Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gammel?


Stessie

Recommended Posts

Jeg mener rundt 5-6 mnd, etter den er kastrert/sterilisert. I begynnelsen kan du jo gjerne ha den i bånd rundt husveggene, for å la den venne seg til hvor den bor. Var det jeg gjorde med min iallefall. Lillpusen som er kommet i hus nå, skal ikke utenfor dørene på iallefall 14 dager, og da kun sammen med meg, for han er ganske forsiktig av seg, så han kunne finne på å gjemme seg og ikke tørre å komme fram igjen hvis han var alene og ble skremt. Alene ute får han ikke gå før jeg ser at han er rimelig trygg utenfor husveggene. :punk: Og selvf. ikke før han er blitt en 5-6 mnd og er kastrert. Tør ikke la ham gå ute som hannkatt, kan jo bli banka opp av andre, eller stikke av. Og hunkatt ville jeg iallefall ikke latt gå usterilisert ute som 5 mnd gammel, det er for tidlig for dem å få kattunger, mener jeg, da. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På nett siden til foreningen for omplassering av dyr står det dette om kattunger og utegang: "Kattunger har ingen stedsans og kan lett gå seg bort. Katter utvikler faktisk ikke stedsans før de blir rundt 8-12 måneder gamle."

Så da er det bare å vente med å ha de alene ute.

En fordel med å vente til nærmere et års alderen er at de blir mer hjemmekjære (vandrer ikke så langt), og man bør ha kastrert katten innen den tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På nett siden til foreningen for omplassering av dyr står det dette om kattunger og utegang: "Kattunger har ingen stedsans og kan lett gå seg bort. Katter utvikler faktisk ikke stedsans før de blir rundt 8-12 måneder gamle."

Så da er det bare å vente med å ha de alene ute.

En fordel med å vente til nærmere et års alderen er at de blir mer hjemmekjære (vandrer ikke så langt), og man bør ha kastrert katten innen den tid.

Hm! Både Sofie, Mons, Mix og Thomas(kattene i livet mitt) var jaggu ikke mer enn 4-6 mnd før de var ute alene. Mons ble riktignok borte, men ikke før han var 1,5år, og han var veldig hjemmekjær fra dag 1. Han(og Mix) fulgte lillesøsteren til, og gikk henne i møte, på skolen, som ligger 4 km unna, og de fant nå jaggu hjem igjen også. Dette begynte de med når de var en 5-6 mnd. Ellers er det ingen av dem som ble borte, noensinne. Og Sofie fikk vi jo fra dyrebeskyttelsen på Lillehammer, som driver nesten bare med omplassering av katter, de sa Sofie kunne være ute i bånd 14 dager etter vi fikk henne, og alene når vi følte hun var klar for det. Hun var nok ikke mer enn 6 mnd når hun var ute alene for første gang.

Synes det blir litt lenge å holde kattene inne et helt år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det blir litt lenge å holde kattene inne et helt år..

Jeg er helt enig i at det er lenge, og kan love at så lenge pleier ikke familien min heller å holde dem inne, men følger dem ut en god stund.

De siste kattungene vi hadde ble født slik at når det var meningen at vi skulle ta dem med ut, så var det vinter, og kattungene var ikke veldig interessert i snø.

Jeg mener personlig at et halvt år ca er en god alder for dem å begynne å gå ut, litt avhengig av hvor moden katten er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at det er lenge, og kan love at så lenge pleier ikke familien min heller å holde dem inne, men følger dem ut en god stund.

De siste kattungene vi hadde ble født slik at når det var meningen at vi skulle ta dem med ut, så var det vinter, og kattungene var ikke veldig interessert i snø.

Jeg mener personlig at et halvt år ca er en god alder for dem å begynne å gå ut, litt avhengig av hvor moden katten er.

Ja, å følge dem ut er jo et veldig godt alternativ, og da blir de også kjent i omgivelsene mens man kan rettlede dem hvis de roter seg feil vei.

Haha, ja, snø er ikke så morro, virker det som. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...