Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er man erfaren nok til å ha valper på hunden sin?


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har min første hund nå, og har veldig lyst til å ha valper på henne en gang i fremmtiden. Om hun viser seg å bli en god representant for rasen vel og merke..

Men så kom jeg i snakk med en mann som mente at man ikke under noen omstendighet burde ha valper som 1.gangseier..

Jeg ser jo det at jeg er veldig uerfaren på mange ting ennå, men en gang må jo være den første.. Eller?? :)

Det jeg tenker er å snakke med oppdrettere og høre om noen er interesert i å hjelpe meg med hele prosessen, sånn at det er noen med erfaring som kan hjelpe meg på veien.. (Er så naiv at jeg liksom tror noen er så snille at de hadde villet det :) )

Jeg sier ikke nå at jeg med sikkerhet skal ha valper, for det er mange ting som skal stemme, men jeg lufter tanken litt her, og er veldig nysgjerrig på hva dere mener om dette med valper og "uerfarne" eiere??

Skrevet

Det er alltid første gang for alle. Det er opp til deg selv å vurdere om du føler deg klar til dette, og hvis du føler du kan, så må man bare gå for det. Nå finnes det mange bøker og kilder overalt som kan hjelpe og lære, samt hvis man itillegg har noen som har erfaring rundt seg og kan bidra, vil jeg si at det ikke er noe problem.

Skrevet

Enig med Djervekvinnen. Det er opp til deg selv om du føler deg klar for det. Er vel mange som har hund i 20- 25 år uten å føle seg klar, andre igjen setter valper på tispa så snart hun har passert året.

Skrevet

Det man skal tenke på er jo selvsagt om man selv har tilstrekkelig kunnskap til å faktisk være OPPDRETTEREN til en helt ny og fersk hundeeier, synes jeg.

Om man kan hjelpe dem med noe som helst (ferske hundeeiere har av og til maaange spørsmål...) - eller om man bare selger valpen og etter det får de "klare seg selv", liksom.

Jeg synes at oppdrettere har et generelt ansvar for valpene sine, også etter at de er solgt, jeg da. Og DA blir det vanskelig for helt nye ferske hundeeiere å parre kosehunden sin etter 2 år som hundeeiere selv.

MEN - ingen regel uten unntak, det finnes unikum av hundefolk som kan og vet massevis selv om de ikke har 10 års "praktisk" erfaring. Så dette må man faktisk bare "kjenne etter" selv.

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...