Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål om førstegangshund


thomas84

Recommended Posts

Kan en grand danois være et alternativ for deg? Den er mer vanlig enn boerboelen, men like fullt en imponerende og staselig hund, og mest sannsynlig et bedre alternativ for de fleste førstegangseiere. Jeg er i hvert fall veldig begeistret for rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan en grand danois være et alternativ for deg? Den er mer vanlig enn boerboelen, men like fullt en imponerende og staselig hund, og mest sannsynlig et bedre alternativ for de fleste førstegangseiere. Jeg er i hvert fall veldig begeistret for rasen.

Synes GD blir litt i overkant, nesten som å ha en hest. Hehe, nesten i hvert fall.

Jeg har ikke tatt noen endelig avgjørelse om at jeg skal ha hund, og jeg er heller ikke fast bestemt på at det isåfall må være en Boerboel eller en tilsvarende rase.

Jeg er helt i startgropa og vil bare undersøke hva som finnes, og hva som kan passe meg.

Skal kikke litt på ulike Mastiffer, de er med i vurderingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig at det Arkan sier, det skal en uobjektiv mening og at dem blir testa opp mot en rasestandard, det er jo stor forskjell på feks en border collie og en boerboel.

Dem er vel heller ikke nkk godkjente så å få dem inn på mental tester i Norge, er vel så og si umulig.

Av råd til trådstarter har jeg å anbefale å besøke så mange kenneler du kan som mulig, hilse på så mange boerboeler og snakke med så mange eiere som mulig. Jeg minns å huske di har årlige treff og turer for boerboel..

Gå inn på boerboel klubben sitt forum og spørr så mye du kan og gjør grundig research, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den er sterk psykisk og trygg på seg selv synes jeg er utmerket. Syntes til tider det kunne være et ork at Schäferhunden var så usikker og bjeffet og reiste bust mot alle andre hunder. Det stemmer vel at større hunder, som f.eks. Boerboel, generelt er ganske rolige også (sammenlignet med mindre gneldrebikkjer, hehe).

[klippe klippe]

Personlig tror jeg vokt er det instinktet som er enklest å leve med, men mulig jeg bommer.

Jeg tror det er en viss sjanse for at du bommer. "Sterk psykisk og trygg på seg selv" betyr ikke at hunden tusler rundt og tar alt som skjer i omgivelsene med stor ro, når det er snakk om en vokterrase av et visst kaliber. Det er forskjell på vakt/varsling og vokting. En hund som varsler vil bare fortelle at noen kommer og så være ferdig med det. En hund som vokter er interessert i at den som kommer skal pelle seg vekk fra sitt territorium/sin eier. Hvis det du er ute etter er en enkel og grei hund som takler det meste og som kan omgås de fleste, er det kanskje andre raser som vil passe deg bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke blande meg for mye egentlig, jeg har ikke møtt så altfor mange Boerboels.

Men jeg må bare si at Bardmand har helt rett i en ting, det er stor forskjell på en hund som varsler og en hund som vokter.

Av de (riktignok ganske få) voksne Boerboels jeg har møtt har ingen vært spesielt tilgjengelige for fremmede, og med sin størrelse har de mye tyngde å legge bak sine meninger og kan nok for mange virke skremmende. Kanskje også for sine eiere? De unge hundene har derimot vært åpne og hyggelige.

Jeg undersøkte rasen selv en periode for noen år siden, og bodde da i by og ble frarådet av raseentusiaster å skaffe meg rasen fram til jeg bodde litt mer landlig til, og jeg hadde muligheten til å gi hunden et område å passe på. Det høres veldig logisk ut i mitt hode, og det var noe jeg valgte å høre på.

Mitt første møte med en Boerboel (en hund jeg elsket og fortsatt savner mange år senere) var med en svært skeptisk hund, han var veldig lite tilgjengelig ved første møte og viste klare tegn på at han ikke kom til å ta imot noe dritt for å si det sånn. Helt fram til man hadde kommet inni hjertet hans, og da var man virkelig inn i varmen til gangs! Han hadde gitt livet sitt for meg, det er jeg sikker på. Han var en gedigen gossegutt av en geléklump når man først ble kjent med ham, jeg kunne ha gjort hva som helst med ham. Han var bare gasnke sær på hvem som fikk bli kjent med ham. :P

Han var en herlig hund, men han var også et stort ansvar og man måtte passe litt på når man var ute med ham. Jeg er enig i at en slik hund ikke er for førstegangseiere.

Jeg er sikker på at de fleste Boerboels i Norge er omgjengelige og relativt sosiale hunder, men det er kanskje greit å være forberedt på "det verste"? Hvor stort problem vaktinstinkt er beror jo selvsagt mye på eier, og mest av alt hvilke forhåpninger og forventninger de har til hundeholdet sitt. Det er jo kjipt å ende opp med et hundehold man ikke trives med.

En bullehund passer ikke for de som vil ha med bikkja si på hundejordet hver dag liksom, og en Boerboel passer kanskje ikke best for de som bor midt i Oslo sentrum stor trafikk gjennom hjemmet og ikke har hatt hund før?

Jeg vet ikke, og jeg har lest veldig mye sprikende om rasen selv entusiaster seg imellom. Noen framstiller de som malende kattunger, men jeg klarer liksom ikke helt å svelge den for å være helt ærlig.

Jeg tror iallefall det er greit å huske på at vaktinstinkt rett og slett er territoriell aggresjon satt i system. Vi folk er så opptatt av å sette så fine ord på egenskaper, men noen ganger er det greit å kalle en spade en spade. :P

Det betyr ikke at de er farlige eller uberegnelige eller noe sånt. Men det betyr at de kan ta fram en viss aggresjon i enkelte omstendigheter, og det skal man være bevisst på.

Det trenger ikke være et problem, og mange setter jo stor pris på slike egenskaper. På et tidspunkt skal jeg selv ha en. Jeg glemmer aldri den første BBen jeg var så heldig å få kjenne. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det var faktisk Napolitansk jeg ikke hadde sansen for. Engelsk Mastiff kunne ligne på Boerboel i utseendet, men hvor voktende er den?

Den har nok en del vokt i seg, men bare basert på egne erfaringer (som ikke er all verdens) så har den mindre enn BB.

det står god info om rasen her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=62

ellers er det gode personer å komme i kontakt med her: http://www.nemk.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...