Gå til innhold
Hundesonen.no

Fantasiløse hundeklubber?


Guest Dratini

Recommended Posts

Skrevet

Sitter nå og er oppgitt på mange hundeklubbers vegne.

Hva skal til for å få klubbene til å forstå at vi ikke ønsker samme dommer (for samme rase) flere år på rad? Slik som denne hundeklubben jeg nå skal fortelle om. I løpet av de 6 siste årene har de prestert å sette opp SAMME dommer 5 av årene! Hva er vitsen med det? (bortsett fra at dommeren er lokal og ergo "billig i drift"?). Hadde de lagt i litt mer for å hente "nye" dommere hadde de også fått flere påmeldinger.

Jeg ser ikke vitsen i å stille mine hunder til samme dommer når de allerede har fått cert for denne dommeren. Må sies at når mine hunder får championatet så stiller jeg de kun på rasespesial og på nkk's utstillinger, da jeg ikke ser vitsen i å stille på nasjonale utstillinger kun for å få ck evt bir/bim.

Dessuten har de fleste klubbene lagt seg på kennelklubbens priser for påmelding og da blir det rett og slett for dyrt å stille på utstillinger, spesielt når de ikke "gidder" å finne nye dommere fra år til år...

Dette var ett hjertesukk fra meg og jeg blir veldig glad om andre skriver litt om hva de mener om "matadorbruk" av samme dommer hvert "eneste" år...

Skrevet

Ja det må vel gjøre sitt til at rekrutteringa stopper opp.

Har på disse 2 årene stilt Hampus ca 24 ganger og ikke møtt samme dommer 2 gang

6 av disse utstillingene på hjemmebane, ytterligere 4 ikke langt herfra.

Så vi er heldige tydeligvis, har klubber som tenker litt framover,

Skrevet

Leste på spanielklubbens sider at de prøver å ta tak i noe lignende, men dog ikke helt det samme. Raseklubbene deler jo ut cert, og hvis de ser at klubber bruker dommere som ikke kan rasen, velger de å kutte ut certet (ergo ingen utstilling for spaniels). I grunnen interessant, da jeg ikke visste at det fungerte sånn. Men veldig logisk. Og jeg skjønner veldig godt at det må være frustrerende å få samme dommer år etter år etter år.. <_< Her er link til det jeg leste, hvis det skulle være av interesse. Hva med å skrive en klage/oppfordring til den gjeldende arrangerende hundeklubben og ta opp temaet? Eller kan raseklubben deres kanskje gjøre det, så står dere muligens sterkere enn om det kommer fra en "privatperson"?

Skrevet
Leste på spanielklubbens sider at de prøver å ta tak i noe lignende, men dog ikke helt det samme. Raseklubbene deler jo ut cert, og hvis de ser at klubber bruker dommere som ikke kan rasen, velger de å kutte ut certet (ergo ingen utstilling for spaniels). I grunnen interessant, da jeg ikke visste at det fungerte sånn. Men veldig logisk.

Interessant, og som du sier ganske logisk.

Men gir det veldig får utstillingsmuligheter for spaniel da?

Om man skulle gjort det sånn med gårdisene, hadde det blitt en hel del færre utstillinger.

Samtidig hadde det nok kanskje vært korrekt.

Et eksempel.

En dobbelutstilling med 2 deltagende gårdiser.

Begge to er noe utenom rasens standard, og den ene har fått jevnt over 2 og 3 premier ( bortsett fra for en dommer med et ganske så frynsete rykte ), mens den andre ikke er stilt i voksen alder.

Ene dagen nordisk dommer som kjenner rasen, og begge får 2.premie.

Andre dagen, dommer fra det store utland som sikkert ikke har sett mange gårdiser.

Ene hunden får CERT og BIR, mend den andre oppnår 1 kval og 2 konk.

Dette er ikke uvanlig.

Har selv stilt for dommere fra det store utland, og alltid fått full pakke på gårdisen min.

Nå har jo han jevne resultater ellers og for nordiske dommere.

Men jeg setter klart mer pris på en nordisk dommer, enn en som ikke kjenner rasen.

Heldigvis er NKK nøye med å hente nordiske dommere til gårdis, samt de lokale klubbene ofte har nordiske dommere, så det er ikke så alt for ofte vi har ukyndige dommere.

På 2 sesonger har vi stilt 16 ganger for nordisk dommer og 5 ganger for ukyndig dommer fra de store utland.

Skrevet
Interessant, og som du sier ganske logisk.

Men gir det veldig får utstillingsmuligheter for spaniel da?

Om man skulle gjort det sånn med gårdisene, hadde det blitt en hel del færre utstillinger.

Samtidig hadde det nok kanskje vært korrekt.

Et eksempel.

En dobbelutstilling med 2 deltagende gårdiser.

Begge to er noe utenom rasens standard, og den ene har fått jevnt over 2 og 3 premier ( bortsett fra for en dommer med et ganske så frynsete rykte ), mens den andre ikke er stilt i voksen alder.

Ene dagen nordisk dommer som kjenner rasen, og begge får 2.premie.

Andre dagen, dommer fra det store utland som sikkert ikke har sett mange gårdiser.

Ene hunden får CERT og BIR, mend den andre oppnår 1 kval og 2 konk.

Dette er ikke uvanlig.

Har selv stilt for dommere fra det store utland, og alltid fått full pakke på gårdisen min.

Nå har jo han jevne resultater ellers og for nordiske dommere.

Men jeg setter klart mer pris på en nordisk dommer, enn en som ikke kjenner rasen.

Heldigvis er NKK nøye med å hente nordiske dommere til gårdis, samt de lokale klubbene ofte har nordiske dommere, så det er ikke så alt for ofte vi har ukyndige dommere.

På 2 sesonger har vi stilt 16 ganger for nordisk dommer og 5 ganger for ukyndig dommer fra de store utland.

Spaniels har en del utstillinger, men færre enn en hel del andre raser. Jeg telte meg fram til 54-55 utstillinger i 2009, mens en del andre raser gjerne har ca 70 (kanskje flere også?).

Skrevet
Spaniels har en del utstillinger, men færre enn en hel del andre raser. Jeg telte meg fram til 54-55 utstillinger i 2009, mens en del andre raser gjerne har ca 70 (kanskje flere også?).

Og for å tilføye: Som det står på linken, så virker det som om spaniels har litt for mange utstillinger (i forhold til raser med ca like registreringstall), og at de prøver å få ned dette antallet, for at cert skal bli litt vanskeligere å få. Da kommer de til å prioritere klubber som skaffer "skikkelige" dommere, sånn jeg forstod det i alle fall.

Skrevet
Interessant, og som du sier ganske logisk.

Men gir det veldig får utstillingsmuligheter for spaniel da?

Om man skulle gjort det sånn med gårdisene, hadde det blitt en hel del færre utstillinger.

Samtidig hadde det nok kanskje vært korrekt.

Et eksempel.

En dobbelutstilling med 2 deltagende gårdiser.

Begge to er noe utenom rasens standard, og den ene har fått jevnt over 2 og 3 premier ( bortsett fra for en dommer med et ganske så frynsete rykte ), mens den andre ikke er stilt i voksen alder.

Ene dagen nordisk dommer som kjenner rasen, og begge får 2.premie.

Andre dagen, dommer fra det store utland som sikkert ikke har sett mange gårdiser.

Ene hunden får CERT og BIR, mend den andre oppnår 1 kval og 2 konk.

Dette er ikke uvanlig.

Har selv stilt for dommere fra det store utland, og alltid fått full pakke på gårdisen min.

Nå har jo han jevne resultater ellers og for nordiske dommere.

Men jeg setter klart mer pris på en nordisk dommer, enn en som ikke kjenner rasen.

Heldigvis er NKK nøye med å hente nordiske dommere til gårdis, samt de lokale klubbene ofte har nordiske dommere, så det er ikke så alt for ofte vi har ukyndige dommere.

På 2 sesonger har vi stilt 16 ganger for nordisk dommer og 5 ganger for ukyndig dommer fra de store utland.

Det er jo et tveegget sverd, dette.

På den ene siden ønsker vi alle å stille for en dommer som kan rasen. På den annen side er vi med på å utdanne dårlige dommere ved at vi stiller. Det gjelder uansett om det stiller en eller hundre eksemplar av rasen på en utstilling, mener jeg.

Dansk-svensk gårdshund er en rase som en ikke finner så utbredt i alle land, og når da Ulfur fra Bulgaria og Carmenzita fra Hellas kommer for å dømme ei norsk utstilling, får de en mulighet til å titte nærmere på en rase de ikke kjenner så godt. En risikerer da rar bedømmelse, men en risikerer også at dommeren lærer noe.

På samme måte kan en dommer som får dømme 50 bernere på en utstilling se et stort spekter, og kan dermed komme hjem og si at kvaliteten kan faktisk bli bedre, i Norge hadde de suverene hunder, jeg vil bli strengere med cert'ene mine her. Eller dommer kan si at her i landet har dere et stort problem med løse fronter, det er gjennomgående på flere av hundene, der jeg kommer fra har vi ikke det problemet, altså er jeg streng på dette her.

Dette er selvfølgelig et ideelt scenario, du kan også få en dommer som sier at "herregud, her er alle DSG'ene digre, hjemme er de små, her er de feil", og dømme rart. Jeg selv synes ikke alltid at det er så gøy å være prøveklut, eller stille for dommere fra festlige land - men noen ganger får man en ok opplevelse. Dommere som kommenterer at de satte pris på å få se så mange vakre bernere (når det er mange vakre bernere), nå har de lært mer om rasen.

For jada, dommeren skal i prinsippet være ferdig utlært når den entrer ringen, men det er en kjensgjerning at en lærer gjennom hele livet, og noen raser kan en dommer dårligere enn andre raser.

Og når en som du da har en rase som er lite utbredt, synes jeg at en har et slags ansvar for å vise fram dyrene sine, så utstillere, arrangører og ringpersonell kan bli bedre kjent med rasen. Og jeg synes det er da en plikt for en BIR-hund å bli igjen til gruppefinalen, for å representere og synliggjøre rasen også der.

En må garantert tåle rare vurderinger underveis - men det får vi med raser som har 40-50-60 påmeldt også, også vi har dommere du ikke fatter hva vil ha eller hva holder på med. Og noen ganger kan en lære av de også. Kanskje dømmer dommer helt på trynet, fordi den er opphengt i en detalj, og glemmer type - men så blir en i hvert fall oppmerksom på den detaljen og problemet i rasen. For eksempel en dommer som ikke er så opptatt av type, men hiver ut alle med løse øyelokk og setter opp de med stramme øyne. For i avl og i utstilling vil vi jo ha alt - vi vil ha en god type, vi vil ha rasedetaljer, men vi vil og ha generelle anatomiske detaljer.

Skrevet
*klippe*

En må garantert tåle rare vurderinger underveis - men det får vi med raser som har 40-50-60 påmeldt også, også vi har dommere du ikke fatter hva vil ha eller hva holder på med. Og noen ganger kan en lære av de også. Kanskje dømmer dommer helt på trynet, fordi den er opphengt i en detalj, og glemmer type - men så blir en i hvert fall oppmerksom på den detaljen og problemet i rasen. For eksempel en dommer som ikke er så opptatt av type, men hiver ut alle med løse øyelokk og setter opp de med stramme øyne. For i avl og i utstilling vil vi jo ha alt - vi vil ha en god type, vi vil ha rasedetaljer, men vi vil og ha generelle anatomiske detaljer.

Jeg er enig i det du (og det de andre) har skrevet. Og ett godt eksempel på dette var en dommer som skulle ha berner sennen-front på hovawart. En annen på en int.utst. i Norge ga gult til en hund, som på neste utstilling (spesialutstilling for rasedommer) fikk ck.

Jeg har ikke noe imot den dommeren som har dømt så mange ganger på samme plass, år etter år. Men cluet er jo at vi ønsker å få hundene dømt av forskjellige dommere fra utstilling til utstilling. I omkrets 20 mil fra Trondheim er det totalt 8 utstillinger som "min" rase kan være med på. Av disse er det minst 1 som går ut pga spesialutstilling samme helg. Og da når en klubb har samme dommer "hvert" år, ja så drar vi ikke dit heller.

Som Huldra spør: Jo, det har vært henvendelser til den hundeklubben både fra eiere av rasen og fra raseklubben, men det virker som om akkurat den klubben driter i å høre :)

Så nå jeg er rimelig frustrert, for ikke å si irritert, at neste skritt er å skrive innlegg til hundesport. Jeg har nevnt det til noen i nkk og de skjønner ikke at det ikke finnes regler for hvor ofte samme dommer, kan dømme samme rase, for samme hundeklubb år etter år. Det skal nevnes at flere av de andre klubbene (som også havner innenfor 20mils-grensa fra Trondheim) benytter seg av samme dommer på rasen. Den ene klubben 2 av siste 4 år, og en annen klubb benytter denne dommeren som "kriseløsning" (som også hender litt for ofte).

Så inntil de finner andre dommere er det :) for oss og våre hunder til arrangementene de klubbene har...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...