Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi mot kjæledyr, behandling.


AnneM.

Recommended Posts

Når jeg leser om folk som må kvitte seg med kjæledyrene sine p.g.a. at de utvikler allergi, så syntes jeg dette er så trist!

Etter min mening har det lite for seg å stappe i seg kjemiske piller, som bare virker nedbrytende på kroppen!

Nå har jeg god erfaring m. Kinesiologi, men det er sikkert mange andre alternative behandlings metoder som virker også.

Jeg har aldri pådratt meg selv dyreallergi, men min mann, som er veldig interressert i all slags alternativ behandling, lærte seg Kinesiologi for en del år siden, han leste seg til det han kunne da, og prøvde det bare ut på familie, venner og kollegaer. Med veldig godt resultat! :-)

Kinesiologi krever nok adskillig mer utdannelse en det han hadde. Men...han klarte i allfall å kurere mine forkjølelseplager. Jeg hatt 1-2 uker i senga hver vår og høst p.g.a dette, og nå har jeg blitt kvitt plagene i mange år. Men nå kjenner jeg at det begynner å komme igjen, om enn mye svakere. Jeg akter nå å spørre min Bowen og Kinesiologiterapist inne Asker om hun kan ta en behandling på meg i neste uke.

Min mann utførte Kinesiologi behandling på en 1 års gml. gutt, som var angrepet av allergi. Dette var jo ille da, for de hadde bondegård, m. mange dyr.

Gutten satt da på farens fang, og min mann behandlet gutten gjennom faren. Dette er nå mange år siden, gutten er nå 22 år, og har ikke vært plaget av allergi siden.

Så ikke gi opp dyrene deres før dere har prøvd alternative metoder folkens! :)

Dette innlegget legger jeg inn på Katteforum også, all den tid at allergi mot katter nok er mer utbredt enn hundeallergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg kan ikke mye om dette, har lest litt nå nettopp, men må si jeg er ufattelig skeptisk..

Hvis ting er så grusomt enkelt, hvorfor er det ikke mer kjent da? Hvorfor blir det ikke praktisert av leger også?

For Kinesiologi kan jo tydeligvis kurere alt fra redsler til fysiske sykdommer.

Neeei, jeg stiller meg svært, svært skeptisk til alt som lover både gull og grønne skoger, spesielt når de hevder å kunne fjerne fysiske problemer.. Det er som oftest for godt til å være sant, desverre, for jeg skulle gjerne blitt kvitt min allergi, men jeg bruker heller mine penger på "kjemiske piller" med dokumentert effekt enn disse "vidunderkurene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver selv at du kan svært lite om det, så da kan ikke jeg skjønne at du kan skrive at du er svært skeptisk til det!

Da får du lese innlegget mitt en gang til da visst du orker.

Jeg har nemlig aldri skrevet at det: lover både gull og grønne skoger, spesielt når de hevder å kunne fjerne fysiske problemer.. Det er som oftest for godt til å være sant, desverre, for jeg skulle gjerne blitt kvitt min allergi, men jeg bruker heller mine penger på "kjemiske piller" med dokumentert effekt enn disse "vidunderkurene".

Men for all del, det er helt opp til deg om du vil knaske kjemiske piller! Jeg skal ikke tvinge deg til å bruke noe alternativt.

Skjønner jo at du er ganske fastlåst på dette, og tydeligvis uten å ha prøvd det en gang! :)

Og hvem har nevnt "vidundekur" ? Kinesiologi er langt fra noe nytt, det har vært drevet med i årevis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver selv at du kan svært lite om det, så da kan ikke jeg skjønne at du kan skrive at du er svært skeptisk til det!

Da får du lese innlegget mitt en gang til da visst du orker.

Jeg har nemlig aldri skrevet at det: lover både gull og grønne skoger, spesielt når de hevder å kunne fjerne fysiske problemer.. Det er som oftest for godt til å være sant, desverre, for jeg skulle gjerne blitt kvitt min allergi, men jeg bruker heller mine penger på "kjemiske piller" med dokumentert effekt enn disse "vidunderkurene".

Men for all del, det er helt opp til deg om du vil knaske kjemiske piller! Jeg skal ikke tvinge deg til å bruke noe alternativt.

Skjønner jo at du er ganske fastlåst på dette, og tydeligvis uten å ha prøvd det en gang! :)

Og hvem har nevnt "vidundekur" ? Kinesiologi er langt fra noe nytt, det har vært drevet med i årevis!

Jeg mener ikke at du har sagt at det lover både gull og grønne skoger osv. Det er følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest på sider om Kinesiologi, hvor de hevder å kunne kurere det aller meste tydeligvis.

Og det er da jeg blir skeptisk. For det er vel rimelig sjeldent at det finnes en "vidunderkur" som kan fjerne alt fra psykiske problemer til allergier..?

Når noe virker for godt til å være sant så er det som oftest det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mer mellom himmel og jord en man gjerne tror ja. Har ikke peiling på kinesologi, men har vært gjennom bioresonnansbehandling og healing (healingen betalte jeg ikke for). Og nå vet jeg jo ikke om det kan være en annen forklaring, men jeg er ihvertfall helt kvitt hunde,-katte- og pollenallergien min. I løpet av ett år er jeg helt symptomfri og medisinfri, selv om jeg nå har både hund og katt og det har vært flust med pollen i år. Den største forskjellen tror jeg man kan skape mentalt. Jeg ser ihvertfall over hodet ikke på meg selv som noen allergiker lenger, og det gjør hele forskjellen tror jeg. Det gjelder å åpne seg for at allergi ikke er en konstant greie, men et symptom på at ikke alt er som det skal i kroppen. Fysisk og mentalt. Fjerner man stress, blokkeringer og bagasje man bærer på er det fullt mulig å helbrede seg selv. Allergi er jo det vi kaller en psykosomatisk sykdom, så det er ikke noe mirakel at man kan kvitte seg med det dersom man behandler årsak istedet for symptomer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mer mellom himmel og jord en man gjerne tror ja. Har ikke peiling på kinesologi, men har vært gjennom bioresonnansbehandling og healing (healingen betalte jeg ikke for). Og nå vet jeg jo ikke om det kan være en annen forklaring, men jeg er ihvertfall helt kvitt hunde,-katte- og pollenallergien min. I løpet av ett år er jeg helt symptomfri og medisinfri, selv om jeg nå har både hund og katt og det har vært flust med pollen i år. Den største forskjellen tror jeg man kan skape mentalt. Jeg ser ihvertfall over hodet ikke på meg selv som noen allergiker lenger, og det gjør hele forskjellen tror jeg. Det gjelder å åpne seg for at allergi ikke er en konstant greie, men et symptom på at ikke alt er som det skal i kroppen. Fysisk og mentalt. Fjerner man stress, blokkeringer og bagasje man bærer på er det fullt mulig å helbrede seg selv. Allergi er jo det vi kaller en psykosomatisk sykdom, så det er ikke noe mirakel at man kan kvitte seg med det dersom man behandler årsak istedet for symptomer.

Hvem er disse "vi" som kaller allergi for en psykosomatisk sykdom?

Har jeg aldri hørt før..

Og er det i det heletatt mulig å bli født med psykosomatisk sykdom?(Og jeg kan se for meg at det også er vanskelig å bli født med særlig mye mental bagasje og annet vissvass, men hva vet vel jeg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mer mellom himmel og jord en man gjerne tror ja. Har ikke peiling på kinesologi, men har vært gjennom bioresonnansbehandling og healing (healingen betalte jeg ikke for). Og nå vet jeg jo ikke om det kan være en annen forklaring, men jeg er ihvertfall helt kvitt hunde,-katte- og pollenallergien min. I løpet av ett år er jeg helt symptomfri og medisinfri, selv om jeg nå har både hund og katt og det har vært flust med pollen i år. Den største forskjellen tror jeg man kan skape mentalt. Jeg ser ihvertfall over hodet ikke på meg selv som noen allergiker lenger, og det gjør hele forskjellen tror jeg. Det gjelder å åpne seg for at allergi ikke er en konstant greie, men et symptom på at ikke alt er som det skal i kroppen. Fysisk og mentalt. Fjerner man stress, blokkeringer og bagasje man bærer på er det fullt mulig å helbrede seg selv. Allergi er jo det vi kaller en psykosomatisk sykdom, så det er ikke noe mirakel at man kan kvitte seg med det dersom man behandler årsak istedet for symptomer.

Hvem er det som sier at allergi er en psykosomatisk sykdom? Bortsett fra det, så er jeg veldig enig i mye av det du sier. Det er ingen hokkus pokkus med at imunforsvaret og kroppens allmenntilstand påvirkes av blant annet stress. Så jeg kjøper absolutt at mange kan ha god effekt av diverse alternativ behandling, inkludert kinesologi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mer mellom himmel og jord en man gjerne tror ja. Har ikke peiling på kinesologi, men har vært gjennom bioresonnansbehandling og healing (healingen betalte jeg ikke for). Og nå vet jeg jo ikke om det kan være en annen forklaring, men jeg er ihvertfall helt kvitt hunde,-katte- og pollenallergien min. I løpet av ett år er jeg helt symptomfri og medisinfri, selv om jeg nå har både hund og katt og det har vært flust med pollen i år. Den største forskjellen tror jeg man kan skape mentalt. Jeg ser ihvertfall over hodet ikke på meg selv som noen allergiker lenger, og det gjør hele forskjellen tror jeg. Det gjelder å åpne seg for at allergi ikke er en konstant greie, men et symptom på at ikke alt er som det skal i kroppen. Fysisk og mentalt. Fjerner man stress, blokkeringer og bagasje man bærer på er det fullt mulig å helbrede seg selv. Allergi er jo det vi kaller en psykosomatisk sykdom, så det er ikke noe mirakel at man kan kvitte seg med det dersom man behandler årsak istedet for symptomer.

Personlig har jeg veldig god erfaring med homeopati, og er blitt kvitt mye av min allergi takket være en dyktig homeopat. Så ja, skolemedisin har ikke svaret på alt, og jeg er helt enig i at det er mer mellom himmel og jord enn vi forstår. Når det er sagt er homopati er gammel medisinform og det er veldig lite "mysifystisk" med det. Homeopati går som de fleste "alternative" behandlingsformer inn for å behandle årsaken til sykdommen, fremfor å dempe/behandle symptomene slik som skolemedisin oftest gjør ifht allergi.

Det at allergi er en psykosomatisk sykdom.. kan du henvise til noen kilder på det? Meg bekjent er allergi en overfølsomhet i immunforsvaret. Allergi defineres faktisk slik: "Allergi er ikke en sykdom, men en måte å reagere på. En form for overfølsomhet som skyldes spesielle forandringer i kroppens immunforsvar." Overfølsomheten starter på IgE nivå, altså med et immunoglobulin (E) som overreagerer og er en kjemisk reaksjon, som nå kan behandles med vaksine blant annet.

Det å være allergisk er i seg selv en belastning som kan gå på psyken, men da som en sekundærvirkning av sykdommen og ikke som årsak til sykdommen. En vesentlig forskjell. Stress og angst kombinert med eksponering for allergener kan påvirke immunforsvaret og utløse anfall, men det er ubalansen/overfølsomheten i immunforsvaret som gir anfall, ikke stresset/angsten i seg selv. Igjen, en vesentlig forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er disse "vi" som kaller allergi for en psykosomatisk sykdom?

Har jeg aldri hørt før..

Og er det i det heletatt mulig å bli født med psykosomatisk sykdom?(Og jeg kan se for meg at det også er vanskelig å bli født med særlig mye mental bagasje og annet vissvass, men hva vet vel jeg.)

Vel, det hender vel støtt at folk som er allergiske reagerer fortere om feks de blir fortalt at det var en hund/katt i samme rommet som de, enn hvis de ikke visste det? Jeg drar ikke alle over en kam nå, men jeg har sett selv dobbeltmoralen til endel mennesker med allergi. Gikk i klasse med noen som var kjempe allergiske mot røyk, og når noen hadde vært ute å tatt en røyk så var det hosting av en annen verden, men å gå på byen i tette røykfylte lokaler var overhodet ikke noe problem... Bare for å ta ett eksempel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det hender vel støtt at folk som er allergiske reagerer fortere om feks de blir fortalt at det var en hund/katt i samme rommet som de, enn hvis de ikke visste det? Jeg drar ikke alle over en kam nå, men jeg har sett selv dobbeltmoralen til endel mennesker med allergi. Gikk i klasse med noen som var kjempe allergiske mot røyk, og når noen hadde vært ute å tatt en røyk så var det hosting av en annen verden, men å gå på byen i tette røykfylte lokaler var overhodet ikke noe problem... Bare for å ta ett eksempel..

:blink: Den er fin. Men da er det vel mer vond vilje enn noe annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det hender vel støtt at folk som er allergiske reagerer fortere om feks de blir fortalt at det var en hund/katt i samme rommet som de, enn hvis de ikke visste det? Jeg drar ikke alle over en kam nå, men jeg har sett selv dobbeltmoralen til endel mennesker med allergi. Gikk i klasse med noen som var kjempe allergiske mot røyk, og når noen hadde vært ute å tatt en røyk så var det hosting av en annen verden, men å gå på byen i tette røykfylte lokaler var overhodet ikke noe problem... Bare for å ta ett eksempel..

Haha..Ja, folk vet å skape seg gitt :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er det som sier at allergi er en psykosomatisk sykdom?

På allergiviten.no står det en del om det. På en måte så er jo alle lidelser psykosomatiske. Psykosomatisk betyr ikke "fiktiv" eller "innbildning". Men noen reaksjoner i kroppen har en tydeligere sammenheng med mentale tilstander, og eksem, astma og allergi er en av dem.

"Psykosomatiske reaksjoner I denne kjemiske virksomheten er nerveimpulser viktige. Hjernens og nervesystemets elektriske impulser og overføringer ender i produksjon av kjemiske stoffer som så kan virke både på andre nerveceller og på mange slags celler og vev i kroppen. Slik kan sanseinntrykk , tanker og følelser føre til reaksjoner i ulike organer. Du rødmer av skam, av sjenerthet, av varme og kanskje av andre grunner. Du kan få hjertebank av frykt, av spenning, av opphisselse og anstrengelse. Noen får diaré av eksamensnervøsitet, og noen får ”vann i munnen” ved lukten av - eller kanskje bare tanken på - god mat når de er sultne eller begynner å klø når det er snakk om veggelus (betinget refleks) osv, osv. Det kan nevnes utallige eksempler på sammenheng mellom sinn (psyke) og kroppslige (somatiske) reaksjoner - dvs psykosomatiske reaksjoner.

På tilsvarende måte er det en sammenheng den andre veien, det vi kan kalle en somatopsykisk reaksjonsmåte.

Mye av dette formidles gjennom det autonome nervesystem og et mangfold av kjemiske prosesser. Kropp og sinn er en samlet helhet som ikke kan skilles. Psyken påvirker kroppen, og kroppen påvirker psyken. Det siste er særlig åpenbart når en sykdom skaper angst, utrygghet, sosiale vansker, funksjonshemming osv, og det gjør mange tilfeller av bl.a. allergi, astma, atopisk eksem, kuldeallergi, matintoleranse."

http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1555&ID=2925

*Renate* : Allergi er ikke noe man blir født med. :whistle:

Må forresten legge til at allergi er en veldig vanskelig sak å påvise, selv om legestanden ikke gav inntrykk av det da jeg var liten. Nå er de derimot nøye med å påpeke at det ikke finnes noen sikker måte å påvise allergi på. Det er ikke sånn at man kan konstatere allergi bare ut i fra en blodprøve, eller fordi man hovner opp når man påfører allergener i rifter i huden. Selv om man blir aldri så rød og blemmete under en såkalt prikktest så er ikke det ensbetydende med at man har allergi mot de stoffene man er testet mot. Kun i samsvar med reelle reaksjoner irl kan man anta at det dreier seg om en allergi mot det ene eller det andre. Og dersom måten man reagerer på overfor ulike faktorer henger så mye sammen med allmenntilstand, dagsform og psyke, så er det i veldig mange tilfeller helt feil å konstatere "hundeallergi" for eksempel. Allergiske reaksjoner er ingen konstant og forutsigbar greie, for sykdomsbildet er alt for svevende og udefinerbart. Og det dummeste man gjør er å sette et stempel på seg selv som man sørger for å etterkomme hver gang man er i kontakt med allergenet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg ble født med allergi. Arvet det fra pappa og har hatt symptomer siden før jeg kunne gå. Jeg var også født med astma og atopisk eksem.

Uheldigvis har jeg vokst opp med å være allergisk mot alt, fra mat, pollen, hustøv til pels. Jeg forkastet drømmen om hund i mange år. Helt til jeg tok allergivaksinen i år. Jeg har hatt min første symptomfri sommer i HELE MITT LIV, og det har vært så sinnsykt deilig :) Og nå har drømmen om å få meg hund kommet tilbake med full kraft.

Den eneste bivirkningen jeg har merket så langt er at huden min har reagert litt der sprøyta er satt. Men jeg har hørt at dem som har tatt sprøyta en stund har til slutt ikke fått behov for vaksine lenger fordi immunforsvaret har bygget seg opp takket være sprøyta. Så jeg håper det og at jeg slipper kjemiske piller og vaksine til slutt.

I det siste har jeg gått til akupunktur mot herpes-utbrudd på leppene (født med det også, hatt utbrudd siden bitteliten). Det skal visst styrke immunforsvaret også.

Tiden får vise om det vil bedre seg over lang sikt. Men jeg bare positivt til dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det siste har jeg gått til akupunktur mot herpes-utbrudd på leppene (født med det også, hatt utbrudd siden bitteliten). Det skal visst styrke immunforsvaret også.

Tiden får vise om det vil bedre seg over lang sikt. Men jeg bare positivt til dette :)

Så fint du fikk en bra sommer :)

Ville bare si at det er mange som har fått hjelp med allergiene sine hos en akupunktør og, så du kan jo snakke med stikkemennesket ditt om det ;) Men dere må starte behandlingen ganske tidlig, før sesongen setter inn. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble født med allergi. Arvet det fra pappa og har hatt symptomer siden før jeg kunne gå. Jeg var også født med astma og atopisk eksem.

Uheldigvis har jeg vokst opp med å være allergisk mot alt, fra mat, pollen, hustøv til pels. Jeg forkastet drømmen om hund i mange år. Helt til jeg tok allergivaksinen i år. Jeg har hatt min første symptomfri sommer i HELE MITT LIV, og det har vært så sinnsykt deilig :whistle: Og nå har drømmen om å få meg hund kommet tilbake med full kraft.

Den eneste bivirkningen jeg har merket så langt er at huden min har reagert litt der sprøyta er satt. Men jeg har hørt at dem som har tatt sprøyta en stund har til slutt ikke fått behov for vaksine lenger fordi immunforsvaret har bygget seg opp takket være sprøyta. Så jeg håper det og at jeg slipper kjemiske piller og vaksine til slutt.

I det siste har jeg gått til akupunktur mot herpes-utbrudd på leppene (født med det også, hatt utbrudd siden bitteliten). Det skal visst styrke immunforsvaret også.

Tiden får vise om det vil bedre seg over lang sikt. Men jeg bare positivt til dette :P

Hvilken vaksine er dette? Vil den hjelpe mot katteallergi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg har hatt allergi siden jeg var liten, fikk jeg vaksinen på blåresept, og det koster bare 50-60kr tilsammen for vaksinen og få den sprøyta inn hos legekontoret. Det går raskt og enkelt :whistle:

Jeg omgås ikke særlig med katter, men de jeg har klappet på gata har jeg ikke reagert på. Det kunne jeg lett gjøre før. Men jeg bodde hos bestevenninna mi noen uker da jeg besøkte henne for en måned siden, og hun har hund. Jeg reagerte ikke i det hele tatt! Jeg nyste en gang jeg greide bikkja hennes, da. Men det trenger ikke være allergien, men hår som har kilt meg på nesa.

Har ikke resepten min her, men skal undersøke det når jeg kommer hjem og da vil jeg informere dere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble født med allergi. Arvet det fra pappa og har hatt symptomer siden før jeg kunne gå. Jeg var også født med astma og atopisk eksem.

Nei, nei nei...

INGEN er født med allergi. Man er ekstra utsatt for allergi dersom en eller begge foreldre er allergisk. Allergi utvikles etter at man er født.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

moren min er utdannet som reiki mester og heller mye på med kinesologi,jeg er oppvokst med dette rundt meg,og mens jeg skriver nå,har mamma en pasient nede på kontoret sitt..

kinesologi er blitt brukt i flere 1000år og har kurert og hjulpet gaaaanske mange folk. derfor dette ikke er så kjendt som det burde være,er fordi at her i Norge er det bare leger som får låft til og gi en "dom" til en person og skrive resepter,om det er allergi,kreft,astma osv. og di propper oss fulle med medikamenter som ofte kan gjere deg sterkt avhengig. og sier at det er de "eneste" som vill fungere mot den og den sykdomen du har fått. di sier ikke ofte at "du burde kanskje prøve alternativ medisin"(nå sier jeg ikke at alle leger er slik,men desverre er de får mange som sier det) dermed blir liksom da inntrykke for kinesologi og annen form for alternativ medisin overkjørt.

jeg har hørt om folk som har blitt fortalt av leger at di har ødlagt lever,og vill bare leve i 3uker til,som går til homopater,og får behandling,kommer tilbake til legen 3uker senere...100% frisk. legene skjønner ingenting.

de samme med folk med hjerte problemer,kreft,allergier...mesteparten blir mye,mye bedre,og noen blir helt friske...uten cellegift,piller og drit og lort.

så ja...alternativ behandling er noe og prøve! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei nei...

INGEN er født med allergi. Man er ekstra utsatt for allergi dersom en eller begge foreldre er allergisk. Allergi utvikles etter at man er født.

Om man får allergi med en gang etter man er født, er det jo så og si det samme som at man er født med allergi........ Barnet til en jeg kjenner er allergisk med katt, dette merket de allerede etter en dag hjemme fra sykehuset..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...