Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki forsvunnet i Lier/Drammen


Tøfflus

Recommended Posts

Etter tillatelse fra eier legger jeg ut følgende etterlysning:

----

Fredag 29 august i 17-tiden forsvant "Julie", rød saluki-tispe, fra Årkvissla i Lier. Hun er observert flere ganger i området, men ikke latt seg fange inn. Hun ble sist sett på E-18 Kjelstad, Lier, på Røyken-siden, søndag 31 august i 22-tiden.

Hun er pr nå veldig redd og unngår enhvert forsøk på å bli "fanget", så ser du henne RING Anne Grete på mob 911 88 558 eller priv 33 77 67 37.

----

Oppfordrer alle til å melde fra hvis de ser noe. Eier er selvfølgelig veldig bekymret og vil gjerne ha sin hund hjem igjen.

Det letes kontinuerlig og alle tips blir fulgt opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi! jeg prøvde å få tak i en rød saluki her på toppenhaug i Drammen på lørdag ettermiddag. Den var veldig redd, og var umulig å få tak i den. Så ei dame i en bil stoppa og prøvde å fange den, men hun fikk heller ikke tak i den.

Er hunden funnet enda?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi! jeg prøvde å få tak i en rød saluki her på toppenhaug i Drammen på lørdag ettermiddag. Den var veldig redd, og var umulig å få tak i den. Så ei dame i en bil stoppa og prøvde å fange den, men hun fikk heller ikke tak i den.

Er hunden funnet enda?

Nei, hun er ennå ikke funnet.

Hun er forferdelig redd akkurat nå og klin umulig å fange for de hun ikke kjenner. Så ser du henne igjen ring Anne Grete og hun hiver seg i bilen og kommer. Forhåpentligvis er det det hun behøver, mamma's kjente stemme......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre - håper det ordner seg.

Siden jeg har littegrann erfaring med denne typen ting selv (Mia - verdens største mammadalt stakk av fra hundepasser for noen år siden, og var altfor redd til å komme til noen når vi endelig fant området - selv meg!). Situasjonen løste seg med at jeg satte døra på bilen oppe og en klump med norwegian polar i forsetet. Etter et par timer snek Mia seg inn i bilen og spiste maten før hun la seg til å sove der inne. Kanskje denne salukien også finner trygghet i bilen evt andre kjente ting?

Krysser fingrene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det går bra da - må jo være skrekkelig. Hunder som kommer seg bort slik, blir ofte veldig menneskesky (jeg vet ikke hvorfor..) så det med bil og slike ting er smart (eventuelt ha med en "hundevenn" eller man kan sette opp feller). Jeg vet fra basenjier at de faktisk blir veldig fort helt forvillede (men de er ganske ur, så det ligger vel litt i deres natur)- begynner å jakte selv og kjenner overhodet ikke igjen eier etc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk til både tips og varme tanker for "Julie". Alt blir videreformidlet til eier :)

Dessverre ikke noe nytt, men jeg håper, håper, håper hun snart tar "kontakt" med noen...

Eier har med seg en eller flere av de andre hundene når hun er ute i håp om at "Julie" skal komme til flokken. Det er også andre ute som kjenner henne godt og som hun burde tørre nærme seg.

Etter søndagens full utrykning av politi og stans av trafikk da hun løp på E-18 ble hun så skremt at hun bare løp og løp og løp. Men guu så bra at de tok ansvar tross alt, de mente jo ikke skremme henne, bare skjerme henne fra E-18 trafikken.

De siste observasjoner ser ut til at hun forsøker komme seg "tilbake" og holde seg i "nærområdet" og det betyr forhåpentligvis at hun ikke er helt forvillet ennå, men VIL hjem igjen...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier, Anne Grete, takker ALLE som har engasjert seg i "Julie". Hun er overveldet og veldig rørt over all respons og tilbakemeldinger hun har fått. "Det er helt utrolig hvor engasjerte hundefolket er når noe sånt skjer" sa hun til meg på tlf. "Julie" er i fin form, men seff litt tynn, og full av kvist og kvast og borrer og ja, Izziebelle", VELDIG sulten :P Hun har akkurat forsøkt "angripe" matposen :P:P

Og nå skulle de hjem og sove, både hund og eier -_-

Åååå så glad jeg er for en lykkelig slutt på et "mareritt" :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe den hunden Har jeg også sett:O når jeg var hos venninna mi.. vi så den bare på lang avstand..så tenkte egentlig ikke så mye over det...

kjempe bra hun ble funnet i godt behold.. er ikke morsomt når slikt skjer

:angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Julie ble så gla for at jeg hadde lommen full av godbiter fra "Nannestad godterifabrikk" at hun "bet" meg i fingeren.. Det var vist lov iflg eier hihi

Dagens nest beste øyeblikk var "lunchen" som jeg tydeligvis avbrøt i skogen der.. På en P-plass i skogen så sto det en bil.. som tydeligvis innehold ett par som hadde bestemt seg for å "spise lunch" i skogen.

Jeg hadde utrolig goood tid med å få en og en hund ut av bilen, på med dress og sele, måtte jo være sikker på at alt satt som det skulle hihi.. nærmest så hvordan det kokte i bilen ved siden av meg.. "se til h..vete å gå med deg" hihih

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...