Aggressiv hund?

[AnnikenK]

mine hunder har A L D R I tisset inne hos dyrlege etc... og jeg har hatt hannhund siden jeg var 12, og er nå passert 30

Forrige belger'n prøvde seg en gang vi var på besøk hos noen. Da var han ca 9-10 månder og de vi var hos hadde tre tisper. Ellers har jeg aldri opplevd noe tissing/markering inne jeg heller og jeg har også hatt flere hanner :closedeyes:

[Peers]

Når det gjelder dette med markering innendørs; for min del er dette totalt uakseptabelt, uavhengig av hvor mange hunder som har tisset eller markert der før.

[Guest 2ne]

Det er vel ingen som AKSEPTERER at bikkja tisser inne, vel? Jeg skjønner ikke at det er et tema engang?

Det er - ikke for mine hunder ihvertfall - ingen sammenheng mellom dominansaggresjon og markering inne. Eneste hunden jeg har hatt som har gjort sånt, var Gubbelille, selvsikker hannhund uten et eneste aggressivt bein i kroppen. Drittsekk-Herverket, som var dominantaggressiv og hadde meninger om ditt og datt, har aldri noen gang prøvd å tisse inne, hverken her eller hos veterinær. Og NEI, jeg aksepterte det ikke fra huskyen heller..

Jeg må innrømme at jeg ikke skjønner greia med "begynnende rage", så vidt jeg har forstått, så er rage syndrom noe ala eplepsi, hvor hunden sjeldent "veit" at den nettopp har attakert noen? Hvordan kan det være begynnende? Kan eplepsi være begynnende? Trodde det var en sånn enten så har du det, eller så har du det ikke-greie jeg, men nå er det vel muligens noen år siden jeg leste om rage?

[puzn81]

Mange meniger ute å går her, ganske interessant å lese Tror nok en god del her har erfart slike hunder, derfor blir det sterke meninger om saken også. I mitt tilfelle så hadde jeg ikke turt å ha en slik hund. Jeg dømmer ikke hunden nedenom å hjem, den har nok en god del bra sider, å er sikkert en utmerket hund, men den er upålitelig å uforutsigbar. Om den ikke har bitt enda så er sjangsen veldig stor for at den gjør det ved en eller annen anledning senere.

Jeg er oppvokst med hundehold. Min mor drev med avl og oppdrett på Grå Elghund. Jeg har fått det inn med morsmelken både det positive og det negative med å ha hund, å for 15 år siden hadde jeg kommet til å rast om jeg fikk høre at en hund ble avlivet "bare på grunn av ett lite bitt??????"...i dag ser jeg og skjønner hva det var snakk om, det er faktisk ikke alltid en drømmesitusjon å få en slik hund. Noen er hardtarbeidende å vier livet sitt til hunden for å prøve å få den på den "rette siden", mens andre hadde ganske enkelt tatt den med seg til vetrinæren på grunn av at det hadde vært uakseptabelt. Vi er forskjellige alle sammen, å ikke bare dømmer vi situasjonen her, men vi dømmer hverandre for å ha egne meninger. Det er ingen enkel situasjon å sitte i, for vi er alle glade i dyrene våre.

Jeg ønsker lykke til i prosessen, håper alt løser seg for dere uansett hvilken vei dere tar til slutt!

[Turnip]

Jeg må innrømme at jeg ikke skjønner greia med "begynnende rage", så vidt jeg har forstått, så er rage syndrom noe ala eplepsi, hvor hunden sjeldent "veit" at den nettopp har attakert noen? Hvordan kan det være begynnende? Kan eplepsi være begynnende? Trodde det var en sånn enten så har du det, eller så har du det ikke-greie jeg, men nå er det vel muligens noen år siden jeg leste om rage?

Du har ganske rett der egentlig. Cocker rage er uproverserte og uforståelige "raseri anfall" der hunden ikke husker stort etterpå og alt er som normalt igjen. Øyene blir slørete, hunden virker "borte" og plutselig så glefser den vilt rundt seg. Det kan minne om en slags epilepsi.. Slike anfall er nok ganske sjeldne. Tror at det er mange upodragne cockere som havner uforskyldt i den kategorien. Rage er noe hunden har fra den blir født, og pleier å utvikle seg i 10 mnd-1,5 års alderen.

De fleste som har rage er de som er ensfarget..

Det var faktisk Engelsk springer Spaniel som "dro med seg" den sykdommen i starten, men dette ble avlet fort bort på den rasen..

Som tidligere nevnt her er det mange som faller på utseendet til cockeren, skal ha den til litt turer og sofakos.. Man må ikke glemme at dette er en liten fuglehund som både er smart og egenrådig, de trenger oppdragelse de også som alle andre raser...

[Margrete]

Mange meniger ute å går her, ganske interessant å lese Tror nok en god del her har erfart slike hunder, derfor blir det sterke meninger om saken også. I mitt tilfelle så hadde jeg ikke turt å ha en slik hund. Jeg dømmer ikke hunden nedenom å hjem, den har nok en god del bra sider, å er sikkert en utmerket hund, men den er upålitelig å uforutsigbar. Om den ikke har bitt enda så er sjangsen veldig stor for at den gjør det ved en eller annen anledning senere.

Jeg er oppvokst med hundehold. Min mor drev med avl og oppdrett på Grå Elghund. Jeg har fått det inn med morsmelken både det positive og det negative med å ha hund, å for 15 år siden hadde jeg kommet til å rast om jeg fikk høre at en hund ble avlivet "bare på grunn av ett lite bitt??????"...i dag ser jeg og skjønner hva det var snakk om, det er faktisk ikke alltid en drømmesitusjon å få en slik hund. Noen er hardtarbeidende å vier livet sitt til hunden for å prøve å få den på den "rette siden", mens andre hadde ganske enkelt tatt den med seg til vetrinæren på grunn av at det hadde vært uakseptabelt. Vi er forskjellige alle sammen, å ikke bare dømmer vi situasjonen her, men vi dømmer hverandre for å ha egne meninger. Det er ingen enkel situasjon å sitte i, for vi er alle glade i dyrene våre.

Jeg ønsker lykke til i prosessen, håper alt løser seg for dere uansett hvilken vei dere tar til slutt!

[karik]

Svar til Silje

Det er ikke noe som heter cocker-rage. Rage er som du skriver en type raserianfall - men myten og slørete øyne også stemmer ikke. Rage kan ramme alle hunder og har ikke sammenheng med farge, men linjer. Rage er en tilstand hvor det er umulig å korrigere hunden.

Cockerfan

[Turnip]

Svar til Silje

Det er ikke noe som heter cocker-rage. Rage er som du skriver en type raserianfall - men myten og slørete øyne også stemmer ikke. Rage kan ramme alle hunder og har ikke sammenheng med farge, men linjer. Rage er en tilstand hvor det er umulig å korrigere hunden.

Cockerfan

Det er ikke noe som heter cocker-rage? Kan du forklare meg litt nærmere?

Kan alle hunder og raser ha rage?

[Margrete]

Svar til Silje

Det er ikke noe som heter cocker-rage. Rage er som du skriver en type raserianfall - men myten og slørete øyne også stemmer ikke. Rage kan ramme alle hunder og har ikke sammenheng med farge, men linjer. Rage er en tilstand hvor det er umulig å korrigere hunden.

Cockerfan

Det er ikke noe som heter cocker-rage? Kan du forklare meg litt nærmere?

Kan alle hunder og raser ha rage?

Blander meg opp i der jeg kan Men jeg ble litt nysgjerrig og søkte på google, jeg fant denne siden;

"cockerrage"

Det som slår meg er at det finnes noe som kan kalles "cockerrage", men at den kan ramme flere raser og andre typer farger også. Det kan nå likevel se ut som den overrepresentert hos de røde og sorte cockerene. Navnet er nok urettferdig, men dere får trøste dere med at det finnes schæferromper på flere raser, men den er overrepresentert hos schæferen... ergo navnet.

Det skrives også at mange bruker denne tilstanden som unnskyldning. Altså hvor problemet ikke er "rage", men noe helt annet. Jeg har selv sett rage tilstand, som virkelig kom ut i fra det blå og det var om å gjøre å redde seg selv... Dette var på min tantes cocker, og han måtte selvfølgelig slippe å leve. Og ja det så ut som ett epeleptisk anfall. Jeg har dog hils på en annen cocker hvor eier mente at den hadde rage... den var bortskjemt og viste hvordan han skulle skremme mor

Cockerfan; kan du være så snill å finne en link til meg som sier noe annet? Jeg er oppriktig interessert

[karik]

Hei Margrethe!

Jeg har dessverre ikke noe nettsted å vise til. Men jeg har min kunnskap fra ganske lang erfaring med rasen og nær kontakt med miljøet som jobber med forskningsprosjektet på NVH. Jeg vet at mange snakker om cockerrage og cockersyndrom. Jeg er helt åpen for at vi har et gemyttproblem, men vil nødig at et alment gemyttproblem knyttes til rasen. Jeg tror du vil finne svar hvis du søker på rage.

Jeg er helt enig med deg i at rage ofte blir en sofapute for eiere som har en en vanskelig cocker. Jeg tenker om gemyttproblemet at: noen hunder har rage - disse er det bare en utgang for. Slike hunder er det direkte farlig å ha.

I tillegg til dette har vi forholdsvis mange cockere som viser uønsket adferd. Jeg tror jeg har skrevet det før, men noe av dette har sammenheng med at forholdsvis mange kjøper rasen uten å være klar over at dette er en liten støtende og apportrende fuglehund. En cocker trenger klare og tydelige grenser (det er derfor jeg var ganske oppgitt i markeringsdebatten) og daglig trening både fysisk og mentalt. Cockeren er en hund som veldig lett "klattrer" på rangstigen og blir sjefen i huset.

Men, cocker er verdens fineste hund hvis man tar høyde for at dette er en sor hund i lite format.

Cockerfan

[Guest Belgerpia]

Nå er vi hjemme fra dyrlegen igjen.

Dyrlegen kunne gjøre hva hun ville mot han uten at han reagerte. Kunne sjekke tenner, ører, testikler, rett og slett ta på hele hunden uten at han gjorde noe. Vi slapp han løs på gulvet og han satte seg faktisk ved siden av henne når han ikke fikk oppmerksomhet. Dyrlegen kunne med en gang si at han var en dominant hund, som ble bekreftet da han markerte der inne hele to ganger.

Vi fikk flere tips om hvordan vi skal trene. Han skal aldri få hilse først på gjester, aldri gå ut først, ikke få noe så lenge han ber om det, og vi skal kun la fremmede (for han) hilse på han hvis de tør å stå stille selv om han skal skremme. I slike situasjoner er det "ikke lenger min hund". Jeg skal altså ikke støtte han. Hun sa at han helt sikkert tenker at han har tennene, og jeg er smart så da er vi liksom et team. Vi skal heller ikke kreve så mye av han slik at det blir mas, men det vi krever skal vi fullføre 100%.

Igjen så blir jeg skremt av at en veterinær mener at en hund som markerer inne er dominant...... Jeg har hatt dominante hanner alltid, felles for de alle er at INGEN av dem noen sinne har forsøkt å markere inne - faktisk så har de ikke vært særlig hysteriske på markering i det store og det hele.

Har merket selv at de som viser han at de er sjefen gjør han ingenting mot. Det er heller de som ikke gjør noe særlig ut av det, lar han hoppe opp og slikt han reagerer på. Og jeg merker at han gjør ingenting så lenge jeg ikke er der (har skjedd en gang når bare kjæresten min var der). Er han ute i hagen alene, eller inne i boksen i stallen alene så tør han ikke å gjøre noe så lenge det ikke er andre hunder i nærheten som "girer" han opp.

Fikk telefonnummeret til han Espen fra Dyrisk, han er visst veldig flink. Noen som har erfaring med han?

Santo har "angrepet" både kvinner og menn, men jeg tror egentlig det er fordi han ble skremt hos dyrlegen forrige gang. Men da skulle man trodd han hadde vært redd i dag også...Dyrlegen ga han godis for så å sjekke om han reagerte når hun rørte han, noe han ikke gjorde.

Vi har også merket at han er rimelig dominant. Han prøver seg på det meste, men når han vet hvem som er sjefen gir han seg.

Utenom dette er han en helt super hund! Lettlært, glad og snill. Halen går konstant, og han gjør alt for å få tak i fotballen sin...Håper han blir bedre nå når vi har fått tips, og skal ringe Espen.

Din hund er ut i fra beskrivelsene dine ikke en dominant hund, men en klatrer - dvs. egentlig en skikkelig klassisk drittbikkje som gjerne vil være sjef, men ikke helt har roen og troen på at han kan bli det. Han bruker enhver anledning til å forsøke å dupere de som han "leser" som svakere enn han - men er supersøt og grei sålenge de han møter er selvsikre og trygge på seg selv.......

Han er ganske enkelt en klassisk "wannabe" som har fått styre butikken litt i overkant mye og dermed har utviklet en del uønsket adferd. En type hund som med trening helt sikkert kan bli en grei kar - men det forutsetter at du umiddelbart tar tak i ting og begynner jobbe med dette.

Punkt 1 - sørg for at han aldri får sjansen til å være ufin (dvs. skremme folk for å styrke sitt eget ego - igjen noe en dominant hund aldri ville trenge å gjøre og derfor er ikke din hund dominant) - ha hunden å bånd også innendørs når det kommer folk - lær han å sitte å vente så dere får hilst på folk først osv. I det hele tatt vær pro-aktiv og ta kontrollen.

Ett treningsopplegg fra en adferdsterapeut vil antagelig ikke være helt feil. Personlig ville jeg nok vært i overkant proaktiv med en sånn hund og brukt "hue og rævva" metoden - men da må man kunne time og lese hunden sin og kunne forutse når den har planer om å være ugrei å fått stoppet det i forkant og det er vanskelig - det er greiere da å lure bikkja ved å være smartere enn den.

Lykke til.

[Huldra]

Svar til Silje

Det er ikke noe som heter cocker-rage. Rage er som du skriver en type raserianfall - men myten og slørete øyne også stemmer ikke. Rage kan ramme alle hunder og har ikke sammenheng med farge, men linjer. Rage er en tilstand hvor det er umulig å korrigere hunden.

Cockerfan

Hei Margrethe!

Jeg har dessverre ikke noe nettsted å vise til. Men jeg har min kunnskap fra ganske lang erfaring med rasen og nær kontakt med miljøet som jobber med forskningsprosjektet på NVH. Jeg vet at mange snakker om cockerrage og cockersyndrom. Jeg er helt åpen for at vi har et gemyttproblem, men vil nødig at et alment gemyttproblem knyttes til rasen. Jeg tror du vil finne svar hvis du søker på rage.

Jeg er helt enig med deg i at rage ofte blir en sofapute for eiere som har en en vanskelig cocker. Jeg tenker om gemyttproblemet at: noen hunder har rage - disse er det bare en utgang for. Slike hunder er det direkte farlig å ha.

I tillegg til dette har vi forholdsvis mange cockere som viser uønsket adferd. Jeg tror jeg har skrevet det før, men noe av dette har sammenheng med at forholdsvis mange kjøper rasen uten å være klar over at dette er en liten støtende og apportrende fuglehund. En cocker trenger klare og tydelige grenser (det er derfor jeg var ganske oppgitt i markeringsdebatten) og daglig trening både fysisk og mentalt. Cockeren er en hund som veldig lett "klattrer" på rangstigen og blir sjefen i huset.

Men, cocker er verdens fineste hund hvis man tar høyde for at dette er en sor hund i lite format.

Cockerfan

Motsier ikke du deg selv nå?

Det er i alle fall en drøy påstand å komme med at det ikke finnes noe som heter rage, eller at dette kan finnes på cocker.

Ellers er jeg HELT enig med deg, som jeg også har prøvd å skrive her før:

...

Ellers er det bra for alle hunder å ha faste regler å forholde seg til. Det gjør at de lærer seg hva som forventes av de i forskjellige situasjoner, og gjør at hunden får større selvtillit siden han ikke blir usikker på hva han skal gjøre da og da.

Personlig ville jeg likt å sett hunden når den gjør utfall, for å kunne si noe om dette stammer fra frykt, eller om det er irrasjonelt, og kanskje rent aggressivt. Likevel mener jeg at det meste av aggresjon (mot mennesker/hunder) stammer fra frykt. Kanskje er det noe du ikke ser, som andre med et mer trent øye vil klare å se? Kanskje kan de se tegn til når hunden vil gjøre utfall, se hva som utløser det, og på den måten kunne si hva dere bør gjøre/ikke gjøre for å unngå utfall, og hvordan dere evt kan trene på dette. Jeg har nemlig aldri selv sett en cocker med såkalt "cocker-rage", som er ymtet frempå her at kan være tingen, og det er også veldig få cockere som har dette. Derimot er det flere cockere som har gemyttproblemer, og dette er IKKE det samme! Man skal ikke unnskylde en "sint cocker" med at det er cocker-rage, for dette rage-syndromet er MYE mer omfattende enn "litt" sinne. De som har virkelig opplevd det, sier at det ser ut som om hunden får et anfall, og at anfallet kommer uventet. Øynene blir helt rare, hunden er utilgjengelig, og det virker ikke som om den husker hva som har skjedd etter anfallet. Det virker som om hunden "blir borte" under anfallet, og at den "plutselig våkner igjen". En cocker som derimot er skeptisk til visse folk, eller som har lært seg en ufin måte å hilse på, er noe HELT annet!

Det er en kjent sak at cockere, og tildels andre spaniels, kan ha tendenser til ressursforsvar. Noen forsvarer eier, liggeplass, mat, leke, dører osv. Noen vil kalle dette en dominant hund, og jeg er mer enig i at dette er dominans, enn at det å fly på vilt fremmede er dominans. Ser du forskjellen? Noen spaniels er betydelig skarpere enn hva folk flest vet, dessverre. Og de skal ikke være slik! Har selv opplevd meget ufine spaniels, og det er trist å se hva avl kan gjøre med raser som ellers er så trivelige. Det er ikke normalt, og det er ikke korrekt i forhold til rasestandarden. Hvis man ser på hva de ble brukt til før i tiden, kan man også se at slik atferd er uforenelig med praktisk fuglearbeid; støtende og apporterende, gjerne sammen med flere hunder. Siden avl i det siste har blitt peilet inn på utstilling, har mye av dette gått i glemmeboka, dessverre.

[karik]

Svar til Huldra!

Jeg ser det du sier og skal prøve å bli tydelig. Jeg mener at den alvorlige tilstanden finnes på cocker. Jeg er bare opptatt av å kalle dette rage som er den korrekte betegnelse på fenomenet. Å henge cocker foran betegnelsen er undødig og skaper ekstra frykt. For noen år siden var det helt umulig å komme til vet'en med en rød cocker uten at det ble mye snakk om cockersyndrom el cocker-rage. Derfor er jeg nå veldig opptatt av at dette er en tilstand som finnes på enkelte linjer også på cocker. Kanskje litt kryptisk, men en viktig presisiering (som jeg også glemmer noen ganger).

Altså: Denne tilstanden finnes på cocker - og jeg med flere andre cocker-elskere og forskere ønsker å presiere at dette er rage ikke bare noe som rammer cocker.

Cockerfan

Nok et svar til Huldra: Helt enig med deg mht seleksjon av avlsdyr. Her er det bare ekstriør og masse pels som teller. Jeg tror det må en endring til både når det gjelder avl og informasjon som gis til nye cocker-eiere fra oppdretter og raseklubb.

Jeg har selv hatt en cocker med rage - og det var helt forferdelig - hun klarte neste å drepe en av de andre hundene - og det kom nesten som lyn fra klar himmel.

Men som sagt, rage er noe som ikke rammer mange hunder, men det er som du skriver mange hunder som er understimulert, uoppdragne osv.

Cockerfan

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

[Martine]

Traff tre gutter på søndag kveld, en og en. Alle tre fikk beskjed om å stå stille selv om hunden kom til å skremme de litt. På den første begynte han å tulle. Da stod gutten helt stille, og jeg gjorde ingenting. Det endte med at hunden gjemte seg bak meg og lekte tøff. Så gikk jeg litt bort, og fikk gutten til å ta båndet til hunden å gå for å møte oss noen meter unna. Da var han akseptert, han skjønte at gutten ikke ble redd. Han kom seg også løs litt senere og løp bort til to flat coated retrievere, men da stod han midt i mellom de og visste ikke helt hva han skulle gjøre. Virker som om denne treningen fungerer bra på min hund.

[ladydiva]

Hvorfor er det ego å holde liv i den??

Silje

Fordi en nervøs/agresiv hund ikke har det godt! Da er det kun egoisme å holde dyret i live!

[Turnip]

Fordi en nervøs/agresiv hund ikke har det godt! Da er det kun egoisme å holde dyret i live!

Har fått mange svar om det hvis du leser litt lenger oppe i tråden.

[Cathrine og Killja]

til TS,-hvordan går det?