Gå til innhold
Hundesonen.no

går det ann og lære hamsteren triks?


rubbels

Recommended Posts

  • 1 month later...
Skrevet

Er dere sikre? Det går sikkert an å lære en hamster triks, men du må nok jobbe lenge og hardt for å få et såpass godt forhold til hamsteren at den får med seg hva du mener. Det er lettere med rotter, men man må legge ganske mye i det der også for å få det til.

Skrevet

Jo, kanskje noen små triks.

Men et lett triks du kan lære er jo kanskje og kakke

3 ganger i gulvet før du gir mat så ser du at de skjønner

at de skal få mat etter vært, selv om det er et litt simpelt

triks da. :sleep:

Skrevet
Jo, kanskje noen små triks.

Men et lett triks du kan lære er jo kanskje og kakke

3 ganger i gulvet før du gir mat så ser du at de skjønner

at de skal få mat etter vært, selv om det er et litt simpelt

triks da. :icon_confused:

Vil vel ikke akkurat kalle det et triks. :ermm: Det er mer noe de lærer seg av vane.

Som at hunder røsjer til kjøleskapet når de hører lyden av det som åpner seg f.eks.

Skrevet

Det er jo forskjell på hamstere og hamstertyper også, noen er kanskje mer interesserte i folk og mer aktive enn andre? Og de hamsterne jeg har møtt i mitt liv(ikke så veldig mange, for jeg syns de er litt skumle), har vært veldig glad i mais, f.eks. :x

Skrevet

Tja. Jeg har hatt Gullhamster, Angorahamser, Pandahamster og en dverg-blanding, og de var nå ganske like. Alle var glad i oppmerksomhet og kontakt, og stod opp når jeg var hjemme så de kunne få boltre seg.

Så jeg tror det har mest å gjøre med hvor mye tid man bruker på de. :(

Jeg hadde en hinderbane til min første, som jeg fikk den til å hoppe gjennom

- men det er fordi de følger etter maten, og ikke fordi de forstår at "oooh, om jeg hopper over her nå, så får jeg godis"

Gøy var'e læll. :icon_redface:

Skrevet
Jo, kanskje noen små triks.

Men et lett triks du kan lære er jo kanskje og kakke

3 ganger i gulvet før du gir mat så ser du at de skjønner

at de skal få mat etter vært, selv om det er et litt simpelt

triks da. :P

DET er vell ikke akkurat et triks da men! :icon_redface: Jeg smatter bare med tungen når jeg skal fôre eller kose, og da kommer de ut av huset som bare dèt! :P Men tror at hamstere faktisk kan lære triks jeg da, men at man å bruke veldig lang tid på og få et så godt forhold til en hamster (som egentlig ikke er så kontaktsøkende) til at det skal gå ann og jobbe med den :(

Jeg har aldri prøvd, men de hamstrene jeg har hatt har vært rimelig stive og søvnige xp Ville aldri brydd seg om noen godbit eller en leke :P

Jeg var i en dyrebutikk en gang, og der var det en mann som ville prøve og selge oss en rotte. Egentlig var vi der for og se på hamstere, og så kom vi til og snakke med ham. Han sa at hamsterene bare sov på dagen og bet deg og ble sur om du vekket den. Så fortalte vi ham om at vår hamster var våken på dagtid, og ble aldri sur om vi vekket den. Og han bare sa "psst , det er jo bare 1 av 1000 som er sånn da! Men rottene kan du jo ha med deg over alt og kose med, og lære triks!". Vi kjøte ikke rotte da, for mamma liker ikke rotter, men poenget er at det er jo ikke sant.

Om det hadde vært sant så hadde nok jeg erfart det nå. For jeg har 4 hamstere nå, og jeg har lært en hamster og være rolig og kosete. Og jeg passer en Syrisk hamster ofte. Også har jeg jo hatt en hamster før de jeg har nå. Og INGEN av dem har vært sur når jeg kommer for og vekke dem. Aldri. Så det er mest en visjon rotte-folk og andre har om at hamsterne bare sover og er så kjedelige, og biter deg om du vekker dem. Hamsterne kan faktisk være sosiale de og! :P

Skrevet
Så det er mest en visjon rotte-folk og andre har om at hamsterne bare sover og er så kjedelige, og biter deg om du vekker dem. Hamsterne kan faktisk være sosiale de og! :icon_redface:

Takk for den, du! :P

Tror det har mere med hva slags erfaringer man har med hamstere, jeg likte ikke hamstere lenge før jeg fikk meg rotter, fikk meg ikke rotter før jeg var 18, jeg. :( Og jeg har aldri likt hamstere, fordi de jeg har møtt har enten bitt meg, eller prøvd å bite meg, eller bare sovet, eller vært fullstendig usosiale! :P

Mens de rottene jeg har hatt(nå har jeg vel hatt tilsammen nærmere 80 stk), der er det EN som har bitt meg, og han var alvorlig syk og utsultet og beit fordi han skulle spise oppbløtt mat av fingern min. Ellers så har jeg hatt redde og usosiale rotter også, men de har aldri bitt, likevel. Og de blir relativt fort tamme, fordi de er flokkdyr. Hamstere har jeg oppfattet som at de ofte er aggressive mot hverandre?

Men der ser man, man oppfatter dyra forskjellig, og man møter forskjellige individer, det blir det samme som at noen er 110% sikre på at alle rottweilere vil drepe alle små hunder, mens andre har rottweilere og pomerianere sammen. :P

Skrevet
Vil vel ikke akkurat kalle det et triks. :icon_redface: Det er mer noe de lærer seg av vane.

Som at hunder røsjer til kjøleskapet når de hører lyden av det som åpner seg f.eks.

Haha, nei kanskje ikke, men vet ikke andre "triks" man kan lære dem! :(

Skrevet
Takk for den, du! :(

Tror det har mere med hva slags erfaringer man har med hamstere, jeg likte ikke hamstere lenge før jeg fikk meg rotter, fikk meg ikke rotter før jeg var 18, jeg. :P Og jeg har aldri likt hamstere, fordi de jeg har møtt har enten bitt meg, eller prøvd å bite meg, eller bare sovet, eller vært fullstendig usosiale! :P

Mens de rottene jeg har hatt(nå har jeg vel hatt tilsammen nærmere 80 stk), der er det EN som har bitt meg, og han var alvorlig syk og utsultet og beit fordi han skulle spise oppbløtt mat av fingern min. Ellers så har jeg hatt redde og usosiale rotter også, men de har aldri bitt, likevel. Og de blir relativt fort tamme, fordi de er flokkdyr. Hamstere har jeg oppfattet som at de ofte er aggressive mot hverandre?

Men der ser man, man oppfatter dyra forskjellig, og man møter forskjellige individer, det blir det samme som at noen er 110% sikre på at alle rottweilere vil drepe alle små hunder, mens andre har rottweilere og pomerianere sammen. :P

Jo, det kan jo også ha med erfaring og gjøre, helt klart :P

Hamstere er ikke flokkdyr, og de kommer bare sammen når de skal parres. Derfor kan de drepe værandre om du setter dem i samme bur. Det går ofte fint i starten om de er søsken, og veldig unge. Men om du tar sjansen på dette så kan du våkne opp til en død hamster og ofte en dødsskadet. Og da kan du jo miste begge hamsterne dine!

Jeg derimot er faktisk litt redd for rotter :P Men oftest når de sitter i dyrebutikken og er like stort som et marsvin og gnager på sprinklene. Har aldri hatt rotte da, men det er jo barfe fordi mamma ikke liker halene. Men, altså, jeg har faktisk ønsket meg rotte lenge, men det skal være en ung (eller temmet) hunnrotte. Skal da kjøpe fra seriøs oppdretter, og ikke i en dyrebutikk. Blir litt for mye med rotte nå, men en gang skal jeg ha rotte :icon_redface:

Men jeg er så redd for at de skal bite, sånn i tilfelle de er smittebærere? Kan rotter være det fortsatt?

Veldig OT, men men! :P

Skrevet
Jo, det kan jo også ha med erfaring og gjøre, helt klart :)

Hamstere er ikke flokkdyr, og de kommer bare sammen når de skal parres. Derfor kan de drepe værandre om du setter dem i samme bur. Det går ofte fint i starten om de er søsken, og veldig unge. Men om du tar sjansen på dette så kan du våkne opp til en død hamster og ofte en dødsskadet. Og da kan du jo miste begge hamsterne dine!

Jeg derimot er faktisk litt redd for rotter :P Men oftest når de sitter i dyrebutikken og er like stort som et marsvin og gnager på sprinklene. Har aldri hatt rotte da, men det er jo barfe fordi mamma ikke liker halene. Men, altså, jeg har faktisk ønsket meg rotte lenge, men det skal være en ung (eller temmet) hunnrotte. Skal da kjøpe fra seriøs oppdretter, og ikke i en dyrebutikk. Blir litt for mye med rotte nå, men en gang skal jeg ha rotte :)

Men jeg er så redd for at de skal bite, sånn i tilfelle de er smittebærere? Kan rotter være det fortsatt?Veldig OT, men men! :P

Hehe, unnskyld at jeg ler, men er det pest og sånn du tenker på da, eller? En rotte fra et bra oppdrett, eller en rotte fra noe tamrotteoppdrett, bærer ikke på sykdommer som er farlige for mennesker. Det finnes en sykdom som heter rottebittfeber eller noe, men den er veldig sjelden og mindre sannsynlig å få enn stivkrampe. Men selvfølgelig, om rotta biter deg, og du deretter begynner å føle deg veldig dårlig, må du jo dra til lege. Tror det står mere info om den sykdommen på NTF's forum. Men da kan du like gjerne si at du får betennelse i et bitt fra hamsteren, eller musepest fra en mus som var på rommet ditt, eller noe sånt.

Dessuten var det visstnok svartrotta(rattus rattus), om noen rotte, som bar på pestsmitten, og brunrotta(rattus norvegicus) som utryddet svartrotta. Og ALLE tamrotter i diverse farger og øretyper og pelstyper(det være seg huskyer, dumboer, hetterotter, 'indisk takrotte' eller whatever dyrebutikken velger å kalle dem) er Norsk brunrotte opprinnelig. Men de er avlet fram i fangenskap, og innenfor forskning(der de først ble domestisert, visstnok), at de bærer ikke lenger på noen sykdommer som er farlige for oss.

Det eneste er den rottebittfeberen, som den kalles, som noen fåååå individer kan få om de blir bitt. Men så må du også huske på sjansen for å bli bitt, jeg har hatt nærmere/rundt 80 rotter tilsammen, og blitt bitt av EN, og den var i tillegg svært syk. Sunne friske rotter biter ikke hvis du ikke skremmer dem veldig veldig mye. Og om du da kjøper fra en seriøs oppdretter, er rottene håndtamme når du får dem, og kommer ikke til å bite deg, bare sånn 'kosebite/smakebite', nappe i fingrene og neglene dine liksom, for å bli kjent med lukten din. I mine øyne er det mye større sjanse for å bli bitt av en hamster, enn av en rotte, mens i dine øyne er det sikkert omvendt. :P

Og, ps, så må du huske på at du må ikke bare ha EN rotte, du må ha to. :D For de er tross alt flokkdyr. :P

Skrevet
Hehe, unnskyld at jeg ler, men er det pest og sånn du tenker på da, eller? En rotte fra et bra oppdrett, eller en rotte fra noe tamrotteoppdrett, bærer ikke på sykdommer som er farlige for mennesker. Det finnes en sykdom som heter rottebittfeber eller noe, men den er veldig sjelden og mindre sannsynlig å få enn stivkrampe. Men selvfølgelig, om rotta biter deg, og du deretter begynner å føle deg veldig dårlig, må du jo dra til lege. Tror det står mere info om den sykdommen på NTF's forum. Men da kan du like gjerne si at du får betennelse i et bitt fra hamsteren, eller musepest fra en mus som var på rommet ditt, eller noe sånt.

Dessuten var det visstnok svartrotta(rattus rattus), om noen rotte, som bar på pestsmitten, og brunrotta(rattus norvegicus) som utryddet svartrotta. Og ALLE tamrotter i diverse farger og øretyper og pelstyper(det være seg huskyer, dumboer, hetterotter, 'indisk takrotte' eller whatever dyrebutikken velger å kalle dem) er Norsk brunrotte opprinnelig. Men de er avlet fram i fangenskap, og innenfor forskning(der de først ble domestisert, visstnok), at de bærer ikke lenger på noen sykdommer som er farlige for oss.

Det eneste er den rottebittfeberen, som den kalles, som noen fåååå individer kan få om de blir bitt. Men så må du også huske på sjansen for å bli bitt, jeg har hatt nærmere/rundt 80 rotter tilsammen, og blitt bitt av EN, og den var i tillegg svært syk. Sunne friske rotter biter ikke hvis du ikke skremmer dem veldig veldig mye. Og om du da kjøper fra en seriøs oppdretter, er rottene håndtamme når du får dem, og kommer ikke til å bite deg, bare sånn 'kosebite/smakebite', nappe i fingrene og neglene dine liksom, for å bli kjent med lukten din. I mine øyne er det mye større sjanse for å bli bitt av en hamster, enn av en rotte, mens i dine øyne er det sikkert omvendt. :P

Og, ps, så må du huske på at du må ikke bare ha EN rotte, du må ha to. :D For de er tross alt flokkdyr. :P

Kanskje ikke akkurat svartedauen jeg er redd for og få da men! :) Men takk for masse info, føler at jeg stjal denne tråden litt jeg! * :P *

- Ja jeg hvet jo egentlig det :ahappy: Jeg er sikkert veeeeldig påvirket av "U-flokkdyr" :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...