Gå til innhold
Hundesonen.no

Fantasiløse hundeklubber?


Guest Dratini

Recommended Posts

Sitter nå og er oppgitt på mange hundeklubbers vegne.

Hva skal til for å få klubbene til å forstå at vi ikke ønsker samme dommer (for samme rase) flere år på rad? Slik som denne hundeklubben jeg nå skal fortelle om. I løpet av de 6 siste årene har de prestert å sette opp SAMME dommer 5 av årene! Hva er vitsen med det? (bortsett fra at dommeren er lokal og ergo "billig i drift"?). Hadde de lagt i litt mer for å hente "nye" dommere hadde de også fått flere påmeldinger.

Jeg ser ikke vitsen i å stille mine hunder til samme dommer når de allerede har fått cert for denne dommeren. Må sies at når mine hunder får championatet så stiller jeg de kun på rasespesial og på nkk's utstillinger, da jeg ikke ser vitsen i å stille på nasjonale utstillinger kun for å få ck evt bir/bim.

Dessuten har de fleste klubbene lagt seg på kennelklubbens priser for påmelding og da blir det rett og slett for dyrt å stille på utstillinger, spesielt når de ikke "gidder" å finne nye dommere fra år til år...

Dette var ett hjertesukk fra meg og jeg blir veldig glad om andre skriver litt om hva de mener om "matadorbruk" av samme dommer hvert "eneste" år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det må vel gjøre sitt til at rekrutteringa stopper opp.

Har på disse 2 årene stilt Hampus ca 24 ganger og ikke møtt samme dommer 2 gang

6 av disse utstillingene på hjemmebane, ytterligere 4 ikke langt herfra.

Så vi er heldige tydeligvis, har klubber som tenker litt framover,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste på spanielklubbens sider at de prøver å ta tak i noe lignende, men dog ikke helt det samme. Raseklubbene deler jo ut cert, og hvis de ser at klubber bruker dommere som ikke kan rasen, velger de å kutte ut certet (ergo ingen utstilling for spaniels). I grunnen interessant, da jeg ikke visste at det fungerte sånn. Men veldig logisk. Og jeg skjønner veldig godt at det må være frustrerende å få samme dommer år etter år etter år.. <_< Her er link til det jeg leste, hvis det skulle være av interesse. Hva med å skrive en klage/oppfordring til den gjeldende arrangerende hundeklubben og ta opp temaet? Eller kan raseklubben deres kanskje gjøre det, så står dere muligens sterkere enn om det kommer fra en "privatperson"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste på spanielklubbens sider at de prøver å ta tak i noe lignende, men dog ikke helt det samme. Raseklubbene deler jo ut cert, og hvis de ser at klubber bruker dommere som ikke kan rasen, velger de å kutte ut certet (ergo ingen utstilling for spaniels). I grunnen interessant, da jeg ikke visste at det fungerte sånn. Men veldig logisk.

Interessant, og som du sier ganske logisk.

Men gir det veldig får utstillingsmuligheter for spaniel da?

Om man skulle gjort det sånn med gårdisene, hadde det blitt en hel del færre utstillinger.

Samtidig hadde det nok kanskje vært korrekt.

Et eksempel.

En dobbelutstilling med 2 deltagende gårdiser.

Begge to er noe utenom rasens standard, og den ene har fått jevnt over 2 og 3 premier ( bortsett fra for en dommer med et ganske så frynsete rykte ), mens den andre ikke er stilt i voksen alder.

Ene dagen nordisk dommer som kjenner rasen, og begge får 2.premie.

Andre dagen, dommer fra det store utland som sikkert ikke har sett mange gårdiser.

Ene hunden får CERT og BIR, mend den andre oppnår 1 kval og 2 konk.

Dette er ikke uvanlig.

Har selv stilt for dommere fra det store utland, og alltid fått full pakke på gårdisen min.

Nå har jo han jevne resultater ellers og for nordiske dommere.

Men jeg setter klart mer pris på en nordisk dommer, enn en som ikke kjenner rasen.

Heldigvis er NKK nøye med å hente nordiske dommere til gårdis, samt de lokale klubbene ofte har nordiske dommere, så det er ikke så alt for ofte vi har ukyndige dommere.

På 2 sesonger har vi stilt 16 ganger for nordisk dommer og 5 ganger for ukyndig dommer fra de store utland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, og som du sier ganske logisk.

Men gir det veldig får utstillingsmuligheter for spaniel da?

Om man skulle gjort det sånn med gårdisene, hadde det blitt en hel del færre utstillinger.

Samtidig hadde det nok kanskje vært korrekt.

Et eksempel.

En dobbelutstilling med 2 deltagende gårdiser.

Begge to er noe utenom rasens standard, og den ene har fått jevnt over 2 og 3 premier ( bortsett fra for en dommer med et ganske så frynsete rykte ), mens den andre ikke er stilt i voksen alder.

Ene dagen nordisk dommer som kjenner rasen, og begge får 2.premie.

Andre dagen, dommer fra det store utland som sikkert ikke har sett mange gårdiser.

Ene hunden får CERT og BIR, mend den andre oppnår 1 kval og 2 konk.

Dette er ikke uvanlig.

Har selv stilt for dommere fra det store utland, og alltid fått full pakke på gårdisen min.

Nå har jo han jevne resultater ellers og for nordiske dommere.

Men jeg setter klart mer pris på en nordisk dommer, enn en som ikke kjenner rasen.

Heldigvis er NKK nøye med å hente nordiske dommere til gårdis, samt de lokale klubbene ofte har nordiske dommere, så det er ikke så alt for ofte vi har ukyndige dommere.

På 2 sesonger har vi stilt 16 ganger for nordisk dommer og 5 ganger for ukyndig dommer fra de store utland.

Spaniels har en del utstillinger, men færre enn en hel del andre raser. Jeg telte meg fram til 54-55 utstillinger i 2009, mens en del andre raser gjerne har ca 70 (kanskje flere også?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spaniels har en del utstillinger, men færre enn en hel del andre raser. Jeg telte meg fram til 54-55 utstillinger i 2009, mens en del andre raser gjerne har ca 70 (kanskje flere også?).

Og for å tilføye: Som det står på linken, så virker det som om spaniels har litt for mange utstillinger (i forhold til raser med ca like registreringstall), og at de prøver å få ned dette antallet, for at cert skal bli litt vanskeligere å få. Da kommer de til å prioritere klubber som skaffer "skikkelige" dommere, sånn jeg forstod det i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, og som du sier ganske logisk.

Men gir det veldig får utstillingsmuligheter for spaniel da?

Om man skulle gjort det sånn med gårdisene, hadde det blitt en hel del færre utstillinger.

Samtidig hadde det nok kanskje vært korrekt.

Et eksempel.

En dobbelutstilling med 2 deltagende gårdiser.

Begge to er noe utenom rasens standard, og den ene har fått jevnt over 2 og 3 premier ( bortsett fra for en dommer med et ganske så frynsete rykte ), mens den andre ikke er stilt i voksen alder.

Ene dagen nordisk dommer som kjenner rasen, og begge får 2.premie.

Andre dagen, dommer fra det store utland som sikkert ikke har sett mange gårdiser.

Ene hunden får CERT og BIR, mend den andre oppnår 1 kval og 2 konk.

Dette er ikke uvanlig.

Har selv stilt for dommere fra det store utland, og alltid fått full pakke på gårdisen min.

Nå har jo han jevne resultater ellers og for nordiske dommere.

Men jeg setter klart mer pris på en nordisk dommer, enn en som ikke kjenner rasen.

Heldigvis er NKK nøye med å hente nordiske dommere til gårdis, samt de lokale klubbene ofte har nordiske dommere, så det er ikke så alt for ofte vi har ukyndige dommere.

På 2 sesonger har vi stilt 16 ganger for nordisk dommer og 5 ganger for ukyndig dommer fra de store utland.

Det er jo et tveegget sverd, dette.

På den ene siden ønsker vi alle å stille for en dommer som kan rasen. På den annen side er vi med på å utdanne dårlige dommere ved at vi stiller. Det gjelder uansett om det stiller en eller hundre eksemplar av rasen på en utstilling, mener jeg.

Dansk-svensk gårdshund er en rase som en ikke finner så utbredt i alle land, og når da Ulfur fra Bulgaria og Carmenzita fra Hellas kommer for å dømme ei norsk utstilling, får de en mulighet til å titte nærmere på en rase de ikke kjenner så godt. En risikerer da rar bedømmelse, men en risikerer også at dommeren lærer noe.

På samme måte kan en dommer som får dømme 50 bernere på en utstilling se et stort spekter, og kan dermed komme hjem og si at kvaliteten kan faktisk bli bedre, i Norge hadde de suverene hunder, jeg vil bli strengere med cert'ene mine her. Eller dommer kan si at her i landet har dere et stort problem med løse fronter, det er gjennomgående på flere av hundene, der jeg kommer fra har vi ikke det problemet, altså er jeg streng på dette her.

Dette er selvfølgelig et ideelt scenario, du kan også få en dommer som sier at "herregud, her er alle DSG'ene digre, hjemme er de små, her er de feil", og dømme rart. Jeg selv synes ikke alltid at det er så gøy å være prøveklut, eller stille for dommere fra festlige land - men noen ganger får man en ok opplevelse. Dommere som kommenterer at de satte pris på å få se så mange vakre bernere (når det er mange vakre bernere), nå har de lært mer om rasen.

For jada, dommeren skal i prinsippet være ferdig utlært når den entrer ringen, men det er en kjensgjerning at en lærer gjennom hele livet, og noen raser kan en dommer dårligere enn andre raser.

Og når en som du da har en rase som er lite utbredt, synes jeg at en har et slags ansvar for å vise fram dyrene sine, så utstillere, arrangører og ringpersonell kan bli bedre kjent med rasen. Og jeg synes det er da en plikt for en BIR-hund å bli igjen til gruppefinalen, for å representere og synliggjøre rasen også der.

En må garantert tåle rare vurderinger underveis - men det får vi med raser som har 40-50-60 påmeldt også, også vi har dommere du ikke fatter hva vil ha eller hva holder på med. Og noen ganger kan en lære av de også. Kanskje dømmer dommer helt på trynet, fordi den er opphengt i en detalj, og glemmer type - men så blir en i hvert fall oppmerksom på den detaljen og problemet i rasen. For eksempel en dommer som ikke er så opptatt av type, men hiver ut alle med løse øyelokk og setter opp de med stramme øyne. For i avl og i utstilling vil vi jo ha alt - vi vil ha en god type, vi vil ha rasedetaljer, men vi vil og ha generelle anatomiske detaljer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

En må garantert tåle rare vurderinger underveis - men det får vi med raser som har 40-50-60 påmeldt også, også vi har dommere du ikke fatter hva vil ha eller hva holder på med. Og noen ganger kan en lære av de også. Kanskje dømmer dommer helt på trynet, fordi den er opphengt i en detalj, og glemmer type - men så blir en i hvert fall oppmerksom på den detaljen og problemet i rasen. For eksempel en dommer som ikke er så opptatt av type, men hiver ut alle med løse øyelokk og setter opp de med stramme øyne. For i avl og i utstilling vil vi jo ha alt - vi vil ha en god type, vi vil ha rasedetaljer, men vi vil og ha generelle anatomiske detaljer.

Jeg er enig i det du (og det de andre) har skrevet. Og ett godt eksempel på dette var en dommer som skulle ha berner sennen-front på hovawart. En annen på en int.utst. i Norge ga gult til en hund, som på neste utstilling (spesialutstilling for rasedommer) fikk ck.

Jeg har ikke noe imot den dommeren som har dømt så mange ganger på samme plass, år etter år. Men cluet er jo at vi ønsker å få hundene dømt av forskjellige dommere fra utstilling til utstilling. I omkrets 20 mil fra Trondheim er det totalt 8 utstillinger som "min" rase kan være med på. Av disse er det minst 1 som går ut pga spesialutstilling samme helg. Og da når en klubb har samme dommer "hvert" år, ja så drar vi ikke dit heller.

Som Huldra spør: Jo, det har vært henvendelser til den hundeklubben både fra eiere av rasen og fra raseklubben, men det virker som om akkurat den klubben driter i å høre :)

Så nå jeg er rimelig frustrert, for ikke å si irritert, at neste skritt er å skrive innlegg til hundesport. Jeg har nevnt det til noen i nkk og de skjønner ikke at det ikke finnes regler for hvor ofte samme dommer, kan dømme samme rase, for samme hundeklubb år etter år. Det skal nevnes at flere av de andre klubbene (som også havner innenfor 20mils-grensa fra Trondheim) benytter seg av samme dommer på rasen. Den ene klubben 2 av siste 4 år, og en annen klubb benytter denne dommeren som "kriseløsning" (som også hender litt for ofte).

Så inntil de finner andre dommere er det :) for oss og våre hunder til arrangementene de klubbene har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...