Gå til innhold
Hundesonen.no

Planlagte kull


Fisken

Recommended Posts

Jeg har tenkt til å kjøpe valp i juni/juli 09, for da passer det best for jobben at jeg er hjemme alle 5 ferieukene mine. Også lurer jeg litt på når begynner man å planlegge valpekull??

Hvis jeg skal ha valpen i juni, blir den jo født i april, og lages i februar. Bør jeg begynne å forhøre meg med rase-klubben om planlagte kull allerede, eller kanskje vente til over nyttår?? jeg aner ikke hvor lang tid i forveien oppdrettere planlegger slikt. Noen som vet??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha kontaktet raseklubben, og spurt om de visste om planlagte kull i den aktuelle perioden, eller om de kunne anbefale noen kenneler.

Deretter ville jeg ha sendt dem en mail med introduksjon av deg selv og din livssituasjon, og spurt om planer og lignende ;)

Man kommer ingen steder uten å spørre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk. Nå har jeg orientert meg litt, og sendt litt mailer, og planlegger å ta et par telefoner i morgen!

Skulle bare ønske tiden gikk litt fortere til sommern...

Hera - jeg skal ha labrador. Det er mange av de, så det er mye å velge mellom heldigvis. Så håper jeg at jeg finner en oppdretter som skal ha kull som passer med mine planer, og som jeg stoler på og trives med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi oi oi oi ;)

DA må du i allefall oppdatere videre!

Hvilke har du tenkt deg?

Regner med du vet hvilke du skal holde deg unna osv...

Ikke lenge siden jeg var "der", så jeg synes det enda er ganske spennende ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har foreløpig sendt mail til Mambinos og Cha kennel. jeg så etter at jeg hadde sendt mail at mambinos var i alta da, og jeg bor utenfor Oslo, så den blir nok uaktuell uansett. Har funnet en jeg skal ringe til på Bjørkelangen, men den hadde ikke noe navn eller hjemmeside.

Skal sjekke litt fortløpende fremover på retrieverklubbens hjemmeside, for jeg fant kun de som har valper nå, ikke andre opdrettere. jeg vil helst ha valp fra liten oppdretter som er drevet hjemmefra slik at valpen blir sosialisert med mennesker og gjenkjenner lyder osv... men har intrykk av at det er flest av de. Så dette blir spennede!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mambrinos ligger da i vestmarka? (googlet for å sjekke ;) )

Jeg anbefaler personlig Lerberen - i trondheim. Synes det er en del flotte hunder uten for "stort" preg hos dem! (Som folk jo klager vilt på ang. labradoren). Jeg synes det er overdrevent mye klaging, men man bør nok se litt opp for amerikansk-pregede labradorer. Det blir litt for ekstremt selv for meg.

Ellers vet jeg at f.eks surprising's labradorer fort blir veldig utstillings og veldig "stort" i likhet med en del av de andre største oppdretterene av labrador i norge. Mambrinos og Cha's kommer vel også under den gruppa.

Men så kan man jo sette ting på spissen og si at en labrador knapt trenger sosialisering, den er jo så god og snill uansett :love: Hehe, lykke til uansett! Følger spent med herfra ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... jeg fant da ut at det var i alta jeg.. merkelig.

jeg så faktisk på Lerberen, og likte den veldig. Men jeg vil jo helst finne en som er nærmere. Slippe å ta fly med hunden, eller kjøre i timesvis. (ikke bare pga hunden, men jeg er ikke sååå glad i å kjøre så langt selv heller). dessuten vil jeg jo besøke valpen noen ganger før den flytter hjem til meg.

Men hva mener du med stort preg? Dette utrykket er ukjent for meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig, bergrabbens hadde noe i finnmark før, ellers har du levajok i kautokeino eller hvor det er ;)

Stort preg er ikke noe mer enn at hundene blir veeeeldig kraftige, gjerne godt foret og mer firkanta. Kunne funnet noen bilder men, meh ;)

Men ang. reising: det synes jeg ikke bør ødelegge for en potensiell flott valp! Går det ikke tog mellom oslo og trondheim? Folk reiser jo laaangt, jeg vurderte å fly, men endte opp med en båt-tur... Hehe. Det går bra, valpen kan jo være med deg overalt. Labradorvalper på 8 uker er overasskende små. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville starta å sondere terrenget så snart som mulig. Mye å sette seg inn i, så jo tidligere ute en er, jo bedre. Da får en jo tid til å bli kjent med oppdretter så en er sikker på en har tatt riktig valg før valpen kommer i hus også ;)

Det er veldig forskjellig hvor tidlig ute oppdretterne er med å bestemme seg for kombinasjon. Selv titter jeg på hannhunder og studerer linjer nå - for et kull som ikke skal settes før om halvannet år. Andre igjen bestemmer ikke hannhund før tispen løper.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kikket gjennom oppdrettere for staffer LENGE før jeg bestemte meg for hvilken oppdretter jeg ville ha. Ca. to år. Jeg så mange som planla kull i høst/vinter så jeg sendte en mail allerede 4. mai eller noe sånt for å komme i kontakt med dem og bli kjent med dem. De oppdretterne jeg fikk kontakt med var de jeg bestemte meg for å bli kjent med. Det viste seg at jeg var den som holdt mest kontakt av alle valpekjøperne (bortsett fra naboen deres) Så nå er 8 herlige valper født og jeg står på lista som nr. 2 for å velge meg hund hos dem.

Jeg anbefaler på det sterkeste å begynne nesten et halvt år i forveien (avhengig av rase og oppdretter) Da er det større sjans for å bli godt kjent med dem og for deg å gjøre et godt inntrykk. Selv om det er mildt sagt helt forferdelig å glede seg så lenge... og ikke minst så MYE som jeg har gjort. Har tenkt på valpene hver bidige dag siden mai. Og det er jo nesten på grense til å bli galskap :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja de er ikke så store!

Jeg utelukker ikke å reise, men jeg vil se i 1-2 timers omkrets fra der jeg bort først og fremst, og dersom jeg ikke finner noe jeg liker, vil jeg utvide søket! Jeg er åpen for alt :blink:

Vi måtte dra til Sverige for å hente hunden vår, fordi den er så sjelden rase :) Og vi besøkte henne en gang før vi henta også :) Måtte bare si det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...