Gå til innhold
Hundesonen.no

"Ulveklør" på frambena


Guest Jonna

Recommended Posts

En bekjent av meg venter sitt først kull, også ringte hun og fortalte hun var så usikker på om hun skulle fjerne ulveklørene på frambena. Jeg må tilstå jeg ble litt slik :) Ulveklør? Framebena?

Da kunne hun fortelle at hun var blitt anbefalt det av en Whippet oppdretter, og at det var helt normalt å fjerne dem på den rasen. Det var også mange som hadde problemer med at hunden ødela dem på frambena. Spesiellt på vinteren når det var snø ble denne kloen ist ofte ødelagt.

Men det var vist ikke bare Whippet rasen heller, det er vist mange som opplever dette.

Dette er nytt for meg, etter å ha hatt noen brukshunder i hus som løper hardt i skogen, så har jeg enda det tilgode å se noen som har problemer med det.

Men ja, jeg har opplevd en gang at den satt fast i en sprinkel trapp og ble dradd av. Men det er ikke eneste kloen det har hendt meg liksom.

Spørsmålet er vel egentlig to delt:

-Det fins Whippet oppdrettere her inne så da lurer jeg på: Blir dette gjort?

- Er det veldig mange her inne som har hatt unormale problemer med ulvekloen på frambena, noe mer enn evt dem har hatt med normale klør?

jeg vet hva slags konklusjon jeg har dratt selv(jeg kjenner rasen godt), og jeg var vel så skarp at jeg sa til henne: "Gjør du det, så hadde jeg avbestillt en valp av deg på flekken" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske vanlig å fjerne de fremre ulveklørne på puddel, og da forsvares det på samme måte som ved Whippet, samt at pelsstellet blir "lettere"/mindre knotete.

Sophus fikk fjernet sine klør da han var 2 dager gammel, Sølve har sine fremdeles. Jeg kan ikke se at han bruker de til noe og for min del kunne de godt vært fjernet faktisk... De er "i veien" ifht pelsstell og jeg har hørt flere skrekkhistorier hvor klørne henger fast eller blir revet opp ved uhell. Men noen faktisk problem med klørne har jeg ikke opplevd annet enn at det tar litt lengre tid å børste der de er.., så de kommer ikke til å bli fjernet nei.

Men som sagt, jeg hadde satt pris på om oppdretter fjernet de rett etter fødsel jeg da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan desverre ikke svare ang. den spesielle rasen, men bare ang bruk/skader på min egen hund.

Bridie bruker sine veldig til å holde seg fast, holde fast ting hu spiser osv, men samtidig er dette også den eneste kloen hun har klart å skade. Jeg har vel egentlig ikke hørt om noen som fjerner ulveklørne foran, men jeg hadde nok ikke gått til steget å avbestille valp fra en oppdretter som hadde gjort det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil dere virkelig være med på å utsette en hund for å fjerne en klo, og smerte, bare for at det skal være enklere å stelle dem?

Vil dere vireklig fjerne noe som alle hunder er født med?

For meg havner dette under katagorien "vi fjerner halen for den kan jo knekke". <_<

Hvorfor ikke vente med å fjerne den til man ser om det blir noe problem, istedet for å utsette en 2-3 dager gammel valp, som alt mangler det mest vesentlige av imunforsvaret, for den type smerte?

Og ja, man ser forsjell på kull. Jeg har selv vært med å fjerne på bakbena på Norsk Buhund kull der noen hadde og andre ikke. Det er forsjell på dem ett par dager etter. Dem er mer urolig enn sine søsken som ikke har blitt utsatt for noe inngrep.

Mulig jeg er preget av for mye Etikk i hverdagen, men for meg er det hyklerisk å kjøpe fra en oppdretter som gjør slikt når jeg ser på det som ett inngrep som er totalt unødvendig når man ikke vet om det blir noe problem.

Kan desverre ikke svare ang. den spesielle rasen, men bare ang bruk/skader på min egen hund.

Bridie bruker sine veldig til å holde seg fast, holde fast ting hu spiser osv, men samtidig er dette også den eneste kloen hun har klart å skade. Jeg har vel egentlig ikke hørt om noen som fjerner ulveklørne foran, men jeg hadde nok ikke gått til steget å avbestille valp fra en oppdretter som hadde gjort det. :)

Har noen av dine andre hunder hatt problemer med dette eller bare Bridie? Har hun skadet den en gang eller flere ganger?

Edit: Selvsagt kan det være noen raser som har større problemer med dette enn andre. Men rasen det er snakk om her har jeg tilgode å høre en eneste oppdretter som gjør det. Heller ikke hørt noen som har problemer med det unntagen "iblandt skader dem klør" ikke noe unormalt med det liksom.

Men det er veldig "enkelt" å fortsette å fjerne på hele kull med en unnskyldning at enkelte har hatt problemer med det, eller "den forje hunden rev den av to ganger". Å miste en klo to ganger ser ikke jeg på som ett problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos min rase varierer det litt hva som gjøres.

Min oppdretter fjernet ulveklørene på min, jeg valgte å kjøpe valp der likevel da det var flotte, friske linjer og utmerket gemytt på foreldrene. Angrer ikke på det - hun er en utmerket hund.

Forøvrig har jeg ikke hørt om noen som har problemer med ulveklørene hos rottis.. Hvis jeg noengang skulle sette valper på min (lite trolig, men sett at jeg skulle) så tror jeg ikke at jeg ville fjernet dem (jeg har ikke hjerte til å gjøre sånt).. Og det er jo ikke så mye pelsstell å snakke om på rottisen heller.

Har inntrykk av at det er mer og mer vanlig å la ulveklørene bli hos rasen, ser i alle fall oftere valper som har det nå. Syns det er bra at de lar den bli jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos min rase varierer det litt hva som gjøres.

Min oppdretter fjernet ulveklørene på min, jeg valgte å kjøpe valp der likevel da det var flotte, friske linjer og utmerket gemytt på foreldrene. Angrer ikke på det - hun er en utmerket hund.

Forøvrig har jeg ikke hørt om noen som har problemer med ulveklørene hos rottis.. Hvis jeg noengang skulle sette valper på min (lite trolig, men sett at jeg skulle) så tror jeg ikke at jeg ville fjernet dem (jeg har ikke hjerte til å gjøre sånt).. Og det er jo ikke så mye pelsstell å snakke om på rottisen heller.

Har inntrykk av at det er mer og mer vanlig å la ulveklørene bli hos rasen, ser i alle fall oftere valper som har det nå. Syns det er bra at de lar den bli jeg!

Fjernet hun dem bak eller forann?

Dem bak kan være veldig løse, men dem forann er jo helt faste med brusk.

Har endel folk med Rottis rundt meg jeg også, som bruker dem i skogsarbeid, ikke hørt noen med problemer jeg heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har hverken bak eller foran.

Ser tydelig at hun har hatt da, siden hun har litt svart pels rundt alle sine klør også der ulvekloen har vært (framme i alle fall).

Jeg ser at de fleste som vi trener rundering med har ulveklørene sine i behold, mange av dem konkurerer også på høyt nivå uten at jeg har hørt at de har vært noe problem..

Har møtt mange rottiser som bare har fjernet de bak men ikke foran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydligvis helt ulike syn på hvor smertefull fjerningen av ulveklør er, da jeg kjenner flere oppdrettere som mener smerten er minimal og den totale påkjenningen minimal, samt at fjerningen er hensiktsmessig med tanke på forbygging av skader og i fht stell. Så lenge ulveklørne fjernes av en veterinær har jeg ingen problemer med det faktisk og synes derfor ikke det havner i kategorien "vi fjerner halen fordi den kan knekke", nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er såklart forskjellige rutine fra rase til rase - og oppdretter til oppdretter.

Vi (bearded collie) gjør det ikke - hva jeg vet.. Dog har jeg kjøpt en hund som hadde fått sine fjernet som baby.

Merker ingen forskjell, har aldri hatt noen skader på dem - og synes at unnskyldningen "stell" er horribel.

DA vil jeg i så fall heller fjerne hele ørene på mine - for fy søren så mye (og raskt) flokene fester seg DER på en beardis.

Men vi har aldri sporer på bakbena, da. Kanskje de er mere "flagrete" og lettere å skade...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen av dine andre hunder hatt problemer med dette eller bare Bridie? Har hun skadet den en gang eller flere ganger?

Nå har jeg kun hatt rolige Buffy fra før da, ei bikkje som aldri løp så det var fare for å hekte fast ting. :) Men Bridie har nå klart å først skade den ene kloen foran kun ved løp på et jorde, og da rive opp igjen den skaden noen dager senere. Om skade nr to kom fordi den allerede var skadet, kan jeg ikke uttale meg om. Men når kloa blør og er hoven etter to dager på et jorde, så kan man jo begynne å lure.

Jeg sier ikke at jeg anbefaler oppdrettere å gjøre dette, eller at jeg vil ønske at klørne sku være fjernet på fremtidige hunder. Men hadde jeg funnet en kombinasjon jeg virkelig likte, der foreldrene var bra osv, så hadde jeg ikke avbestilt valp av den grunn.

Og jeg tror vel heller ikke jeg hadde latt dette være avgjørende om jeg satt med to valg av kombinasjoner der den ene fjernet klørne foran og den andre ikke.

Jeg blir vel kanskje mer overrasket over oppdrettere som velger å IKKE fjerne løse ulvekør (gjerne doble) på bakbeina, enn oppdrettere som kanskje i tilegg fjerner foran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydligvis helt ulike syn på hvor smertefull fjerningen av ulveklør er, da jeg kjenner flere oppdrettere som mener smerten er minimal og den totale påkjenningen minimal, samt at fjerningen er hensiktsmessig med tanke på forbygging av skader og i fht stell. Så lenge ulveklørne fjernes av en veterinær har jeg ingen problemer med det faktisk og synes derfor ikke det havner i kategorien "vi fjerner halen fordi den kan knekke", nei.

Hvorfor havner det ikke under samme kategori? Dem som kuperte haler før, både hjemme og hos vet, mener valpene ikke viser smerte.

Og det er vel minimalt med oppdrettere som fjerner dem på bakbena ved hjelp veterinær..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har doble på bakbena og enkle foran. Ser at de bak kan hekte seg litt opp i kvist, lyng etc og at man må følge med så de ikke gror/hekter seg i hverandre. Kunne kanskje tenkt meg å sluppet de bak, men tviler på om jeg kommer til å fjerne dem så lenge de ikke er til større besvær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor havner det ikke under samme kategori? Dem som kuperte haler før, både hjemme og hos vet, mener valpene ikke viser smerte.

Og det er vel minimalt med oppdrettere som fjerner dem på bakbena ved hjelp veterinær..

Halen har en soleklar funksjon (språk, balanse etc), de fremre ulveklørne har så vidt jeg kan se ikke det.

Sølve klatrer ikke eller griper med sine klør, til det sitter de for langt oppe og er gjemt inne i pelsen. Jeg har forsåvidt aldri hørt om skader på halen av overdreven logring på puddel, men problemer med fremre ulveklør har jeg hørt om flere ganger.

Forøvrig snakker jeg kun om fjerning av ulveklør hos veterinær, slik jeg kjenner praksisen er det vanligst (men dette er da på puddel). At oppdrettere uten medisinsk utdannelse foretar kirurgiske inngrep støtter jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cassie har ulvklør foran, hun synes de er fantastiske for å klø seg i øret og pirke ut gugge fra øyet med. Var en stund da hun var en liten bernerbebbis at hun prøvde å dra den ene ut, men det gikk over etter en stund. Ser heller ikke ut at hun har problemer med dem når vi går tur, men nå er hun ikke akkurat den som hopper rundt i buskasset heller, vil heller dilte litt foran meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i mot fjerning av sporer. Ingen vet om dette medfører smerter for valpen. Og tro at det ikke gjør det er noe naivt mener nå jeg. Det å fjerne kroppsdeler og kutte i dyr for å lette vårt arbeid eller fordi vi syntes de ser penere ut slik eller slik er galskap i mine øyne.

Ja, det hender en spore blir revet opp. Og det hender det at klør gjør også. Vi fjerner ikke klørne på hunden av den grunn.

Og som de fleste vet så foregår de færreste av disse "inngrepene" hos veterinær. De foregår på kjøkkenbenken hjemme hos oppdretterene. Men sløve sakser!!

Jeg har selv 3 pudler, 2 med sporer i behold og den 3 har fått fjernet sine. Eller det vil si; de er forsøkt fjernet (forøvrig av veterinær). Men bare den ene er borte. Den andre har vokst ut igjen og står i en merklig forvridd stilling. Og vil muligens på sikt føre til at jeg må dope henne og fjerne den kirurgisk. Fordi den er så vridd at neglen gror slik at den irriterer huden. Den er ikke mulig å holde den kort nok til å unngå det. De 2 andre som har sporer er det da ikke noe problem å stelle. Jeg vet de er der, og tar hensyn til det. Når jeg børster beina så holder jeg tomlene helt automatisk over sporene. Da river jeg de ikke opp. Så at de er i veien for stell er bare tull (i mine øyne)!!

Så mitt håp er at folk slutter med dette tullet av seg selv, og at det forbudet som er varslet mot denne praksisen snart kommer.

Sorry LivB; jeg bare måtte få det ut! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en rase hvor det klart framgår av rasestandarden at de SKAL ha doble sporer på bakbeina, og ikke så rent sjelden får hundene også doble foran, men det er svært sjelden jeg hører om skader på disse sporene (det kan selvsagt ha med at man også har avlet hundene slik at sporene er beinfaste og kraftige sånn at de ikke så lett skades). Jeg er nå på min 5 hund av rasen, og har aldri opplevd noen som helst problemer med sporene og jeg må innrømme at jeg synes det er et totalt unødvendig inngrep å fjerne sporer på små valper så lenge de ikke ER et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka har aldri hatt problemer med sporene sine og jeg har aldri vært inne på å fjerne dem heller, trodde ikke det var så utbredt.

Kan skjønne at noen fjerner dem hvis hunden stadig skader dem, men å ta dem fra de er små valper, det hadde jeg aldri gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg syntes også det er tul å fjerne dem bare for at dem skal fjernes. Men får hunden mye problemer så kan det tenkes på eller forebygge på de turene. Har hatt to flater og har en vorsteh og ingen av dem har hatt problemer med ulvekloa selv om dem flere ganger i uka løp i kratt, badet og løp på jorder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste ærlig talt ikke at dette ble gjort i det hele tatt, før jeg leste denne tråden. Har ikke tenkt tanken engang, har jeg ikke sett ulveklørne på en hund, så har jeg liksom automatisk regnet med at den er født uten. Vi har whippet og italiensk mynde og dvergpuddel inne her nå(samme eier), og de har alle klørne i behold, hele gjengen. Har aldri merka noe når de har vært her før, i forhold til skade. Og det ser vi, når vi tar bikkjene ut og inn. Og de to yngste løper og springer og leker og girer seg opp til uante høyder iblant. :)

Så, jeg ser ikke helt grunnen til å ta dem på valper, la heller de evt kjøperne bestemme dette selv, og evt se an bikkja når den vokser opp?

EDIT: selvfølgelig vet jeg jo at det blir gjort på voksne hunder som har hatt problemer med kloa, men visste ikke at det ble gjort på hele valpekull bare for å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har doble på bakbena og enkle foran. Ser at de bak kan hekte seg litt opp i kvist, lyng etc og at man må følge med så de ikke gror/hekter seg i hverandre. Kunne kanskje tenkt meg å sluppet de bak, men tviler på om jeg kommer til å fjerne dem så lenge de ikke er til større besvær.

Har han doble på bekbeina?? Altså 2 ulveklør per bein?? :) Marco måtte fjerne sine ulveklør på bakbeina etter han satte fast og ødela den ene i et gjerde.

Men jeg ser ikke hensikten å ta dem noen av stedene med mindre det er problem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han doble på bekbeina?? Altså 2 ulveklør per bein?? :) Marco måtte fjerne sine ulveklør på bakbeina etter han satte fast og ødela den ene i et gjerde.

Men jeg ser ikke hensikten å ta dem noen av stedene med mindre det er problem..

Yepp, dobble på hvert bakben. Fryktelig knotete å klippe, de vokser litt skeivt. Om Toiwo hekter seg slik at han skader seg fjerner vi dem hos vet, men foreløbig får de være i fred :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det overrasker meg at ikke flere visste at dette ble gjort. På puddel er det helt vanlig. Heldigvis begynner flere å flere å gå bort i fra det. Og på puddel er blir det kun gjort for å lette pelsstellarbeidet. Men som sagt; mange nye (og noen gamle) oppdrettere ser "galskapen" i dette og gjør ikke på sine valper lenger.

Det overrasker meg også at jeg ikke visste at andre enn pelsstellraser gjorde dette rutinemessig. Slik som whippet feks. Noen som vet eksakt hvilke raser dette er vanlig på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...