Hannhunder

[Ella8pv]

De fleste jeg kjenner med hund vil kun ha tisper. Jeg har jeg vært mest innstilt på det selv når jeg skal ha hund, og kjenner egentlig jeg har kommet dithen at jeg nesten tror hannhunder er svære, umulige monstre som mest sannsynlig kommer til å krangle og sloss med andre hannbikkjer. I min leting luker jeg liksom ut bikkjer bare fordi de er hanner. Det kan da vel ikke være så ille med hannhunder? Hva synes dere andre, og ikke minst dere med hannhunder? Hvorfor velger dere hannhunder når tisper etter sigende skal være så mye lettere å ha med å gjøre? Hvilke fordeler har hannbikkjene? Ulemper med tipser?

[Emilie]

De fleste jeg kjenner med hund vil kun ha tisper. Jeg har jeg vært mest innstilt på det selv når jeg skal ha hund, og kjenner egentlig jeg har kommet dithen at jeg nesten tror hannhunder er svære, umulige monstre som mest sannsynlig kommer til å krangle og sloss med andre hannbikkjer. I min leting luker jeg liksom ut bikkjer bare fordi de er hanner. Det kan da vel ikke være så ille med hannhunder? Hva synes dere andre, og ikke minst dere med hannhunder? Hvorfor velger dere hannhunder når tisper etter sigende skal være så mye lettere å ha med å gjøre? Hvilke fordeler har hannbikkjene? Ulemper med tipser?

Hadde ikke du funnet hunden da - en tispe?

[Ella8pv]

Nei, jeg skal ikke ha tispa jeg hadde funnet, vi valgte å takke nei da vi kom for å hente den. Om noen føler de vil spørre om det eller vite hvorfor, får de heller sende meg en pm for jeg har ikke tenkt til å ta det åpent i forum. Jeg er derfor på leting igjen. Så jeg setter pris på om folk ønsker å svare på spørsmålet mitt fremfor å spørre om tispa jeg skulle ha.

[Lola Pagola]

Det har aldri vært aktuelt for meg å ha annet enn hanne. Iallefall ikke denne gangen da jeg valgte hunden min.

Og faktisk har jeg ikke noe veldig godt svar på hvorfor det er sånn, at jeg foretrekker hanner. Det er vel kanskje fordi det er det jeg er vant med rett og slett, jeg vokste opp med verdens snilleste gutt, og han fantes det ikke ondt i, ikke var han sint på andre hunder heller. Men hadde en her for noen år siden, som jeg passet, og den var hannhundaggresiv. Men det skremte meg altså ikke.

Så for meg har det aldri vært noen tvil, jeg vet så lite om tisper jeg hehe, løpetid, innbilt svangerskap, og jeg har hørt at de oftere blir gretne enn hannhunder altså, litt særere.

Og jeg synes hannhunder er penere rett og slett. Jeg tror ikke jeg kommer til å ha tispe noen gang, men man skal jo aldri si aldri da.

Men jeg skjønner ikke hvorfor folk er så negative til hannhunder de er jo mer kjælne og hengivne enn tisper (altså, selvsagt er begge kjønn det, men jeg har fortstått det slik at hannhunder er en smule mer kosete?)

Dette ble rotete, sitter egentlig å holder på med andre ting og er litt distrahert... men ja, hannhund for meg, alltid!

[Stine Pernille]

Når eg fikk Ace for 3 år siden, tenkte eg ikke på hva eg skulle ha, altså hannhund/tispe. Det ble vel bare slik rett og slett. Eg tror faktisk eg ikke har angret en eneste gang... Sånn skikkelig angret.

Men det er mye hva man gjør det til. Som med alle hunder. Eg tror det er lurt å gi hannhunder gode opplevelser med andre hannhunder, helt fra starten av. Det har eg prøvd og Ace fikk i en periode kun møte mye eldre hanner, eller yngre. Nå har han roet seg og hilser greit på alle hannhunder. Vi styrer unna de som girer seg opp (det ser jo eg lang vei), kun for å unngå at Ace føler seg overrumplet. Da kan det smelle. Ace er ikke den som fåkker bråk, men tar igjen om noen starter.

For min del, når det gjelder jobbing, så er han 110% med meg. Dette har eg jobbet med og vi har stålkontakt når det gjelder. Eg mener selv eg har lagt mye trening i Ace, men hadde eg ikke gjort det, hadde han ikke blitt den hunden han er i dag.

Vet jo om de som "ikke gjør noen ting" og får greie, snille hunder. Men eg synes det er flott å vite at eg har oppnådd noe med Ace, som eg har lagt mye tid i.

Neste hund blir tispe. Dette er fordi eg gjerne kunne tenkt meg å prøve det. Men kem vet, kanskje eg forandrer mening etterhvert?

Må jo legge til at tisper er litt mindre enn hannhunder. Men sånn utseende messig, synes eg hannene er mye penere enn tispene, slik som Lola Pagola sier.

[Jane]

Men jeg skjønner ikke hvorfor folk er så negative til hannhunder de er jo mer kjælne og hengivne enn tisper (altså, selvsagt er begge kjønn det, men jeg har fortstått det slik at hannhunder er en smule mer kosete?)

Her er det omvendt :

Sara er mere mammadalt og mere kosete enn Klein. Han er tøffere og penere, mens hun er søtere og roligere. Men sum av sumarum så syns jeg det spiller liten trille om du velger hannhund vs tispe, det er hva som er mellom ørene som teller og ikke hva de har mellom bena

[Carina]

Min hannhund har foreløpig ikke oppført seg aggressivt mot andre hunder, han har heller ikke svart på oppfordringer, da snur han bare og går. Nå er jo han bare 1 år og 7 mnd så det neste året vil vel vise om han fortsetter å være så glad i alt av hunder som han er nå.

Det var forresten nå nettopp at han knurret til en annen hund for første gang i hele sitt liv, og det var en chihuahua som kom bort og begynte å bråke og bite etter hasene hans.

Hadde og en pointerhann tidligere som heller ikke var hannhundaggressiv, han kunne finne på å buste seg i verste fall, men han gikk helt fint med andre hannhunder.

[Izziebelle]

Jeg skulle ha tispe! Det var faktisk det viktigste for meg at det var en tispe.. Men så møtte jeg Marco, selv om det var ledig tispe i kullet så var jeg bare bombe sikker på at den gutten den skulle være min.

Og det er et valg jeg er glad jeg tok, for det kommer virkelig ikke så mye på hvilket kjønn hunden er det viktigste er typen og hvordan den passer sammen med deg. For min egen del valgte jeg den mest sosiale (kosehunden) i kullet, ved å velge den mest sosiale fikk jeg også den mest frempå, tryggeste og ikke minst mest aktive hunden av dem alle. Som i tilegg var den som våkna først av alle valpene og som senest ble trøtt

Jeg råder deg til å se etter hvilken type hund du synes passer for deg istedet for å bare fokusere på kjønn. Det finnes like mange fordeler og ulemper på begge kjønn

[Lemen]

De fleste jeg kjenner med hund vil kun ha tisper. Jeg har jeg vært mest innstilt på det selv når jeg skal ha hund, og kjenner egentlig jeg har kommet dithen at jeg nesten tror hannhunder er svære, umulige monstre som mest sannsynlig kommer til å krangle og sloss med andre hannbikkjer. I min leting luker jeg liksom ut bikkjer bare fordi de er hanner. Det kan da vel ikke være så ille med hannhunder? Hva synes dere andre, og ikke minst dere med hannhunder? Hvorfor velger dere hannhunder når tisper etter sigende skal være så mye lettere å ha med å gjøre? Hvilke fordeler har hannbikkjene? Ulemper med tipser?

Jeg har min andre hannhund nå. For min del er det "enkelheten" hos hannhundene jeg liker. Tisper er mye mer hormonelle, og på min rase mer sære, synes nå jeg.. (det holder at jeg har PMS liksom..) Hannhunder har liksom tre ting i hodet de, damer, mat og mamma, og klarer du å overstyre dametankene så har du en drømmehund synes jeg.

Det er selvfølgelig raseforskjeller ute og går, noen raser har endel sammekjønnsaggresjon, spesielt hannhundene og det er selvfølgelig noe som må sjekkes ut og vurderes før et evnt kjøp. Jeg hadde personlig ikke kjøpt en hannhund av en rase som "sliter" med sammekjønnsaggresjon. Mitt hundehold baserer seg på mye omgang med andre hunder (mange hannhunder blant annet) og det er viktig at min hannhund tolerer og akseptere andre hannhunder uten å reise bust for den minste ting. Når det er sagt går jeg ikke automatisk ut i fra at min hannhund med tiden vil tolerere alle hannhunder han møter, men jeg forventer heller ikke at han vil bli hannhundaggressiv pga rasen (dvergpuddel) og pga all sosialisering vi gjør.

For tiden er Sølve midt i verste puberteten, og det føles noen ganger som om vi jobber mest av alle på hundekurset, bare med å få kontakt oppi hormonrusen.. <_< Og det er på sånne tidspunkt jeg tenker at neste hund blir en tispe..., men jeg vet ikke jeg. For meg er det liksom noe spesielt med en staselig god kosegris av en hannhund. (men jeg utelukker ikke at neste hund blir en tispe altså.. )

[Tyson]

Jeg har hatt begge deler, både hann og tispe.

Hannene er ofte enklere i hodet og gjerne mer stri og harde, kalde, arrogante, mens tisper kan ha andre negative ting som hormonelle svingninger, bli gretne når de blir gamle ol.

Som flere her skriver, så er det raseforskjeller. Men jeg skal i allefall ikke ha Flat hann igjen, det er for mye hormonstyrt .

Tispene jeg har hatt, har jeg hatt bedre kjemi med enn med hannene. De har ikke vært fullt så selvstendige og arrogante.

Vedr aggresjon mot samme kjønn, så tror jeg at dette kan forebygges i de fleste tilfeller.

Så nei, hannhunder er ikke monstre, de har bare ikke det lille ekstra som tispene har, den helige kreativiteten. Men likevel, ingenting så deilig å ha i hus som en trygg, traust, dominant hannhund som synes han e Kongen på haugen. En helt annen ting er å trene med en slik "drittsekk"

[Havana]

Hannene er ofte enklere i hodet og gjerne mer stri og harde, kalde, arrogante

Jeg er på min tredje hannhund nå, og det der kjenner jeg meg absolutt ikke igjen i! Mine hanner har vært/er hengivne, kosete, kontaktsøkende med både kjente og ukjente (to- og firbeinte), lekne, oppfinnsomme og lærevillige som bare det. Joda, de har da egenvilje også, men ikke mer enn man kan håndtere uten å være superekspert liksom. Men dette har nok MYE med raseegenskaper å gjøre. Med den rasen jeg har nå, kunne jeg ikke tenke meg å ha noe annet enn hannhund. Ikke fordi hannhunder nødvendigvis er så mye bedre enn tisper, men fordi jeg personlig har mest sansen for hannene . Hannhundaggressivitet er ikke så vanlig innen rasen, og mine hanner har kommet godt overens med hverandre og med andre (normalt sosiale) hanner. Men jeg ville ikke plassert en tispe med løpetid mellom mine hunder og en fremmed hannhund. Man trenger jo ikke å fremprovosere situasjoner heller. Ellers har vi vært ute for noen utrivelige episoder hvor vi har blitt oppsøkt av "drittbikkjer" som er ute etter bråk, men i de tilfellene har det nok ikke bare dreid seg om "vanlig" hannhundproblematikk. Tror kanskje ikke at vi ville ha unngått slike situasjoner om det var tisper jeg hadde. Tispeeiere jeg kjenner har vært utsatt for lignende ting.

Eldstemann jeg har nå har nok vært noe over gjennomsnittet interessert i damer og akkurat den biten kunne jeg klart meg uten. Men hannhunddrifter på et mer normalt nivå kan jeg fint leve med. Heller det enn tispe med løpetid og eventuelle hormonsvigninger. Men skulle jeg velge en rase av litt størrelse, ville jeg kanskje vurdere tispe fordi jeg ikke er så veldig sterk selv. Det meste går jo på lydighet, men jeg syns likevel det er greit å ha noe å stille opp med sånn rent fysisk også, dersom situasjonen skulle kreve det.

Vi omgås mange forskjellige hunder i det daglige, og jeg syns egentlig ikke at jeg ser noe mer knuffing mellom hanner enn mellom tisper(?). Det sies at hanner er mer slåssete enn tisper, men mitt personlige inntrykk er at aggresjon mot samme kjønn ofte har mer med rase/individ å gjøre enn om det er hannhund eller tispe. Jeg tror heller ikke at det alltid bare er sosialiseringen, og eventuelle dårlige opplevelser, som er det avgjørende om en hund blir aggressiv mot andre hunder eller ikke. Jeg vet om mange hunder som er godt sosialisert, men som likevel begynner å vise tegn til aggresjon mot samme kjønn når de når en viss alder (ofte rundt 2-3års alderen). Noen raser er mer disponert for dette enn andre, og blant dem er kanskje hannene hakket verre enn tispene? Eller er de ikke det?

[Artemis]

Jeg er hannhundfan. Vi hadde en lang rekke med tisper i min familie, alle flotte hunder, men da første hannhund kom i hus var vi solgt. Langt mer kontaktsøkende og hengiven enn de foregående tispene(med unntak av schäferen). Løp ikke langt på tur, stakk aldri av, og ville helst være midtpunktet hele tiden. Han var riktignok ikke veldig glad i andre hanner.

Hannhunden vi har nå er kontaktsøkende, stikker aldri av, og ser på alle hunder som potensielle lekekamerater. Har faktisk aldri hørt ham knurre... Han har blitt angrepet av andre hannhunder, men har uten unntak underkastet seg og ikke tatt igjen. Så han er drømmehunden å ha sammen med andre hunder i hvert fall. Han er riktignok bare 2 1/2 år enda, men atferden ser ikke ut til å forandre seg.

Jeg liker hannhunder best, men kommer sikkert til å ha tispe igjen i fremtiden.

[occurrence]

Dette er bare mitt inntrykk og meninger:

Tispene generelt er mer hengivne, hormonelle og arbeidsomme enn hannhunder. Hannhunder er mer "ærlige" enn tipsene. Det er nok ikke å komme fra at en hannhund er mer jobbete enn en tispe i unghundperioden, men som voksen er den mer stabil.

Jeg foretrekker hannhunder fordi jeg liker personligheten deres. Dem finner på mye morsomt. Jeg synes det også er greit å slippe løpetid.

[ElinT]

Jeg foretrekker hannhunder fordi jeg liker personligheten deres. Dem finner på mye morsomt.

Litt nysgjerrig jeg nå på hvilke morsomme ting hannhunder finner på som ikke tisper kan gjøre...?

F.eks pisser opp etter ting og jokker eller...?

Jeg har positive erfaringer med begge kjønn, vi har nå tre tisper i huset, jeg kommer ihvertfall aldri til å ha begge kjønn samtidig tror jeg.

[occurrence]

Litt nysgjerrig jeg nå på hvilke morsomme ting hannhunder finner på som ikke tisper kan gjøre...?

F.eks pisser opp etter ting og jokker eller...?

Ja

[ElinT]

Ja

Herlig

[Stine Pernille]

Litt nysgjerrig jeg nå på hvilke morsomme ting hannhunder finner på som ikke tisper kan gjøre...?

F.eks pisser opp etter ting og jokker eller...?

Ja

Herlig

Som man spør, får man svar.... :closedeyes:

[occurrence]

Nå har jeg bare bodd sammen med to hannhunder og to tisper, men de hannhundene jeg har bodd med har vært mer "rampete" på en ganske uskyldig måte. Det er de tingene de har funnet på og rare ting dem får for seg som har vært ganske komisk. Det er muligens bare tilfeldig.

[Raksha]

Jeg har positive erfaringer med begge kjønn, vi har nå tre tisper i huset, jeg kommer ihvertfall aldri til å ha begge kjønn samtidig tror jeg.

Støttes! Intakt hanhund og tispe med løpetid, blir for mye styr for min smak. Bortsett fra det, så er kjønn litt likegyldig for meg. At jeg har tispe nå er nok litt tilfeldig, jeg var veldig klar på at det var kombinasjonen jeg gikk etter, og at kjønnet ikke var så viktig, siden valpen ble enebarn uansett. Så der fikk oppdrette ta valget og fant ut at de ville gi meg tispe. Kahlo er min fjerde tispe, jeg har også hatt en hanhund, og begge kjønn har sin sjarm. Men jeg er nok en "tispe-person". Har ei venninne som kun sverger til hanhunder. Smakssak rett og slett.

[etov]

Jeg har null erfaring med tisper,men har vokst opp med(4) hannhunder,og har to hannhunder selv,og noe mer kosete og matmor dalt enn leonbergeren min skal du lete lenge etter. Jeg innbilder meg at det er litt styr med løpetid og slikt når du har tispe,men hva vet vel jeg........:)Har bare god erfaring med hanner,både ang andre hannhunder og når det gjelder dressur og kosing.

[MariaN]

Tispa mi veide ti kg mindre enn han jeg har nå... Så det er mye mere hund i Diesel.

Han er jo i rette alderen for markering, slossing, bølling osv.. Han får såklart IKKE lov til det, men han prøver seg. Tispene er ikke like ivrige å den biten. Og blir da mye lettere å ha med å gjøre -hvertfall når de er i pubeteten.

Angrer ikke på at jeg tok hannhund, men noen ganger er han litt mye hund

[trevi]

Jeg har hatt begge deler, og må si det at det er ikke noe verre å ha hannhund enn tispe...

Greit, tispene har bare løpetid 2 ganger i året (sånn ca...) og hannhundene går og sikler hele året (mannfolk.......). Men har man et vettig hundehold, lærer hunden å kjenne og gir de det de trenger av grenser og oppdragelse fra dag én, så er det ikke noe verre med hannhund enn med tispe.

Hannhunden jeg hadde var en knallhard nøtt av og til, men det kan den eldste tispen min være enkelte ganger og.

Tispene kan i utgangspunktet være noe mykere enn hannhundene, men det er ikke noe fasitsvar på det heller. Det er veldig individuelt...

Grunnen til at jeg kun har tisper for øyeblikket er at jeg er i oppstarten av et oppdrett, og da er det vel kanskje litt mer gunstig å ha et par tisper enn en haug med hannhunder (hehe....)

[Huldra]

Har hatt en hannhund, og har nå to tisper. Hannhunden hadde sin utageringsproblematikk, men var han løs gikk han sammen med absolutt alt av hunder, så lenge de ikke plagde han. Han sa aldri i fra til andre hunder, men skulle bare leke, leke, leke.. Syns ikke det virker som om det er noe mer stress med hannhunder enn med tisper, så lenge man klarer å lære de at det fins andre ting å tenke på enn kun damer. Noen hannhunder er jo enklere på det punktet enn andre.

Nå har jeg jo to tisper, hun ene er jo bare valpen enda så det er ikke godt å si hvordan hun blir som tispe. Men hun som er voksen er i alle fall et kapitell for seg selv! Hun har endel hormoner som spiller henne puss i ny og ne, og hun blir innbilt etter løpetiden. Nå er hun inne i en periode hvor hun er mer eller mindre gal, energi langt over en normal fuglehund, og generelt spinnvill. Hun er ekstremt leken med andre hunder akkurat nå og klarer ikke styre seg, mens i andre perioder vil hun helst være i fred og ta livet med ro. Dette henger sammen med løpetidssyklusen, som jeg har funnet ut er så utrolig mye mer enn kun de tre ukene løpetiden varer.. Når det gjelder å gå sammen med andre hunder, syns jeg tispen jeg har nå er mer problematisk enn hannhunden jeg hadde før. Tispen skal vurdere absolutt alle, og ting er ikke så enkle som i en hannhundverden. På den andre siden har ikke tispen noe utageringsproblematikk, men jeg vet neimen ikke hva som er best/verst.

Tispen jeg har nå, har slåss flere ganger, mens hannhunden jeg hadde før har aldri slåss, men har blitt fløyet på noen ganger (uten å svare med samme alvor som jeg har sett tispen gjøre). Mens to hannhunder kan slåss og bli ferdig, virker det som om to tisper har sinte følelser som ligger og gnager og som kan ødelegge et forhold. Virker som om tisper er mye mer intrikate og innviklet enn de enkle hannhundene. Det er heller ikke alltid like lett å skjønne hvorfor en tispe slåss, mens med hannhunder så går det ofte på at to hanner har målt rang og ikke funnet ut hvem som er sjefen.

Jeg kommer nok til å ha hannhund igjen en gang, men det er da avhengig av rase; jeg syns bare at noen raser "passer best" som hannhunder, eller jeg liker hannhund-atferden i en rase bedre enn tispenes. Men jeg er nok av en eller annen grunn mest en tispe-person. Selv om jeg får grå hår og murru av Tulla noen ganger og skulle gjerne sendt henne inn på et operasjonsbord helst i går, synes jeg det er spennende at hun er så varierende i atferden. Ting er ikke så enkelt som det virker, jeg må tenke litt mer, og så blir jeg bedre kjent med henne og skjønner etterhvert mer og mer av hvorfor hun gjør som hun gjør, og ser sammenhenger med ting.

[Hampus]

Ja da er jeg det totalt motsatte av deg Ella8pv..

Jeg kunne ikke tenke meg tispe, synes mange av de er langt mere kranglete enn hanner.

Har to hanner nå, og de går godt over ens seg imellom, men også med andre hunder.

Nå er de bare 2 1/2 og snaue 2 år gamle, men vi har enda ikke sett noen tegn til agressivitet hverken hjemme, når vi er på utstilling / trening / tur, elelr som nå i vinter da de bodde sammen med 7-8 andre hunder hos en oppdretter som passet dem en ukes tid.

Har hatt 2 hanner før, og begge disse var totalt ukompliserte.

Så jeg har ingen betenkeligheter med å ha hannhunder, kunne som sagt ikke tenkt meg noe annet.

[Bjørg Eva]

Ingen problem med hannhund... foretrekker det faktisk. Alle mine hunder har vært hannhunder. Først en springer, han var noe utagerende og likte nødvendigvis ikke andre hanner, men det var helt greit. Han var enkel på andre måter. Neste som var BC-blanding var også hann og min nåværende BC er hann. Av border så foretrekker jeg hannhund fordi tispene blir så små... syns jeg da Og jeg syns ofte de er veldig klengete osv... men godt mulig det bare er de få jeg har truffet. Treffer flest hanner av denne rasen har jeg merket.

Får en hund til neste år og den blir også en hann. Av den enkle grunn at jeg ikke vil ha en av hvert kjønn.