Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gammel?


Stessie

Recommended Posts

Skrevet

Jeg mener rundt 5-6 mnd, etter den er kastrert/sterilisert. I begynnelsen kan du jo gjerne ha den i bånd rundt husveggene, for å la den venne seg til hvor den bor. Var det jeg gjorde med min iallefall. Lillpusen som er kommet i hus nå, skal ikke utenfor dørene på iallefall 14 dager, og da kun sammen med meg, for han er ganske forsiktig av seg, så han kunne finne på å gjemme seg og ikke tørre å komme fram igjen hvis han var alene og ble skremt. Alene ute får han ikke gå før jeg ser at han er rimelig trygg utenfor husveggene. :punk: Og selvf. ikke før han er blitt en 5-6 mnd og er kastrert. Tør ikke la ham gå ute som hannkatt, kan jo bli banka opp av andre, eller stikke av. Og hunkatt ville jeg iallefall ikke latt gå usterilisert ute som 5 mnd gammel, det er for tidlig for dem å få kattunger, mener jeg, da. ;)

Skrevet

På nett siden til foreningen for omplassering av dyr står det dette om kattunger og utegang: "Kattunger har ingen stedsans og kan lett gå seg bort. Katter utvikler faktisk ikke stedsans før de blir rundt 8-12 måneder gamle."

Så da er det bare å vente med å ha de alene ute.

En fordel med å vente til nærmere et års alderen er at de blir mer hjemmekjære (vandrer ikke så langt), og man bør ha kastrert katten innen den tid.

Skrevet
På nett siden til foreningen for omplassering av dyr står det dette om kattunger og utegang: "Kattunger har ingen stedsans og kan lett gå seg bort. Katter utvikler faktisk ikke stedsans før de blir rundt 8-12 måneder gamle."

Så da er det bare å vente med å ha de alene ute.

En fordel med å vente til nærmere et års alderen er at de blir mer hjemmekjære (vandrer ikke så langt), og man bør ha kastrert katten innen den tid.

Hm! Både Sofie, Mons, Mix og Thomas(kattene i livet mitt) var jaggu ikke mer enn 4-6 mnd før de var ute alene. Mons ble riktignok borte, men ikke før han var 1,5år, og han var veldig hjemmekjær fra dag 1. Han(og Mix) fulgte lillesøsteren til, og gikk henne i møte, på skolen, som ligger 4 km unna, og de fant nå jaggu hjem igjen også. Dette begynte de med når de var en 5-6 mnd. Ellers er det ingen av dem som ble borte, noensinne. Og Sofie fikk vi jo fra dyrebeskyttelsen på Lillehammer, som driver nesten bare med omplassering av katter, de sa Sofie kunne være ute i bånd 14 dager etter vi fikk henne, og alene når vi følte hun var klar for det. Hun var nok ikke mer enn 6 mnd når hun var ute alene for første gang.

Synes det blir litt lenge å holde kattene inne et helt år..

Skrevet
Synes det blir litt lenge å holde kattene inne et helt år..

Jeg er helt enig i at det er lenge, og kan love at så lenge pleier ikke familien min heller å holde dem inne, men følger dem ut en god stund.

De siste kattungene vi hadde ble født slik at når det var meningen at vi skulle ta dem med ut, så var det vinter, og kattungene var ikke veldig interessert i snø.

Jeg mener personlig at et halvt år ca er en god alder for dem å begynne å gå ut, litt avhengig av hvor moden katten er.

Skrevet
Jeg er helt enig i at det er lenge, og kan love at så lenge pleier ikke familien min heller å holde dem inne, men følger dem ut en god stund.

De siste kattungene vi hadde ble født slik at når det var meningen at vi skulle ta dem med ut, så var det vinter, og kattungene var ikke veldig interessert i snø.

Jeg mener personlig at et halvt år ca er en god alder for dem å begynne å gå ut, litt avhengig av hvor moden katten er.

Ja, å følge dem ut er jo et veldig godt alternativ, og da blir de også kjent i omgivelsene mens man kan rettlede dem hvis de roter seg feil vei.

Haha, ja, snø er ikke så morro, virker det som. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...