Gå til innhold
Hundesonen.no

Bättre sent än aldrig


Fanny

Recommended Posts

Skrevet

Mulig engelsken min svikter, men jeg skjønner ikke hvordan dette skal gjøres? Rent konkret for eksempel få et lengre snuteparti på pekingeser.

It may take three to five years before the new generation of pekinese will show the pronounced muzzles that were common in the 19th century, when the dogs were favourite companions of the aristocracy.

Det vil si at på en, maks to, generasjoner er snutepartiet bedre? Hvordan?

Misforstå meg rett, det er flott og nødvendig å sette fokus på sunnhet i avl, det er horribelt at en BIS-vinnende pekingeser skal ha fått operert snutepartiet for å være i stand til å puste - men hvordan skal de gjøre det? Hvem skal få avle? Hvilke dyr er gode nok, og hvem bestemmer det?

Og som formannen i pekingeserklubben peker på; hva blir konsekvensene internasjonalt? Burde ikke dette vært i samarbeid med FCI og AKC?

Jeg synes også det er kategorisk at enhver form for innavl skal forbys, så lenge det finnes gode, seriøse oppdrettere som gjør bevisst innavlskombinasjoner med konkrete mål i sikte - og klarer å nå målene.

Det skal bli spennende å være flue på ringbåndet under Crufts 2009, for eksempel i pekingeserringen. Hvor "skolert og oppdratt" vil dommerne være? Og hva har de egentlig å velge blant når vinneren skal kåres, hvis kortkort snuteparti er gjengs for pekingeser?

Skrevet

Det må da finnes pekingesere som har lenger snuteparti enn andre? Da er det vel "bare" å avle på disse :D Selv om jeg forstår det ikke er så enkelt, så kan det da vel gå på et vis..?

Skrevet
Det må da finnes pekingesere som har lenger snuteparti enn andre? Da er det vel "bare" å avle på disse :D Selv om jeg forstår det ikke er så enkelt, så kan det da vel gå på et vis..?

Ja, det er jo bare å se på forskjellen mellom King Charles Spaniel og Cavalier King Charles Spaniel - sistnevnte ble jo utviklet som en "normalsnutet" variant av den inntrøkte opprinnelige KCS. Det er jo faktisk bare å velge individer med litt mindre flatpakka tryne, og avle videre på dem. De finnes, selv om det kanskje ikke er så altfor mange av dem.

Så spørs det da, om FCI blir med på dette. For skams skyld burde de jo det! Det blir litt vanskelig å skulle forsvare de mange usunne detaljene ved mange raser, når hele verden får vite det via internett. Man blir ikke poppis blant folk ved å si at "det skal være sånn", når verden nå er blitt så liten at alle får vite om det så snart det er sagt. :P

Skrevet
Det må da finnes pekingesere som har lenger snuteparti enn andre? Da er det vel "bare" å avle på disse :D Selv om jeg forstår det ikke er så enkelt, så kan det da vel gå på et vis..?

Joda, det finnes helt sikker individ med lengre snuteparti - men tilstrekkelig antall hunder til at rasen kan føres videre? Tilstrekkelig antall til at ikke rasen må slite med innavl i de neste generasjonene? Tilstrekkelig antall til at rasen ikke dør ut? Jeg tar da som forutsetning at det kun er de dyrene med lange nok snuteparti som brukes i avl, alle andre ekskluderes.

Hvem skal forresten avgjøre hva som er langt nok?

Og hva om disse dyrene har andre sykdommer, dårlig mentalitet eller middelmådig eksteriør? Skal rasen ødelegges?

Misforstå meg rett, men det blir for firkantet og virkelighetsfjernt å si at i løpet av en håndfull år vil alle pekingesere kunne ha akseptabel nese, og at kun hunder med lang nok snute skal avles på. Ingen rase er tjent med at en faktor alene bestemmer avlen.

Og for å understreke igjen; jeg ser gjerne at snutepartiet på pekingen blir lengre. Jeg tror bare ikke at veien er så enkel som det framstilles i artikkelen.

Og jeg er oppriktig spent på hva som vil settes opp på Crufts 2009 - skal en middelmådig hund slå en super hund, kun fordi snutepartiet er lengre?

Men hey, for alt jeg vet kan det hende det florerer av langsnutede pekingere med utmerket eksteriør for øvrig. Bare så rart at vi aldri hører om dem...

Skrevet

Veldig fornuftige tanker, Emma.. Satt akkurat å lurte på det samme selv.

Intensjonen er strålende - men skal oppdr. da kvitte seg med de kortsnutede hundene og ta tilbake noen av de med (til nå) feilaktige hoder fra valpekjøperne bare for å avle på dem?

Hvilke prioriteringer tror man kommer til å gjøres - hvis rasen fra og med om x antall år ikke får cert om hunden har under 1-2-3 cm lang nese, liksom...

En annen ting - FCI tok tak i dette for mange år siden. Det har vært møter opp og ned i mente, alle rasebeskrivelsene ble skrevet om slik at uttrykk som "størst mulig" og andre ekstreme uttalelser ble fjernet. Dommere (oppdretterer og utstillere) fikk masse formaninger om at SUNNHET skal premieres - ikke ekstreme rasedetaljer, osv.

Men nå trodde jeg at pekingesere var sånne hunder som levde til de ble 16-17 år, jeg... Men det er kanskje her i Norge, og muligere de allerede ER sunnere her...

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...