Gå til innhold
Hundesonen.no

går det ann og lære hamsteren triks?


rubbels

Recommended Posts

  • 1 month later...

Er dere sikre? Det går sikkert an å lære en hamster triks, men du må nok jobbe lenge og hardt for å få et såpass godt forhold til hamsteren at den får med seg hva du mener. Det er lettere med rotter, men man må legge ganske mye i det der også for å få det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, kanskje noen små triks.

Men et lett triks du kan lære er jo kanskje og kakke

3 ganger i gulvet før du gir mat så ser du at de skjønner

at de skal få mat etter vært, selv om det er et litt simpelt

triks da. :icon_confused:

Vil vel ikke akkurat kalle det et triks. :ermm: Det er mer noe de lærer seg av vane.

Som at hunder røsjer til kjøleskapet når de hører lyden av det som åpner seg f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo forskjell på hamstere og hamstertyper også, noen er kanskje mer interesserte i folk og mer aktive enn andre? Og de hamsterne jeg har møtt i mitt liv(ikke så veldig mange, for jeg syns de er litt skumle), har vært veldig glad i mais, f.eks. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg har hatt Gullhamster, Angorahamser, Pandahamster og en dverg-blanding, og de var nå ganske like. Alle var glad i oppmerksomhet og kontakt, og stod opp når jeg var hjemme så de kunne få boltre seg.

Så jeg tror det har mest å gjøre med hvor mye tid man bruker på de. :(

Jeg hadde en hinderbane til min første, som jeg fikk den til å hoppe gjennom

- men det er fordi de følger etter maten, og ikke fordi de forstår at "oooh, om jeg hopper over her nå, så får jeg godis"

Gøy var'e læll. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, kanskje noen små triks.

Men et lett triks du kan lære er jo kanskje og kakke

3 ganger i gulvet før du gir mat så ser du at de skjønner

at de skal få mat etter vært, selv om det er et litt simpelt

triks da. :P

DET er vell ikke akkurat et triks da men! :icon_redface: Jeg smatter bare med tungen når jeg skal fôre eller kose, og da kommer de ut av huset som bare dèt! :P Men tror at hamstere faktisk kan lære triks jeg da, men at man å bruke veldig lang tid på og få et så godt forhold til en hamster (som egentlig ikke er så kontaktsøkende) til at det skal gå ann og jobbe med den :(

Jeg har aldri prøvd, men de hamstrene jeg har hatt har vært rimelig stive og søvnige xp Ville aldri brydd seg om noen godbit eller en leke :P

Jeg var i en dyrebutikk en gang, og der var det en mann som ville prøve og selge oss en rotte. Egentlig var vi der for og se på hamstere, og så kom vi til og snakke med ham. Han sa at hamsterene bare sov på dagen og bet deg og ble sur om du vekket den. Så fortalte vi ham om at vår hamster var våken på dagtid, og ble aldri sur om vi vekket den. Og han bare sa "psst , det er jo bare 1 av 1000 som er sånn da! Men rottene kan du jo ha med deg over alt og kose med, og lære triks!". Vi kjøte ikke rotte da, for mamma liker ikke rotter, men poenget er at det er jo ikke sant.

Om det hadde vært sant så hadde nok jeg erfart det nå. For jeg har 4 hamstere nå, og jeg har lært en hamster og være rolig og kosete. Og jeg passer en Syrisk hamster ofte. Også har jeg jo hatt en hamster før de jeg har nå. Og INGEN av dem har vært sur når jeg kommer for og vekke dem. Aldri. Så det er mest en visjon rotte-folk og andre har om at hamsterne bare sover og er så kjedelige, og biter deg om du vekker dem. Hamsterne kan faktisk være sosiale de og! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er mest en visjon rotte-folk og andre har om at hamsterne bare sover og er så kjedelige, og biter deg om du vekker dem. Hamsterne kan faktisk være sosiale de og! :icon_redface:

Takk for den, du! :P

Tror det har mere med hva slags erfaringer man har med hamstere, jeg likte ikke hamstere lenge før jeg fikk meg rotter, fikk meg ikke rotter før jeg var 18, jeg. :( Og jeg har aldri likt hamstere, fordi de jeg har møtt har enten bitt meg, eller prøvd å bite meg, eller bare sovet, eller vært fullstendig usosiale! :P

Mens de rottene jeg har hatt(nå har jeg vel hatt tilsammen nærmere 80 stk), der er det EN som har bitt meg, og han var alvorlig syk og utsultet og beit fordi han skulle spise oppbløtt mat av fingern min. Ellers så har jeg hatt redde og usosiale rotter også, men de har aldri bitt, likevel. Og de blir relativt fort tamme, fordi de er flokkdyr. Hamstere har jeg oppfattet som at de ofte er aggressive mot hverandre?

Men der ser man, man oppfatter dyra forskjellig, og man møter forskjellige individer, det blir det samme som at noen er 110% sikre på at alle rottweilere vil drepe alle små hunder, mens andre har rottweilere og pomerianere sammen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for den, du! :(

Tror det har mere med hva slags erfaringer man har med hamstere, jeg likte ikke hamstere lenge før jeg fikk meg rotter, fikk meg ikke rotter før jeg var 18, jeg. :P Og jeg har aldri likt hamstere, fordi de jeg har møtt har enten bitt meg, eller prøvd å bite meg, eller bare sovet, eller vært fullstendig usosiale! :P

Mens de rottene jeg har hatt(nå har jeg vel hatt tilsammen nærmere 80 stk), der er det EN som har bitt meg, og han var alvorlig syk og utsultet og beit fordi han skulle spise oppbløtt mat av fingern min. Ellers så har jeg hatt redde og usosiale rotter også, men de har aldri bitt, likevel. Og de blir relativt fort tamme, fordi de er flokkdyr. Hamstere har jeg oppfattet som at de ofte er aggressive mot hverandre?

Men der ser man, man oppfatter dyra forskjellig, og man møter forskjellige individer, det blir det samme som at noen er 110% sikre på at alle rottweilere vil drepe alle små hunder, mens andre har rottweilere og pomerianere sammen. :P

Jo, det kan jo også ha med erfaring og gjøre, helt klart :P

Hamstere er ikke flokkdyr, og de kommer bare sammen når de skal parres. Derfor kan de drepe værandre om du setter dem i samme bur. Det går ofte fint i starten om de er søsken, og veldig unge. Men om du tar sjansen på dette så kan du våkne opp til en død hamster og ofte en dødsskadet. Og da kan du jo miste begge hamsterne dine!

Jeg derimot er faktisk litt redd for rotter :P Men oftest når de sitter i dyrebutikken og er like stort som et marsvin og gnager på sprinklene. Har aldri hatt rotte da, men det er jo barfe fordi mamma ikke liker halene. Men, altså, jeg har faktisk ønsket meg rotte lenge, men det skal være en ung (eller temmet) hunnrotte. Skal da kjøpe fra seriøs oppdretter, og ikke i en dyrebutikk. Blir litt for mye med rotte nå, men en gang skal jeg ha rotte :icon_redface:

Men jeg er så redd for at de skal bite, sånn i tilfelle de er smittebærere? Kan rotter være det fortsatt?

Veldig OT, men men! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det kan jo også ha med erfaring og gjøre, helt klart :)

Hamstere er ikke flokkdyr, og de kommer bare sammen når de skal parres. Derfor kan de drepe værandre om du setter dem i samme bur. Det går ofte fint i starten om de er søsken, og veldig unge. Men om du tar sjansen på dette så kan du våkne opp til en død hamster og ofte en dødsskadet. Og da kan du jo miste begge hamsterne dine!

Jeg derimot er faktisk litt redd for rotter :P Men oftest når de sitter i dyrebutikken og er like stort som et marsvin og gnager på sprinklene. Har aldri hatt rotte da, men det er jo barfe fordi mamma ikke liker halene. Men, altså, jeg har faktisk ønsket meg rotte lenge, men det skal være en ung (eller temmet) hunnrotte. Skal da kjøpe fra seriøs oppdretter, og ikke i en dyrebutikk. Blir litt for mye med rotte nå, men en gang skal jeg ha rotte :)

Men jeg er så redd for at de skal bite, sånn i tilfelle de er smittebærere? Kan rotter være det fortsatt?Veldig OT, men men! :P

Hehe, unnskyld at jeg ler, men er det pest og sånn du tenker på da, eller? En rotte fra et bra oppdrett, eller en rotte fra noe tamrotteoppdrett, bærer ikke på sykdommer som er farlige for mennesker. Det finnes en sykdom som heter rottebittfeber eller noe, men den er veldig sjelden og mindre sannsynlig å få enn stivkrampe. Men selvfølgelig, om rotta biter deg, og du deretter begynner å føle deg veldig dårlig, må du jo dra til lege. Tror det står mere info om den sykdommen på NTF's forum. Men da kan du like gjerne si at du får betennelse i et bitt fra hamsteren, eller musepest fra en mus som var på rommet ditt, eller noe sånt.

Dessuten var det visstnok svartrotta(rattus rattus), om noen rotte, som bar på pestsmitten, og brunrotta(rattus norvegicus) som utryddet svartrotta. Og ALLE tamrotter i diverse farger og øretyper og pelstyper(det være seg huskyer, dumboer, hetterotter, 'indisk takrotte' eller whatever dyrebutikken velger å kalle dem) er Norsk brunrotte opprinnelig. Men de er avlet fram i fangenskap, og innenfor forskning(der de først ble domestisert, visstnok), at de bærer ikke lenger på noen sykdommer som er farlige for oss.

Det eneste er den rottebittfeberen, som den kalles, som noen fåååå individer kan få om de blir bitt. Men så må du også huske på sjansen for å bli bitt, jeg har hatt nærmere/rundt 80 rotter tilsammen, og blitt bitt av EN, og den var i tillegg svært syk. Sunne friske rotter biter ikke hvis du ikke skremmer dem veldig veldig mye. Og om du da kjøper fra en seriøs oppdretter, er rottene håndtamme når du får dem, og kommer ikke til å bite deg, bare sånn 'kosebite/smakebite', nappe i fingrene og neglene dine liksom, for å bli kjent med lukten din. I mine øyne er det mye større sjanse for å bli bitt av en hamster, enn av en rotte, mens i dine øyne er det sikkert omvendt. :P

Og, ps, så må du huske på at du må ikke bare ha EN rotte, du må ha to. :D For de er tross alt flokkdyr. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, unnskyld at jeg ler, men er det pest og sånn du tenker på da, eller? En rotte fra et bra oppdrett, eller en rotte fra noe tamrotteoppdrett, bærer ikke på sykdommer som er farlige for mennesker. Det finnes en sykdom som heter rottebittfeber eller noe, men den er veldig sjelden og mindre sannsynlig å få enn stivkrampe. Men selvfølgelig, om rotta biter deg, og du deretter begynner å føle deg veldig dårlig, må du jo dra til lege. Tror det står mere info om den sykdommen på NTF's forum. Men da kan du like gjerne si at du får betennelse i et bitt fra hamsteren, eller musepest fra en mus som var på rommet ditt, eller noe sånt.

Dessuten var det visstnok svartrotta(rattus rattus), om noen rotte, som bar på pestsmitten, og brunrotta(rattus norvegicus) som utryddet svartrotta. Og ALLE tamrotter i diverse farger og øretyper og pelstyper(det være seg huskyer, dumboer, hetterotter, 'indisk takrotte' eller whatever dyrebutikken velger å kalle dem) er Norsk brunrotte opprinnelig. Men de er avlet fram i fangenskap, og innenfor forskning(der de først ble domestisert, visstnok), at de bærer ikke lenger på noen sykdommer som er farlige for oss.

Det eneste er den rottebittfeberen, som den kalles, som noen fåååå individer kan få om de blir bitt. Men så må du også huske på sjansen for å bli bitt, jeg har hatt nærmere/rundt 80 rotter tilsammen, og blitt bitt av EN, og den var i tillegg svært syk. Sunne friske rotter biter ikke hvis du ikke skremmer dem veldig veldig mye. Og om du da kjøper fra en seriøs oppdretter, er rottene håndtamme når du får dem, og kommer ikke til å bite deg, bare sånn 'kosebite/smakebite', nappe i fingrene og neglene dine liksom, for å bli kjent med lukten din. I mine øyne er det mye større sjanse for å bli bitt av en hamster, enn av en rotte, mens i dine øyne er det sikkert omvendt. :P

Og, ps, så må du huske på at du må ikke bare ha EN rotte, du må ha to. :D For de er tross alt flokkdyr. :P

Kanskje ikke akkurat svartedauen jeg er redd for og få da men! :) Men takk for masse info, føler at jeg stjal denne tråden litt jeg! * :P *

- Ja jeg hvet jo egentlig det :ahappy: Jeg er sikkert veeeeldig påvirket av "U-flokkdyr" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...