Gå til innhold
Hundesonen.no

Fantasiløse hundeklubber?


Guest Dratini

Recommended Posts

Sitter nå og er oppgitt på mange hundeklubbers vegne.

Hva skal til for å få klubbene til å forstå at vi ikke ønsker samme dommer (for samme rase) flere år på rad? Slik som denne hundeklubben jeg nå skal fortelle om. I løpet av de 6 siste årene har de prestert å sette opp SAMME dommer 5 av årene! Hva er vitsen med det? (bortsett fra at dommeren er lokal og ergo "billig i drift"?). Hadde de lagt i litt mer for å hente "nye" dommere hadde de også fått flere påmeldinger.

Jeg ser ikke vitsen i å stille mine hunder til samme dommer når de allerede har fått cert for denne dommeren. Må sies at når mine hunder får championatet så stiller jeg de kun på rasespesial og på nkk's utstillinger, da jeg ikke ser vitsen i å stille på nasjonale utstillinger kun for å få ck evt bir/bim.

Dessuten har de fleste klubbene lagt seg på kennelklubbens priser for påmelding og da blir det rett og slett for dyrt å stille på utstillinger, spesielt når de ikke "gidder" å finne nye dommere fra år til år...

Dette var ett hjertesukk fra meg og jeg blir veldig glad om andre skriver litt om hva de mener om "matadorbruk" av samme dommer hvert "eneste" år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det må vel gjøre sitt til at rekrutteringa stopper opp.

Har på disse 2 årene stilt Hampus ca 24 ganger og ikke møtt samme dommer 2 gang

6 av disse utstillingene på hjemmebane, ytterligere 4 ikke langt herfra.

Så vi er heldige tydeligvis, har klubber som tenker litt framover,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste på spanielklubbens sider at de prøver å ta tak i noe lignende, men dog ikke helt det samme. Raseklubbene deler jo ut cert, og hvis de ser at klubber bruker dommere som ikke kan rasen, velger de å kutte ut certet (ergo ingen utstilling for spaniels). I grunnen interessant, da jeg ikke visste at det fungerte sånn. Men veldig logisk. Og jeg skjønner veldig godt at det må være frustrerende å få samme dommer år etter år etter år.. <_< Her er link til det jeg leste, hvis det skulle være av interesse. Hva med å skrive en klage/oppfordring til den gjeldende arrangerende hundeklubben og ta opp temaet? Eller kan raseklubben deres kanskje gjøre det, så står dere muligens sterkere enn om det kommer fra en "privatperson"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste på spanielklubbens sider at de prøver å ta tak i noe lignende, men dog ikke helt det samme. Raseklubbene deler jo ut cert, og hvis de ser at klubber bruker dommere som ikke kan rasen, velger de å kutte ut certet (ergo ingen utstilling for spaniels). I grunnen interessant, da jeg ikke visste at det fungerte sånn. Men veldig logisk.

Interessant, og som du sier ganske logisk.

Men gir det veldig får utstillingsmuligheter for spaniel da?

Om man skulle gjort det sånn med gårdisene, hadde det blitt en hel del færre utstillinger.

Samtidig hadde det nok kanskje vært korrekt.

Et eksempel.

En dobbelutstilling med 2 deltagende gårdiser.

Begge to er noe utenom rasens standard, og den ene har fått jevnt over 2 og 3 premier ( bortsett fra for en dommer med et ganske så frynsete rykte ), mens den andre ikke er stilt i voksen alder.

Ene dagen nordisk dommer som kjenner rasen, og begge får 2.premie.

Andre dagen, dommer fra det store utland som sikkert ikke har sett mange gårdiser.

Ene hunden får CERT og BIR, mend den andre oppnår 1 kval og 2 konk.

Dette er ikke uvanlig.

Har selv stilt for dommere fra det store utland, og alltid fått full pakke på gårdisen min.

Nå har jo han jevne resultater ellers og for nordiske dommere.

Men jeg setter klart mer pris på en nordisk dommer, enn en som ikke kjenner rasen.

Heldigvis er NKK nøye med å hente nordiske dommere til gårdis, samt de lokale klubbene ofte har nordiske dommere, så det er ikke så alt for ofte vi har ukyndige dommere.

På 2 sesonger har vi stilt 16 ganger for nordisk dommer og 5 ganger for ukyndig dommer fra de store utland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, og som du sier ganske logisk.

Men gir det veldig får utstillingsmuligheter for spaniel da?

Om man skulle gjort det sånn med gårdisene, hadde det blitt en hel del færre utstillinger.

Samtidig hadde det nok kanskje vært korrekt.

Et eksempel.

En dobbelutstilling med 2 deltagende gårdiser.

Begge to er noe utenom rasens standard, og den ene har fått jevnt over 2 og 3 premier ( bortsett fra for en dommer med et ganske så frynsete rykte ), mens den andre ikke er stilt i voksen alder.

Ene dagen nordisk dommer som kjenner rasen, og begge får 2.premie.

Andre dagen, dommer fra det store utland som sikkert ikke har sett mange gårdiser.

Ene hunden får CERT og BIR, mend den andre oppnår 1 kval og 2 konk.

Dette er ikke uvanlig.

Har selv stilt for dommere fra det store utland, og alltid fått full pakke på gårdisen min.

Nå har jo han jevne resultater ellers og for nordiske dommere.

Men jeg setter klart mer pris på en nordisk dommer, enn en som ikke kjenner rasen.

Heldigvis er NKK nøye med å hente nordiske dommere til gårdis, samt de lokale klubbene ofte har nordiske dommere, så det er ikke så alt for ofte vi har ukyndige dommere.

På 2 sesonger har vi stilt 16 ganger for nordisk dommer og 5 ganger for ukyndig dommer fra de store utland.

Spaniels har en del utstillinger, men færre enn en hel del andre raser. Jeg telte meg fram til 54-55 utstillinger i 2009, mens en del andre raser gjerne har ca 70 (kanskje flere også?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spaniels har en del utstillinger, men færre enn en hel del andre raser. Jeg telte meg fram til 54-55 utstillinger i 2009, mens en del andre raser gjerne har ca 70 (kanskje flere også?).

Og for å tilføye: Som det står på linken, så virker det som om spaniels har litt for mange utstillinger (i forhold til raser med ca like registreringstall), og at de prøver å få ned dette antallet, for at cert skal bli litt vanskeligere å få. Da kommer de til å prioritere klubber som skaffer "skikkelige" dommere, sånn jeg forstod det i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, og som du sier ganske logisk.

Men gir det veldig får utstillingsmuligheter for spaniel da?

Om man skulle gjort det sånn med gårdisene, hadde det blitt en hel del færre utstillinger.

Samtidig hadde det nok kanskje vært korrekt.

Et eksempel.

En dobbelutstilling med 2 deltagende gårdiser.

Begge to er noe utenom rasens standard, og den ene har fått jevnt over 2 og 3 premier ( bortsett fra for en dommer med et ganske så frynsete rykte ), mens den andre ikke er stilt i voksen alder.

Ene dagen nordisk dommer som kjenner rasen, og begge får 2.premie.

Andre dagen, dommer fra det store utland som sikkert ikke har sett mange gårdiser.

Ene hunden får CERT og BIR, mend den andre oppnår 1 kval og 2 konk.

Dette er ikke uvanlig.

Har selv stilt for dommere fra det store utland, og alltid fått full pakke på gårdisen min.

Nå har jo han jevne resultater ellers og for nordiske dommere.

Men jeg setter klart mer pris på en nordisk dommer, enn en som ikke kjenner rasen.

Heldigvis er NKK nøye med å hente nordiske dommere til gårdis, samt de lokale klubbene ofte har nordiske dommere, så det er ikke så alt for ofte vi har ukyndige dommere.

På 2 sesonger har vi stilt 16 ganger for nordisk dommer og 5 ganger for ukyndig dommer fra de store utland.

Det er jo et tveegget sverd, dette.

På den ene siden ønsker vi alle å stille for en dommer som kan rasen. På den annen side er vi med på å utdanne dårlige dommere ved at vi stiller. Det gjelder uansett om det stiller en eller hundre eksemplar av rasen på en utstilling, mener jeg.

Dansk-svensk gårdshund er en rase som en ikke finner så utbredt i alle land, og når da Ulfur fra Bulgaria og Carmenzita fra Hellas kommer for å dømme ei norsk utstilling, får de en mulighet til å titte nærmere på en rase de ikke kjenner så godt. En risikerer da rar bedømmelse, men en risikerer også at dommeren lærer noe.

På samme måte kan en dommer som får dømme 50 bernere på en utstilling se et stort spekter, og kan dermed komme hjem og si at kvaliteten kan faktisk bli bedre, i Norge hadde de suverene hunder, jeg vil bli strengere med cert'ene mine her. Eller dommer kan si at her i landet har dere et stort problem med løse fronter, det er gjennomgående på flere av hundene, der jeg kommer fra har vi ikke det problemet, altså er jeg streng på dette her.

Dette er selvfølgelig et ideelt scenario, du kan også få en dommer som sier at "herregud, her er alle DSG'ene digre, hjemme er de små, her er de feil", og dømme rart. Jeg selv synes ikke alltid at det er så gøy å være prøveklut, eller stille for dommere fra festlige land - men noen ganger får man en ok opplevelse. Dommere som kommenterer at de satte pris på å få se så mange vakre bernere (når det er mange vakre bernere), nå har de lært mer om rasen.

For jada, dommeren skal i prinsippet være ferdig utlært når den entrer ringen, men det er en kjensgjerning at en lærer gjennom hele livet, og noen raser kan en dommer dårligere enn andre raser.

Og når en som du da har en rase som er lite utbredt, synes jeg at en har et slags ansvar for å vise fram dyrene sine, så utstillere, arrangører og ringpersonell kan bli bedre kjent med rasen. Og jeg synes det er da en plikt for en BIR-hund å bli igjen til gruppefinalen, for å representere og synliggjøre rasen også der.

En må garantert tåle rare vurderinger underveis - men det får vi med raser som har 40-50-60 påmeldt også, også vi har dommere du ikke fatter hva vil ha eller hva holder på med. Og noen ganger kan en lære av de også. Kanskje dømmer dommer helt på trynet, fordi den er opphengt i en detalj, og glemmer type - men så blir en i hvert fall oppmerksom på den detaljen og problemet i rasen. For eksempel en dommer som ikke er så opptatt av type, men hiver ut alle med løse øyelokk og setter opp de med stramme øyne. For i avl og i utstilling vil vi jo ha alt - vi vil ha en god type, vi vil ha rasedetaljer, men vi vil og ha generelle anatomiske detaljer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

En må garantert tåle rare vurderinger underveis - men det får vi med raser som har 40-50-60 påmeldt også, også vi har dommere du ikke fatter hva vil ha eller hva holder på med. Og noen ganger kan en lære av de også. Kanskje dømmer dommer helt på trynet, fordi den er opphengt i en detalj, og glemmer type - men så blir en i hvert fall oppmerksom på den detaljen og problemet i rasen. For eksempel en dommer som ikke er så opptatt av type, men hiver ut alle med løse øyelokk og setter opp de med stramme øyne. For i avl og i utstilling vil vi jo ha alt - vi vil ha en god type, vi vil ha rasedetaljer, men vi vil og ha generelle anatomiske detaljer.

Jeg er enig i det du (og det de andre) har skrevet. Og ett godt eksempel på dette var en dommer som skulle ha berner sennen-front på hovawart. En annen på en int.utst. i Norge ga gult til en hund, som på neste utstilling (spesialutstilling for rasedommer) fikk ck.

Jeg har ikke noe imot den dommeren som har dømt så mange ganger på samme plass, år etter år. Men cluet er jo at vi ønsker å få hundene dømt av forskjellige dommere fra utstilling til utstilling. I omkrets 20 mil fra Trondheim er det totalt 8 utstillinger som "min" rase kan være med på. Av disse er det minst 1 som går ut pga spesialutstilling samme helg. Og da når en klubb har samme dommer "hvert" år, ja så drar vi ikke dit heller.

Som Huldra spør: Jo, det har vært henvendelser til den hundeklubben både fra eiere av rasen og fra raseklubben, men det virker som om akkurat den klubben driter i å høre :)

Så nå jeg er rimelig frustrert, for ikke å si irritert, at neste skritt er å skrive innlegg til hundesport. Jeg har nevnt det til noen i nkk og de skjønner ikke at det ikke finnes regler for hvor ofte samme dommer, kan dømme samme rase, for samme hundeklubb år etter år. Det skal nevnes at flere av de andre klubbene (som også havner innenfor 20mils-grensa fra Trondheim) benytter seg av samme dommer på rasen. Den ene klubben 2 av siste 4 år, og en annen klubb benytter denne dommeren som "kriseløsning" (som også hender litt for ofte).

Så inntil de finner andre dommere er det :) for oss og våre hunder til arrangementene de klubbene har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...