Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære hunden at bur er kult?


-Vilde-

Recommended Posts

Skrevet

Nå er Aysha og jeg nesten på stevne hver eneste helg, og da er det fryktelig irriterende og ikke kunne ha henne i et bur. Fram og tilbake til bilen blir mye styr, og det er fryktelig greit å kunne ha hunden sin i bur uten at den friker helt ut. Oscar fikser but helt fint, men Aysha derimot er en smule annerledes. Hun slår, piper og stresser.

Men nå har vi fått et motivasjonskick, som vi skal bruke til å trene på å ligge i bur. Trenger derfor noen tips til hvordan jeg kan lære henne at bur, faktisk, er kult. Gjerne burleker, innlæringsmetoder som er litt morsomme osv. Vil ikke stappe henne i buret, og vente til hun slutter å pipe.

Så, tips, anyone? :)

Skrevet
Her er et kjapt sammendrag av Susan sitt opplegg i "Crate Games" (filmen). Jeg digger disse lekene, det er mange fordeler med dem, blant annet er det ufattelig greit å reise med en hund som elsker flykasse/bag, og som kan slappe av hvorsomhelst. Jeg har "overført" burlekene til teppet til Spike, så hvor enn vi er kan jeg bare slenge ned et teppe også har han en seng han legger seg i og kan sove i/slappe av i, være det seg rommet hos mamma og pappa eller flyplassen når flyet er 3 timer forsinket.
Skrevet

Et annet alternativ er å ta buret inn - legg inn masse godteri, snacks og jubel-greier inni buret - og steng døren. La bisken gå utenfor og se på herlighetene uten å komme til dem noen timer. Ta så en treningsøkt og belønn hunden med å åpne døra og la henne komme inn til herlighetene - stortsett vil de legge seg til inni buret for å kose seg med godsakene, men hvis den prøver å ta med seg noe ut, så er ikke det lov - godsakene skal nytes og fortæres inni buret. Du kan lukke døra mens hun er opptatt med å tygge og mumse, men pass på å slipp henne ut igjen før hun begynner å mase og stresse. Etter et par tre ganger med dette (men start alltid med at hun har noen timer å gå og sikle etter mumset uten å komme til det), så blir du plutselig bittelittegrann treg med å åpne burdøra - drøy den bittelitte grann. Og andre ganger så drøyer du litt men istedenfor å åpne burdøra så legger du inn mer snacks til henne mens hun er inni buret. Sånn holder du på mens du jobber med å drøye mer og mer før du åpner døra igjen, du forlater rommet littegrann, etterhvert så ligger det ingenting i buret men hun får snacks så snart du har åpnet burdøra sånn at hun kan gå inn (og det gjør du kun som en belønning etter hun har gjort noe bra) osv Hele clouet er dog at det skal være en kjempebelønning å få komme inn i buret og at det faktisk ikke skjer så ofte! (Såfremt du ikke har tenkt å bruke bur til hverdags da..)

Guest lijenta
Skrevet

Hadde en her som skulle være redd for buret og skulle stresse når den var der. satte buret i stua og heiv inn et pledd som lå hultert i bultert la inn godbiter sanat det måtte letes litt. Slapp så inn mine da to hunder som gikk samtidig inn døra og spiste opp godbitene mens den redde hunden skulle se på. tok på nytt godbiter på og i teppet holdt mine to unna og lot denne sirkle rundt buret og gå inn og spise. Lukket døren da den sto og spiste godbiter også slapp jeg den ut igjen etter dette så gjentok jeg det med den hunden som var redd også la jeg inn et griseøre som den fikk spise der. Hunden sov i buret etter å ha trent en kveld. Og det kom ikke en lyd fra hunden.Jeg vet ikke hvor redd hunden var men hun hadde øyne som tinntalerkner da mine to for inn (en flat og en vorsteh) trangt om plassen for dem men dem brydde seg ikke når det var bodbiter på gang. Og denne hunden som skulle være redd så i hvertfall noe skremt ut.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...