Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål om førstegangshund


thomas84

Recommended Posts

Kan en grand danois være et alternativ for deg? Den er mer vanlig enn boerboelen, men like fullt en imponerende og staselig hund, og mest sannsynlig et bedre alternativ for de fleste førstegangseiere. Jeg er i hvert fall veldig begeistret for rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan en grand danois være et alternativ for deg? Den er mer vanlig enn boerboelen, men like fullt en imponerende og staselig hund, og mest sannsynlig et bedre alternativ for de fleste førstegangseiere. Jeg er i hvert fall veldig begeistret for rasen.

Synes GD blir litt i overkant, nesten som å ha en hest. Hehe, nesten i hvert fall.

Jeg har ikke tatt noen endelig avgjørelse om at jeg skal ha hund, og jeg er heller ikke fast bestemt på at det isåfall må være en Boerboel eller en tilsvarende rase.

Jeg er helt i startgropa og vil bare undersøke hva som finnes, og hva som kan passe meg.

Skal kikke litt på ulike Mastiffer, de er med i vurderingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig at det Arkan sier, det skal en uobjektiv mening og at dem blir testa opp mot en rasestandard, det er jo stor forskjell på feks en border collie og en boerboel.

Dem er vel heller ikke nkk godkjente så å få dem inn på mental tester i Norge, er vel så og si umulig.

Av råd til trådstarter har jeg å anbefale å besøke så mange kenneler du kan som mulig, hilse på så mange boerboeler og snakke med så mange eiere som mulig. Jeg minns å huske di har årlige treff og turer for boerboel..

Gå inn på boerboel klubben sitt forum og spørr så mye du kan og gjør grundig research, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den er sterk psykisk og trygg på seg selv synes jeg er utmerket. Syntes til tider det kunne være et ork at Schäferhunden var så usikker og bjeffet og reiste bust mot alle andre hunder. Det stemmer vel at større hunder, som f.eks. Boerboel, generelt er ganske rolige også (sammenlignet med mindre gneldrebikkjer, hehe).

[klippe klippe]

Personlig tror jeg vokt er det instinktet som er enklest å leve med, men mulig jeg bommer.

Jeg tror det er en viss sjanse for at du bommer. "Sterk psykisk og trygg på seg selv" betyr ikke at hunden tusler rundt og tar alt som skjer i omgivelsene med stor ro, når det er snakk om en vokterrase av et visst kaliber. Det er forskjell på vakt/varsling og vokting. En hund som varsler vil bare fortelle at noen kommer og så være ferdig med det. En hund som vokter er interessert i at den som kommer skal pelle seg vekk fra sitt territorium/sin eier. Hvis det du er ute etter er en enkel og grei hund som takler det meste og som kan omgås de fleste, er det kanskje andre raser som vil passe deg bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke blande meg for mye egentlig, jeg har ikke møtt så altfor mange Boerboels.

Men jeg må bare si at Bardmand har helt rett i en ting, det er stor forskjell på en hund som varsler og en hund som vokter.

Av de (riktignok ganske få) voksne Boerboels jeg har møtt har ingen vært spesielt tilgjengelige for fremmede, og med sin størrelse har de mye tyngde å legge bak sine meninger og kan nok for mange virke skremmende. Kanskje også for sine eiere? De unge hundene har derimot vært åpne og hyggelige.

Jeg undersøkte rasen selv en periode for noen år siden, og bodde da i by og ble frarådet av raseentusiaster å skaffe meg rasen fram til jeg bodde litt mer landlig til, og jeg hadde muligheten til å gi hunden et område å passe på. Det høres veldig logisk ut i mitt hode, og det var noe jeg valgte å høre på.

Mitt første møte med en Boerboel (en hund jeg elsket og fortsatt savner mange år senere) var med en svært skeptisk hund, han var veldig lite tilgjengelig ved første møte og viste klare tegn på at han ikke kom til å ta imot noe dritt for å si det sånn. Helt fram til man hadde kommet inni hjertet hans, og da var man virkelig inn i varmen til gangs! Han hadde gitt livet sitt for meg, det er jeg sikker på. Han var en gedigen gossegutt av en geléklump når man først ble kjent med ham, jeg kunne ha gjort hva som helst med ham. Han var bare gasnke sær på hvem som fikk bli kjent med ham. :P

Han var en herlig hund, men han var også et stort ansvar og man måtte passe litt på når man var ute med ham. Jeg er enig i at en slik hund ikke er for førstegangseiere.

Jeg er sikker på at de fleste Boerboels i Norge er omgjengelige og relativt sosiale hunder, men det er kanskje greit å være forberedt på "det verste"? Hvor stort problem vaktinstinkt er beror jo selvsagt mye på eier, og mest av alt hvilke forhåpninger og forventninger de har til hundeholdet sitt. Det er jo kjipt å ende opp med et hundehold man ikke trives med.

En bullehund passer ikke for de som vil ha med bikkja si på hundejordet hver dag liksom, og en Boerboel passer kanskje ikke best for de som bor midt i Oslo sentrum stor trafikk gjennom hjemmet og ikke har hatt hund før?

Jeg vet ikke, og jeg har lest veldig mye sprikende om rasen selv entusiaster seg imellom. Noen framstiller de som malende kattunger, men jeg klarer liksom ikke helt å svelge den for å være helt ærlig.

Jeg tror iallefall det er greit å huske på at vaktinstinkt rett og slett er territoriell aggresjon satt i system. Vi folk er så opptatt av å sette så fine ord på egenskaper, men noen ganger er det greit å kalle en spade en spade. :P

Det betyr ikke at de er farlige eller uberegnelige eller noe sånt. Men det betyr at de kan ta fram en viss aggresjon i enkelte omstendigheter, og det skal man være bevisst på.

Det trenger ikke være et problem, og mange setter jo stor pris på slike egenskaper. På et tidspunkt skal jeg selv ha en. Jeg glemmer aldri den første BBen jeg var så heldig å få kjenne. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det var faktisk Napolitansk jeg ikke hadde sansen for. Engelsk Mastiff kunne ligne på Boerboel i utseendet, men hvor voktende er den?

Den har nok en del vokt i seg, men bare basert på egne erfaringer (som ikke er all verdens) så har den mindre enn BB.

det står god info om rasen her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=62

ellers er det gode personer å komme i kontakt med her: http://www.nemk.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...