Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som har hunden i bur på natta


PsychoLynx

Recommended Posts

Jeg hadde begge mine løse på soverommet som valper...

King lå løs på soverommet mitt til han ble voksen han, burtilvenning var det vel lite av, men vi brukte det mye i bilen, så han ble vandt til det sånn..

Koda's bur stod åpen på kjøkkenet den første tiden(For å stenge igjen døra inn til rommet kattedoen står på), og han valgte buret som sovested på dagtid selv, etterhvert fikk han mat inni der også..

Han sov på rommet mitt, i senga mi, etterhvert tok jeg buret inn dit og satte det på et nattbord rett ved senga, innimellom valgte han å gå inn der selv, andre gangen puttet jeg han inn der etter at han hadde sovnet, men lot burdøren stå åpen.

Etter en periode begynte jeg å lukke døra også.. Og til slutt flyttet jeg buret ned på gulvet..

Nå står de i gangen begge to...

Jeg begynte først å putte han i bur med lukket dør da jeg var sikker på at han ikke måtte på do på natten lengre og at han var trygg på det å ligge i buret.. Og rommet mitt var før dette rensket for ting han kunne skade seg på, det er jo en selvfølge når man har valp at man fjerner ting valpen kan skade seg på uansett..

Jeg er vel en av de som er litt vell hysterisk i manges øyne kanskje, men jeg syns rett og slett synd i de små nurkene..

Det blir litt for voldsomt syns jeg, de er på et fremmed sted, med fremmede mennesker, mor/søsken er borte, bur er noe helt nytt, også slenger man den inni der i mange timer første kvelden..

Nei, jeg går heller for sakte tilvenning jeg, og kommer til å bruke samme metode med fremtidige valper som jeg brukte på Koda..(Og hva er vel herligere enn å sovne mens man ligger å koser på en myk, liten valpis? :lol:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
En valpeinnhegning er jo flott, steng inne de tingene du ikke vil valpen skal komme seg til, og sett et bur som hunden kan krype inn i om den vil. (med døren åpen).

Jeg har ikke tenkt å stenge hunden inni buret om jeg velger å ha det. Ønsker i såfall å bruke buret som et privat krypinn der den kan være for seg selv om han ønsker det, eller som et hi å sove i om natten. Av en eller annen grunn ønsker jeg å ha hunden inne på soverommet intil den er vant til lydene i huset (og den gale kattungen). Burdøra skal ALDRI stå igjen i mitt hus. Hunden er en kamerat, en slags livsledsager, en jeg kan glede og gjøre livet godt for. Aldri ønsker jeg at han skal være redd, skade seg selv (eller andre), bli syk eller mangle noe. Valpeperioden tar jeg meget alvorlig og er nervøs som en kylling for at noe skal gå galt eller at jeg skal gjøre noe feil.

Er opp til meg å ta de valgene jeg føler passer best til mitt lille individ, uavhengig av andres råd og formeninger, men det å vite hva som er de rette valgene er det vanskelige egentlig. Man kan (som jeg har lest her inne for lenge siden) lese så mange valpebøker og hundebøker man bare vil, men man vil ALLTID bli tatt på senga av ett eller annet. Ingen kan vite alt om hunder, det er det samme som om å vite alt om mennesker- umulig med andre ord. Ønsker å tilegne meg så mye kunskap som mulig, så jeg skreiv (samlet stoff til) mitt eget lille valpehefte med rase-info av folk som har hatt/har Staffe, som jeg kan bla opp i dersom det er noe jeg stusser på, pluss at jeg kan spørre om ting her inne. Mange av de tingene som står der, har jeg faktisk hentet her inne fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår har tøy bur(fra canis) men døra er åpen. Han ligger rett under vinduet på soverommet, ikke tenkt på å dekke noe over buret, burde kanskje flytte på han nå som vinteren nærmer seg?

Buret er egentlig i minste laget, men det blir kun brukt som seng om natten, og han elsker jo buret, står soveromsdøren vår åpen, går han ofte inn å legger seg, så ser ikke helt noe poeng i å kvitte oss med buret..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har vært i bur på soverommet de første md.rett ved senga sånn at jeg kunne ha hånda inn hvis de var urolige. Teppe over buret og vinduet på vidt gap,tepper til å ligge på. Burdøra åpen etterhvert og nå ligger de enten på golvet eller i senga.Burene har jeg igjen bare ett av og det står i stua sånn i tilfelle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...