Gå til innhold
Hundesonen.no

Bättre sent än aldrig


Fanny

Recommended Posts

Skrevet

Mulig engelsken min svikter, men jeg skjønner ikke hvordan dette skal gjøres? Rent konkret for eksempel få et lengre snuteparti på pekingeser.

It may take three to five years before the new generation of pekinese will show the pronounced muzzles that were common in the 19th century, when the dogs were favourite companions of the aristocracy.

Det vil si at på en, maks to, generasjoner er snutepartiet bedre? Hvordan?

Misforstå meg rett, det er flott og nødvendig å sette fokus på sunnhet i avl, det er horribelt at en BIS-vinnende pekingeser skal ha fått operert snutepartiet for å være i stand til å puste - men hvordan skal de gjøre det? Hvem skal få avle? Hvilke dyr er gode nok, og hvem bestemmer det?

Og som formannen i pekingeserklubben peker på; hva blir konsekvensene internasjonalt? Burde ikke dette vært i samarbeid med FCI og AKC?

Jeg synes også det er kategorisk at enhver form for innavl skal forbys, så lenge det finnes gode, seriøse oppdrettere som gjør bevisst innavlskombinasjoner med konkrete mål i sikte - og klarer å nå målene.

Det skal bli spennende å være flue på ringbåndet under Crufts 2009, for eksempel i pekingeserringen. Hvor "skolert og oppdratt" vil dommerne være? Og hva har de egentlig å velge blant når vinneren skal kåres, hvis kortkort snuteparti er gjengs for pekingeser?

Skrevet

Det må da finnes pekingesere som har lenger snuteparti enn andre? Da er det vel "bare" å avle på disse :D Selv om jeg forstår det ikke er så enkelt, så kan det da vel gå på et vis..?

Skrevet
Det må da finnes pekingesere som har lenger snuteparti enn andre? Da er det vel "bare" å avle på disse :D Selv om jeg forstår det ikke er så enkelt, så kan det da vel gå på et vis..?

Ja, det er jo bare å se på forskjellen mellom King Charles Spaniel og Cavalier King Charles Spaniel - sistnevnte ble jo utviklet som en "normalsnutet" variant av den inntrøkte opprinnelige KCS. Det er jo faktisk bare å velge individer med litt mindre flatpakka tryne, og avle videre på dem. De finnes, selv om det kanskje ikke er så altfor mange av dem.

Så spørs det da, om FCI blir med på dette. For skams skyld burde de jo det! Det blir litt vanskelig å skulle forsvare de mange usunne detaljene ved mange raser, når hele verden får vite det via internett. Man blir ikke poppis blant folk ved å si at "det skal være sånn", når verden nå er blitt så liten at alle får vite om det så snart det er sagt. :P

Skrevet
Det må da finnes pekingesere som har lenger snuteparti enn andre? Da er det vel "bare" å avle på disse :D Selv om jeg forstår det ikke er så enkelt, så kan det da vel gå på et vis..?

Joda, det finnes helt sikker individ med lengre snuteparti - men tilstrekkelig antall hunder til at rasen kan føres videre? Tilstrekkelig antall til at ikke rasen må slite med innavl i de neste generasjonene? Tilstrekkelig antall til at rasen ikke dør ut? Jeg tar da som forutsetning at det kun er de dyrene med lange nok snuteparti som brukes i avl, alle andre ekskluderes.

Hvem skal forresten avgjøre hva som er langt nok?

Og hva om disse dyrene har andre sykdommer, dårlig mentalitet eller middelmådig eksteriør? Skal rasen ødelegges?

Misforstå meg rett, men det blir for firkantet og virkelighetsfjernt å si at i løpet av en håndfull år vil alle pekingesere kunne ha akseptabel nese, og at kun hunder med lang nok snute skal avles på. Ingen rase er tjent med at en faktor alene bestemmer avlen.

Og for å understreke igjen; jeg ser gjerne at snutepartiet på pekingen blir lengre. Jeg tror bare ikke at veien er så enkel som det framstilles i artikkelen.

Og jeg er oppriktig spent på hva som vil settes opp på Crufts 2009 - skal en middelmådig hund slå en super hund, kun fordi snutepartiet er lengre?

Men hey, for alt jeg vet kan det hende det florerer av langsnutede pekingere med utmerket eksteriør for øvrig. Bare så rart at vi aldri hører om dem...

Skrevet

Veldig fornuftige tanker, Emma.. Satt akkurat å lurte på det samme selv.

Intensjonen er strålende - men skal oppdr. da kvitte seg med de kortsnutede hundene og ta tilbake noen av de med (til nå) feilaktige hoder fra valpekjøperne bare for å avle på dem?

Hvilke prioriteringer tror man kommer til å gjøres - hvis rasen fra og med om x antall år ikke får cert om hunden har under 1-2-3 cm lang nese, liksom...

En annen ting - FCI tok tak i dette for mange år siden. Det har vært møter opp og ned i mente, alle rasebeskrivelsene ble skrevet om slik at uttrykk som "størst mulig" og andre ekstreme uttalelser ble fjernet. Dommere (oppdretterer og utstillere) fikk masse formaninger om at SUNNHET skal premieres - ikke ekstreme rasedetaljer, osv.

Men nå trodde jeg at pekingesere var sånne hunder som levde til de ble 16-17 år, jeg... Men det er kanskje her i Norge, og muligere de allerede ER sunnere her...

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...