Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gammel?


Stessie

Recommended Posts

Jeg mener rundt 5-6 mnd, etter den er kastrert/sterilisert. I begynnelsen kan du jo gjerne ha den i bånd rundt husveggene, for å la den venne seg til hvor den bor. Var det jeg gjorde med min iallefall. Lillpusen som er kommet i hus nå, skal ikke utenfor dørene på iallefall 14 dager, og da kun sammen med meg, for han er ganske forsiktig av seg, så han kunne finne på å gjemme seg og ikke tørre å komme fram igjen hvis han var alene og ble skremt. Alene ute får han ikke gå før jeg ser at han er rimelig trygg utenfor husveggene. :punk: Og selvf. ikke før han er blitt en 5-6 mnd og er kastrert. Tør ikke la ham gå ute som hannkatt, kan jo bli banka opp av andre, eller stikke av. Og hunkatt ville jeg iallefall ikke latt gå usterilisert ute som 5 mnd gammel, det er for tidlig for dem å få kattunger, mener jeg, da. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På nett siden til foreningen for omplassering av dyr står det dette om kattunger og utegang: "Kattunger har ingen stedsans og kan lett gå seg bort. Katter utvikler faktisk ikke stedsans før de blir rundt 8-12 måneder gamle."

Så da er det bare å vente med å ha de alene ute.

En fordel med å vente til nærmere et års alderen er at de blir mer hjemmekjære (vandrer ikke så langt), og man bør ha kastrert katten innen den tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På nett siden til foreningen for omplassering av dyr står det dette om kattunger og utegang: "Kattunger har ingen stedsans og kan lett gå seg bort. Katter utvikler faktisk ikke stedsans før de blir rundt 8-12 måneder gamle."

Så da er det bare å vente med å ha de alene ute.

En fordel med å vente til nærmere et års alderen er at de blir mer hjemmekjære (vandrer ikke så langt), og man bør ha kastrert katten innen den tid.

Hm! Både Sofie, Mons, Mix og Thomas(kattene i livet mitt) var jaggu ikke mer enn 4-6 mnd før de var ute alene. Mons ble riktignok borte, men ikke før han var 1,5år, og han var veldig hjemmekjær fra dag 1. Han(og Mix) fulgte lillesøsteren til, og gikk henne i møte, på skolen, som ligger 4 km unna, og de fant nå jaggu hjem igjen også. Dette begynte de med når de var en 5-6 mnd. Ellers er det ingen av dem som ble borte, noensinne. Og Sofie fikk vi jo fra dyrebeskyttelsen på Lillehammer, som driver nesten bare med omplassering av katter, de sa Sofie kunne være ute i bånd 14 dager etter vi fikk henne, og alene når vi følte hun var klar for det. Hun var nok ikke mer enn 6 mnd når hun var ute alene for første gang.

Synes det blir litt lenge å holde kattene inne et helt år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det blir litt lenge å holde kattene inne et helt år..

Jeg er helt enig i at det er lenge, og kan love at så lenge pleier ikke familien min heller å holde dem inne, men følger dem ut en god stund.

De siste kattungene vi hadde ble født slik at når det var meningen at vi skulle ta dem med ut, så var det vinter, og kattungene var ikke veldig interessert i snø.

Jeg mener personlig at et halvt år ca er en god alder for dem å begynne å gå ut, litt avhengig av hvor moden katten er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at det er lenge, og kan love at så lenge pleier ikke familien min heller å holde dem inne, men følger dem ut en god stund.

De siste kattungene vi hadde ble født slik at når det var meningen at vi skulle ta dem med ut, så var det vinter, og kattungene var ikke veldig interessert i snø.

Jeg mener personlig at et halvt år ca er en god alder for dem å begynne å gå ut, litt avhengig av hvor moden katten er.

Ja, å følge dem ut er jo et veldig godt alternativ, og da blir de også kjent i omgivelsene mens man kan rettlede dem hvis de roter seg feil vei.

Haha, ja, snø er ikke så morro, virker det som. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...