Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksende hjerte


Ingidano

Recommended Posts

Har ei tispe på snart fem år som har fått påvist voksende hjerte etter en utredning. Ene forkammeret som vokser. Ho ble født med hull i hjertet, så dette er vel noe som har utviklet seg fra dette. Akkurat nå går ho på tabletter for det, og etter ei uke så ser eg negative virkninger av medisinen. Ho er mye mer urolig om kveldene, selv etter tur, og matlysta har gått ned. Ho har også hovna opp i ansiktet. (Det med matlysta stod i pakningsvedlegget til mediinen at kunne skje). Har i grunnen sagt at den dagen eg merker at ho sliter med hjertefeilen, så vil eg avlive. Har også snakka med andre folk i hundemiljøet om hunden og sykdom, og får mye pepper fordi eg tenker avlivning i stedet for behandling.

Skal sies at dette var en veldig aktiv hund, har trent/konkurrert i agiliy uten problemer, før for ca et halvt år siden. Da begynte formen å dette. Nå går eg maks en halv time for dagen, og da er ho godt utslitt...

Oppsøkte veterinær for ca 2 1/2uke siden, pga ekstrem drikkelyst, og det ble påvist urinveisinfeksjon. Dette har ho fått behandling for. Eg tenker litt på at immunsystemet begynner å få nok, siden ho nå begynner å få infeksjoner? Tenker også på at dette i grunnen er en tilstand som ikkje kan reverseres, bare bremses... Er det verdt den tiden som er igjen, plager det hunden unødvendig?

Spørsmålet eg kommer med er i grunnen, hva ville du gjort om det var din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er dårlig gjort av andre å dømme deg for din avgjørelse,og er nesten sikker på at du vil få støtte her inne hva enn du velger.Det skal ikke være slik at man føler seg dum som lar en syk hund slippe.Tenker kanskje at dem som dømmer deg ikke vet hva det vil si og ha en syk hund,og se den visne foran deg.

Det er vondt,men i enkelte tilfeller kan det være en lettelse å vite at du har gjort det du kan..og det beste for hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bedre å la hunden slippe litt for tidlig enn litt for seint. Du vet hva som er best for din hund, og slik du skriver her inne virker det ikke akkurat som at det er en hasteavgjørelse, men at du har tenkt nøye gjennom det. Skikkelig trist blir det uansett, men jeg tror du gjør det rette :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er din hund, det er du som kjenner henne best, og det er du som vet hvordan livskvaliteten hennes er. Som du sier, så er dette en tilstand som ikke kan reverseres - den kan, i beste fall, bremses. Hvordan syns du livskvaliteten til hunden din er? Etter innlegget ditt å dømme, så syns du ikke den er så bra som hunden fortjener.

Jeg har selv avlivet flere unge hunder, hvor av den siste sikkert kunne levd lenge enda som "sofahund" med nok tilrettelegging og medisiner. "Alle" andre så en aktiv, fornøyd, liten, hund. Men de så ikke hunden jeg tok med meg hjem etter turer og kurs, de så ikke det skjelvende lille knøttet som ikke klarte å roe seg fordi det var vondt, ikke ville ut fordi det var vondt, ikke kunne løpe og leke som hun ville uten vondt. Lille, livsglade, hunden som noen dager ikke ville stå opp, fordi det var vondt å hoppe ned fra senga, og så videre. Dette var det kun jeg som så. Så helt ærlig, hva mange andre hundefolk som ser hunden din kun på trening mener, det hadde jeg ikke brydd meg noe om. Det er du som lever med hunden, det er ditt valg, og slik jeg ser det du skriver, så virker det som du har hodet på riktig plass, og tenker på hundens beste.

Lykke til med en utrolig vond avgjørelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var gjennom akkurat det samme for 1,5år siden. Hunden min hadde også voksende hjerte og fikk etterhvert mye væske i lungene. Medisinene hadde mye bi-virkninger og siden jeg visste at han aldri ville bli bedre, bare verre så valgte jeg å la han slippe mer. Han hadde hatt ett lykkelig og godt liv til tross for hjertefeilen. Han ble 7år, men jeg hadde gjort samme valget om han hadde blitt dårlig da han var 3år. Jeg har savnet han veldig og det er vondt å miste de, men tross alt bedre å miste de litt før og slippe å la de lide unødvendig fordi vi kommer til å savne de..

Lykke til med valget ditt, det er ikke lett, men bare du kan se hva som er best for din hund. *trøste klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har gått seg til, heldigvis! Valpen er endelig fortrolig med barnet mitt sine bevegelser, og barnet respekterer valpen og dens grenser og plass. Jeg så mørkt på det i starten, men endelig er de gode venner med samme energinivå 😂
    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...