Avslag fra oppdretter?

[Tyfonia]

Jeg har vore i kontakt med flere kenneler for å få kjøpe aussie valp. Har ikke fått avslag men har gitt avslag til de jeg ikke ville ha av;) Er veldig fornøyd med valpen jeg får fra Blacktorn nå neste uke:D

Så gøøøøy Gratulerer!

[AnitaW]

Men det er vel forståelig at en oppdretter som sitter med en lovende valp ønsker at den kommer til noen som vil stille den? Eller hvis de har gjort en kombinasjon som de mener vil gi gode egenskaper i forhold til spor eller agility eller hva som helst, så ønsker de at valpene kommer til hjem som kan benytte seg av potensialet?

Men, det skjer ikke for en oppdretter at alle valper i alle kull er utstillingsmateriale eller bruksmateriale - de blir "bare" familiehunder, og trenger også gode hjem. Men den peneste valpen vil jeg aldri selge til noen som synes utstilling er tull, og ikke ser hensikten. Målet med rasen er jo å videreføre og forbedre utvalgte egenskaper, og da er konkurranse en måte å få testet og bevist at målet nåes.

Snakker du enten eller, eller både og? Om jeg syns utstilling er tull utover det å ha vist hunden til minimum eksteriørt jeg trenger for å kunne oppnå et championat innen lp, bruks, ag osv. så får ikke jeg den peneste valpen, fordi akkurat den peneste SKAL til noen som ønsker å "bruke" hunden til utstilling og få masse fancy eksteriøre titler? Og må jeg ta til takke med en som er litt mindre pen enn den peneste, fordi jeg "bare" skal bruke hunden til aktivitieter den ikke behøver å være "pen" til å drive med? Eller gavner det egentlig kanskje mest en oppdretter, uansett rase, å ha både pene og brukanes hunder?

[Moghrebi]

Jeg har stor respekt for oppdrettere som siler sine valpekjøpere, men det er ikke alltid like lett å gjennomskue folk som snakker dem etter munnen. "Min" oppdretter spurte etpar valpekjøpere alle de riktige spørsmålene, og fikk alle de svarene hun ønsket, men det viste seg at det var så som så med sannhetsgehalten på etpar kritiske punkter.

Begge valpekjøperne (som bodde i et annet land i Norden og som hadde erfaring fra lignende raser) bestemte seg for å omplassere valpene etter mindre enn én uke! Begge hadde voksne hunder fra før, og disse hundene "likte ikke valpene", viste det seg...

Begge valpekjøperne hadde forsikret oppdretteren om at de var forberedt på arbeidet med å ha valp + voksen hund i lag. Men begge ga altså opp etter bare noen få dager! Med andre ord: de tok seg ikke engang tid til å prøve.

For ordens skyld kan jeg fortelle at jeg selv har tre hanner av denne rasen, og de to som nå er voksne hadde ingen problemer med å komme overens med hverandre da yngsten var valp. Den tredje, som nå er 11 uker, fungerer også helt utmerket med de andre to. Han som nå er mellomstemann var skeptisk til valpen de første 2-3 dagene, men nå er de bestevenner.

Jeg skal ALDRI starte med oppdrett, det er nå ihvertfall helt sikkert. Tenk dere fortvilelsen til oppdretteren, når hun fikk klagetelefoner fra valpekjøperne og de sa at de ikke ville beholde valpene. Hun kunne ikke ta dem tilbake til Norge uten rabiesvaksine, og valpekjøperne var helt bestemt på at de ikke ville gi tingene en sjanse til å gå seg til.

Heldigvis ble begge valpene omplassert til fornuftige mennesker, så alt endte vel.

[Tyfonia]

Uff så leit. Må være vanskelig å være oppdretter... Bra det endte godt i hvert fall

[SFX]

Snakker du enten eller, eller både og? Om jeg syns utstilling er tull utover det å ha vist hunden til minimum eksteriørt jeg trenger for å kunne oppnå et championat innen lp, bruks, ag osv. så får ikke jeg den peneste valpen, fordi akkurat den peneste SKAL til noen som ønsker å "bruke" hunden til utstilling og få masse fancy eksteriøre titler? Og må jeg ta til takke med en som er litt mindre pen enn den peneste, fordi jeg "bare" skal bruke hunden til aktivitieter den ikke behøver å være "pen" til å drive med? Eller gavner det egentlig kanskje mest en oppdretter, uansett rase, å ha både pene og brukanes hunder?

Når jeg skrev lovende, så mente jeg eksteriørt lovende - jeg har jo en rase hvor vi ikke tenker på annet enn eksteriør, mental og fysisk helse, og at den skal være en snill og fungerende familiehund. For raser som i større grad "brukes", er det klart at lovende og potensiale kan og skal sees på flere områder.

Og det er klart, målet må jo være å få fram hunder som både er eksteriørt gode og dugandes til ulike rasespesifikke grener. I så måte mener jeg både og.

Men for å ta ditt eksempel:

Hvis jeg hadde en pen valp og en mindre eksteriørt lovende valp, vil jo den pene valpen passe best for den valpekjøperen som vil dra veldig mye på utstilling. Hvis den mindre pene har det du ser etter av lekelyst, selvstendighet eller hva du ønsker i en valp - så får vel du det bedre med den?

Dilemmaet blir først hvis begge valpene viser like gode anlegg for lydighet, spor eller hva du vil bruke den til.

Jeg vet ikke om jeg legger ord i munnen din nå, men jeg tolker mellom linjene dine at du har lite til overs for utstilling - og hvorfor skal jeg da kaste bort et godt utstillingsemne ved å selge til en som ikke vil dra på utstilling utover for å få en blå til et brukschampionat? For meg er det like ille som å selge en hund med godt lydighetspotensiale til en som ikke ser behovet for annet enn en grei innkalling når de er på tur. Vi behøver ikke å gjøre dette til en hvorfor er ikke utstilling teit-diskusjon, eller hvilken konkurransegren er viktigst-diskusjon. Jeg mener at som oppdretter har jeg rett til å velge hvem som får hvilken valp av meg, men jeg mener også at som valpekjøper har du rett til å si at nei takk, da vil jeg ikke ha den, da venter jeg til jeg får en som både er veldig pen og veldig brukandes.

Hadde jeg drevet med en typisk bruksrase, hadde mitt oppdrettermål selvfølgelig vært eksteriør, fysisk og mental helse og bruksegenskaper (sidestilt, jeg prioriterer helst ikke, jeg vil ha full pakke), og jeg hadde strebet etter å finne valpekjøpere som ville både stille og bruke hunden aktivt - gjerne konkurrere.

Men nå har jeg endog berner sennenhund i mitt hjerte, og den er jo som kjent ikke dugendes til annet enn å varme opp sofaen...

[SFX]

Jeg har stor respekt for oppdrettere som siler sine valpekjøpere, men det er ikke alltid like lett å gjennomskue folk som snakker dem etter munnen. "Min" oppdretter spurte etpar valpekjøpere alle de riktige spørsmålene, og fikk alle de svarene hun ønsket, men det viste seg at det var så som så med sannhetsgehalten på etpar kritiske punkter.

Nei, garantier har en aldri. Vi har selv solgt valp til et supert ektepar som var aktive og spreke, tilbragte mye tid på fjellet, men så ble det førtidspensjonert fra jobbene sine, satte seg ned i hver sin gyngestol og ventet på å dø. Nå var de gamle, og de kunne ikke ha hund lenger, og vi måtte ta tilbake hunden på dagen. Og selvfølgelig gjør en det, som oppdretter føler en et ansvar for hunden gjennom hele dens liv, og en gjør det en kan for å stille opp. Men det var drastiske personlighetsendringer hos dette paret, som vi aldri kunne ha sett for oss.

En annen oppdretter solgte en valp til et voksent par, som hadde vært veldig reflektert over det med oppdragelse, de ønsket å trene lydighet, stille, og var veldig engasjert. Men, da de kom hjem med valpen fredag kveld oppdaget de til sin forferdelse at den tisset inne! Dermed ringte de til en annen oppdretter, klaget sin nød, og sa at valpen måtte ut, de var ikke klar for slikt arbeid. Oppdretteren hentet valpen på timen, ringte valpens oppdretter og tilbød seg å overta hunden. Det ble gjort. Hva som har sviktet i kommunikasjonen her aner jeg ikke, men valpens oppdretter var i hvert fall mildt sagt overrasket over valpekjøpers reaksjon.

Også videre. Har en vært med i gamet en stund, kan en alltid komme med rare, triste, underlige og unødvendige episoder. Valpen som selges over SMS etter en tynn finn.no-annonse kan få et supert liv, mens hunden vi solgte etter lange samtaler og tett kontakt over lang tid ble avlivet da mannen fikk dårlig tid til hunden pga ny kjæreste.

Det handler også om flaks og uflaks, kombinert med magefølelse, ikke bare revolverintervju og kaffeslaberas i valpekassa. Men når en sitter der med noe en mener er godt avlsmateriale og et ønske om å bidra til rasen, så må en ta de sjansene. For stort sett er det verdt det.

[Mari]

Hun jeg skal kjøpe valp av gav mange avslag til folk som spurte. Var for eksempel en ung mann av utenlandsk oprinnelse som ville ha en staff. Så ville hun at han skulle sende bilde og han sendte et skikkelig bole- bilde *Flir* Hun sa tvert nei.

Hva er årsaken til at en mann av utenlandsk opprinnelse (og som trener?) automatisk er en dårlig hundeeier?

Jeg synes det blitt litt ironisk jeg, når oppdrettere av forhåndsdømte raser dømmer folk på grunnlag av utseende. Er det noen som virkelig burde vite at utseende ikke har det spøtt å si om hva som finnes på innsida, så er det oppdrettere av bullehunder.

edit: Jeg synes i det hele tatt at det er skikkelig merkelig at en oppdretter spør om bilde av sine valpekjøpere, og at det er et av grunnlagene for om noen får kjøpe valp eller ikke. For hvilken rolle spiller det vel om jeg er brun, blå, beige, prikkete tynn, tykk, klumpete eller rektangulær så lenge hunden har det som plommen i egget?

[Guest Gråtass]

Hva er årsaken til at en mann av utenlandsk opprinnelse (og som trener?) automatisk er en dårlig hundeeier?

Jeg synes det blitt litt ironisk jeg, når oppdrettere av forhåndsdømte raser dømmer folk på grunnlag av utseende. Er det noen som virkelig burde vite at utseende ikke har det spøtt å si om hva som finnes på innsida, så er det oppdrettere av bullehunder.

Vel, for min del hadde det ikke vært mann av utenlandsk opprinnelse som trener, som var problemet, for meg hadde det vært det som sto foran: Ung.

Jeg har ingen problemer med å selge hund til hverken utlendinger, menn eller damer, gamle eller unge jeg, hvis de viste seg å være rette typen menneske for de hundene jeg oppdrettet.. Problemet som jeg har erfart, er at det er en del unge norsk-pakistanske gutter (om de trener aner jeg ikke.) som kjøper hund utifra forutsetninger de ikke har, både med hensyn til rase, miljø, hjelp hjemme etc. Det blir ett problem uansett rase og jeg forstår at enkelte oppdrettere ønsker å sile ut disse.

Men å be om å få tilsendt bilde av en valpekjøper var en helt ny taktikk for meg! Det hadde jeg som valpekjøper aldri akseptert som en betingelse for å kjøpe hund. Jeg som oppdretter ville heller ikke solgt hund til eldre mennesker (kanskje over 70-ish?) uten at de hadde en plan med hunden om de fikk problemer. Akkurat som jeg ikke ville solgt til en 16-åring som ikke hadde engasjerte foreldre.

Sånn i bunn og grunn er jeg ikke sikker på om jeg får solgt en eneste valp, kanskje ingen blir bra nok

[Mari]

Problemet som jeg har erfart, er at det er en del unge norsk-pakistanske gutter (om de trener aner jeg ikke.) som kjøper hund utifra forutsetninger de ikke har, både med hensyn til rase, miljø, hjelp hjemme etc. Det blir ett problem uansett rase og jeg forstår at enkelte oppdrettere ønsker å sile ut disse.

Jeg klarer ikke helt å være enig jeg altså. Jeg har sett altfor mange unge ikke-etnisk norske menn som har velfungerende hundehold til at jeg kan støtte noen generaliseringer hverken den ene eller andre retningen. Vi har alle sett de råtne eplene, men jeg har sett minst like mange glatte EU-epler i samme kurven, så jeg synes det er urettferdig å skulle sile ut valpekjøpere på grunnlag av etnisitet, kjønn og/eller alder. Alle disse faktorene er kun en bitte liten del av hva som gjør et menneske, og dermed også bare en knøtt liten del av hva som utgjør en hundeeier.

Dessverre er det lettere å se de råtne eplene rett og slett fordi de vises så mye bedre, sånn sett kan jeg forstå hvordan slike holdninger etableres. Men det er ikke nødvendigvis slik at man er mer tilbøyelig for et kritikkverdig hundehold om man kommer fra et annet land enn om man er norsk.

Jeg baserer dette på de mange unge ikke-etnisk norske menn jeg har møtt i løpet av min tid i amstaff-miljøet og i AB-miljøet, og de jeg har møtt da jeg bodde på Oslo øst. Jeg ser ingen grunn til å skulle tro at de skulle være generelt dårligere hundeeiere enn en hvilken som helst annen gruppe.

[AnitaW]

Men for å ta ditt eksempel:

Dilemmaet blir først hvis begge valpene viser like gode anlegg for lydighet, spor eller hva du vil bruke den til.

Jeg vet ikke om jeg legger ord i munnen din nå, men jeg tolker mellom linjene dine at du har lite til overs for utstilling - og hvorfor skal jeg da kaste bort et godt utstillingsemne ved å selge til en som ikke vil dra på utstilling utover for å få en blå til et brukschampionat? For meg er det like ille som å selge en hund med godt lydighetspotensiale til en som ikke ser behovet for annet enn en grei innkalling når de er på tur. Vi behøver ikke å gjøre dette til en hvorfor er ikke utstilling teit-diskusjon, eller hvilken konkurransegren er viktigst-diskusjon. Jeg mener at som oppdretter har jeg rett til å velge hvem som får hvilken valp av meg, men jeg mener også at som valpekjøper har du rett til å si at nei takk, da vil jeg ikke ha den, da venter jeg til jeg får en som både er veldig pen og veldig brukandes.

Men nå har jeg endog berner sennenhund i mitt hjerte, og den er jo som kjent ikke dugendes til annet enn å varme opp sofaen...

For å ta mitt eksempel:

Det er dilemmaet jeg undrer på. Er det en "pen" og en "flink" så er det jo ikke noe problem, det er hvis jeg, som mer bruksmenneske, og et utstillingsmenneske ser potensiale (i hver sin retning) i samme valpen, hva da?

Ang. utstilling teit-diskusjon, så er jeg vel en av de svært få "skikkelig teite" som reiser på utstillinger med malinois fra brukslinjer, og alle vet jo hvordan de ser ut, altså - de ser jo ikke ut. Men like fullt syns jeg også utstilling er et godt verktøy, og ikke minst innmari koselig. Altså i tillegg til å ha et aktivt liv med hunden i diverse aktiviteter.

Det jeg syns er litt trist er om oppdrettere av f.eks. bernere og andre tilsvarende raser (altså ikke tradisjonelle bruksraser) har "bestemt seg for" at rasen kun duger som sofavarmere og pen i utstillingsringen. For da kan det jo faktisk hende at, om jeg en dag bestemmer meg for å roe ned tempoet litt og ønsker å innlemme eks. en berner i familien som også kan brukes (jeg VET nemlig at de kan være "råskinn" å jobbe med *S*), men ikke i samme ekstreme utgaver som jeg er vant til, får "den nest beste" valpen fordi noen som BARE driver med utstilling får "den beste". Men som du sier, man kan som valpekjøper også velge å takke nei, og det ville jeg nok glatt gjort om oppdretter heller selger hunder til utstillingsinteresserte enn til aktivitetsinteresserte.

Nå ble dette sikkert både litt pirk og OT, men jeg håper og tror at de fleste oppdrettere som brenner for sin rase som oftest greier å ta gode avgjørelser når det gjelder valpekjøper/valp. Og blir faktisk veldig glad når jeg hører om oppdrettere som tør å si: "Sorry, dette er ikke hund for deg". Jeg ville blitt minst like glad om oppdrettere hadde sagt: "Sorry, hunden er vakker, men den skal til noen som vil bruke den". Det går jo tross alt an å få i både-pose-og-sekk-valpekjøper.

[Moghrebi]

Å være aktiv i utstillingsringen og på andre arrangementer innebærer reklame for oppdretteren, så jeg kan godt forstå at de vil at de beste utstillingsemnene går til aktive utstillere. Det er jo ikke utseendet som betyr mest når man skal drive med andre former for aktiviteter. Jeg blir litt matt hvis folk ønsker kullets peneste valp uten å forstå at oppdretteren heller vil selge den til noen som virkelig er interessert i utstilling. Jeg tror neppe at man kan se på en 8 uker gammel valp om den er et bedre emne enn kullsøsknene til diverse aktiviteter, så det er sannsynligvis lite realistisk å tro at man kan se på kullets peneste valp at den også vil kunne bli en mye bedre "aktivitets-hund" enn resten av kullet.

[AnitaW]

Å være aktiv i utstillingsringen og på andre arrangementer innebærer reklame for oppdretteren, så jeg kan godt forstå at de vil at de beste utstillingsemnene går til aktive utstillere. Det er jo ikke utseendet som betyr mest når man skal drive med andre former for aktiviteter. Jeg blir litt matt hvis folk ønsker kullets peneste valp uten å forstå at oppdretteren heller vil selge den til noen som virkelig er interessert i utstilling. Jeg tror neppe at man kan se på en 8 uker gammel valp om den er et bedre emne enn kullsøsknene til diverse aktiviteter, så det er sannsynligvis lite realistisk å tro at man kan se på kullets peneste valp at den også vil kunne bli en mye bedre "aktivitets-hund" enn resten av kullet.

Her blir jeg litt satt ut, for det du sier er at siden man ikke VET at den peneste blir en kjekk hund å jobbe med, så kan man ta den mindre pene fordi man ikke trenger være så pen for å gå spor? Nettopp fordi den pene forbeholdes å gå i eksteriørringen på et rent og pent underlag og inndra god reklame for oppdretter? Det er liksom greit at utstilleren får en pen hund som kanskje også er fullt brukanes? Mens jeg trenger egentlig bare en brukanes hund?

Eksteriørt riktige hunder har mye med funksjonalitet og gjøre, så jo, utseende kan bety veldig mye når man skal drive med andre former for aktiviteter. Og jeg blir virkelig matt om en "vakker" hund havner hos noen som driver KUN med utstilling på bekostning av noen som faktisk er aktive med andre ting, og kanskje kun tidvis er på plikt-utstillinger. Optimal god reklame for en oppdretter uansett rase ville vel være en PEN hund som kan BRUKES. Det hadde i hvertfall vært den optimale oppdretter for meg - eller er jeg kanskje litt kravstor som både vil ha i pose og sekk?

Og jeg ser jo at jeg antagelig ville fått avslag siden jeg stiller krav.

[Guest Gråtass]

Jeg klarer ikke helt å være enig jeg altså. Jeg har sett altfor mange unge ikke-etnisk norske menn som har velfungerende hundehold til at jeg kan støtte noen generaliseringer hverken den ene eller andre retningen. Vi har alle sett de råtne eplene, men jeg har sett minst like mange glatte EU-epler i samme kurven, så jeg synes det er urettferdig å skulle sile ut valpekjøpere på grunnlag av etnisitet, kjønn og/eller alder. Alle disse faktorene er kun en bitte liten del av hva som gjør et menneske, og dermed også bare en knøtt liten del av hva som utgjør en hundeeier.

Dessverre er det lettere å se de råtne eplene rett og slett fordi de vises så mye bedre, sånn sett kan jeg forstå hvordan slike holdninger etableres. Men det er ikke nødvendigvis slik at man er mer tilbøyelig for et kritikkverdig hundehold om man kommer fra et annet land enn om man er norsk.

Jeg baserer dette på de mange unge ikke-etnisk norske menn jeg har møtt i løpet av min tid i amstaff-miljøet og i AB-miljøet, og de jeg har møtt da jeg bodde på Oslo øst. Jeg ser ingen grunn til å skulle tro at de skulle være generelt dårligere hundeeiere enn en hvilken som helst annen gruppe.

Poenget mitt er ikke OM de har ett dårlig hundehold, men som jeg sa innledningsvis, JEG hadde ikke solgt valp til en 16 åring hvor foreldrene ikke er engasjert. Mulig jeg er fordomsfull, men ingen av de norsk-pakistanske unge guttene jeg har vært i befatning med har hatt noe samarbeid med sin familie om hunden, flere har fortalt meg at foreldrene er redd for hunden og de må derfor ha den i bur når de er hjemme.. Det trenger ikke å bety noe om folk er enig eller uenig i den type hundehold, men jeg som oppdretter forbeholder meg retten til å ikke selge til unge eller gamle mennesker som jeg mener ikke tilfører hundene det jeg ønsker.

Anita W.: Da kan du trygt kjøpe hund hos meg, for jeg setter kun krav til valpekjøper om aktiviteter som ikke innebærer venstresvinger, men du kan melde på så mye du vil og jeg skal heie dere fram til en blåsløyfe

[Mari]

Poenget mitt er ikke OM de har ett dårlig hundehold, men som jeg sa innledningsvis, JEG hadde ikke solgt valp til en 16 åring hvor foreldrene ikke er engasjert.

Jeg fikk ikke med meg noen om en sekstenåring. Jeg leste ordene ung, utenlandsk og bole-bilde jeg, og de faktorene alene definerer ikke hvorvidt en hund vil få et optimalt liv eller ikke. Vi vet ikke om mannen er 16 (noen jeg personlig ikke ville kalt en "mann"), eller om foreldrene var involvert eller ei. Vi vet at et bilde avgjorde om han var verdig en valp eller ikke. At en slik eksklusjon er oppdretters rett er en ting, men det er like forbaska ufint fordetom.

Mulig jeg er fordomsfull, men ingen av de norsk-pakistanske unge guttene jeg har vært i befatning med har hatt noe samarbeid med sin familie om hunden, flere har fortalt meg at foreldrene er redd for hunden og de må derfor ha den i bur når de er hjemme..

Vel, jeg vet ikke av så mange norsk-pakistanske menn som har et hundehold slik du beskriver, men jeg vet av flere norske hundeeiere som ikke tilbyr sine hunder spesielt gode liv. Menneskene er pene å se til og de er godt kledd, men dessverre ikke så godt egnet til å eie hund. Mange har til og med hunden sin i bur hele dagen mens de er på jobb og hele natta i tillegg.

Men jeg påstår ikke at norsk-pakistanske menn er bedre hundeiere enn nordmenn av den grunn, ikke sant. For det ville vært en veldig grov konklusjon. Ei heller ekskluderer jeg nordmenn som potensielle eiere til mine valper. Det ville vært urettferdig.

Det er for stor variasjon innad i de to gruppene til at vi kan generalisere i noen særlig grad. I min mening.

Det trenger ikke å bety noe om folk er enig eller uenig i den type hundehold, men jeg som oppdretter forbeholder meg retten til å ikke selge til unge eller gamle mennesker som jeg mener ikke tilfører hundene det jeg ønsker.

Det er din hele og fulle rett, Gråtass. Men jeg mener alikevel at det er urettferdig om man skal bli utelukket som valpekjøper basert på alder, kjønn eller nasjonalitet. Den informasjonen er ikke nok til å avgjøre om det er et menneske som ikke tilfører hundene det du ønsker. Det er summen av alle faktorene, ikke bare to-tre enkelt-faktorer, som gir et riktig inntrykk. Kåmm ån, dette var et bilde!

Om du etter en telefonsamtale finner ut at denne mannen ønsker å bruke valpen fra Pyhsaken som vakthund i kebabsjappa på natta og resten av døgnet skal den stå i hundegården. Vel, det er selvsagt en avgjørelse jeg støtter deg fullt og helt i.

Men det er faktisk slike ting man har avklart leeenge før man føler at det er greit å be valpekjøper om et bilde av seg selv liksom. Og da er ikke avgjørelsen lenger basert på nasjonalitet, kjønn eller alder.

[AnitaW]

Anita W.: Da kan du trygt kjøpe hund hos meg, for jeg setter kun krav til valpekjøper om aktiviteter som ikke innebærer venstresvinger, men du kan melde på så mye du vil og jeg skal heie dere fram til en blåsløyfe

Nå snakker vi innstilling jeg kan leve med..

Men tilbake til saken, jeg forstår at det kan være vanskelig for oppdrettere å velge den rette kjøper, også til den rette valpen. Men den oppdretteren som tør kjenne på magefølelsen sin og tør å være ærlig og si fra at "Nei, du får ikke kjøpe hund fra meg", uansett av hvilke grunner, den fortjener respekt. Bedre å si nei en gang for mye enn en gang for lite.

[Djervekvinnen]

Førsteinntrykker har litt å si og utseendet er desverre en faktor som spiller inn. Beklageligvis vil noen si, men når det kommer en stor muskuløs gutt med masse tatoveringer, piercinger, digre halslenker osv og skal kjøpe en rottweiler, ja så er det naturlig at mange tenker seg om to ganger, og tenker om denne karen skal ha hund for de rette grunnene. Fordommer? Ja muligens men slik er samfunnet. Det samme gjelder de som avler chihuahua og det kommer ei flis av ei jente med bleika hår, magen bar, kort skjørt, høye hæler og helt oversminka. Så ja, jeg kan forstå at noen velger å si nei pga utseendet. MEN hadde jeg vært oppdretter hadde jeg ikke utelukket noen etter et bilde, men jeg ville møtt alle personlig og blitt kjent med dem. Ofte da får man et godt bilde på hvordan menneskene er. Noen klarer man ikke å gjennomskue og man kan blir lurt, men somregel får man et godt bilde av en person hvis man tar seg litt tid til å bli kjent med dem. Da må man bare prøve å se forbi førsteinntrykket og evnt sin fordom og gi personen en sjanse.

[Guest 2ne]

Her blir jeg litt satt ut, for det du sier er at siden man ikke VET at den peneste blir en kjekk hund å jobbe med, så kan man ta den mindre pene fordi man ikke trenger være så pen for å gå spor? Nettopp fordi den pene forbeholdes å gå i eksteriørringen på et rent og pent underlag og inndra god reklame for oppdretter? Det er liksom greit at utstilleren får en pen hund som kanskje også er fullt brukanes? Mens jeg trenger egentlig bare en brukanes hund?

Eksteriørt riktige hunder har mye med funksjonalitet og gjøre, så jo, utseende kan bety veldig mye når man skal drive med andre former for aktiviteter. Og jeg blir virkelig matt om en "vakker" hund havner hos noen som driver KUN med utstilling på bekostning av noen som faktisk er aktive med andre ting, og kanskje kun tidvis er på plikt-utstillinger. Optimal god reklame for en oppdretter uansett rase ville vel være en PEN hund som kan BRUKES. Det hadde i hvertfall vært den optimale oppdretter for meg - eller er jeg kanskje litt kravstor som både vil ha i pose og sekk?

Og jeg ser jo at jeg antagelig ville fått avslag siden jeg stiller krav.

Jeg skjønner ikke helt problemstillingen din? Hvis du bare skal ha en hund som er dugandes i bruks, så trenger den vel ikke å være en potensiell utstillingsstjerne? Eller, for å vri på det - om du ikke er spesielt interessert i utstilling, hvorfor skal man da få den peneste valpen? Er det ikke det bruksfolket har hevda i alt som er av diskusjoner om sånt, det er ikke så nøye om den er en stygg f.eks malle, så lenge den er brukandes? Samt at en funksjonelt eksteriør ikke nødvendigvis følger rasestandarden? Det er vel en grunn til at bruksoppdretta maller ikke gjør det stort i utstillingsringen, liksom?

Problemet - sånn jeg ser det - er jo om den potensielt (man kan jo ikke vite når man kjøper valp, de skal jo utvikle seg både eksteriørt og mentalt) peneste hunden også er den potensielt mest brukandes hunden. Hvem selger man hva til da?

Men nei, for en som bare skal drive med bruks og ikke er interessert i utstilling utover det å få blåsløyfa for å brukschampionatet, hadde neppe fått den peneste valpen i mitt kull (fantasikull, that is.. Jeg er stadig ikke oppdretter). Forhåpentligvis så er dette fantasikullet så jevnt mentalt at de like gjerne kan få en mindre pen en. Men drømmekjøperen er jo en som vil både stille og jobbe med hunden sin - ihvertfall for mitt fantasikull, jeg syns ikke belgere skal være "bare pene".

[xxx12345]

Jeg ser poenget til AnitaW: hvis den som er mest lovende til bruks også er den mest lovende eksteriørmessig - hvem velger oppdretter? Valpekjøper som er interessert i utstilling eller valpekjøper som vil bruke hunden men som driter i utstilling?

Det kommer vel an på hva oppdretter er interessert i - bruks eller utstilling? Men jeg tror problemstillingen kommer litt på siden, siden oppdrettere av brukshunder normalt vil selge til noen som vil bruke bikkja aktivt. Og valpekjøpere som har bruks som hovedprioritet neppe prioriterer utstillingslinjer.

Hvis man velger en utypisk rase for bruks for å ta det litt roligere enn med en hardbarka brukshund, så spiller det vel ikke verdens største rolle om man får den mest lovende til bruks likevel. Ambisjonsnivået er jo da uansett redusert i forhold til konkurranse vil jeg anta - hvis ikke velger man vel fremdeles brukshunden fremfor en utstillingshund?

[Guest 2ne]

Jeg ser poenget til AnitaW: hvis den som er mest lovende til bruks også er den mest lovende eksteriørmessig - hvem velger oppdretter? Valpekjøper som er interessert i utstilling eller valpekjøper som vil bruke hunden men som driter i utstilling?

Sånn bortsett fra at folk som er mest interessert i bruks, stort sett ikke velger fra kull som er "pene" - det er jo nesten en fornærmelse å si "jeg tror jammen meg bikkja di kunne fått en rød på utstilling og jeg", de skal ha blå de

[AnitaW]

Problemet - sånn jeg ser det - er jo om den potensielt (man kan jo ikke vite når man kjøper valp, de skal jo utvikle seg både eksteriørt og mentalt) peneste hunden også er den potensielt mest brukandes hunden. Hvem selger man hva til da?

Men nei, for en som bare skal drive med bruks og ikke er interessert i utstilling utover det å få blåsløyfa for å brukschampionatet, hadde neppe fått den peneste valpen i mitt kull (fantasikull, that is.. Jeg er stadig ikke oppdretter). Forhåpentligvis så er dette fantasikullet så jevnt mentalt at de like gjerne kan få en mindre pen en. Men drømmekjøperen er jo en som vil både stille og jobbe med hunden sin - ihvertfall for mitt fantasikull, jeg syns ikke belgere skal være "bare pene".

Nettopp.. Jeg vil ha den flinkeste OG peneste, og jeg tror ikke jeg er så annerledes enn noen andre.. *S* (Jeg valgte den peneste i det mallekullet, by the way )

Jeg ser poenget til AnitaW: hvis den som er mest lovende til bruks også er den mest lovende eksteriørmessig - hvem velger oppdretter? Valpekjøper som er interessert i utstilling eller valpekjøper som vil bruke hunden men som driter i utstilling?

Det kommer vel an på hva oppdretter er interessert i - bruks eller utstilling? Men jeg tror problemstillingen kommer litt på siden, siden oppdrettere av brukshunder normalt vil selge til noen som vil bruke bikkja aktivt. Og valpekjøpere som har bruks som hovedprioritet neppe prioriterer utstillingslinjer.

Hvis man velger en utypisk rase for bruks for å ta det litt roligere enn med en hardbarka brukshund, så spiller det vel ikke verdens største rolle om man får den mest lovende til bruks likevel. Ambisjonsnivået er jo da uansett redusert i forhold til konkurranse vil jeg anta - hvis ikke velger man vel fremdeles brukshunden fremfor en utstillingshund?

Bra du så den LinKr, det er nettopp det jeg har prøvd å forklare og jeg tror egentlig 2ne også har fått det med seg. Nå har jeg ikke ment å gi totalt f..n i utstillinger, siden JEG syns utstillinger faktisk er både lærerikt og artig, men altså ikke det jeg prioriterer eller "driver med". Men ville jeg altså få avslag som valpekjøper om jeg ikke var villig til å stille hunden lenger enn til f.eks. Nuch? Har man en pen hund så syns jeg det er helt greit at det etterhvert står Nuch foran navnet + diverse aktivitetstitler i tillegg. Alle vil vel ha i pose og sekk? Pen og brukanes...

For å strekke det enda lenger - Jeg er en hobbyhundeeier, kanskje litt over snittet interessert, men dog uten de svære visjoner om IPO- og brukstitler. Jeg syns utstilling er gøy, lydighet er gøy, agility er gøy, spor og rundering er gøy, men har ingen store planer om å legge familien brakk, eller late som jeg har evner jeg ikke har, for å oppnå noen imponerende rekke med titler foran navnet hans i stamtavla. I min hobbytilværelse tar jeg likevel ikke til takke med en halvveis bra hund. Jeg vil ha hele pakka, jeg; frisk, funksjonell OG pen.

[Tyfonia]

Førsteinntrykker har litt å si og utseendet er desverre en faktor som spiller inn. Beklageligvis vil noen si, men når det kommer en stor muskuløs gutt med masse tatoveringer, piercinger, digre halslenker osv og skal kjøpe en rottweiler, ja så er det naturlig at mange tenker seg om to ganger, og tenker om denne karen skal ha hund for de rette grunnene.

Nettopp Pluss at det er staffer det er snakk om i tillegg. Han så visst ut som en slik type, ja. Jeg hadde nok tatt samme avgjørelse som oppdretteren "min" ja. Desverre er det faktisk sånn at i visse tilfeller kan en persons utseende fortelle veeelig mye om personen inni det. Opplevd det selv. Ikke om hvor god og ansvarsfull hundeeieren er, uheldigvis, men hvilket miljø hunden vokser opp i

[SusanneL]

Nå er det et annet aspekt som ikke har kommet fram, da.. Vedr. "få den beste valpen" selv om man ikke er interessert å satse fullt på noen konkurranseform..

Noen oppdr. er (eller blir etterhvert) fabelaktige på å se til at kjøperen selv "velger" nøyaktig den valpen oppdr. har planlagt at den kjøperen skal ha, da.... (For sikkerhets skyld er selvsagt også toppvalpene "reservert" når man får valget, da...)

Men uansett - selvsagt ønsker man at de som ønsker å drive med noe spesifikt får den valpen som er mest egnet til akkurat dèt. Noe annet ville jo bare være tull.. "Siden du er så ivrig utstiller kan du ta den eksteriørt dårligste valpen - så får du en større utfordring!"

Avslagene jeg gir er da fordi folk skal begynne å jobbe dag 3 med ny valp i huset, synes bur er et godt redskap i oppdragelsen, ikke har noen forståelse for at en langhåret hund faktisk trenger pelsstell (hvis de allerede i babystadiet snakker om å klippe den ned), familier med ustyrlige/ville unger uten kontroll på disse og sånne som generelt er ubehagelige å prate med.

De beste (enkleste?) valpekjøperne er jo selvsagt de som har hatt rasen før og selvsagt sånne man kjenner fra før. Hadde bare sånne kjøpt, så hadde det jo bare vært hyggelig med valpekull!

Susanne

[Guest Gråtass]

Jeg fikk ikke med meg noen om en sekstenåring. Jeg leste ordene ung, utenlandsk og bole-bilde jeg, og de faktorene alene definerer ikke hvorvidt en hund vil få et optimalt liv eller ikke. Vi vet ikke om mannen er 16 (noen jeg personlig ikke ville kalt en "mann"), eller om foreldrene var involvert eller ei. Vi vet at et bilde avgjorde om han var verdig en valp eller ikke. At en slik eksklusjon er oppdretters rett er en ting, men det er like forbaska ufint fordetom.

Hvis du ikke hadde vært så opptatt av hva du selv sier så hadde du lest at vi er aldeles ikke uenige.. Jeg skrev i mitt første innlegg at jeg syns det var helt høl i natta og be om bilde fra en valpekjøper, som ett kriterie for å få valp. Det er helt riktig at det sto ingenting om denne valpespekulantens alder, men jeg skrev at jeg ikke ville solgt til unge mennesker uten visse betingelser. Hadde faktisk ingenting med etnisitet å gjøre.

Vel, jeg vet ikke av så mange norsk-pakistanske menn som har et hundehold slik du beskriver, men jeg vet av flere norske hundeeiere som ikke tilbyr sine hunder spesielt gode liv. Menneskene er pene å se til og de er godt kledd, men dessverre ikke så godt egnet til å eie hund. Mange har til og med hunden sin i bur hele dagen mens de er på jobb og hele natta i tillegg.

Men jeg påstår ikke at norsk-pakistanske menn er bedre hundeiere enn nordmenn av den grunn, ikke sant. For det ville vært en veldig grov konklusjon. Ei heller ekskluderer jeg nordmenn som potensielle eiere til mine valper. Det ville vært urettferdig.

Det er for stor variasjon innad i de to gruppene til at vi kan generalisere i noen særlig grad. I min mening.

Det var vel det som var mitt poeng også, at jeg er mer opptatt av hva slags liv kan man tilby "mine" valper og sørge for det, enn å be de sende ett bilde i posten liksom..

Det er din hele og fulle rett, Gråtass. Men jeg mener alikevel at det er urettferdig om man skal bli utelukket som valpekjøper basert på alder, kjønn eller nasjonalitet. Den informasjonen er ikke nok til å avgjøre om det er et menneske som ikke tilfører hundene det du ønsker. Det er summen av alle faktorene, ikke bare to-tre enkelt-faktorer, som gir et riktig inntrykk. Kåmm ån, dette var et bilde!

Om du etter en telefonsamtale finner ut at denne mannen ønsker å bruke valpen fra Pyhsaken som vakthund i kebabsjappa på natta og resten av døgnet skal den stå i hundegården. Vel, det er selvsagt en avgjørelse jeg støtter deg fullt og helt i.

Men det er faktisk slike ting man har avklart leeenge før man føler at det er greit å be valpekjøper om et bilde av seg selv liksom. Og da er ikke avgjørelsen lenger basert på nasjonalitet, kjønn eller alder.

Se der da er vi enige likevel da..

Men jo jeg utelukker pga alder, om jeg føler for det, akkurat som jeg utelukker å selge til narkomane eller småbarnsfamilier eller fyren nedi gata som bruker ørene som håndtak på hundene sine, eller noen jeg kjenner som skifter ut hunder oftere enn andre skifter sokker (og det er alltid "hundens feil"). Det er faktisk min rett og mitt privilegie som oppdretter å få velge det jeg mener er det mest optimale liv for de hundene jeg har ansvaret for.

Nå snakker vi innstilling jeg kan leve med..

Men tilbake til saken, jeg forstår at det kan være vanskelig for oppdrettere å velge den rette kjøper, også til den rette valpen. Men den oppdretteren som tør kjenne på magefølelsen sin og tør å være ærlig og si fra at "Nei, du får ikke kjøpe hund fra meg", uansett av hvilke grunner, den fortjener respekt. Bedre å si nei en gang for mye enn en gang for lite.

Jeg vil heller beholde valper selv over lengre tid, enn å selge til noen som jeg ikke mener er egnet til den hunden.

[Mari]

Pluss at det er staffer det er snakk om i tillegg. Han så visst ut som en slik type, ja. Jeg hadde nok tatt samme avgjørelse som oppdretteren "min" ja. Desverre er det faktisk sånn at i visse tilfeller kan en persons utseende fortelle veeelig mye om personen inni det. Opplevd det selv. Ikke om hvor god og ansvarsfull hundeeieren er, uheldigvis, men hvilket miljø hunden vokser opp i

Vel, nå skal jeg komme med en muligens snørrhoven påstand. På tross av mine tatoveringer, på tross av mine piercinger, på tross av dreadsa mine og på tross av klesstilen så har jeg gjort en ganske grei jobb som hundeeier av de fire bullehundene som jeg har (/hatt) ansvar for. Jeg tør til og med å gå så langt som å si at jeg har gjort langt mer for bullehunder enn den gjennomsnittlige bullehundeieren gjennom blandt annet oppstart av raseklubb, klubbarbeid, arbeid i forhold til rasespesifikk lovgivning, kursing av meg selv og ikke minst utallige timer med diskusjoner i forskjellige fora.

Men ja, jeg ser vel ut som en "sånn", så fortell meg gjerne hvilket miljø valpene mine vokser opp i. Det var visst mulig å vite sånt på bakgrunn av hvordan jeg ser ut?

Jeg er glad oppdretterne mine har holdt seg for god til å dømme meg på bakgrunn av hvordan jeg ser ut.

Ser du forøvrig ikke det ironiske i at nettopp en staffeoppdretter, som driver med en rase som gang på gang blir forhåndsdømt på grunn av sitt utseende, gjør akkurat det samme selv? Det er vel kanskje en ørliten dobbeltmoral der?

Hvis du ikke hadde vært så opptatt av hva du selv sier så hadde du lest at vi er aldeles ikke uenige..

Da så. Da skal jeg ikke fortsette å krangle jeg.

[ToneC]

Jeg syntes det er bra at oppdrettere er selektive ift hvem som får kjøpe valp av dem for å prøve å få et så godt hjem som mulig til valpen. Og om jeg ikke skulle få den "peneste" og mest lovende valpen om man tenker på utstilling, så gjør det meg ingenting. Mine hunder er verdens vakreste i mine øyne uansett, og om valpen har andre egenskaper som jeg ønsker (jakt, lekelyst, etc) så er jeg fornøyd.