Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min skjelver i bena!


kvema

Recommended Posts

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor hun gjør dette, og begynner å bli litt redd for at det kan være noe galt.. Bena hennes skjelver når hun slapper av i de.. For eksempel når hun ligger, så rister alltid i ett eller flere av bena hennes. Hvis jeg tar tak i det og retter det ut/bøyer det så stopper det. Men når jeg slipper så begynner det å riste igjen. Jeg trodde kanskje først at det var fordi hun vokste, er ikke sikker på om det kan være en relevant forklaring på det? Ristingen skjer alltid, ikke bare når hun har løpt eller er stresset. Hun kan ligge og slappe av, og så skjer det. Hun er en 9 måneder gammel blanding av rottweiler og dalmatiner.. Håper noen av dere har noen gode svar eller råd, før jeg evt tar henne med til vet. og hører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om det kan være noe som ligger i klem, nerver e.l.

Kan det være hun har noen muskelknuter i ryggen f.eks?

Blir hun utsatt for mye fyskiske belastninger? Husk at en 9 mnd gammel valp ikke skal ha for mye hardkjør. De er jo ikke "ferdig" utvokste før de er 12-18 mnd. Kunne iallefall vært en idé å få tatt en utredning på rygg og muskler, slik at hun ikke feilbelaster kroppen over lengre tid. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla skjelver i frambeina noen ganger. Det skjer bare når hun sitter, og kun med en fot om gangen. Etter litt tankearbeid, fant jeg ut at hun rett og slett ikke alltid låste leddet når hun satt, noe som resulterer i en slags "nervøs risting". Noen har trodd hun har vært syk, andre har trodd hun har vært redd, men hvis jeg bare dytter på håndleddet hennes, presser det litt inn mot magen liksom, så slutter hun å skjelve. Kan det være noe så enkelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fått det utredet av en veterinær..

Og jeg vet at det finnes en del skjelvinger i rasen dalmis, har det selv, og noen ganger kan det være alvorlig. Jeg har ikke hatt hund med det selv, men har hørt om dette. Er en muskelsykdom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...