Gå til innhold
Hundesonen.no

Anbefaling av staffordshire bullterreier oppdretter


Guest Luckyliten

Recommended Posts

Guest Luckyliten

heisann! :ahappy:

er det noen av dere som kan anbefale noen oppdrettere av staffordshire bullterrier?

er på utkikk etter valp, men er så mange oppdrettere å sette seg inn i...veit nesten ikke hvor jeg skal begynne.

har lest endel om hva en bør være obs på osv...men syns likevel det er litt vanskelig...håper derfor på litt hjelp herfra...

send gjerne en mail på; [email protected] og del dine erfaringer med den aktuelle oppdretteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Gå inn på www.staffordshirebull.no

Der finner du en del oppdrettere, og kanksje de mest seriøse her i landet.

Ellers så har jeg 2 staffer selv, og kan godt sende deg en mail om du gir meg noen minutter her.

Må bare våkne først... Hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Luckyliten

takk for svar...

har vært inne og tittet der tidliger...og har egentlig lurt på om det blir valp fra jahvestaff eller bravestaff...fordelen med jahvestaff er at de er i samme fylke...lettere å holde kontakten med oppdretter osv, men kjenner jo ikke til noen av oppdretterene.

noen flere som har erfaring med disse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner ikke jeg til noen av de oppdretterne du nevner her, men det er tanke at det er ikke bare valpekjøper som velger oppdretter, det er i stor grad oppdretter som velger valpekjøper når det kommer til stykket. Staff er jo blitt en meget populær rase for tiden og jeg har forstått det sånn at det er ofte lange ventelister. Så hadde jeg vært i din situasjon så ville jeg kontaktet flere oppdrettere og forhørt meg, bedt om å få kommet og hilst på hundene dems og bli kjent med både mennesker og hunder.

Lykke til med valpekjøp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Luckyliten

takk for gode råd...

hvordan finner man ut om oppdretteren er seriøs? det er jo så mange av dem...og får jo ikke dratt innom alle...derfor er det er fordel at de er på østlandsområdet...blir mye lettere å få hilst på eiere og foreldredyr på den måten. for det viktigste for meg er at oppdretteren er seriøs og kan stille opp ved eventuelle spørsmål osv...også etter at vi har tatt over valpen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde dra å besøke så mange kenneler du kan og møte så mange staffer og staffe eiere du kan.

Ved å hilse på folk i real life og treffe hundene dems gir mye bedre inntrykk enn å bare lese på en hjemme side, er dem seriøse så vil dem nok hilse på deg også før det blir bestemt om du kan få valp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noen gode tips til flinke oppdrettere å komme med, siden jeg stort sett bare får høre om det negative oppdretterne driver med. Det gjør at jeg ikke finnes objektiv. Men håper du setter deg godt inn i rasens svakheter og spør og graver masse før du bestemmer deg for en oppdretter og et kull. Rasen sliter med alt fra Demodex til dårlig gemytt og mye stress.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hudproblemer, sånn kort fortalt. Her står det litt om det: http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.p...&spmid=9321 Finnes masse om du søker på demodex + hund eller demodex + staff. Desverre så virker det som endel oppdrettere ikke tar dette seriøst, eller bare fortier det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er et par oppdrettere som skal ha valp i 2009. kan se hvem som planlegger, så får du snakke med deg. har sett igjennom alle oppdretterne, men jeg har jo bestemt meg for å satse på Kennel Nutricula, som jeg har snakket med mye siden tidlig mai måned. Nå er valpene født og jeg venter spendt på å få besøkt dem igjen snart

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Luckyliten

Så spennende...

jeg harr nå vært i kontakt med celuna og bravestaff til nå...

begge har planer om kull vår/sommer 2009...skal innom å hilse på foreldrehundene og slå av en prat etterhvert...

noen her som har hunder fra disse oppdretterne??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg harr nå vært i kontakt med celuna og bravestaff til nå...

Har sett på og vurdert dem jeg også, men jeg som deg ønsket å ha oppdrettere som befinner seg i nærheten slik at man kan møtes i helgene eller en ettermiddag.

Ønsker deg lykke til! Er syv uker til jeg får knøttet mitt i hus, så jeg gleder meg som en mor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...