Gå til innhold
Hundesonen.no

Fantasiløse hundeklubber?


Guest Dratini

Recommended Posts

Skrevet

Sitter nå og er oppgitt på mange hundeklubbers vegne.

Hva skal til for å få klubbene til å forstå at vi ikke ønsker samme dommer (for samme rase) flere år på rad? Slik som denne hundeklubben jeg nå skal fortelle om. I løpet av de 6 siste årene har de prestert å sette opp SAMME dommer 5 av årene! Hva er vitsen med det? (bortsett fra at dommeren er lokal og ergo "billig i drift"?). Hadde de lagt i litt mer for å hente "nye" dommere hadde de også fått flere påmeldinger.

Jeg ser ikke vitsen i å stille mine hunder til samme dommer når de allerede har fått cert for denne dommeren. Må sies at når mine hunder får championatet så stiller jeg de kun på rasespesial og på nkk's utstillinger, da jeg ikke ser vitsen i å stille på nasjonale utstillinger kun for å få ck evt bir/bim.

Dessuten har de fleste klubbene lagt seg på kennelklubbens priser for påmelding og da blir det rett og slett for dyrt å stille på utstillinger, spesielt når de ikke "gidder" å finne nye dommere fra år til år...

Dette var ett hjertesukk fra meg og jeg blir veldig glad om andre skriver litt om hva de mener om "matadorbruk" av samme dommer hvert "eneste" år...

Skrevet

Ja det må vel gjøre sitt til at rekrutteringa stopper opp.

Har på disse 2 årene stilt Hampus ca 24 ganger og ikke møtt samme dommer 2 gang

6 av disse utstillingene på hjemmebane, ytterligere 4 ikke langt herfra.

Så vi er heldige tydeligvis, har klubber som tenker litt framover,

Skrevet

Leste på spanielklubbens sider at de prøver å ta tak i noe lignende, men dog ikke helt det samme. Raseklubbene deler jo ut cert, og hvis de ser at klubber bruker dommere som ikke kan rasen, velger de å kutte ut certet (ergo ingen utstilling for spaniels). I grunnen interessant, da jeg ikke visste at det fungerte sånn. Men veldig logisk. Og jeg skjønner veldig godt at det må være frustrerende å få samme dommer år etter år etter år.. <_< Her er link til det jeg leste, hvis det skulle være av interesse. Hva med å skrive en klage/oppfordring til den gjeldende arrangerende hundeklubben og ta opp temaet? Eller kan raseklubben deres kanskje gjøre det, så står dere muligens sterkere enn om det kommer fra en "privatperson"?

Skrevet
Leste på spanielklubbens sider at de prøver å ta tak i noe lignende, men dog ikke helt det samme. Raseklubbene deler jo ut cert, og hvis de ser at klubber bruker dommere som ikke kan rasen, velger de å kutte ut certet (ergo ingen utstilling for spaniels). I grunnen interessant, da jeg ikke visste at det fungerte sånn. Men veldig logisk.

Interessant, og som du sier ganske logisk.

Men gir det veldig får utstillingsmuligheter for spaniel da?

Om man skulle gjort det sånn med gårdisene, hadde det blitt en hel del færre utstillinger.

Samtidig hadde det nok kanskje vært korrekt.

Et eksempel.

En dobbelutstilling med 2 deltagende gårdiser.

Begge to er noe utenom rasens standard, og den ene har fått jevnt over 2 og 3 premier ( bortsett fra for en dommer med et ganske så frynsete rykte ), mens den andre ikke er stilt i voksen alder.

Ene dagen nordisk dommer som kjenner rasen, og begge får 2.premie.

Andre dagen, dommer fra det store utland som sikkert ikke har sett mange gårdiser.

Ene hunden får CERT og BIR, mend den andre oppnår 1 kval og 2 konk.

Dette er ikke uvanlig.

Har selv stilt for dommere fra det store utland, og alltid fått full pakke på gårdisen min.

Nå har jo han jevne resultater ellers og for nordiske dommere.

Men jeg setter klart mer pris på en nordisk dommer, enn en som ikke kjenner rasen.

Heldigvis er NKK nøye med å hente nordiske dommere til gårdis, samt de lokale klubbene ofte har nordiske dommere, så det er ikke så alt for ofte vi har ukyndige dommere.

På 2 sesonger har vi stilt 16 ganger for nordisk dommer og 5 ganger for ukyndig dommer fra de store utland.

Skrevet
Interessant, og som du sier ganske logisk.

Men gir det veldig får utstillingsmuligheter for spaniel da?

Om man skulle gjort det sånn med gårdisene, hadde det blitt en hel del færre utstillinger.

Samtidig hadde det nok kanskje vært korrekt.

Et eksempel.

En dobbelutstilling med 2 deltagende gårdiser.

Begge to er noe utenom rasens standard, og den ene har fått jevnt over 2 og 3 premier ( bortsett fra for en dommer med et ganske så frynsete rykte ), mens den andre ikke er stilt i voksen alder.

Ene dagen nordisk dommer som kjenner rasen, og begge får 2.premie.

Andre dagen, dommer fra det store utland som sikkert ikke har sett mange gårdiser.

Ene hunden får CERT og BIR, mend den andre oppnår 1 kval og 2 konk.

Dette er ikke uvanlig.

Har selv stilt for dommere fra det store utland, og alltid fått full pakke på gårdisen min.

Nå har jo han jevne resultater ellers og for nordiske dommere.

Men jeg setter klart mer pris på en nordisk dommer, enn en som ikke kjenner rasen.

Heldigvis er NKK nøye med å hente nordiske dommere til gårdis, samt de lokale klubbene ofte har nordiske dommere, så det er ikke så alt for ofte vi har ukyndige dommere.

På 2 sesonger har vi stilt 16 ganger for nordisk dommer og 5 ganger for ukyndig dommer fra de store utland.

Spaniels har en del utstillinger, men færre enn en hel del andre raser. Jeg telte meg fram til 54-55 utstillinger i 2009, mens en del andre raser gjerne har ca 70 (kanskje flere også?).

Skrevet
Spaniels har en del utstillinger, men færre enn en hel del andre raser. Jeg telte meg fram til 54-55 utstillinger i 2009, mens en del andre raser gjerne har ca 70 (kanskje flere også?).

Og for å tilføye: Som det står på linken, så virker det som om spaniels har litt for mange utstillinger (i forhold til raser med ca like registreringstall), og at de prøver å få ned dette antallet, for at cert skal bli litt vanskeligere å få. Da kommer de til å prioritere klubber som skaffer "skikkelige" dommere, sånn jeg forstod det i alle fall.

Skrevet
Interessant, og som du sier ganske logisk.

Men gir det veldig får utstillingsmuligheter for spaniel da?

Om man skulle gjort det sånn med gårdisene, hadde det blitt en hel del færre utstillinger.

Samtidig hadde det nok kanskje vært korrekt.

Et eksempel.

En dobbelutstilling med 2 deltagende gårdiser.

Begge to er noe utenom rasens standard, og den ene har fått jevnt over 2 og 3 premier ( bortsett fra for en dommer med et ganske så frynsete rykte ), mens den andre ikke er stilt i voksen alder.

Ene dagen nordisk dommer som kjenner rasen, og begge får 2.premie.

Andre dagen, dommer fra det store utland som sikkert ikke har sett mange gårdiser.

Ene hunden får CERT og BIR, mend den andre oppnår 1 kval og 2 konk.

Dette er ikke uvanlig.

Har selv stilt for dommere fra det store utland, og alltid fått full pakke på gårdisen min.

Nå har jo han jevne resultater ellers og for nordiske dommere.

Men jeg setter klart mer pris på en nordisk dommer, enn en som ikke kjenner rasen.

Heldigvis er NKK nøye med å hente nordiske dommere til gårdis, samt de lokale klubbene ofte har nordiske dommere, så det er ikke så alt for ofte vi har ukyndige dommere.

På 2 sesonger har vi stilt 16 ganger for nordisk dommer og 5 ganger for ukyndig dommer fra de store utland.

Det er jo et tveegget sverd, dette.

På den ene siden ønsker vi alle å stille for en dommer som kan rasen. På den annen side er vi med på å utdanne dårlige dommere ved at vi stiller. Det gjelder uansett om det stiller en eller hundre eksemplar av rasen på en utstilling, mener jeg.

Dansk-svensk gårdshund er en rase som en ikke finner så utbredt i alle land, og når da Ulfur fra Bulgaria og Carmenzita fra Hellas kommer for å dømme ei norsk utstilling, får de en mulighet til å titte nærmere på en rase de ikke kjenner så godt. En risikerer da rar bedømmelse, men en risikerer også at dommeren lærer noe.

På samme måte kan en dommer som får dømme 50 bernere på en utstilling se et stort spekter, og kan dermed komme hjem og si at kvaliteten kan faktisk bli bedre, i Norge hadde de suverene hunder, jeg vil bli strengere med cert'ene mine her. Eller dommer kan si at her i landet har dere et stort problem med løse fronter, det er gjennomgående på flere av hundene, der jeg kommer fra har vi ikke det problemet, altså er jeg streng på dette her.

Dette er selvfølgelig et ideelt scenario, du kan også få en dommer som sier at "herregud, her er alle DSG'ene digre, hjemme er de små, her er de feil", og dømme rart. Jeg selv synes ikke alltid at det er så gøy å være prøveklut, eller stille for dommere fra festlige land - men noen ganger får man en ok opplevelse. Dommere som kommenterer at de satte pris på å få se så mange vakre bernere (når det er mange vakre bernere), nå har de lært mer om rasen.

For jada, dommeren skal i prinsippet være ferdig utlært når den entrer ringen, men det er en kjensgjerning at en lærer gjennom hele livet, og noen raser kan en dommer dårligere enn andre raser.

Og når en som du da har en rase som er lite utbredt, synes jeg at en har et slags ansvar for å vise fram dyrene sine, så utstillere, arrangører og ringpersonell kan bli bedre kjent med rasen. Og jeg synes det er da en plikt for en BIR-hund å bli igjen til gruppefinalen, for å representere og synliggjøre rasen også der.

En må garantert tåle rare vurderinger underveis - men det får vi med raser som har 40-50-60 påmeldt også, også vi har dommere du ikke fatter hva vil ha eller hva holder på med. Og noen ganger kan en lære av de også. Kanskje dømmer dommer helt på trynet, fordi den er opphengt i en detalj, og glemmer type - men så blir en i hvert fall oppmerksom på den detaljen og problemet i rasen. For eksempel en dommer som ikke er så opptatt av type, men hiver ut alle med løse øyelokk og setter opp de med stramme øyne. For i avl og i utstilling vil vi jo ha alt - vi vil ha en god type, vi vil ha rasedetaljer, men vi vil og ha generelle anatomiske detaljer.

Skrevet
*klippe*

En må garantert tåle rare vurderinger underveis - men det får vi med raser som har 40-50-60 påmeldt også, også vi har dommere du ikke fatter hva vil ha eller hva holder på med. Og noen ganger kan en lære av de også. Kanskje dømmer dommer helt på trynet, fordi den er opphengt i en detalj, og glemmer type - men så blir en i hvert fall oppmerksom på den detaljen og problemet i rasen. For eksempel en dommer som ikke er så opptatt av type, men hiver ut alle med løse øyelokk og setter opp de med stramme øyne. For i avl og i utstilling vil vi jo ha alt - vi vil ha en god type, vi vil ha rasedetaljer, men vi vil og ha generelle anatomiske detaljer.

Jeg er enig i det du (og det de andre) har skrevet. Og ett godt eksempel på dette var en dommer som skulle ha berner sennen-front på hovawart. En annen på en int.utst. i Norge ga gult til en hund, som på neste utstilling (spesialutstilling for rasedommer) fikk ck.

Jeg har ikke noe imot den dommeren som har dømt så mange ganger på samme plass, år etter år. Men cluet er jo at vi ønsker å få hundene dømt av forskjellige dommere fra utstilling til utstilling. I omkrets 20 mil fra Trondheim er det totalt 8 utstillinger som "min" rase kan være med på. Av disse er det minst 1 som går ut pga spesialutstilling samme helg. Og da når en klubb har samme dommer "hvert" år, ja så drar vi ikke dit heller.

Som Huldra spør: Jo, det har vært henvendelser til den hundeklubben både fra eiere av rasen og fra raseklubben, men det virker som om akkurat den klubben driter i å høre :)

Så nå jeg er rimelig frustrert, for ikke å si irritert, at neste skritt er å skrive innlegg til hundesport. Jeg har nevnt det til noen i nkk og de skjønner ikke at det ikke finnes regler for hvor ofte samme dommer, kan dømme samme rase, for samme hundeklubb år etter år. Det skal nevnes at flere av de andre klubbene (som også havner innenfor 20mils-grensa fra Trondheim) benytter seg av samme dommer på rasen. Den ene klubben 2 av siste 4 år, og en annen klubb benytter denne dommeren som "kriseløsning" (som også hender litt for ofte).

Så inntil de finner andre dommere er det :) for oss og våre hunder til arrangementene de klubbene har...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...