Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Malamute


Silje_M_H

Recommended Posts

Jeg bare kopierte litt fra internett her, for jeg synes at noen burde nevne denne flott rasen :D

Alaskan Malamute er en av de best bevarte og opprinnelige hunderasene vi kjenner til. Rasen har sitt navn etter Mahlemiut eskimoene som levde ved Kotzebue i Alaska. Allerede på 1500 tallet ble det gjort nedtegnelser om inuittene og sledehundene deres. Mahlemiutene hadde ikke mange hunder pr. familie, 3-4 var mest vanlig. Hundene var kraftige, og styrken var viktigere enn farten. Mahlemiutene var kjent for å behandle hundene sine med stor omsorg og vennlighet. De gikk løse rundt boplassene og ble brukt som lekekamerater av familiens yngste. Det er sogar beskrevet hvordan barn krabbet bort til diegivende tisper for å få melk.

Dette er muligens forklaringen på rasens hengivenhet mot mennesker slik vi kjenner den i dag. Rasen er forholdsvis ung i Norge. De første hundene kom til Norge i 1974 og i dag finnes det ca. 800 individer. Det blir født gjennomsnittlig 105 valper pr. år, de fleste hos oppdrettere som er medlemmer i Norsk Polarhundklubb.Hva er det som er så fascinerende med rasen?Verdigheten er vel det som best beskriver væremåten til en voksen hund. En valp er både leken og nysgjerrig, men det skal mye til for å vippe en voksen hund av pinnen dersom den er riktig preget og oppdratt.En Alaskan Malamute er ingen enmannshund, den har normalt ingen vaktinstinkter og egner seg derfor dårlig som vakthund. Derimot kan den ha en utpreget jaktlyst.Malamuten er alltid en opplagt turkamerat, uansett vær og føreforhold. Den tykke pelsen gjør at man ikke behøver å bekymre seg for om hunden kan overnatte ute når man er på tur. Fettet i pelsen gjør også sitt til at den ikke blir våt inn til huden om det regner.Malamuten er opprinnelig en frakthund som er lagd for å trekke tunge lass over tid. Den er ingen løpshund, så hvis du primært ønsker fart, velger du heller en annen rase. Malamuten er en meget allsidig hunderase, den trives best når den får bruke seg, både fysisk og mentalt. En trent voksen hund kan fint trekke en pulk på 35- 40 kg, og om sommeren er den en god kløvhund som uten problemer kan bære 10- 15 kg.Hvis du ønsker å variere bruken, kan du også prøve deg på agility, lydighet, ettersøk (blodspor) eller på jakt; malamuten tar gjerne utfordringene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 7 months later...

:lol: Hei :)

Ville bare skrive nokke, siden Alaskan Malamute er den andre fav. rasene mine 8)

Alaskan Malamute kommer opprinnelig fra USA. Alaskan malamute er en stor og kraftig polar spisshund. Skallen er bred, ørene er små og skal sitte på linje med de skråstilte øynene. Malamuten er ulveaktig av type. Den har kraftig underull og lange stive dekkhår. Tegningene på hodet har markerte trekk, som enten består av hette over hodet og resten maske. Vanligvis gråhvit. Kombinasjonen av hette og maske er ikke uvanlig. Av temperament skal den være hengiven, leken, vennlig og trofast.

Forlemmene har kraftig benstamme og er muskuløse. Baklemmene er brede og svært muskuløse. Moderat vinklet. Potene er av snøskotype (truger) og er store med godt sluttede tær med beskyttende pels i mellom. Kraftige tredeputer og korte, sterke negler.

Kroppen er kompakt, men ikke kvadratisk. Halen bæres fremover ryggen, som en vaiende fjærbusk.

Bevegelsene skal være stødige, avbalanserte og kraftfulle. Kraftig fraspark og god steglengde. I raskt trav samles bena mot kroppens midtlinje.

Pelsen er tykk med grov dekkpels. Lengden på både dekkpels og underull varierer fra 2,5 til 5 cm. Vanligste farger fra lys grå til sort, sobel fra lys sobel til rød. Fargekombinasjoner aksepteres i underull, hårspisser og fargeoverganger. Eneste tillatte ensfarge er hvit. Hvit er alltid dominant farge på underkroppen, deler av ben, poter og hodetegninger.

Mankehøyde: Hannhunder 63,5 cm. +/-, tisper 58,5 cm. +/-.

Så langt vi vet var utgangpunktet for alaskan malamute, en stamform av spisshunden som gjennom utvikling og tilpasning førte frem til den hunden en fant i deler av det vestlige Alaska rundt århundreskiftet. Alaskas eskimoer og deres hunder er beskrevet av flere arktiske ekspedisjoner allerede fra 1500-tallet. De første malamutene kom til Norge i 1973.

Alaskan malamute er en intelligent hund, som kan brukes til det meste. Allsidig familiehund.

Malamuten blir ofte 11-15 år gamle, og arvelige sykdommer har liten utbredelse i rasen.

8) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi var på nippet til å få oss en for ikke så lenge siden, men når vi var kommet nesten frem til de som skulle gi han vekk så ringte de og sa at hunden ble gitt bort dagen før(kan love dere at josten ble dritt sur da, vi hadde kjørt nesten til voss for å se på hundene også hadde de den ikke lengre og da hadde vi avtalt 2 dager tidligere at vi skulle komme å se på hundene) :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
:cry: Hei :(

Ville bare skrive nokke, siden Alaskan Malamute er den andre fav. rasene mine 8)

Alaskan Malamute kommer opprinnelig fra USA. Alaskan malamute er en stor og kraftig polar spisshund. Skallen er bred, ørene er små og skal sitte på linje med de skråstilte øynene. Malamuten er ulveaktig av type. Den har kraftig underull og lange stive dekkhår. Tegningene på hodet har markerte trekk, som enten består av hette over hodet og resten maske. Vanligvis gråhvit. Kombinasjonen av hette og maske er ikke uvanlig. Av temperament skal den være hengiven, leken, vennlig og trofast.

Forlemmene har kraftig benstamme og er muskuløse. Baklemmene er brede og svært muskuløse. Moderat vinklet. Potene er av snøskotype (truger) og er store med godt sluttede tær med beskyttende pels i mellom. Kraftige tredeputer og korte, sterke negler.

Kroppen er kompakt, men ikke kvadratisk. Halen bæres fremover ryggen, som en vaiende fjærbusk.

Bevegelsene skal være stødige, avbalanserte og kraftfulle. Kraftig fraspark og god steglengde. I raskt trav samles bena mot kroppens midtlinje.

Pelsen er tykk med grov dekkpels. Lengden på både dekkpels og underull varierer fra 2,5 til 5 cm. Vanligste farger fra lys grå til sort, sobel fra lys sobel til rød. Fargekombinasjoner aksepteres i underull, hårspisser og fargeoverganger. Eneste tillatte ensfarge er hvit. Hvit er alltid dominant farge på underkroppen, deler av ben, poter og hodetegninger.

Mankehøyde: Hannhunder 63,5 cm. +/-, tisper 58,5 cm. +/-.

Så langt vi vet var utgangpunktet for alaskan malamute, en stamform av spisshunden som gjennom utvikling og tilpasning førte frem til den hunden en fant i deler av det vestlige Alaska rundt århundreskiftet. Alaskas eskimoer og deres hunder er beskrevet av flere arktiske ekspedisjoner allerede fra 1500-tallet. De første malamutene kom til Norge i 1973.

Alaskan malamute er en intelligent hund, som kan brukes til det meste. Allsidig familiehund.

Malamuten blir ofte 11-15 år gamle, og arvelige sykdommer har liten utbredelse i rasen.

8) :(

Må vel si at det ikke er så vedig ofte en malaue blir 15 år da. De pleier vel å bli sånn ca. 12. Vår er 13 og et halvt nå, og det er gammelt til å være en malamute ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker denne rasen godt og syns de er kjempe lekre.

det er en i tønsberg hundeklubb som har startet agility med sin malamute og det er noe av det råeste jeg har sett.

Den store, kraftige hunden som måtte dukke for å komme inn i tunnelen.

Kjempe tøft :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...