Gå til innhold
Hundesonen.no

Knerten spiser kattebæsj!


ella.sh

Recommended Posts

Knerten fant for et par dager siden ut at det pusene la igjen i kattedoen var snacks. Har tatt han et par ganger i å ta det ut av doen og spise det! :)

Han har også hatt det veldig festlig med å "grave det ned" i senga, i sofaen osv...

Hvorfor gjør han dette? Har lest om teorier som sier både det ene og det andre. Alt fra at han mangler noe i kosten sin, til at det rett og slett bare er fristende. Mener også å ha hørt at kattesand kan være giftig for hunder?

What to do?! Det er riktig så ekkelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror rett og slett at kattebærsj helt enkelt smaker godt for en hund!

Alle mine var ville etter det når vi hadde katt, og det er et av de mest vanlige problemene man hører folk har med sine hunder - at de finner og spiser kattebærsj ute...

Så flytt kattekassen til et hundesikkert sted, og den ekle uvanen blir slutt.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonnie har også vært ram på kattebæsjen.

En dag klarte jeg å ta henne på fersken. Hadde fulgt etter henne ute med en flaske sitron i hånda.

Akkurat når hun skulle bite tak så dryppet jeg noen dråper sitron på snuta hennes og bæsjen.

Prøvde å gjøre det slik at hun ikke så det var meg som gjorde det.

Hun synes sitronen var forferdelig ekkel og gikk bort på gresset og gned den av.

Etterpå returnerte hun til kattebærsjen og skulle til å sette tenna i den men fikk ett merkelig utrykk i ansiktet og

gikk bort fra bæsjen igjen :whistle:

Etter det har hun vel prøvd noen ganger men kattebæsj er ikke på langt nær så attraktivt lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer vel knerten inn det lille hullet og da, siden han er en chihuahua? :)

Nettopp :) Har nemlig vurdert sånn kasse med en liten dør i. Men han er jo like stor som kattene, så eneste måten det kunne funket på var hvis han var for dum til å skjønne hvordan han kom seg inn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, Marco synes også det er kjempe spennende med kattebæsj, katta vår er ikke innekatt men hu har vel no god lukt og kanskje litt mer igjen i rompa for der synes Marco det er kjempe spennende å sleike.. :)

Hehe, bra det ikke bare er mine to puser som får grundig rompevask av bikkja hver dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...