Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstillings spm.


LindaM

Recommended Posts

I de landene hvor juniorchampionat deles ut, er ikke juniorene med i konkurransen om vanlige cert engang. Min Babs fikk et veldig billig championat i Estland da vi stilte der, siden det kun var to tisper med og den andre var en junior som ikke kunne få vanlig cert :).

Forøvrig gjorde jo NKK et "artig" stunt i 2002 da det var nordisk vinner på Hamar. Da delte de faktisk ut unghundtittel, så de unghundene som vant unghundklassen fikk med seg NORDUHV-02-tittel faktisk - og gudene vet hvorfor de absolutt skulle gjøre det sånn når det ellers bare er juniorer - og selve vinneren som får titler til vanlig.

Ah, det kom jeg på nå - de får jo ikke være med om cert. En har jo faktisk stilt for østeuropeiske dommere som har hevet ut alle juniorer med HP fra vinnerklassen, og sagt at de er for unge til å få være med. Stas...

Jeg husker 2002. Samme eier eide juniorvinnerne på berner, og de var ikke helt fornøyd med at NKK tullet det til da. Men X'ens farfar fikk Nord.UHV-02-tittelen, så jeg regner med at helga i Danmark nå beviste at titler er arvelige???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Ah, det kom jeg på nå - de får jo ikke være med om cert. En har jo faktisk stilt for østeuropeiske dommere som har hevet ut alle juniorer med HP fra vinnerklassen, og sagt at de er for unge til å få være med. Stas...

Jeg husker 2002. Samme eier eide juniorvinnerne på berner, og de var ikke helt fornøyd med at NKK tullet det til da. Men X'ens farfar fikk Nord.UHV-02-tittelen, så jeg regner med at helga i Danmark nå beviste at titler er arvelige???

Jamen selvsagt er de det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamen selvsagt er de det :)

Oh goody!

Skal vi se, pappa'n har ti titler, mamma'n har fire. Mormor har seks, morfar har rundt 15. Farmor har tre og farfar har syv-åtte.

Hvor langt bakover er det arvelig, egentlig?

X'en tok en tittel som 11 måneder og en som knappe 15 måneder. En tittel hver fjerde måned, 40 titler, da er hun litt over 14 år når den siste tittelen taes. Det er kanskje veteranverdensvinnertittel, det da?

Og da har jeg ikke lagt inn noen pauser for å ha kull...

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Filler'n... Jeg som har bare to titler på far, og INGEN på moren...

De valpene jeg har hjemme har jo da absolutt ingen sjangs her i livet, de - stakkars!

Men JO - hvis mormor og morfar får være med de også - DER har vi litt snutt og fnutt-champions (slovenia, ungarn og sånn..) .

Kanskje det er håp likevel da?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Filler'n... Jeg som har bare to titler på far, og INGEN på moren...

De valpene jeg har hjemme har jo da absolutt ingen sjangs her i livet, de - stakkars!

Men JO - hvis mormor og morfar får være med de også - DER har vi litt snutt og fnutt-champions (slovenia, ungarn og sånn..) .

Kanskje det er håp likevel da?

Susanne

Jo, vi kan selvfølgelig ta med besteforeldre, men alle vet jo at alle hunder i østeuropa er dårlige, og slike titler dermed lite verdt.

Så, jeg ville ikke solgt de valpene til utstillingsinteresserte, altså!

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neppe..

Men man KAN stille ut en hund (og trene) for mye så den blir veldig "død" og giddalaus og synes utst. er superkjedelig - men neppe så mye at den "tipper over" og blir vanskeligere å håndtere.

Men jo - hvis man "plager" den med dette dag ut og dag inn, og valpen lærer seg at den må "vri seg unna" for å slippe - så vil den nok lett kunne bli vanskeligere og vanskeligere på utstilling, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med SusanneL.

Drar du den for langt, er alt mulig. Men all trening skal jo være gledesbetont og positiv for hunden. Og utstilling skal være på hundens premisser. En glad hund viser seg bedre, og blir ikke lei.

Jeg har sett hunder som dras med så mye på utstilling at de har begynt med protester eller fått reaksjoner - for eksempel stressdiaré i bilen når de kommer til utstilling, halting i det de krysser ringbåndet, ustoppelig bjeffing så snart de er innenfor ringbåndet, konsekvent passgang/jumping/nekte å gå - mens ting er bedre og annerledes på utsiden av ringen. Noe handler sikkert om eier som ikke klarer å stagge hunden, men det er jo et tegn på at hunden ikke er fornøyd, og noe må gjøres. Men dette er ekstremene og unntakene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg Elsker Helsitar, men bruker nå den fra Hooks pga pris. Ikke så holdbare som de dyre, men gøy med ny vest innimellom  
    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...