Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål ang mor og valper


Debbie

Recommended Posts

Kjenner en som har et kull valper på 14 dager nå,og det er flere ting jeg stusser på ved dette valpekullet, her er litt info først.

Tispa er en middels til stor tispe

hun er 5,5 år,og første kull

har 8 valper

De er 14 dager

Mine spørsmål er:

ER det normalt at eieren må være tilstede hver gang valpene skal die, ellers vil hun ikke.. Ellers steller hun de,og sjekker de her gang de piper høyt..

Tispen vil helst ikke være hos valpene unntatt ved spising,og da hvis eier sitter der..

Tispen kjeder seg,og eier går tur i 2-3 timer hver dag

Eier påstår at alle valpene hører,og har full hørsel ved 14 dager

Hun tilleggsforer

Ellers er alle valpene av jevn størrelse,og i godt hold.

Jeg synes ikke dette høres bra ut, men dere som vet mer, er dette normalt???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det høres ikke normalt ut. Hverken at tispa "kjeder seg", eller at eieren må være der mens hun dier de for at hun skal ville. Det normale når de er på den alderen, er at tispa knapt vil gå fra de, at hun er oppmerksom på alt de, og at hun dier de opptil flere ganger i døgnet. Noen tisper vil ikke engang slippe inn fremmede til så små valper. '

Jeg veit ikke helt hva som er galt, men om tispa får 2-3 timer tur hver dag, og er generelt lett å stresse rundt kullet, så vil jeg gjette (og jeg understreker gjette) at hun kanskje har litt lite melk? De bruker litt energi på å produsere og ta seg av et kull.. Da vil det være ubehagelig at de dier også. Jeg ville vel prøvd noen dager med fullstendig ro på tispa, bare ut og gjøre fra seg, før hun får komme inn igjen. Om eieren må sitte der inne, så får hun bare sitte der inne, men ikke gjør noe ut av det - altså, ikke prat med tispa, ikke tving henne til å ligge i kassa, ikke lag noe mas ut av det. Tilleggsfor om det er nødvendig (de burde få mat hver 2-3 time), men det bør foregå i veldig rolige og ikke-stressende former.

Jeg ville og tatt en tur til veterinæren for å utelukke livmorbetennelse og jurbetennelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...