Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki forsvunnet i Lier/Drammen


Tøfflus

Recommended Posts

Etter tillatelse fra eier legger jeg ut følgende etterlysning:

----

Fredag 29 august i 17-tiden forsvant "Julie", rød saluki-tispe, fra Årkvissla i Lier. Hun er observert flere ganger i området, men ikke latt seg fange inn. Hun ble sist sett på E-18 Kjelstad, Lier, på Røyken-siden, søndag 31 august i 22-tiden.

Hun er pr nå veldig redd og unngår enhvert forsøk på å bli "fanget", så ser du henne RING Anne Grete på mob 911 88 558 eller priv 33 77 67 37.

----

Oppfordrer alle til å melde fra hvis de ser noe. Eier er selvfølgelig veldig bekymret og vil gjerne ha sin hund hjem igjen.

Det letes kontinuerlig og alle tips blir fulgt opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi! jeg prøvde å få tak i en rød saluki her på toppenhaug i Drammen på lørdag ettermiddag. Den var veldig redd, og var umulig å få tak i den. Så ei dame i en bil stoppa og prøvde å fange den, men hun fikk heller ikke tak i den.

Er hunden funnet enda?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi! jeg prøvde å få tak i en rød saluki her på toppenhaug i Drammen på lørdag ettermiddag. Den var veldig redd, og var umulig å få tak i den. Så ei dame i en bil stoppa og prøvde å fange den, men hun fikk heller ikke tak i den.

Er hunden funnet enda?

Nei, hun er ennå ikke funnet.

Hun er forferdelig redd akkurat nå og klin umulig å fange for de hun ikke kjenner. Så ser du henne igjen ring Anne Grete og hun hiver seg i bilen og kommer. Forhåpentligvis er det det hun behøver, mamma's kjente stemme......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre - håper det ordner seg.

Siden jeg har littegrann erfaring med denne typen ting selv (Mia - verdens største mammadalt stakk av fra hundepasser for noen år siden, og var altfor redd til å komme til noen når vi endelig fant området - selv meg!). Situasjonen løste seg med at jeg satte døra på bilen oppe og en klump med norwegian polar i forsetet. Etter et par timer snek Mia seg inn i bilen og spiste maten før hun la seg til å sove der inne. Kanskje denne salukien også finner trygghet i bilen evt andre kjente ting?

Krysser fingrene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det går bra da - må jo være skrekkelig. Hunder som kommer seg bort slik, blir ofte veldig menneskesky (jeg vet ikke hvorfor..) så det med bil og slike ting er smart (eventuelt ha med en "hundevenn" eller man kan sette opp feller). Jeg vet fra basenjier at de faktisk blir veldig fort helt forvillede (men de er ganske ur, så det ligger vel litt i deres natur)- begynner å jakte selv og kjenner overhodet ikke igjen eier etc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk til både tips og varme tanker for "Julie". Alt blir videreformidlet til eier :)

Dessverre ikke noe nytt, men jeg håper, håper, håper hun snart tar "kontakt" med noen...

Eier har med seg en eller flere av de andre hundene når hun er ute i håp om at "Julie" skal komme til flokken. Det er også andre ute som kjenner henne godt og som hun burde tørre nærme seg.

Etter søndagens full utrykning av politi og stans av trafikk da hun løp på E-18 ble hun så skremt at hun bare løp og løp og løp. Men guu så bra at de tok ansvar tross alt, de mente jo ikke skremme henne, bare skjerme henne fra E-18 trafikken.

De siste observasjoner ser ut til at hun forsøker komme seg "tilbake" og holde seg i "nærområdet" og det betyr forhåpentligvis at hun ikke er helt forvillet ennå, men VIL hjem igjen...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier, Anne Grete, takker ALLE som har engasjert seg i "Julie". Hun er overveldet og veldig rørt over all respons og tilbakemeldinger hun har fått. "Det er helt utrolig hvor engasjerte hundefolket er når noe sånt skjer" sa hun til meg på tlf. "Julie" er i fin form, men seff litt tynn, og full av kvist og kvast og borrer og ja, Izziebelle", VELDIG sulten :P Hun har akkurat forsøkt "angripe" matposen :P:P

Og nå skulle de hjem og sove, både hund og eier -_-

Åååå så glad jeg er for en lykkelig slutt på et "mareritt" :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe den hunden Har jeg også sett:O når jeg var hos venninna mi.. vi så den bare på lang avstand..så tenkte egentlig ikke så mye over det...

kjempe bra hun ble funnet i godt behold.. er ikke morsomt når slikt skjer

:angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Julie ble så gla for at jeg hadde lommen full av godbiter fra "Nannestad godterifabrikk" at hun "bet" meg i fingeren.. Det var vist lov iflg eier hihi

Dagens nest beste øyeblikk var "lunchen" som jeg tydeligvis avbrøt i skogen der.. På en P-plass i skogen så sto det en bil.. som tydeligvis innehold ett par som hadde bestemt seg for å "spise lunch" i skogen.

Jeg hadde utrolig goood tid med å få en og en hund ut av bilen, på med dress og sele, måtte jo være sikker på at alt satt som det skulle hihi.. nærmest så hvordan det kokte i bilen ved siden av meg.. "se til h..vete å gå med deg" hihih

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...