Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg skal få hund!


Bjørk

Recommended Posts

Skrevet

Husk at labradoren ALDRI bjeffer :)

Mens buhunden vil jeg si - bjeffer. Don't get me wrong, men der labradoren setter seg ned og snur på hodet og lurer på hva som skjer, så vil nok buhunden bjeffe. De er KJEMPETØFFE hunder som jeg gjerne kunne tenkt meg, men jeg har ca. nulltoleranse på bjeffing. Når vi hadde arbeidere ute lå bikkja og sov, når alarmen gikk snudde hun på hodet og logret, hun jager ikke på katter og bjeffer kun når hun får "tulltak" etter bad. Og selv etter det ene bjeffet blir hun helt forferdet og tier stille med en gang.

Labradoren ødelegger ikke noe mer enn andre, men den bruker ofte munnen for å undersøke nye ting. Det finnes negative ting ved alle raser, jeg er også 19 og dette er min første alenehund :D Det som er så flott med labradoren som min oppdretter forklarte meg, er at det er en alsidig hund med litt mer driv. Det skal mye til for å gjøre noe feil med en labrador. Der hvor f.eks en golden kanskje ble redd og underkastende, ville en labrador bare riste på hodet og fortsette. Du får en hel haug av ting gratis med labradoren, så om du vil ha en hund du må "jobbe mye med sosialisering og miljøtrening" er det ikke bikkja for deg. Men samtidig, er du førstegangs alene hundeeier er det nok bare noe du tar med glede i mot.

Jeg studerer fulltid og bikkja storkoser seg alene 6-7 timer allerede. Jeg går et spor eller tre om morgenen, dermed er hun fornøyd. I tillegg er pelsen som buhunden, dog mer vannavstøtende enn buhunden vil jeg tro; etter hun har vært ute i helt ****** gjørmevær er det bare å tørke av. Så skinner den. Labradoren er jo skapt for vannapportering, dermed er pelsen tykk og "hard" på kroppen (men god og myk bak ørene :) ), med et slags "fettlag" som gjør at vann preller av som teflon (for å overdrive litt).

Nei, vil du ha mye gratis; velg en labrador. De eneste grunnene til å ikke velge labrador er at du "vil ha større utfordringer i en hund", at du ikke vil ha en hund som KAN dra deg overende (mao utelukke store hunderaser), at du ikke vil ha en røyterase eller at du vil ha noe mer sjeldent. Og sikkert noe mer jeg ikke har nevnt.

Husk på at Labradoren er mye hund den og, en hund er engang en hund. Skal du ha en god hund som varmer i teltet på tur, som finner seg i å bli trødd på poter og dratt i hale og ører av barn og som mest sannsynligvis snorker deg til døds mens du ser på film hver kveld... :P Bare å spørre mer om Labradoren, for det er ikke uten grunn den er så populær som den er! :P

Skrevet
Husk at labradoren ALDRI bjeffer :)

HAHAHAHehehee... :) Kanskje ikke akkurat din gjør det. Men jeg har da jaggu møtt nok labradorer som bjeffer!! Noen like mye som enkelte elghunder som er her. Noen labbiser bjeffer ikke, noen amstaffer bjeffer ikke, noen schæfere bjeffer ikke og noen toypudler bjeffer ikke.

Ang Riesenschnauzer, ritus, så synes jeg de har fort for å bjeffe mye, og å begynne å bite? Her på pensjonatet, i løpet av flere år, har de hatt EN riesen som ikke har vært en 'biter', og han har begynt det siste året. Så jeg ville ikke anbefalt riesen til en førstegangs hundeeier.( og CKC-spaniel er en veldig snill og enkel hund å ha i forhold til mange andre, virker det som)

Skrevet

Ang Riesenschnauzer, ritus, så synes jeg de har fort for å bjeffe mye, og å begynne å bite? Her på pensjonatet, i løpet av flere år, har de hatt EN riesen som ikke har vært en 'biter', og han har begynt det siste året. Så jeg ville ikke anbefalt riesen til en førstegangs hundeeier.

Ok men har du bare kjennskap til en hund så syns jeg det blir litt feil å avgjøre riesen.

Jeg har riesen som første gangs hund og alle sa før jeg hentet henne at jeg har skaffet meg vanskelig rase.

Når jeg møter folk ute er det så mange som tror jeg har en kamphund, fordi alle har hørt om en farlig riesen.

Hunden min går sammen med alle hunder hun har aldri vært i slosskamp og hun er kjempe tålmodig med barn.

Hunden min bjeffer skjelden men hun prater som bare det og det gjør hun gjerne under lek.

Jeg skjenner 3 familier som har riesen og vi sitter med veldig samme oppfatning.

Skrevet
Ang Riesenschnauzer, ritus, så synes jeg de har fort for å bjeffe mye, og å begynne å bite? Her på pensjonatet, i løpet av flere år, har de hatt EN riesen som ikke har vært en 'biter', og han har begynt det siste året. Så jeg ville ikke anbefalt riesen til en førstegangs hundeeier.

Ok men har du bare kjennskap til en hund så syns jeg det blir litt feil å avgjøre riesen.

Jeg har riesen som første gangs hund og alle sa før jeg hentet henne at jeg har skaffet meg vanskelig rase.

Når jeg møter folk ute er det så mange som tror jeg har en kamphund, fordi alle har hørt om en farlig riesen.

Hunden min går sammen med alle hunder hun har aldri vært i slosskamp og hun er kjempe tålmodig med barn.

Hunden min bjeffer skjelden men hun prater som bare det og det gjør hun gjerne under lek.

Jeg skjenner 3 familier som har riesen og vi sitter med veldig samme oppfatning.

Nei, de har hatt mange riesen, men bare EN som IKKE bet! Selvfølgelig er det feil å avgjøre riesen på grunnlag av EN hund, det er tilogmed feil å avgjøre den på grunnlag av mange hunder jeg har møtt. Men jeg bare gir en beskrivelse av mitt inntrykk av rasen, og at det kan være noe Bjørk KUNNE komme borti med en riesen. Det du sier om riesen må jo også taes med i betraktning.

Og jeg husker også fra min egen barndom, da gikk jeg rundt og spurte om å få hilse på og evt. klappe enhver bikkje som kom i min vei. Jeg var et nokså oppegående hundebarn, ikke brå, ikke stirrete, ganske god med dyr generelt egentlig. Leste mye om bikkjer. Dette fra jeg var 9 og oppover.

Jeg kan, helt ærlig, ikke huske EN riesen jeg fikk lov til å klappe, enten fordi den var sint, den var redd, den likte ikke å bli klappet, eller den likte ikke fremmede.

Tror jeg husker EN labrador jeg ikke fikk klappe, og det var fordi den var redd, fordi noen hadde kastet stein på den før, fortalte eieren, mens hunden gjemte seg bak.

Også ble jeg nappet i fingeren av labradortispa til onkelen min, men det var min egen feil da onkelen min SA at hun var trøtt og gammel og ikke likte å bli klappet på kvelden, men jeg MÅTTE bare si godnatt før jeg gikk og la meg, bare stryke LITT! :) Da skvatt jeg, skal jeg si deg, men redd for bikkjer ble jeg ikke! Rett bort og klappa på hannbikkja i stedet, for han var mye snillere, bestemte jeg meg plutselig for. :)

Skrevet
Husk at labradoren ALDRI bjeffer :)

Huh? Hvis labradoren ikke bjeffer, hva slags rase er det jeg har da? :)

Jeg tror labbisen kunne passet deg bra. Har en labbis hanne og en labbis/golden blanding her hjemme. De er aktive, rare, søte og morsomme pelsdotter. De går ikke på veggen med en rolig dag, og er, synes jeg, en drøm å trene.

:D

Skrevet

Sannheten om riesen ligger vel kanskje et sted i mellom. Jeg har selv tilgode å møte en riesen som biter, men at de har mye mer vokt og er skarpere enn labrador er vel hevet over enhver tvil. Det var jo ikke uten grunn at tyskerne brukte riesen og ikke labrador som vakthunder under krigen.

Riesen er også mye striere enn labrador slik jeg har opplevd dem (jeg har langt større kjennskap til riesen enn labrador dog). På det området oppfatter jeg dem lik som dvergen: arbeidsvillige hunder for riktig forsterkning.

Hva angår pelsstell: jeg vet ikke hvor gammel hunden din er og hvor mye erfaring du har ritus, men selv er jeg ei skikkelig kløne selv om jeg har holdt på noen år. Jeg får derfor hjelp innimellom, og pussig nok bruker alle disse lengre tid på riesen enn dverg. To av disse er oppdretter bare på riesen, ei har tidligere vært oppdretter av begge, men nå bare på dverg. Den siste er oppdretter bare på dverg men har hatt riesen tidligere. En salong bruker to timer på å nappe og klippe front og speil på en dverg. Jeg har ikke hørt om noen som bruker to timer på å nappe og klippe en riesen før nå. I tillegg så sier det seg litt selv at når jeg har kammet igjennom fire bein så har man ikke kammet mer enn ett på en riesen. Grunnen til at jeg stresser dette litt er fordi det er en vesentlig mengde med pelsstell på en schnauzer, uansett størrelse. Dette er noe man må ta med i beregningen når man skaffer seg en.

Skrevet

Med en gang jeg leste startinnlegget ditt, tenkte jeg på alaska husky. Mitt inntrykk er at du vil ha en god turkompis og det er virkelig alaska huskyen. Men er det viktig for deg å ha en hund som kan gå løs, er ikke dette rette rasen. Noen individer kan gå løs, mens andre fort stikker av og går på egne turer om de får sjansen. Nå ser jeg at du vil ha en middels stor hund og da utgår uansett huskyen :)

Hvis bjeffing er ok for deg, kan lapsk vallhund være noe å se på. Så vidt jeg har forstått har de en god pelstype som ikke klumper eller iser så lett, men samtidig har de underull og god dekkpels slik at de tåler litt kulde.

Toller kan kanskje også være noe? Den minste av retrieverne.

Skrevet

Er det bare jeg som har fått bjeffeløs retriever?

Men som sagt har jeg nulltoleranse for bjeffing. Mulig det er en selvforskyldt stille hund, selv om vi har skrytt mye av våre "stille" labradorer, en gjeng her i Tromsø :) Men den er ikke en vokal hunderase, og det holder jeg ved! Så lenge du ikke legger opp for at bikkja skal få lov å bjeffe vil bjeffing være mulig å fjerne komplett hos Labradoren, tør jeg påstå.

Skrevet
Hva med springer spaniel da?

Ikke så mye pelsstell helst... Og størrelse middels stor-stor kanskje, men er ikke så viktig.

Springer spaniel virker trivelige, men er litt usikker på om jeg liker utseendet på de. Ikke meningen å være overfladisk, men de ørene synes jeg var fryktelig lange...

Om du ikke vil ha pelsstell utgår springeren, om det eventuelt skulle bli aktuelt (forøvrig har ikke alle springere fryktelig lange ører :) ).

Skrevet

Nå er jeg litt forvirra :) Buhundjenta, jeg har lest masse om buhund nå og ble faktisk veldig betatt av dem. Så skjønne! Så nå står det vel mellom labrador og buhund.

Jeg synes også riesenschnauzer er nydelige, men usikker på om det er en hund som passer meg. Jeg kjenner ei med en riesen som er veldig skarp, som ikke liker barn osv. Så det er kanskje der jeg har "fordommene" mine fra... Det har jo noe med hva slags hunder man kjenner fra før også. Men det går mest på at jeg ikke tør å kjøpe riesen, fordi jeg er redd jeg ikke får den til...

Skrevet

Hvis du er usikker på om du ville få den til, ikke kjøp riesen, er min anbefaling.

Buhund er kjempefine hunder! :) De jeg har møtt, har vært litt bjeffete, men dette kan sikkert trenes mye på så lenge man ikke tenker at 'rasen er sånn'. Har også oppfattet dem som litt sta til tider? Noen som har (andre) erfaringer med det? :) Tror både labbis og buhund vil passe deg fint, uansett hva du velger, og så lenge du finner en seriøs oppdretter som kan hjelpe deg med å finne den rette valpen. :D

Labbisen er jo litt større enn buhunden, har dette noe å si for deg? I forhold til mest praktisk størrelse inne, evt kløvoppakning på tur, skal den dra deg på ski? :P

Skrevet

Ja, buhunden er litt sta. Det vil si, de er svært selvstendige, og dette kan oppfattes som stahet :punk: Jeg vil annbefale og kjøpe fra registrert oppdretter, eller i det minste av en kombinasjon som er godkjent av avlsrådet. Om du går inn på www.buhund.no og oppdretterliste eller valpeliste finner du en del fine kombinasjoner og oppdrettere.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...