Gå til innhold
Hundesonen.no

Å kastrere/sterilisere en tispe forebyggende


Aya

Recommended Posts

Dette er et rent hypotetisk spørsmål fra min side, da dette ikke er aktuelt for meg/mine hunder, men jeg har en bekjent som vurderer (etter anbefaling fra veterinær) å kastrere sin tispe forebyggende, altså før første løpetid (ved seks mnds alder). Kan dere som har mer erfaring enn meg på dette området fortelle litt? Hva er forskjellen på kastraksjon og sterilisering? Hvilke helsegevinster kan dette før med seg? Hvor mye vil dette i virkeligheten forebygge, i forhold til risikoen ved å la hunden gjennomgå en slik operasjon? Ved hvilken alder bør det eventuelt utføres?

EDIT: endret på fjollete ordlyd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen på kastrering og sterilisering, er at ved kastrering så fjerner man reproduksjons-organer som livmor og eggstokker hos tisper, eller testikler hos hanner. Sterilisering er å f.eks binde opp eggstokkene eller kutte sædlederene slik at "utstyret" fortsatt er der, men det er ikke "brukandes" til reproduksjon. Det gjøres ytterst sjeldent på hunder i Norge, jeg tror faktisk jeg aldri har hørt om sterilisering av dyr, poenget med sånt er jo å fjerne hormonproduksjon, og da hjelper det ikke med sterilisering.

Nå er jeg i mot kastrering som forebyggende inngrep, men kastrering FØR første løpetid har større helsegevinster enn kastrering pga f.eks hyppige løpetider, livmorbetennelser og stor hormonproduksjon med påfølgende hormonelle atferdsendringer. Det er mindre sjanse (forsvinnende liten om de i det hele tatt kan få det, mener jeg å ha lest, men jeg husker ikke hvor) for at tisper utvikler jurbetennelser senere om hun kastreres før første løpetid, og man unngår selvsagt livmorbetennelser og slike ting - er det ikke noen livmor der, er det vanskelig å få f.eks livmorbetennelse.

Man vil nok også slippe hormonrelatert atferd, i og med at de ikke produserer kjønnshormoner når de er kastrerte. Da får heller ikke lært hormonrelatert atferd, de har aldri hatt det, liksom.

Jeg er dog nysgjerrig på hvorfor veterinæren anbefaler kastrering på en tispevalp, i og med at det ikke er lov å kastrere hunder uten medisinsk grunn (som livmorbetennelse eller overproduksjon av hormoner).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er noe jeg også har reagert på- at det blir anbefalt å gjøre på en valp som ikke har rundet halvåret engang, når det strengt tatt et forbudt, men det har jeg ikke fått noe svar på. Men du oppsummerer vel det jeg trodde, at kastraksjon før første løpetid kan ha store helsegevinster (selv om man selvsagt ikke vet om hunden noen gang ville fått noen som helst problemer ved løpetid/kreft), mens det etter første løpetid ikke har like store positive effekter. Allikevel kjenner jeg at jeg ikke klarer å være udelt for å kjøre hunden gjennom en omfattende operasjon for å være "på den sikre siden", men det er opp til eierne selvsagt. Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...