Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksende hjerte


Ingidano

Recommended Posts

Skrevet

Har ei tispe på snart fem år som har fått påvist voksende hjerte etter en utredning. Ene forkammeret som vokser. Ho ble født med hull i hjertet, så dette er vel noe som har utviklet seg fra dette. Akkurat nå går ho på tabletter for det, og etter ei uke så ser eg negative virkninger av medisinen. Ho er mye mer urolig om kveldene, selv etter tur, og matlysta har gått ned. Ho har også hovna opp i ansiktet. (Det med matlysta stod i pakningsvedlegget til mediinen at kunne skje). Har i grunnen sagt at den dagen eg merker at ho sliter med hjertefeilen, så vil eg avlive. Har også snakka med andre folk i hundemiljøet om hunden og sykdom, og får mye pepper fordi eg tenker avlivning i stedet for behandling.

Skal sies at dette var en veldig aktiv hund, har trent/konkurrert i agiliy uten problemer, før for ca et halvt år siden. Da begynte formen å dette. Nå går eg maks en halv time for dagen, og da er ho godt utslitt...

Oppsøkte veterinær for ca 2 1/2uke siden, pga ekstrem drikkelyst, og det ble påvist urinveisinfeksjon. Dette har ho fått behandling for. Eg tenker litt på at immunsystemet begynner å få nok, siden ho nå begynner å få infeksjoner? Tenker også på at dette i grunnen er en tilstand som ikkje kan reverseres, bare bremses... Er det verdt den tiden som er igjen, plager det hunden unødvendig?

Spørsmålet eg kommer med er i grunnen, hva ville du gjort om det var din hund?

Skrevet

Slik du forklarer saken hadde det ikke vært tvil i min sjel om at hunden må få slippe.

Du er den eneste som kan avgjøre dette,og at du vet selv hva som er best for din hund..

Skrevet

Jeg synes det er dårlig gjort av andre å dømme deg for din avgjørelse,og er nesten sikker på at du vil få støtte her inne hva enn du velger.Det skal ikke være slik at man føler seg dum som lar en syk hund slippe.Tenker kanskje at dem som dømmer deg ikke vet hva det vil si og ha en syk hund,og se den visne foran deg.

Det er vondt,men i enkelte tilfeller kan det være en lettelse å vite at du har gjort det du kan..og det beste for hunden..

Skrevet

Er bedre å la hunden slippe litt for tidlig enn litt for seint. Du vet hva som er best for din hund, og slik du skriver her inne virker det ikke akkurat som at det er en hasteavgjørelse, men at du har tenkt nøye gjennom det. Skikkelig trist blir det uansett, men jeg tror du gjør det rette :icon_confused:

Skrevet

Dette er din hund, det er du som kjenner henne best, og det er du som vet hvordan livskvaliteten hennes er. Som du sier, så er dette en tilstand som ikke kan reverseres - den kan, i beste fall, bremses. Hvordan syns du livskvaliteten til hunden din er? Etter innlegget ditt å dømme, så syns du ikke den er så bra som hunden fortjener.

Jeg har selv avlivet flere unge hunder, hvor av den siste sikkert kunne levd lenge enda som "sofahund" med nok tilrettelegging og medisiner. "Alle" andre så en aktiv, fornøyd, liten, hund. Men de så ikke hunden jeg tok med meg hjem etter turer og kurs, de så ikke det skjelvende lille knøttet som ikke klarte å roe seg fordi det var vondt, ikke ville ut fordi det var vondt, ikke kunne løpe og leke som hun ville uten vondt. Lille, livsglade, hunden som noen dager ikke ville stå opp, fordi det var vondt å hoppe ned fra senga, og så videre. Dette var det kun jeg som så. Så helt ærlig, hva mange andre hundefolk som ser hunden din kun på trening mener, det hadde jeg ikke brydd meg noe om. Det er du som lever med hunden, det er ditt valg, og slik jeg ser det du skriver, så virker det som du har hodet på riktig plass, og tenker på hundens beste.

Lykke til med en utrolig vond avgjørelse.

Skrevet

Min venn hadde også en hund med voksende hjerte. Han var ikke i tvil om at avliving var det beste. Utrolig trist, men veterinæren vår sa at det var det eneste rette.

*klem til du*

Skrevet

Jeg var gjennom akkurat det samme for 1,5år siden. Hunden min hadde også voksende hjerte og fikk etterhvert mye væske i lungene. Medisinene hadde mye bi-virkninger og siden jeg visste at han aldri ville bli bedre, bare verre så valgte jeg å la han slippe mer. Han hadde hatt ett lykkelig og godt liv til tross for hjertefeilen. Han ble 7år, men jeg hadde gjort samme valget om han hadde blitt dårlig da han var 3år. Jeg har savnet han veldig og det er vondt å miste de, men tross alt bedre å miste de litt før og slippe å la de lide unødvendig fordi vi kommer til å savne de..

Lykke til med valget ditt, det er ikke lett, men bare du kan se hva som er best for din hund. *trøste klem*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...