Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstillings spm.


LindaM

Recommended Posts

I de landene hvor juniorchampionat deles ut, er ikke juniorene med i konkurransen om vanlige cert engang. Min Babs fikk et veldig billig championat i Estland da vi stilte der, siden det kun var to tisper med og den andre var en junior som ikke kunne få vanlig cert :).

Forøvrig gjorde jo NKK et "artig" stunt i 2002 da det var nordisk vinner på Hamar. Da delte de faktisk ut unghundtittel, så de unghundene som vant unghundklassen fikk med seg NORDUHV-02-tittel faktisk - og gudene vet hvorfor de absolutt skulle gjøre det sånn når det ellers bare er juniorer - og selve vinneren som får titler til vanlig.

Ah, det kom jeg på nå - de får jo ikke være med om cert. En har jo faktisk stilt for østeuropeiske dommere som har hevet ut alle juniorer med HP fra vinnerklassen, og sagt at de er for unge til å få være med. Stas...

Jeg husker 2002. Samme eier eide juniorvinnerne på berner, og de var ikke helt fornøyd med at NKK tullet det til da. Men X'ens farfar fikk Nord.UHV-02-tittelen, så jeg regner med at helga i Danmark nå beviste at titler er arvelige???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Ah, det kom jeg på nå - de får jo ikke være med om cert. En har jo faktisk stilt for østeuropeiske dommere som har hevet ut alle juniorer med HP fra vinnerklassen, og sagt at de er for unge til å få være med. Stas...

Jeg husker 2002. Samme eier eide juniorvinnerne på berner, og de var ikke helt fornøyd med at NKK tullet det til da. Men X'ens farfar fikk Nord.UHV-02-tittelen, så jeg regner med at helga i Danmark nå beviste at titler er arvelige???

Jamen selvsagt er de det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamen selvsagt er de det :)

Oh goody!

Skal vi se, pappa'n har ti titler, mamma'n har fire. Mormor har seks, morfar har rundt 15. Farmor har tre og farfar har syv-åtte.

Hvor langt bakover er det arvelig, egentlig?

X'en tok en tittel som 11 måneder og en som knappe 15 måneder. En tittel hver fjerde måned, 40 titler, da er hun litt over 14 år når den siste tittelen taes. Det er kanskje veteranverdensvinnertittel, det da?

Og da har jeg ikke lagt inn noen pauser for å ha kull...

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Filler'n... Jeg som har bare to titler på far, og INGEN på moren...

De valpene jeg har hjemme har jo da absolutt ingen sjangs her i livet, de - stakkars!

Men JO - hvis mormor og morfar får være med de også - DER har vi litt snutt og fnutt-champions (slovenia, ungarn og sånn..) .

Kanskje det er håp likevel da?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Filler'n... Jeg som har bare to titler på far, og INGEN på moren...

De valpene jeg har hjemme har jo da absolutt ingen sjangs her i livet, de - stakkars!

Men JO - hvis mormor og morfar får være med de også - DER har vi litt snutt og fnutt-champions (slovenia, ungarn og sånn..) .

Kanskje det er håp likevel da?

Susanne

Jo, vi kan selvfølgelig ta med besteforeldre, men alle vet jo at alle hunder i østeuropa er dårlige, og slike titler dermed lite verdt.

Så, jeg ville ikke solgt de valpene til utstillingsinteresserte, altså!

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neppe..

Men man KAN stille ut en hund (og trene) for mye så den blir veldig "død" og giddalaus og synes utst. er superkjedelig - men neppe så mye at den "tipper over" og blir vanskeligere å håndtere.

Men jo - hvis man "plager" den med dette dag ut og dag inn, og valpen lærer seg at den må "vri seg unna" for å slippe - så vil den nok lett kunne bli vanskeligere og vanskeligere på utstilling, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med SusanneL.

Drar du den for langt, er alt mulig. Men all trening skal jo være gledesbetont og positiv for hunden. Og utstilling skal være på hundens premisser. En glad hund viser seg bedre, og blir ikke lei.

Jeg har sett hunder som dras med så mye på utstilling at de har begynt med protester eller fått reaksjoner - for eksempel stressdiaré i bilen når de kommer til utstilling, halting i det de krysser ringbåndet, ustoppelig bjeffing så snart de er innenfor ringbåndet, konsekvent passgang/jumping/nekte å gå - mens ting er bedre og annerledes på utsiden av ringen. Noe handler sikkert om eier som ikke klarer å stagge hunden, men det er jo et tegn på at hunden ikke er fornøyd, og noe må gjøres. Men dette er ekstremene og unntakene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...