Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min skjelver i bena!


kvema

Recommended Posts

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor hun gjør dette, og begynner å bli litt redd for at det kan være noe galt.. Bena hennes skjelver når hun slapper av i de.. For eksempel når hun ligger, så rister alltid i ett eller flere av bena hennes. Hvis jeg tar tak i det og retter det ut/bøyer det så stopper det. Men når jeg slipper så begynner det å riste igjen. Jeg trodde kanskje først at det var fordi hun vokste, er ikke sikker på om det kan være en relevant forklaring på det? Ristingen skjer alltid, ikke bare når hun har løpt eller er stresset. Hun kan ligge og slappe av, og så skjer det. Hun er en 9 måneder gammel blanding av rottweiler og dalmatiner.. Håper noen av dere har noen gode svar eller råd, før jeg evt tar henne med til vet. og hører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om det kan være noe som ligger i klem, nerver e.l.

Kan det være hun har noen muskelknuter i ryggen f.eks?

Blir hun utsatt for mye fyskiske belastninger? Husk at en 9 mnd gammel valp ikke skal ha for mye hardkjør. De er jo ikke "ferdig" utvokste før de er 12-18 mnd. Kunne iallefall vært en idé å få tatt en utredning på rygg og muskler, slik at hun ikke feilbelaster kroppen over lengre tid. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla skjelver i frambeina noen ganger. Det skjer bare når hun sitter, og kun med en fot om gangen. Etter litt tankearbeid, fant jeg ut at hun rett og slett ikke alltid låste leddet når hun satt, noe som resulterer i en slags "nervøs risting". Noen har trodd hun har vært syk, andre har trodd hun har vært redd, men hvis jeg bare dytter på håndleddet hennes, presser det litt inn mot magen liksom, så slutter hun å skjelve. Kan det være noe så enkelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fått det utredet av en veterinær..

Og jeg vet at det finnes en del skjelvinger i rasen dalmis, har det selv, og noen ganger kan det være alvorlig. Jeg har ikke hatt hund med det selv, men har hørt om dette. Er en muskelsykdom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...