Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som har fått barn


Klementin

Recommended Posts

Jeg er den lykkelige eier av 2 flotte hunder. Jeg har vært aktiv i hundeklubben, og trent mye lydighet + reist en del på utstilling. Hun ene har stort potensiale på utstilling. Nå har jeg blitt mor til en nydelig gutt, han er nå 3 mnd :yes: Så da har hundetrening naturlig nok blitt lagt på hylla en stund. Vi går jo daglige turer med barnevogn, så de lider ingen nød. Men nå fikk jeg akkurat en mail om et kurs jeg virkelig kunne tenke meg å være med på. Men jeg sliter litt, fordi jeg vil jo bare være hos lillegutt jeg... Det blir en prioriteringssak. Kanskje jeg skal vente med kurs til våren igjen.

Dere som har fått baby, hvor aktive er dere med hundetrening? Tenkte å ta meg en tur på trening i hundeklubben neste uke. Og da ta med pappaen og babyen i vogna. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to barn dem er store nå 10-15 år.

Når han elste var liten hadde jeg en golden.

Jeg fikk ikke trent så mye som jeg ønsket men jeg dro med meg ungen i vogna og tokk treningen deretter.

Det ble lettere når han kunne sitte i vogna å følle med på hva jeg gjorde.

Jeg husker at jeg la opp dagen så han skulle sove når jeg skulle trene med hunden men det gikk ikke alltid som jeg ville.

Mannen min var i militæret så noen ganger var mamma med på hundetreningen så hun kunne trille en tur mens jeg trente med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ende det er en av grunnene til at det anbefales å få barn før man skaffer seg hund :yes: Begge deler er stort ansvar og krever sitt. Nå har jeg ikke barn selv eller hund i leiligheten min, så jeg har ikke erfaring med å kombinere barneoppdragelse og hundetrening. Men jeg har absolutt respekt for dem som gjør det og klarer det :D Og da mener jeg det å være en engasjert mor og aktiv hundeeier.

Det å ta med seg pappa og barnevogna hørtes ut som en kjempeidè. Jeg skulle ønske mine foreldre tok meg med på slike ting da jeg var liten og misunner barna jeg ser delta på hundeutstillinger og andre hunde- arrangement. Skulle ønske det var meg :D Det å begynne tidlig å engasjere barna sine i det man driver med, vil jeg ABSOLUTT si er kjempebra, både nå og senere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Jeg har en datter på 3,5 år og en hund på 5 år.

Synes det gikk veldig fint med hund og barn. Men det blir helt klart mindre trening enn man gjorde før man fikk barn. Det avhenger vel også en del av hvilke muligheter man har for å bli avlastet...

Jeg kom meg sjelden i hundeklubben, og litt slik er det vel fortsatt. Men vi trener litt hjemme, og på de vanlige turene. Da jenta mi var baby gikk jeg stadig med gulpekluter på skulderen og rundt om kring. Det ble hundens oppgave å hente slike til meg når jeg manglet eller mistet ned.

Det er ihvertfall tydelig at jenta mi har sett en del på hundetrening, for hun har allerede begynt å trene hund hjemme i stua. Og ikke nok med det - hun kan en del av øvelsene selv også :yes: Når jeg f.eks kommanderer "DEKK" til hunden er det ikke usannsynlig at jenta mi også legger seg på magen. Ganske komisk.

Det blir som sagt mindre trening enn før. Håpet mitt er at jenta mi skal få interesse for hundetrening, og når hun er litt større kan hun være med i hundeklubben. Jeg har planer om å kjøpe meg en hund til nokså snart, og da kan vi jo trene med hver vår. (Om noen år)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sønn på 5år nå og jeg har trent hund hele tiden. Han kjenner alle i klubben og elsker å være med. Da han var baby var det bare å pakke med vogn og så var det alltid noen som ville dulle baby mens jeg fikk trent, hvis ikke han sov i vogna. Hundetrening og barn behøver ikke å være noe problem, i 5år nå så har han vært med på treninger og stevner.

Bestevenninna mi fikk baby for 3,5uke siden, i går var hun tilbake på agility trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ihvertfall tydelig at jenta mi har sett en del på hundetrening, for hun har allerede begynt å trene hund hjemme i stua. Og ikke nok med det - hun kan en del av øvelsene selv også :) Når jeg f.eks kommanderer "DEKK" til hunden er det ikke usannsynlig at jenta mi også legger seg på magen. Ganske komisk.

Synes jeg ser det :) Her setter også kattene seg på kommando hvis det er godbiter i nærheten, men at unger plukker opp kommandoer har jeg til gode å se!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...