Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksne katter som har begynt å tisse inne?!


Linda Marie

Recommended Posts

Skrevet

To av kattene mine på 7 og 8 år har begynt å gjøre fra seg inne. Vi har kasse som de bruker i tillegg. Mest spennende er det å gå inn i peisen for å drite der. Ellers er det under sengen til eldstedatteren.

Hva kan grunnen være til at de plutselig har begynt med dette? Det har ikke skjedd forandringer av noe slag. (flytting etc) Men jeg føler at de har begynt å krangle mer med yngste katten i huset. Kan dette være en av grunnene?

Hvordan kan jeg bli kvitt dette problemet? Vil nødig avlive kattene pga dette.

Skrevet

Desverre så vi ingen annen utvei enn å skyte kattene :lol: Nå begynte de å gjøre fra seg flere steder, selv om vi plasserte kasser rundt om i huset. Så nå føles huset veldig tomt, selv om vi har en katt igjen...

Skrevet

Passer du på å tømme kattedoen ofte? Katter er jo renslige dyr, og dette minner meg om en halvt Perser vi hadde for mange år siden! Jeg var ikke vant m. innekatt, og var nok ikke flink nok til å skifte sanden dens ofte nok, så den gikk ut på gulvet og gjorde fra seg!

Nå har jeg en H. Birma, som er innekatt, og den har alltid vært renslig, men så passer jeg på å skifte sand ofte, og tar bort det den har gjort så fort jeg oppdager det. Må føye till at jeg kjøper såkalt klumpesand..

Skrevet
Passer du på å tømme kattedoen ofte? Katter er jo renslige dyr, og dette minner meg om en halvt Perser vi hadde for mange år siden! Jeg var ikke vant m. innekatt, og var nok ikke flink nok til å skifte sanden dens ofte nok, så den gikk ut på gulvet og gjorde fra seg!

Nå har jeg en H. Birma, som er innekatt, og den har alltid vært renslig, men så passer jeg på å skifte sand ofte, og tar bort det den har gjort så fort jeg oppdager det. Må føye till at jeg kjøper såkalt klumpesand..

Det var det første som slo meg også. Pusene her er flinke til å bruke kassen sin, men går det for lenge mellom hver gang jeg skifter den synes de senger, stoler, kleshauger osv er perfekte toaletter... renslige små dyra :lol:

Ellers så er det vel et tegn på at de kan være syke. Tissing inne på den måten kan i allefall være tegn på blærekatar hos hund...

Synd du ikke kunne ha de mer :lol: men skjønner samtidig veldig godt at du ikke orket å ha det sånn hjemme

Skrevet
Det var det første som slo meg også. Pusene her er flinke til å bruke kassen sin, men går det for lenge mellom hver gang jeg skifter den synes de senger, stoler, kleshauger osv er perfekte toaletter... renslige små dyra :lol:

Ellers så er det vel et tegn på at de kan være syke. Tissing inne på den måten kan i allefall være tegn på blærekatar hos hund...

Synd du ikke kunne ha de mer :lol: men skjønner samtidig veldig godt at du ikke orket å ha det sånn hjemme

Kan også være en grunn at når den ene har begynt så gjør den andre det også...merkelig om begge skulle hatt blærekatar! ;-)

Men selvsagt kan også katter få det...

Vi hadde en gammel hannkatt (kastrert) på nesten 18 år, og den beg. å tisse etter å ha gått få meter fra sandkassen, som den gjorde litt i først. Nyresvikt. Så de var det bare å reise til veterinæren med ham, for avliving.

Men det som gjorde meg gledelig overrasket var at da vi fikk Luci, en liten kattunge, så gikk hun alltid i sandkassen, uansett om det luktet kattetiss inne, for dette er nærmest håpløst å få vasket bort! Katter kjenner lukta uansett!

Men nå er jo begge to borte, så dette er vel litt sent å diskutere, selv om jeg personlig har vondt for å forstå beslutningen din/deres. Men, jeg kan eg. godt forstå det om det er/har vært et press på deg fra andre i huset. For det opplevde jeg med den gamle katten vår! Men da han fikk nyresvikt var det ingen vei utenom, visst ikke hadde jeg bare vært snill mot meg selv, og ikke katten! :-(

Skrevet
skyte..faktisk.

Hva mener du med det? Syntes du skyting er en mer human måte å avlive dyr på? Eller?

For det syntes ikke jeg...

Har en råd til å ha katt så har en råd til å ta de med til veterinær for human avliving også!

Finnes nok av eksempler på katter og hunder, som bare har blitt skadeskutt, og som stikker av, for så slepe seg rundt og lider!

Men denne metoden med skyting er nok dessverre mer vanlig på landsdbygda enn i byene! Gjett om jeg kjenner til det, oppvokst på landsbygda som jeg er!

Skrevet
Hva mener du med det? Syntes du skyting er en mer human måte å avlive dyr på? Eller?

For det syntes ikke jeg...

Har en råd til å ha katt så har en råd til å ta de med til veterinær for human avliving også!

Finnes nok av eksempler på katter og hunder, som bare har blitt skadeskutt, og som stikker av, for så slepe seg rundt og lider!

Men denne metoden med skyting er nok dessverre mer vanlig på landsdbygda enn i byene! Gjett om jeg kjenner til det, oppvokst på landsbygda som jeg er!

Tror nok hun mente det i den forstand at hun er forundret over at noen kan skyte kattene sine, slik som trådstarter har gjort.

Skrevet
Tror nok hun mente det i den forstand at hun er forundret over at noen kan skyte kattene sine, slik som trådstarter har gjort.

Nå tror jeg ikke du har lest det andre innlegget til trådstarter riktig! :P

Hun virket rett og slett ikke forundret over at kattene hennes ble skutt, hun bare konstanterte det!

Se her:

Linda Marie Postet I går - 20:14

Desverre så vi ingen annen utvei enn å skyte kattene ;) Nå begynte de å gjøre fra seg flere steder, selv om vi plasserte kasser rundt om i huset. Så nå føles huset veldig tomt, selv om vi har en katt igjen...

Men det er mulig at MariaN mente det som "forundring"! :-) For det samme gjør jeg, "forundrer" meg over at noen kan skyte katter og ikke avlive de på humant vis hos veterinæren..

Skrevet

Det var noen her inne som regerte sterkt på at hamsteren min ble kakket. Den lå helt stille og fikk rykninger.Pintes. Måtte gjøre noe.fort.

Men å SKYTE en frisk og rask katt.. sorry.. jeg syns ikke å skyte et dyr er noe særlig til avliving.

Skrevet
Det var noen her inne som regerte sterkt på at hamsteren min ble kakket. Den lå helt stille og fikk rykninger.Pintes. Måtte gjøre noe.fort.

Men å SKYTE en frisk og rask katt.. sorry.. jeg syns ikke å skyte et dyr er noe særlig til avliving.

Har ikke problemer med å skjønne at hamsteren din måtte kakkes da du skjønte den pintes stakkar!

Men enig med deg i at skyting av dyr er bare tåpelig! :-(

Skrevet

Hvorfor er det ikke humant å skyte et dyr? Det skjer raskt, og katten blir ikke stresset. Skal man først fange dyret, kjøre langt, derretter inn til et menneske dyret ikke stoler på for så å få et par sprøyter? Pisspreik! Kanskje det høres mer humant for noen. For andre så høres det bedre ut at pus dør kjapt mens den sitter og spiser favorittmaten sin, uten fremmede tilstede.

Det har ingenting med hva en har råd til eller ikke. Jeg synes bare det er det beste for dyret.

Skrevet
Hvorfor er det ikke humant å skyte et dyr? Det skjer raskt, og katten blir ikke stresset. Skal man først fange dyret, kjøre langt, derretter inn til et menneske dyret ikke stoler på for så å få et par sprøyter? Pisspreik! Kanskje det høres mer humant for noen. For andre så høres det bedre ut at pus dør kjapt mens den sitter og spiser favorittmaten sin, uten fremmede tilstede.

Det har ingenting med hva en har råd til eller ikke. Jeg synes bare det er det beste for dyret.

Hadde du lest og hørt de skrekkhistoriene jeg har ved skyting av kjæledyr så tror jeg neppe du hadde ment det er særlig humant å skyte de!

Og jeg her i allfall vært tilstede hos veterinæren da dyra mine måtte avlives! Og det er ikke slik at de setter dødssprøyten med en gang, de får som regel først en beroligende sprøyte. Jeg har vært tilstede med beroligende prat og klapping, så jeg tror neppe at de har forstått hva som foregikk i det hele tatt!

Men dette er min personlig mening, og jeg kommer aldri til å være enig med deg i at skyting er en human måte å gjøre det på!

Så du må bare fortsett med det, eller, du får vel helst en annen til å gjøre det for deg, en av de som klør på avtrekkeren tenker jeg! Det er dessverre nok av dem!

Diskusjonen er over for min del...

Skrevet
Hadde du lest og hørt de skrekkhistoriene jeg har ved skyting av kjæledyr så tror jeg neppe du hadde ment det er særlig humant å skyte de!

Og jeg her i allfall vært tilstede hos veterinæren da dyra mine måtte avlives! Og det er ikke slik at de setter dødssprøyten med en gang, de får som regel først en beroligende sprøyte. Jeg har vært tilstede med beroligende prat og klapping, så jeg tror neppe at de har forstått hva som foregikk i det hele tatt!

Men dette er min personlig mening, og jeg kommer aldri til å være enig med deg i at skyting er en human måte å gjøre det på!

Så du må bare fortsett med det, eller, du får vel helst en annen til å gjøre det for deg, en av de som klør på avtrekkeren tenker jeg! Det er dessverre nok av dem!

Diskusjonen er over for min del...

Jeg har en jeger som skyter mine dyr. En som har stor respekt for mine dyr, og som ALDRI ville skadeskutt de! Hvis du har hørt så mange skrekkhistorier, så er det jo synd at de ødelegger for andre som faktisk vet hva de gjør.

Og nei, denne jegeren jeg kjenner meget godt er ikke en "triggerhappy" person som elsker å drepe alt som kryper og går.

  • 2 weeks later...
Skrevet
jeg syntes det er hårreisendes at folk fortsatt skyter dyrene sine, istdet for å avlive dem humant hos dyrlegen.... :)

jeg er HELT enig!!!! og det hadde også gått ann å prøve litt til å se om det bedret seg,selv om jeg skjønner at det er slitsomt med tiss og bæsj overalt.... er man glad i dyrene sine vil man vel prøve ALT før man skyter\dreper\avliver?????

Skrevet
jeg er HELT enig!! og det hadde også gått ann å prøve litt til å se om det bedret seg,selv om jeg skjønner at det er slitsomt med tiss og bæsj overalt.... er man glad i dyrene sine vil man vel prøve ALT før man skyter\dreper\avliver?????

Hvordan kan DU vite at jeg og min familie ikke prøvde alt? Slutt å komme med slike uttalelser, når du ikke vet noe som helst om situasjonen vi har hatt her hjemme! ;) Dette har foregått i måneder FØR jeg la ut et siste varsko om hjelp her på dyresonen. Veterinærbesøk blant annet. Så ikke kom her og si at jeg ikke har prøvd alt! Dette var katter jeg elsket og hatt i mange år, og som jeg savner fryktelig! Jeg kan tåle å høre at ikke alle er enig i at jeg skyter dyrene mine, men å si at jeg ikke tar vare på dyrene mine, synes jeg blir fullstendig feil!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...