Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler Dobberman Mix


Nerissa86

Recommended Posts

Hei!

Jeg og min samboer ønsker oss en liten valp. Vi har forelsket oss i et kull med Rottweiler Dobberman miks. Kan dette bli en "uheldig" kombinasjon? Hva tror dere?

Begge rasene er en type brukshund/vakthund og virker like, bortsett fra utseende. Prøvde å finne en del informasjon på internett, men det var lite med det.

Vi har meldt vår interesse i hvertfall og skal motta mer info om valpene og foreldrene på e-post, så jeg vet ikke noe om stamtavle/vaksine osv. ennå. Det er satt en pris på 5000kr på dem. Er det noe som kan prutes på siden dem bor et stykke unna og det koster med reise?

Valpene er blitt nå 9 uker gamle. Bildene er av dem og hentet fra finn.no

post-4668-1222247491_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Luckyliten

kjenner flere som har valper med den kombinasjonen og de er veldig fornøyde...klart det krever god sosialisering, trening og at dere er konsekvente, men klarer dere det får dere nok en herlig hund...:yes:

veit ikke åssen det er med pruting på hund, men tviler på at de går no særlig lavere enn 5.000,-...er jo dere som har valgt hvor dere vil ha hund ifra...men det er jo bare å høre med dem.

uansett...lykke til med valp! det blir nok en spennende tid framover...

- Lucky -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Ja, vi vil være godt forberedt. Vil elsker turer i skog og mark, og har nære familier med hunder, så vi har et fint nettverk. I tillegg til den lokale hundeklubben :D

Jeg har vikarjobb ut denne mnd, så har jeg kun nattjobbing annenhver helg. Samboer er student og jobber litt på siden. Når jeg er ferdig med vikarjobben har jeg noen uker å avse kun til valp :yes: Pluss samboer har flexitid.

Saken er at vi skal kjøpe oss leilighet og får vite om vi har fått den i løpet av uka. Om alt klaffer henter jeg valpen neste uke :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer :yes:

Har møtt opptil flere Rottmann blandinger, og opplever dem stort sett som trivelige og velfungerende hunder. De kan være noget dominante, men med riktig oppdragelse, grensesetting og veiledning fra dag 1, så vil dette stort sett utvikle seg til å bli selvsikre hunder som ikke trenger å hevde seg for å vise sin status.

Les det du kan om de to rasene, og gå på valpekurs :D Det er sundt både for dere og valpen :D

Gratulerer og lykke til videre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var 11 valper i kullet og dem har 5 stk igjen. 1 hann og 4 tisper. Vi går for en tispe for jeg har lest at dem kan være noe lettere å ha med å gjøre enn hannene. Vi har ikke bestemt oss for hvilken ennå for dem bor i en helt annen by enn oss og vi har ikke sett på dem eller fått bilde av hver enkelt av dem ennå.

Det blir mest sannsynlig bare jeg som har mulighet for å hente henne. Hvordan synes dere jeg skal velge ut en av tispene, ved hjelp av bildene eller møte kullet og se hvilken av dem jeg får kjemi med? Så fremt de ikke har solgt de andre før jeg kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Luckyliten

du kan jo gjøre deg opp en mening ut i fra bildene, men ikke ta avgjørelsen før du er der...

bilder sier jo ikke alltid sannheten, eller du kan falle fullstendig for en annen valp når du først har møtt de...:yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller så kan du kjøpe deg en renraset hund etter kjente foreldredyr som også er testet for mulige arvelige sykdommer og feil. Da er sannsynligheten større for at du kan forutsi hva du får. Du får også en hund som du kan delta i organisert hundesport med, uten begrensninger. Ofte så endrer man syn underveis, det starter med at man skal bare ha en familiekompis som man ikke skal gjøre så mye med og da gjør det ikke noe om den er blanding. Etterhvert utvikler man kanskje litt andre ambisjoner og interesser i hundeholdet sitt og da er det kjedelig at hundens manglende stamtavle eller medfødte sykdommer skal begrense ens egne interesser!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om du kjøper renraset eller blandingshund, bør du i hvert fall ikke kjøpe en valp på et bilde!

Det kan være store individforskjell på valper i et kull, så du bør treffe valpene og se de an før du velger. Det er vanskelig å bedømme etter kun ett besøk, for de som var aktiv kan være overtrøtt eller uthvilt, og den rolige kan være utslitt etter leking på plenen. Den tøffe kan bli en feiging når den er alene, og den rolige kan være ei urokråke når den ikke dempes og overskygges av fem søsken. Så ideelt bør du treffe kullet flere ganger. Jeg skjønner at disse er leveringsklare, så spør og grav hos oppdretter hvordan valpene er, se de sammen og hver for seg.

Ved å besøke oppdretter, får du også sett under hvilke forhold valpene er vokst opp, så du kan være kritisk også til dette. Er valpene i et fjøs hvor de aldri ser mennesker (ja, det skjer), eller har valpekassa stått i stua hvor de har blitt sosialisert på alt av lyder og hendelser i en familie?

Hvordan er mora? Sky eller tilgjengelig, voktete eller ignorant i forhold til valpene?

Dette gjelder ethvert valpekull, uansett bakgrunn. Hvis oppdretter ikke vil svare, eller synes du spør for mye - så er det feil oppdretter for deg. En oppdretter har alltid feil på sine linjer og avlsdyr, men den skal ikke ha hemmeligheter. Så vær skeptisk til en oppdretter som bare klarer å rose avlsdyrene, eller som svarer undvikende på dine spørsmål.

Du investerer i en ti-femten år med vennskap og hverdager, og da bør du sørge for å starte med et godt grunnlag.

Ellers støtter jeg Gråtass' innlegg. Du får ingen garantier med renraset, men du vet mer enn med blandingshunder, og det er lettere å sortere ut det som har for høy risiko (for det finnes jo oppdrettere som setter lavere krav til sitt kull enn det du burde gjøre til din valp).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg kan bare si at jeg har truffet mange hunder av denne mixen,og jeg opplever dem som kjekke hunder.

Utseende er jo helt klart noe man også legger merke til.De er ofte veldig store og imponerende,og da skal man være sterk og bestemt for å kontrollere dem.

Det er klart at som det er sagt over her så kan du få mer igjen for å kjøpe en av rasene,men om du har bestemt deg for å ha en mix så opplever jeg ikke denne mixen som en dårlig blanding i forhold til egne erfaringer.

Det er jo ingen garanti,og mye ligger på deg som eier.De jeg har truffet har vært sosiale hunder som har gått fint sammen med andre hunder,og har vært svært lydige.Eierne har variert fra nybegynnere til mer hundevandte.

Tror nok at det og få god informasjon,og kontakt med selger er viktig.Siden begge foreldre er rene raser så burdte der kanskje være noe stamtavler på dem?På den måten kan du kanskje få info om sykdommer bak i linjene på hundene osv.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venter fortsatt på svar på e-post. Dem holder på å fikse meg bilder og sånt.

Her er moren og en av valpene. Jeg synes hun ser ut som en stolt mor og på ingen av bildene ser ut til at moren avviser valpene på noen måte. Men et bilde sier jo ikke alltid sannheten.

93_-980234110.jpg

Her er et barn med valpene, og artikkelen forteller at valpene vil bli vant med barn og andre husdyr.

93_329512308.jpg

Bildene er hentet fra finn.no.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt på noen Dobermann Rottweiler mixer selv, og det har virket som veldig stabile harmoniske hunder. Jeg har alikevel en klar formening at du får en bedre, friskere hund ved å finne deg en seriøs oppdretter, av den eventuelle rasen du liker. En seriøs oppdretter forlanger gjerne noen ekstra kroner for valpen sin, men det er det verdt. Bak et seriøst oppdrett ligger det mye arbeid. Masse informasjon må samles inn og mange tester tas ( HD AA Øynelysning MT FA). Dette gjøres for å sikre at rasen utvikler seg i riktig retning, altså at individene blir friskere og friskere for hver generasjon og for at dere som valpekjøpere skal slippe å måtte avlive det nye familiemedlemet etter alt for kort tid pga feks. sterk HD.

Om det er Rottweiler dere er ute etter, har jo raseklubben valpeformidlere som kan hjelpe dere med å finne den rette hunden med de rette egenskapene for deres bruk.

http://www.rottweiler.no/

Om det heller er Dobermann dere er ute etter, eller en annen rase, er jeg sikker på at raseklubben hjelper dere med å finne en egnet valp:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 valper a`kr 5000 ,- = 55000 ,- bra pris for et kull med blandingshunder.

Alt for DYR pris på en blandingshund etter mine øyne.

i mine øyne er det altfor dyrt også .. Virker som folk tar mer for blandingsvalper når mor og far er rene, men ungene blir jo blandinger liksom .. 500-2000 er mer en nok for blanings valper :) Selv betale vi 4000 for en rein setter med god stamtavle, men det er jo nesten 9år siden da :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk mine veldig billig jeg da :) . 500 for mixen. 1000 for den renrasete uten papirer. Men normalt koster jo en border collie 5-6000.

Og jeg må bare si, visst du virkelig vil ha blanding, så er de ikke noe dårligere enn renrasete. En hund er en hund. Men med renrasete kan du være "sikrere" på hva du anskaffer deg... Selv om mye står på eier også.

De sies jo også at blandinger er gennerelt mye sunnere enn renrasete i helsen..

Tror renrasete rottiser og dobermenn ligger på 10 000 eller noe. Så 5000 i forhold er jo lite, men synes det er mye betalt for en blanding... Men jeg hadde lett betalt 5000 for "den rette blanding". Det er bare det, at du finner alltid hunder til salgs.. Og den såkalte perfekte valp kan du finne mange av.

Men liker dere rottmanner, så gå for det =) . Bare ver sikker på at rasen passer dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det handler om og finne den rette valpen, men er veldig kjekt og ha en renraset hund med papirer. Kan lønne seg i enkelte tilfeller... Man vet aldri hva slags sjukdommer valpene kan ha med seg osv. Kan fort bli dyrt og tragisk.

Og ja jeg er enig med enkelte her om at 5000 for blandig er ganske dyrt, hadde den vært renraset uten papirer så hadde det blitt noe annet.

Selv hatt blandingskull etter tjuvparring for mange år siden, og de ble gitt bort, og enkelte ga en 500 lapp bare for og være snill!

Men dette finner dere ut av selv! Tenk nøye igjennom hva dere gjør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi venter med valp.

Jeg har ikke fått noe e-post med mer info om valpene og foreldrene som jeg ble lovet, så jeg synes det ble for labert med engasjement fra selgerens side.. Da blir jeg bare skeptisk.

Vil nok velge en renraset når det kommer til stykket. Skal se etter en kennel nå. Står mellom rottweiler og Irish soft coated wheaten terrier.

Tusen takk for gode råd! Det har vært veldig bra å få høre andres synspunkter på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sies jo også at blandinger er gennerelt mye sunnere enn renrasete i helsen..

Det kunne jo vært artig å få se litt statistikk og grunnlag for en slik påstand? Den dukker opp stadig vekk, men selv veterinærer mener den er en myte. Rektor ved veterinærhøyskolen, Lars Moe, har i et intervju i Hundesport avvist denne "sannheten", fordi det ikke finnes noe grunnlag for å hevde det. Det er ingen statistikk på blandingshunder - og hvordan skulle den vært laget? Delt opp etter hva det er blanding av, eller en samlet suppe for alt av blandinger? Moe trodde også at færre blandingshunder havnet hos veterinær, fordi de var billige i innkjøp, kanskje uforsikret, og dermed lite interessant/mulig for eier å bruke mye penger på veterinær (og drep nå ikke meg, jeg mener ikke å si noe negativt om blandingshunder og deres verdi for eier, dette er referat fra et intervju med rektor ved NVH, som jeg mener er en mer pålitelig kilde enn "alle disse som sier at").

Vi venter med valp.

Jeg har ikke fått noe e-post med mer info om valpene og foreldrene som jeg ble lovet, så jeg synes det ble for labert med engasjement fra selgerens side.. Da blir jeg bare skeptisk.

Vil nok velge en renraset når det kommer til stykket. Skal se etter en kennel nå. Står mellom rottweiler og Irish soft coated wheaten terrier.

Tusen takk for gode råd! Det har vært veldig bra å få høre andres synspunkter på dette.

Jeg tror dere gjør et bra valg - oppdretter er veldig viktig ved kjøp av valp, både for valpens utgangspunkt og bakgrunn, og for deres mulighet til å få informasjon. Og ved et blandingskull har du jo heller ikke noen raseklubb å henvende deg til for å dobbeltsjekke informasjon eller hente flere opplysninger.

Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut som det blir Rottweiler tispe på oss. Har funnet ei i nabobyen som skal selge valper. Hun var langt mer engasjert og fortalte om foreldrene og valpene og kommende veterinærbesøk, ormekur og vaksine. Fikk også noen skjønne bilder på mms.

Planen er at vi skal dra dit på søndag og se på valpene, kanskje tar vi med oss ei hjem. Vi får med stamtavle, veterinærpapirer og andre nødvendigheter. De er nå 7 uker gamle.

Akk, 6 dager igjen å vente.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...