligvis føre til at valpen begynner å forbinde rakettene med noe positivt. Om ikke annet får den i alle fall noe annet å konsentrere seg om akkurat mens det smeller, og bare det kan jo hjelpe det også - igjen, så fremt den ikke er særlig berørt av skudd. En hund som er direkte redd for raketter vil neppe begynne å søke etter tørrfôr ved midnatt 31. desember...

Edit: Jeg ville aldri ha tatt med meg en liten valp ut på nyttårsaften. På nyttårsaften for to år siden gikk jeg ut på verandaen for å se på rakettene og bikkjedyret (som da var tre år og aldri hadde reagert på raketter ved de tre foregående nyttårsaftene) fulgte etter meg ut. Der var lydene mye sterkere og skarpere, på en måte, og hun sprang inn, ned trappa og gjemte seg i senga si. Når det å være ute skaper en sånn reaksjon hos en voksen hund som aldri før har brydd seg om raketter, blir det i alle fall klart for meg at jeg aldri skal finne på å ta med meg en valp ut på nyttårsaften (i alle fall ikke så lenge jeg bor i by). Selv om smellene høres inne også, er det allikevel på en langt mer dempet måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må da gå an å laste ned på et vis/brenne fra noen andre også. Ellers anbefaler jeg også Strauss, der er det mye smell, fyrverkeri og andre rare lyder :) (Også er det langt hyggeligere å høre på enn rakett-cd..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er redd både skudd, torden og raketter - alle gode ting er tre. Så jeg kjøpte CD-en fra Canis for å teste om dette hadde noen hensikt. Har spilt av hovedsaklig torden og det har hjulpet, men er det torden like i nærheten er han fortsatt redd, men mulig det kan bli bedre det også. Det hjelper dog ikke mot synet av raketter og torden, så jeg kommer til å dra for gardiner og late som ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strauss-hva-for-no? :)

Fant forresten en "rakettlyd" på 6min. HER som kan lastes ned gratis.

Gleden var stor når jeg så at My ikke brydde seg filla om de rare lydene selv om jeg skrudde lyden høøøøyt opp. Kanskje vi får med oss litt fyrverkeri vi også i år! :)

Emma bryr seg ikke noe nevneverdig, men er nysgjerrig på hva som skjer utenfor veggene. My aner jeg ikke hvordan blir å reagere på "the real thing" - men jeg håper det blir å gå helt fint når hun ser at vi slapper av og er normale. Hun er i en skvetten alder nå hvor mange ting plutselig er skummelt, så håper ikke det vil ha så mye å si..

Hun er ikke skuddredd, men hun er ikke 100% skuddfast heller tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...