Gå til innhold
Hundesonen.no

Knerten spiser kattebæsj!


ella.sh

Recommended Posts

Skrevet

Knerten fant for et par dager siden ut at det pusene la igjen i kattedoen var snacks. Har tatt han et par ganger i å ta det ut av doen og spise det! :)

Han har også hatt det veldig festlig med å "grave det ned" i senga, i sofaen osv...

Hvorfor gjør han dette? Har lest om teorier som sier både det ene og det andre. Alt fra at han mangler noe i kosten sin, til at det rett og slett bare er fristende. Mener også å ha hørt at kattesand kan være giftig for hunder?

What to do?! Det er riktig så ekkelt...

Skrevet

Jeg tror rett og slett at kattebærsj helt enkelt smaker godt for en hund!

Alle mine var ville etter det når vi hadde katt, og det er et av de mest vanlige problemene man hører folk har med sine hunder - at de finner og spiser kattebærsj ute...

Så flytt kattekassen til et hundesikkert sted, og den ekle uvanen blir slutt.

Susanne

Skrevet

Må se om jeg får flyttet den oppå noe han ikke når opp til. Var guffent å skulle legge seg her en kveld, og hva finner jeg på hodeputa? Jo- kattebæsj og litt sand... Ekle lille dyret :whistle:

Skrevet

JEg kjøpte kompostbinger fra biltema som jeg gjerdet rundt doen, men klipte et lite hull slik at kattene kom ut og inn.

Nå har vi flyttet og har doen og maten på vaskerommet, har satt katteluke i døren. Vi synes det fungerer perfekt!

Skrevet

Bonnie har også vært ram på kattebæsjen.

En dag klarte jeg å ta henne på fersken. Hadde fulgt etter henne ute med en flaske sitron i hånda.

Akkurat når hun skulle bite tak så dryppet jeg noen dråper sitron på snuta hennes og bæsjen.

Prøvde å gjøre det slik at hun ikke så det var meg som gjorde det.

Hun synes sitronen var forferdelig ekkel og gikk bort på gresset og gned den av.

Etterpå returnerte hun til kattebærsjen og skulle til å sette tenna i den men fikk ett merkelig utrykk i ansiktet og

gikk bort fra bæsjen igjen :whistle:

Etter det har hun vel prøvd noen ganger men kattebæsj er ikke på langt nær så attraktivt lengre.

Skrevet
Nå kommer vel knerten inn det lille hullet og da, siden han er en chihuahua? :)

Nettopp :) Har nemlig vurdert sånn kasse med en liten dør i. Men han er jo like stor som kattene, så eneste måten det kunne funket på var hvis han var for dum til å skjønne hvordan han kom seg inn :)

Skrevet

Haha, Marco synes også det er kjempe spennende med kattebæsj, katta vår er ikke innekatt men hu har vel no god lukt og kanskje litt mer igjen i rompa for der synes Marco det er kjempe spennende å sleike.. :)

Skrevet
Haha, Marco synes også det er kjempe spennende med kattebæsj, katta vår er ikke innekatt men hu har vel no god lukt og kanskje litt mer igjen i rompa for der synes Marco det er kjempe spennende å sleike.. :)

Hehe, bra det ikke bare er mine to puser som får grundig rompevask av bikkja hver dag :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...