Gå til innhold
Hundesonen.no

anfall/lam?


Ulvinna

Recommended Posts

Jeg har e shih tzu hann på 4 år, på mandag lekte han med en anna hund, plutselig stoppet han opp,virket desorientert og svimmel,datt sammen og ble bare liggende.Han så nesten full ut..

neste dag skjedde det samme på morgenen da han fortsatt lå i senga, men da veltet han over ende,lå på siden,bakparten helt stiv og hylte av smerter.

Onsdag stod han på kjøkkenet og tigget mat da han plutselig igjen falt sammen,stivnet i bakparten og skrek. senere på dagen kom det besøk, da gjorde han som vanlig,super glad,løper bort og hilser,hopper opp osv. Minutter senere falt han overende igjen,stivnet i bakparten og skrek. Da reiste jeg til veterinæren, hun sa han hadde patella luxasjon(?) og at det kunne være det om og gjøre. Hun syntes også det hørtes ut som epilepsi og ville at jeg skulle sjekke om han var bevisst nestegang han fikk et slikt anfall, hun røntget også ryggen men fant ikke noe feil..

Torsdag skjedde det igjen da han kom og skulle hilse på oss år vi kom hjem fra handletur, han roet seg når jeg koset med han og da jeg førte fingeren mot øyet hans blunket han og han virket generelt evisst på at jeg var der.

Men så istad skjedde dette igjen,jeg gjorde da det samme og fikk ingen reaksjon, jeg kom så nre som og ta på øyet hans uten at han reagerte. Men dette kan vel kanskje syldes smertene?

Det virker som om det blir værre og værre for han skriker mer for hvert anfall med få unntak, han er generelt mye roligere,stivere i gangen,tar kortere steg og er lite intr i og leke. han har dog ingen problemer med og tusle seg en tur på egen hand eller løpe og hilse på folk som kommer. Han spiser som normalt og har normal avføring,ingen oppkast..

Er det noen som vet hva dette kan være? evnt har noen gode faktasider om patellaluxasjon og/eller ryggproblemer? er det noe spesielt shih tzu er belastet med?

Skal prøve kiropraktor etter tips fra oppdretter,funker ikke det blir det blodprøver for og være sikkre på og utelukke epilepsi, men jeg synes det kan være greit og ha litt informasjon selv også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo høres litt ut som epilepsi, men det forekommer på veldig mange forskjellige måter. Man kan ikke ta en blodprøve for å se om hunden har epilepsi.

Er du sikker? Veterinæren jeg var hos mente at shih tzu hadde prolemer med misdannelser på noen vener,at den venen sm fraktet "dårlig" blod ut av kroppen kunne føre dårlig blod over i det bra.Hvis du skjønner? Resultatet ble da at hunden ble forgiftet og kunne få epeleptiske anfall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker? Veterinæren jeg var hos mente at shih tzu hadde prolemer med misdannelser på noen vener,at den venen sm fraktet "dårlig" blod ut av kroppen kunne føre dårlig blod over i det bra.Hvis du skjønner? Resultatet ble da at hunden ble forgiftet og kunne få epeleptiske anfall..

Det er noe annet. Da er det om han har missdannelser de finner ut på blodprøven og kan da anta/bekrefte at det er det som gir anfall. Diagnosen epilesi gies ved uforklarlige anfall, og da kan det ikke bekreftes på en blodprøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes mye av det kan minne om epilepsi. Har selv en hund med epilepsi.

Men det jeg ikke synes at "hører med" er smertene du beskriver. Da høres det mer ut som en eller annen form for muskelkrampe.

Men de andre symptomene minner om beskrivelsen av et epileptisk anfall.

Du må nok sette deg ned med dyrlegen og gå gjennom anfallene og alt du husker, og finne ut hva det kan være. Kanskje er det en ting som da også fører til en annen ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...