Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg skal få hund!


Bjørk

Recommended Posts

Husk at labradoren ALDRI bjeffer :)

Mens buhunden vil jeg si - bjeffer. Don't get me wrong, men der labradoren setter seg ned og snur på hodet og lurer på hva som skjer, så vil nok buhunden bjeffe. De er KJEMPETØFFE hunder som jeg gjerne kunne tenkt meg, men jeg har ca. nulltoleranse på bjeffing. Når vi hadde arbeidere ute lå bikkja og sov, når alarmen gikk snudde hun på hodet og logret, hun jager ikke på katter og bjeffer kun når hun får "tulltak" etter bad. Og selv etter det ene bjeffet blir hun helt forferdet og tier stille med en gang.

Labradoren ødelegger ikke noe mer enn andre, men den bruker ofte munnen for å undersøke nye ting. Det finnes negative ting ved alle raser, jeg er også 19 og dette er min første alenehund :D Det som er så flott med labradoren som min oppdretter forklarte meg, er at det er en alsidig hund med litt mer driv. Det skal mye til for å gjøre noe feil med en labrador. Der hvor f.eks en golden kanskje ble redd og underkastende, ville en labrador bare riste på hodet og fortsette. Du får en hel haug av ting gratis med labradoren, så om du vil ha en hund du må "jobbe mye med sosialisering og miljøtrening" er det ikke bikkja for deg. Men samtidig, er du førstegangs alene hundeeier er det nok bare noe du tar med glede i mot.

Jeg studerer fulltid og bikkja storkoser seg alene 6-7 timer allerede. Jeg går et spor eller tre om morgenen, dermed er hun fornøyd. I tillegg er pelsen som buhunden, dog mer vannavstøtende enn buhunden vil jeg tro; etter hun har vært ute i helt ****** gjørmevær er det bare å tørke av. Så skinner den. Labradoren er jo skapt for vannapportering, dermed er pelsen tykk og "hard" på kroppen (men god og myk bak ørene :) ), med et slags "fettlag" som gjør at vann preller av som teflon (for å overdrive litt).

Nei, vil du ha mye gratis; velg en labrador. De eneste grunnene til å ikke velge labrador er at du "vil ha større utfordringer i en hund", at du ikke vil ha en hund som KAN dra deg overende (mao utelukke store hunderaser), at du ikke vil ha en røyterase eller at du vil ha noe mer sjeldent. Og sikkert noe mer jeg ikke har nevnt.

Husk på at Labradoren er mye hund den og, en hund er engang en hund. Skal du ha en god hund som varmer i teltet på tur, som finner seg i å bli trødd på poter og dratt i hale og ører av barn og som mest sannsynligvis snorker deg til døds mens du ser på film hver kveld... :P Bare å spørre mer om Labradoren, for det er ikke uten grunn den er så populær som den er! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at labradoren ALDRI bjeffer :)

HAHAHAHehehee... :) Kanskje ikke akkurat din gjør det. Men jeg har da jaggu møtt nok labradorer som bjeffer!! Noen like mye som enkelte elghunder som er her. Noen labbiser bjeffer ikke, noen amstaffer bjeffer ikke, noen schæfere bjeffer ikke og noen toypudler bjeffer ikke.

Ang Riesenschnauzer, ritus, så synes jeg de har fort for å bjeffe mye, og å begynne å bite? Her på pensjonatet, i løpet av flere år, har de hatt EN riesen som ikke har vært en 'biter', og han har begynt det siste året. Så jeg ville ikke anbefalt riesen til en førstegangs hundeeier.( og CKC-spaniel er en veldig snill og enkel hund å ha i forhold til mange andre, virker det som)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang Riesenschnauzer, ritus, så synes jeg de har fort for å bjeffe mye, og å begynne å bite? Her på pensjonatet, i løpet av flere år, har de hatt EN riesen som ikke har vært en 'biter', og han har begynt det siste året. Så jeg ville ikke anbefalt riesen til en førstegangs hundeeier.

Ok men har du bare kjennskap til en hund så syns jeg det blir litt feil å avgjøre riesen.

Jeg har riesen som første gangs hund og alle sa før jeg hentet henne at jeg har skaffet meg vanskelig rase.

Når jeg møter folk ute er det så mange som tror jeg har en kamphund, fordi alle har hørt om en farlig riesen.

Hunden min går sammen med alle hunder hun har aldri vært i slosskamp og hun er kjempe tålmodig med barn.

Hunden min bjeffer skjelden men hun prater som bare det og det gjør hun gjerne under lek.

Jeg skjenner 3 familier som har riesen og vi sitter med veldig samme oppfatning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang Riesenschnauzer, ritus, så synes jeg de har fort for å bjeffe mye, og å begynne å bite? Her på pensjonatet, i løpet av flere år, har de hatt EN riesen som ikke har vært en 'biter', og han har begynt det siste året. Så jeg ville ikke anbefalt riesen til en førstegangs hundeeier.

Ok men har du bare kjennskap til en hund så syns jeg det blir litt feil å avgjøre riesen.

Jeg har riesen som første gangs hund og alle sa før jeg hentet henne at jeg har skaffet meg vanskelig rase.

Når jeg møter folk ute er det så mange som tror jeg har en kamphund, fordi alle har hørt om en farlig riesen.

Hunden min går sammen med alle hunder hun har aldri vært i slosskamp og hun er kjempe tålmodig med barn.

Hunden min bjeffer skjelden men hun prater som bare det og det gjør hun gjerne under lek.

Jeg skjenner 3 familier som har riesen og vi sitter med veldig samme oppfatning.

Nei, de har hatt mange riesen, men bare EN som IKKE bet! Selvfølgelig er det feil å avgjøre riesen på grunnlag av EN hund, det er tilogmed feil å avgjøre den på grunnlag av mange hunder jeg har møtt. Men jeg bare gir en beskrivelse av mitt inntrykk av rasen, og at det kan være noe Bjørk KUNNE komme borti med en riesen. Det du sier om riesen må jo også taes med i betraktning.

Og jeg husker også fra min egen barndom, da gikk jeg rundt og spurte om å få hilse på og evt. klappe enhver bikkje som kom i min vei. Jeg var et nokså oppegående hundebarn, ikke brå, ikke stirrete, ganske god med dyr generelt egentlig. Leste mye om bikkjer. Dette fra jeg var 9 og oppover.

Jeg kan, helt ærlig, ikke huske EN riesen jeg fikk lov til å klappe, enten fordi den var sint, den var redd, den likte ikke å bli klappet, eller den likte ikke fremmede.

Tror jeg husker EN labrador jeg ikke fikk klappe, og det var fordi den var redd, fordi noen hadde kastet stein på den før, fortalte eieren, mens hunden gjemte seg bak.

Også ble jeg nappet i fingeren av labradortispa til onkelen min, men det var min egen feil da onkelen min SA at hun var trøtt og gammel og ikke likte å bli klappet på kvelden, men jeg MÅTTE bare si godnatt før jeg gikk og la meg, bare stryke LITT! :) Da skvatt jeg, skal jeg si deg, men redd for bikkjer ble jeg ikke! Rett bort og klappa på hannbikkja i stedet, for han var mye snillere, bestemte jeg meg plutselig for. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at labradoren ALDRI bjeffer :)

Huh? Hvis labradoren ikke bjeffer, hva slags rase er det jeg har da? :)

Jeg tror labbisen kunne passet deg bra. Har en labbis hanne og en labbis/golden blanding her hjemme. De er aktive, rare, søte og morsomme pelsdotter. De går ikke på veggen med en rolig dag, og er, synes jeg, en drøm å trene.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannheten om riesen ligger vel kanskje et sted i mellom. Jeg har selv tilgode å møte en riesen som biter, men at de har mye mer vokt og er skarpere enn labrador er vel hevet over enhver tvil. Det var jo ikke uten grunn at tyskerne brukte riesen og ikke labrador som vakthunder under krigen.

Riesen er også mye striere enn labrador slik jeg har opplevd dem (jeg har langt større kjennskap til riesen enn labrador dog). På det området oppfatter jeg dem lik som dvergen: arbeidsvillige hunder for riktig forsterkning.

Hva angår pelsstell: jeg vet ikke hvor gammel hunden din er og hvor mye erfaring du har ritus, men selv er jeg ei skikkelig kløne selv om jeg har holdt på noen år. Jeg får derfor hjelp innimellom, og pussig nok bruker alle disse lengre tid på riesen enn dverg. To av disse er oppdretter bare på riesen, ei har tidligere vært oppdretter av begge, men nå bare på dverg. Den siste er oppdretter bare på dverg men har hatt riesen tidligere. En salong bruker to timer på å nappe og klippe front og speil på en dverg. Jeg har ikke hørt om noen som bruker to timer på å nappe og klippe en riesen før nå. I tillegg så sier det seg litt selv at når jeg har kammet igjennom fire bein så har man ikke kammet mer enn ett på en riesen. Grunnen til at jeg stresser dette litt er fordi det er en vesentlig mengde med pelsstell på en schnauzer, uansett størrelse. Dette er noe man må ta med i beregningen når man skaffer seg en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en gang jeg leste startinnlegget ditt, tenkte jeg på alaska husky. Mitt inntrykk er at du vil ha en god turkompis og det er virkelig alaska huskyen. Men er det viktig for deg å ha en hund som kan gå løs, er ikke dette rette rasen. Noen individer kan gå løs, mens andre fort stikker av og går på egne turer om de får sjansen. Nå ser jeg at du vil ha en middels stor hund og da utgår uansett huskyen :)

Hvis bjeffing er ok for deg, kan lapsk vallhund være noe å se på. Så vidt jeg har forstått har de en god pelstype som ikke klumper eller iser så lett, men samtidig har de underull og god dekkpels slik at de tåler litt kulde.

Toller kan kanskje også være noe? Den minste av retrieverne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som har fått bjeffeløs retriever?

Men som sagt har jeg nulltoleranse for bjeffing. Mulig det er en selvforskyldt stille hund, selv om vi har skrytt mye av våre "stille" labradorer, en gjeng her i Tromsø :) Men den er ikke en vokal hunderase, og det holder jeg ved! Så lenge du ikke legger opp for at bikkja skal få lov å bjeffe vil bjeffing være mulig å fjerne komplett hos Labradoren, tør jeg påstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med springer spaniel da?

Ikke så mye pelsstell helst... Og størrelse middels stor-stor kanskje, men er ikke så viktig.

Springer spaniel virker trivelige, men er litt usikker på om jeg liker utseendet på de. Ikke meningen å være overfladisk, men de ørene synes jeg var fryktelig lange...

Om du ikke vil ha pelsstell utgår springeren, om det eventuelt skulle bli aktuelt (forøvrig har ikke alle springere fryktelig lange ører :) ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg litt forvirra :) Buhundjenta, jeg har lest masse om buhund nå og ble faktisk veldig betatt av dem. Så skjønne! Så nå står det vel mellom labrador og buhund.

Jeg synes også riesenschnauzer er nydelige, men usikker på om det er en hund som passer meg. Jeg kjenner ei med en riesen som er veldig skarp, som ikke liker barn osv. Så det er kanskje der jeg har "fordommene" mine fra... Det har jo noe med hva slags hunder man kjenner fra før også. Men det går mest på at jeg ikke tør å kjøpe riesen, fordi jeg er redd jeg ikke får den til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er usikker på om du ville få den til, ikke kjøp riesen, er min anbefaling.

Buhund er kjempefine hunder! :) De jeg har møtt, har vært litt bjeffete, men dette kan sikkert trenes mye på så lenge man ikke tenker at 'rasen er sånn'. Har også oppfattet dem som litt sta til tider? Noen som har (andre) erfaringer med det? :) Tror både labbis og buhund vil passe deg fint, uansett hva du velger, og så lenge du finner en seriøs oppdretter som kan hjelpe deg med å finne den rette valpen. :D

Labbisen er jo litt større enn buhunden, har dette noe å si for deg? I forhold til mest praktisk størrelse inne, evt kløvoppakning på tur, skal den dra deg på ski? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, buhunden er litt sta. Det vil si, de er svært selvstendige, og dette kan oppfattes som stahet :punk: Jeg vil annbefale og kjøpe fra registrert oppdretter, eller i det minste av en kombinasjon som er godkjent av avlsrådet. Om du går inn på www.buhund.no og oppdretterliste eller valpeliste finner du en del fine kombinasjoner og oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...