Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger en forklaring


LasseJoss

Recommended Posts

Skrevet

Vi har til sammen 6 katter, 5 gutter og ei frøken! To av dem er kattunger ennå, og er et resultat i mellom Ronja og Bobby.

Etter at disse kattungene var født fant vi ut at vi ikke vil ha flere katter og kastrerte Bobby, som til da var den eneste hannen som hadde ballene i behold. Disse 6 kattene leverer (mot min vilje) i sitt eget lille paradis. Med alt de trenger og med hele overetasjen som sin egen, med leker, matskåler to sandkasser, puter, stativer og alt mulig annet som min samboer har klart å putte inn der. De har alltid (etterhvert som de har komme til oss) tatt svært godt vare på hverandre, vasket hverandre og aldri sover mer enn noen få cm i fra hverandre. Men den siste tiden har helvette vært løs.

Vi har nemmelig begynt å få besøk av en villkatt på utsiden av terassedøren. Når den eneste damekatten i huset, Ronja, får se denne, begynner hun med en vanvittig oppførsel i form av vesing, skriking og fysisk angrep på vinduet. Det er når hun skjønner at hun ikke kommer igjennom vinduet at hun snur seg i mot sine egne, og da alltid Bobby. Han var mye tøffere før men etter kastreringen tar han i mot juling uten å gi noe tilbake. Og han FÅR SKIKKELIG BANK av Ronja, faktisk såpass at han noen ganger har tisset på seg. Den siste gangen nå klarte hun også å få eldstemann i huset, Robin på 10år, til å vende i mot Bobby. Og Robin har jo aldri vært noe annet en en lat og slapp koseklump.

Kattene går aldri over grensen for hva som er lek og eller ikke ellers, men når denne villkatten er på andre siden av vinduet, da ser denne grensen ut til å viskes ut, og Bobby som er minst, sett bort i fra kattungene, får alltid juling.

Noen som kan gi meg svar på hvorfor hun vender i mot sine egne? Og hvorfor blir Robin med og"hjelper" henne?

Takker for svar på dette, når jeg og min samboer Katherine er blitt litt redd for å reise i fra kattene, når det alltid er vi som må gripe inn for å få stopp på dette.

Skrevet

Kanskje en idè å sterilisere denne hunnkatten? Evt. må dere vel skille noen av kattene? Det høres ikke spesielt koselig ut å til stadighet bli angrepet på den måten der.

Skrevet

At hun flyr på vinduet og oppfører seg på den måten, er vel hennes måte å skremme bort denne villkatten på... Men hvorfor det blir internt oppgjør også er for meg uforståelig...

Skrevet

Hvis du er helt sikker på at det er en villkatt går det vel ann å ringe viltmenda eller dyrebeskyttelsen og få dem til å sette opp en felle for å fange og avlive den. Katten vil neppe ha det noe bra til vinteren når det blir lite mat og kaldt. Det er det jeg ville ha gjort i hvertfall.

Skrevet
Kanskje en idè å sterilisere denne hunnkatten? Evt. må dere vel skille noen av kattene? Det høres ikke spesielt koselig ut å til stadighet bli angrepet på den måten der.

Hei, er ikke helt oppdatert på disse kattene til alle tider, men min samboer fortalte meg at også Ronja har blitt sterilisert i etterkant av at kattungene ble født.

Til vanlig er det ingen grunn til å skille disse kattene, de tar SVÆRT godt vare på hverandre, det er kun når denne katten på utsiden besøker oss at helvette er løs.

Skrevet
Hvis du er helt sikker på at det er en villkatt går det vel ann å ringe viltmenda eller dyrebeskyttelsen og få dem til å sette opp en felle for å fange og avlive den. Katten vil neppe ha det noe bra til vinteren når det blir lite mat og kaldt. Det er det jeg ville ha gjort i hvertfall.

Jo det er vel kanskje en løsning, ikke en jeg liker så veldig, men er jo alltids en mulighet.

Tror det kan bli litt av en jobb men, for vi bor på landet og det er sikkert 50 katter på besøk hos oss i løpet av ett døgn.

Det er et stort problem med løskatter her oppe. Jeg sitter ofte ute og drikker kaffe tidlig om morgenen, da observerer jeg at det strømmer katter ut i fra låven til naboen.

Skrevet

Kan d være som hos hunder at d er overslagshandling?? Jeg ble bitt av en hund som er veeeldig snill og god, fordi d sto en svær truende hannhund bak meg. jeg hadde fingrere inni et gjerde og da han så den store hannhunden som han hadde lyst å ta men ikke rakk bort til, så beit han meg istedenfor. hunden var litt i sjokk selv etterpå. d var jo ikke meg han mente å bite. men beit d som var nærmest. :lol:

Skrevet

det er ganske vanlig at dette skjer at de angreiper hvernadre, pga plutselig dukker en fremmed katt opp som de ikke kjenner og da blir kattene usikre på ting, å da kan de ofte bli uskikre på alle omgivelser å gå til angrep på hvernadre, sr elv om de er kastrert/sterelisert osv...

Det har skjedd her hver gang vi har fått ny katt i huset..

men siden denne katten er på utsiden så vil dine katter aldri bli kjent med luktene til denne pusen og da vil de aldri venne seg til den!! så du må prøve å få den unna huset på en eller annen måte!!

har du prøvd gett off?? en spray du skal bruke ute, som skal holde katter og hunder borte fra stedet du sprayer på!! spray ett par ganger i uka tenker jeg...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...