Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gammel?


Stessie

Recommended Posts

Skrevet

Jeg mener rundt 5-6 mnd, etter den er kastrert/sterilisert. I begynnelsen kan du jo gjerne ha den i bånd rundt husveggene, for å la den venne seg til hvor den bor. Var det jeg gjorde med min iallefall. Lillpusen som er kommet i hus nå, skal ikke utenfor dørene på iallefall 14 dager, og da kun sammen med meg, for han er ganske forsiktig av seg, så han kunne finne på å gjemme seg og ikke tørre å komme fram igjen hvis han var alene og ble skremt. Alene ute får han ikke gå før jeg ser at han er rimelig trygg utenfor husveggene. :punk: Og selvf. ikke før han er blitt en 5-6 mnd og er kastrert. Tør ikke la ham gå ute som hannkatt, kan jo bli banka opp av andre, eller stikke av. Og hunkatt ville jeg iallefall ikke latt gå usterilisert ute som 5 mnd gammel, det er for tidlig for dem å få kattunger, mener jeg, da. ;)

Skrevet

På nett siden til foreningen for omplassering av dyr står det dette om kattunger og utegang: "Kattunger har ingen stedsans og kan lett gå seg bort. Katter utvikler faktisk ikke stedsans før de blir rundt 8-12 måneder gamle."

Så da er det bare å vente med å ha de alene ute.

En fordel med å vente til nærmere et års alderen er at de blir mer hjemmekjære (vandrer ikke så langt), og man bør ha kastrert katten innen den tid.

Skrevet
På nett siden til foreningen for omplassering av dyr står det dette om kattunger og utegang: "Kattunger har ingen stedsans og kan lett gå seg bort. Katter utvikler faktisk ikke stedsans før de blir rundt 8-12 måneder gamle."

Så da er det bare å vente med å ha de alene ute.

En fordel med å vente til nærmere et års alderen er at de blir mer hjemmekjære (vandrer ikke så langt), og man bør ha kastrert katten innen den tid.

Hm! Både Sofie, Mons, Mix og Thomas(kattene i livet mitt) var jaggu ikke mer enn 4-6 mnd før de var ute alene. Mons ble riktignok borte, men ikke før han var 1,5år, og han var veldig hjemmekjær fra dag 1. Han(og Mix) fulgte lillesøsteren til, og gikk henne i møte, på skolen, som ligger 4 km unna, og de fant nå jaggu hjem igjen også. Dette begynte de med når de var en 5-6 mnd. Ellers er det ingen av dem som ble borte, noensinne. Og Sofie fikk vi jo fra dyrebeskyttelsen på Lillehammer, som driver nesten bare med omplassering av katter, de sa Sofie kunne være ute i bånd 14 dager etter vi fikk henne, og alene når vi følte hun var klar for det. Hun var nok ikke mer enn 6 mnd når hun var ute alene for første gang.

Synes det blir litt lenge å holde kattene inne et helt år..

Skrevet
Synes det blir litt lenge å holde kattene inne et helt år..

Jeg er helt enig i at det er lenge, og kan love at så lenge pleier ikke familien min heller å holde dem inne, men følger dem ut en god stund.

De siste kattungene vi hadde ble født slik at når det var meningen at vi skulle ta dem med ut, så var det vinter, og kattungene var ikke veldig interessert i snø.

Jeg mener personlig at et halvt år ca er en god alder for dem å begynne å gå ut, litt avhengig av hvor moden katten er.

Skrevet
Jeg er helt enig i at det er lenge, og kan love at så lenge pleier ikke familien min heller å holde dem inne, men følger dem ut en god stund.

De siste kattungene vi hadde ble født slik at når det var meningen at vi skulle ta dem med ut, så var det vinter, og kattungene var ikke veldig interessert i snø.

Jeg mener personlig at et halvt år ca er en god alder for dem å begynne å gå ut, litt avhengig av hvor moden katten er.

Ja, å følge dem ut er jo et veldig godt alternativ, og da blir de også kjent i omgivelsene mens man kan rettlede dem hvis de roter seg feil vei.

Haha, ja, snø er ikke så morro, virker det som. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...