Gå til innhold
Hundesonen.no

Blandings'n Emma og aussien My


Aussieglis

Recommended Posts

Emma var planlagt, men alikevel ikke så veldig planlagt. Vi hadde snakket lenge om å få oss hund, og var i kontakt med flere som hadde blandingsvalper ettersom vi var ute etter nettopp det den gangen. Emma ble funnet på FINN.no og damen bodde i samme by som oss, 10min. unna, så vi fikk dratt på besøk og hilst på valpene en gang før hun ble hentet hjem.

Emma var en uredd og frempå valp, men alikevel hadde hun mye å lære før det ble "hund" av henne. Helt i begynnelsen kunne hun ikke spise godbiter utendørs, og hun kunne ihvertfall ikke leke. Det tok laaaang tid før Emma kunne leke ordentlig utendørs, og enda er lek helt uaktuelt for henne hvis det er andre ting å bruke tiden sin på som f.eks mennesker eller hunder innen umiddelbar nærhet.

IMG_0068.jpg

IMG_0074.jpg

IMG_0139.jpg

IMG_0184.jpg

IMG_8554.jpg

IMG_5905.jpg

Copy%20(2)%20of%20IMG_6140.jpg

IMG_6402.jpg

My var en drøm jeg hadde lenge og som jeg ikke trodde jeg kunne iverksette, men etter å ha blitt ordentlig kjent med Emma bestemte jeg meg for at hun skulle få mindre press og forhåpninger over seg, og få en valp som kunne overta de ønskene som jeg ikke følte at Emma klarte å fylle uansett hvor hardt hun (og jeg) prøvde. Akkurat det har My gjort med glans, og hun kunne komme inn i utgangsstilling før hun ble 4mnd - noe jeg prøvde å lære Emma siden hun var på samme alder men som hun enda ikke kan. Hun har rett og slett gitt meg masse selvtillit på mange måter, og jeg gleder meg så utrolig mye til å lære alt vi kommer til å gjøre sammen.

nyfodt.gif

My som nyfødt

4w.gif

4 uker

7w2.gif

7 uker

66435-1212689749-0.jpg

5mnd

IMG_1098.jpg

IMG_1099.jpg

IMG_1064.jpg

9mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 170
  • Created
  • Siste svar

66435-1223061584-1.jpg

Emma hviler på "fars" skuldre

66435-1223061584-6-l.jpg

Av 7 forsøk, så så de ihvertfall inn i kameraet begge to èn gang.. :rolleyes:

66435-1223061584-9.jpg

Typisk My på tur, hun går sjeldent tur uten å ta seg noen "løpe rundt med pinne-økter" :rolleyes:

66435-1223061584-10.jpg

Emma står og venter på oss på benken

66435-1223061584-11.jpg

Den som gir seg er en dritt?

66435-1223061584-14.jpg

Myen

66435-1223061584-16.jpg

...MÅ bare i vannet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan man si... Tok et bilde er om dagen, og ble sittende på dette viset når jeg fikk sett det på dataen: :)

IMG_1522.jpg

SE på all pelsen som henger og dingler under kroppen hennes! Skal det være sånn eller?? Skal jeg stusse den eller noe? :)

Ellers, her er noen bilder fra idag av tulling en og to:

IMG_1569-Edit-Edit.jpg

My, med ET mål for øyet, nemlig: pinnen.

IMG_1581.jpg

Spretthopperten er tilbake

IMG_1582-Edit.jpg

My virker ganske sprek i fisken sin da

IMG_1583-Edit.jpg

Tjuuhuu, nå kommer jeg å tar deg, pinnen!

IMG_1598-Edit.jpg

Forsøk på bråbrems tror jeg

IMG_1593-Edit%20copy.jpg

Spruuut

IMG_1621-Edit.jpg

Emma er også med såklart

IMG_1632-Edit.jpg

Myen som tørr

IMG_1641-Edit.jpg

Myen som gris

IMG_1646-Edit.jpg

My med bein

IMG_1648-Edit.jpg

Der ser man, hun HAR bein hun, de bare vises ikke så godt med alt "påhenget" hun har under kroppen stakkars :D Her ser man også at hun faktisk ikke har verdens kraftigste beinbygning heller.. Utrolig hva "litt" pels kan gjøre.

IMG_1662-Edit.jpg

IMG_1663-Edit.jpg

Verdens peneste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem da, My? Syns hun har stått ganske i ro på utviklingsfronten i det siste. Tror hun er ferdig med den værste voksinga nå. Forhåpentligvis blir hun der hun er nå en god stund før hun begynner å legge seg litt mer ut i bredden for så å bli en ordentlig fullvoksen aussiefrøken. ;)

Aussiefrøkner på 9mnd har forresten et veldig komplisert følelsesliv :punk: My har for det første oppdaget sin egen stemme i form av ivrige bjeff når det kommer folk inn døra, uansett hvem det er, kjentfolk eller fremmede. Og verden er plutselig skummel når det blir mørkt.

Løpetid brygger hun også på, det vet jeg siden hun går rundt og skvetter fra seg i veikantene og finner de mest strategiske plassene for å legge fra seg sine edle dråper.

Emma er fortsatt forbildet hennes på godt og vondt, og man ser ofte My stå å slikke Emma på hodet og i ørene mens Emma står og lener seg imot med smale øyne til hun blir lei av en stor, våt aussietunge på seg. Emma har lært at når vi går tur så hopper man av stien når man hører løpende hundeskritt bak seg, for da kommer My løpende som en bulldozer i høy fart. Når My har passert, så hopper Emma på stien igjen.

De snuser på samme lukteflekker og sover i samme stol i stua titt og stadig, og er bare så morsomme å se på sammen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i natt våknet jeg flere ganger og hostet aussiehår ut av munnen

:)

Ja her røytes det en hel del.. Jeg kan støvsuge, men føler egentlig at det er bortkastet, for det ser like ille ut dagen etter?? Og det værste er at hun enda er full av pels, så det er sikkert mye igjen som skal av.. Jeg sparer til furminator :) Mistet den eneste børste-tingen jeg hadde som funket på My sin røytepels på aussieklubbens uoff. utstilling så jeg har ingenting å bruke på pelsen hennes nå engang. Har heldigvis en metallkam som funker fint for å holde pelsen bak ørene flokefri, men det er det.. Så noen sitte å børste sin egen hund i "skjørtene" på utstillingen med en HELT lik børste som min, men det kan jo være tilfeldig :) Surt uansett!!

Fuuuuuuurminator... *sikle*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:)

Ja her røytes det en hel del.. Jeg kan støvsuge, men føler egentlig at det er bortkastet, for det ser like ille ut dagen etter?? Og det værste er at hun enda er full av pels, så det er sikkert mye igjen som skal av.. Jeg sparer til furminator :) Mistet den eneste børste-tingen jeg hadde som funket på My sin røytepels på aussieklubbens uoff. utstilling så jeg har ingenting å bruke på pelsen hennes nå engang. Har heldigvis en metallkam som funker fint for å holde pelsen bak ørene flokefri, men det er det.. Så noen sitte å børste sin egen hund i "skjørtene" på utstillingen med en HELT lik børste som min, men det kan jo være tilfeldig :) Surt uansett!

Fuuuuuuurminator... *sikle*

*nikke* Saken er at Tia enda har en del pels igjen, og står for utstillingschampionatet i Letohallen som er om 1,5 uke! Derfor prøver jeg å beholde den pelsen som er, og bruker ingenting for å børste det vekk, bare napper unna underullen som stikker ut og uansett kommer til å havne på gulvet ganske snart. Når den dumme utstillingen er over skal jeg sette henne på et drittfôr i et par dager for å se om jeg får fart på sakene da, børste ALT ned og så vente på at det skal gro fin pels igjen som forhåpentligvis vil sitte på kroppen i 6 nye måneder (ellernoe sånt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, jeg skulle IHVERTFALL ikke ha en svart aussie, men My snudde litt om på ting på en måte når hun kom til meg. Nå er en aussie en aussie i mine øyne, men det ER noe spesielt med "spesielle" merler... Men det er veldig mye spesielt med de svarte også, har jeg funnet ut. :rolleyes:

My mener forøvrig at hopping i skauen er halve meningen med livet. :lol: Min lille-store My.

Emma er her hun og forresten, men hun er full av innbildt svangerskap og gjør ikke så mye mer enn å sove, pipe og grave i hundesengene sine om dagen... Også er hun veldig kamerasky for tiden, løper vekk eller snur rumpa til med en gang jeg kommer med et eller annet kamera :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...