Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper og nyttår.


Linda Kristin

Recommended Posts

Var noen raketter her forleden, når vi var ute. Luna satt seg ned og så på de... Så jeg regner med det går greit. Men man vet jo aldri når det blir nærmere huset og sånnt. Nesten så jeg tror hun er tryggere ute når hun kan ha kontroll, enn inne mens hun løper sikksakk mella stua og kjøkkenet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kjører vi på med rakett-cd i forbindelse med mat til matvrakene. Spike liker ikke raketter, Isis er ikke skuddredd, så er spent på hvordan det vil gå. Vet enda ikke om jeg skal være i Holmestrand eller i hytte på fjellet på selve nyttårsaften enda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:)

GO NORWAY!!

Finnes sikkert andre land, men Norge begynner å ta av litt. Julemarsipan i hyllene, snart jul på kjøpesenterene og nå raketter tre mnder før nyttår.

Jeg kan være litt enig med deg og tanken har slått meg. At hundene kanskje er mindre nærvøse ute hvor de kan se hva som skjer enn inne hvor de kun hører.

Vanskelig detta.

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Tinka opplevde sin første nyttårsaften var hun 2,5 mnd gammel og tok det hele med stoisk ro. Vi droppet lufteturene som vi vanligvis hadde tatt på de tidspunktene oppskytinga er som verst (19.30-20.30 og 23.00-24.00), og ellers var alt som normalt. Klokka tolv lå valpen på ryggen og snorket, og resten av kvelden var hun også avslappet og uberørt av rakettene.

Tinka er av en rase som ikke akkurat er kjent for å være skuddberørt/-redd, og som dessuten er tilpasningsdyktige og mentalt sterke av natur. Med neste valp kan det godt hende at jeg, avhengig av hvilken rase jeg velger, tenker litt mer på hva jeg skal gjøre for å prøve å "sikre" meg å komme gjennom nyttårsaften med en trygg hund. Det vil kanskje inkludere trening med cd som har rakettlyder og trening ved skytebaner slik at jeg på forhånd veit at valpen ikke er særlig berørt av høye smell. Ellers vil jeg nok satse på å ha noen skåler med tørrfôr stående rundt omkring i huset slik at jeg raskt kan kaste utover et par tørrfôrkuler om det skytes opp en rakett. Om valpen ikke er redd fra før vil tørrfôrkastinga forhåpentligvis føre til at valpen begynner å forbinde rakettene med noe positivt. Om ikke annet får den i alle fall noe annet å konsentrere seg om akkurat mens det smeller, og bare det kan jo hjelpe det også - igjen, så fremt den ikke er særlig berørt av skudd. En hund som er direkte redd for raketter vil neppe begynne å søke etter tørrfôr ved midnatt 31. desember...

Edit: Jeg ville aldri ha tatt med meg en liten valp ut på nyttårsaften. På nyttårsaften for to år siden gikk jeg ut på verandaen for å se på rakettene og bikkjedyret (som da var tre år og aldri hadde reagert på raketter ved de tre foregående nyttårsaftene) fulgte etter meg ut. Der var lydene mye sterkere og skarpere, på en måte, og hun sprang inn, ned trappa og gjemte seg i senga si. Når det å være ute skaper en sånn reaksjon hos en voksen hund som aldri før har brydd seg om raketter, blir det i alle fall klart for meg at jeg aldri skal finne på å ta med meg en valp ut på nyttårsaften (i alle fall ikke så lenge jeg bor i by). Selv om smellene høres inne også, er det allikevel på en langt mer dempet måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må da gå an å laste ned på et vis/brenne fra noen andre også. Ellers anbefaler jeg også Strauss, der er det mye smell, fyrverkeri og andre rare lyder :) (Også er det langt hyggeligere å høre på enn rakett-cd..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er redd både skudd, torden og raketter - alle gode ting er tre. Så jeg kjøpte CD-en fra Canis for å teste om dette hadde noen hensikt. Har spilt av hovedsaklig torden og det har hjulpet, men er det torden like i nærheten er han fortsatt redd, men mulig det kan bli bedre det også. Det hjelper dog ikke mot synet av raketter og torden, så jeg kommer til å dra for gardiner og late som ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strauss-hva-for-no? :)

Fant forresten en "rakettlyd" på 6min. HER som kan lastes ned gratis.

Gleden var stor når jeg så at My ikke brydde seg filla om de rare lydene selv om jeg skrudde lyden høøøøyt opp. Kanskje vi får med oss litt fyrverkeri vi også i år! :)

Emma bryr seg ikke noe nevneverdig, men er nysgjerrig på hva som skjer utenfor veggene. My aner jeg ikke hvordan blir å reagere på "the real thing" - men jeg håper det blir å gå helt fint når hun ser at vi slapper av og er normale. Hun er i en skvetten alder nå hvor mange ting plutselig er skummelt, så håper ikke det vil ha så mye å si..

Hun er ikke skuddredd, men hun er ikke 100% skuddfast heller tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...