Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor kan jeg finne voksen hund?


Olsenbanden

Recommended Posts

Tja.. fordi jeg får en muffens følelse når de jeg kjenner som skulla ha/har fått omplasseringshund derfra ikke får komme og se fasilitetene hvor hunden oppholder seg, men må møte noen på forskjellige parkeringsplasser hver gang de skal hilse på en ny hund. Fordi Charlotte selv aldri svarer på telefon eller sms - man får bare kontakt med en slags assistent/ansatt, og får aldri møte Charlotte selv, eller snakke med henne. Fordi det ikke er sikkert man får dette kurset det reklameres om (det er gått fire år siden NN fikk hund derfra, og de har enda ikke fått kurs). Fordi "atferdsterapeuten" de bruker, ikke forstår seg på hund (mitt syn), og heller ikke er kompetent til å vurdere hunder. Fordi det som står på sidene om hundene ikke alltid stemmer. Fordi det ikke fortelles sannheten om hunder folk vurderer (nei, denne hunden bjeffer ikke- og så bjeffer den veldig mye). Fordi jeg har sett mange hunder bli omplassert gjennom Charlottes flere ganger, pga at det første hjemmet ikke var egnet. Fordi de rett og slett ikke evner å finne rett hund til rette eier, og flere ting jeg ikke vil skrive her.

Dette er basert på opplevelser fra folk jeg kjenner, og folk jeg har snakket med, og fra meg selv (har vært krisehjem for Charlottes).

hm, er det sånn det blir opplevd ? Jeg har aldri kjøpt hund fra henne, men jeg vill nå si at kjenner henne personlig, å da får jeg en litt annen oppfating .. Grunnen til at hun møter på forskjellige plasser er jo pga hun bor som oss, hun har jo ingen kennel .. Hun har 1-2 omplasserings hunder hjemme, og resten til krisehjem eller hos eireren enda. Og at dere ikke får snakket med henne selv, det vet jeg ingenting om :) Men så vit jeg vet har hun enn annen jobb også .. Men egentlig synes jeg hun er litt dyr ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hm, er det sånn det blir opplevd ? Jeg har aldri kjøpt hund fra henne, men jeg vill nå si at kjenner henne personlig, å da får jeg en litt annen oppfating .. Grunnen til at hun møter på forskjellige plasser er jo pga hun bor som oss, hun har jo ingen kennel .. Hun har 1-2 omplasserings hunder hjemme, og resten til krisehjem eller hos eireren enda. Og at dere ikke får snakket med henne selv, det vet jeg ingenting om :) Men så vit jeg vet har hun enn annen jobb også .. Men egentlig synes jeg hun er litt dyr ..

Men hva er så galt med å møte henne hjemme da? For å sammenligne med andre som selger hunder - oppdrettere - så ville jeg blitt MEGET mistenksom om jeg ikke fikk hilse på valpene/hundene i hjemmemiljø, eller ikke få besøke oppdretteren hjemme..

Syns ikke det ville vært så dyrt om man hadde fått med det hun reklamerer med at man får med (bok, fôr, kurs, helseattest osv.), men når slike ting blir "glemt" så er det ikke bare kjipt å gå "glipp" av det de pengene er verdt, men det er også useriøst.

Jeg synes heller ikke de er spesielt flinke å finne rett hjem til hundene. Ser som sagt mange hunder som kommer tilbake til omplassering (mer penger i kassen kanskje?), og har personlig kjennskap til en schäferhann som hadde fire-fem hjem på under to måneder før han havnet på kennel hvor jeg jobber (og hvor han er kjent). Ingen hadde klart å mestre han, han var stresset og hadde mistet mange kilo (selv om han er matvrak), og begynt å klø/flasse. Han ble heldigvis bedre av å være hos oss på kennelen, siden vi kjenner han og "kan" han. Det er liksom ikke bare å sette han bort til første og beste person som synes schäfer er et fint dyr; de må kunne litt hund også, spesielt når det er snakk om en hannhund i beste/verste alder med noe trøblete bakgrunn.. Virker som om de bare vil bli kvitt hundene raskest mulig, og ikke tenker på det beste for hunden. <_< Så det er nok noe helt annet å "møte" henne gjennom omplasseringen, enn å kjenne henne personlig. Godt mulig hun er en trivelig person sånn privat, det aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I gårkveld var jeg å besøkte Ally. Kjæpeherlig hund var hun. Jeg ble helt betatt for å si det mildt, og jeg har bare fint å si om oppdretter å hunden. De var virkelig hyggelige å greie å snakke med :)

Nå skal jeg bare ta kontakt å si at jeg kan hente henne på prøve den 22 september.

Jeg skal prøve å ha henne en ukes tid å se om kjemien er der, og er den det. Ja, da blir Ally hos meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er så galt med å møte henne hjemme da? For å sammenligne med andre som selger hunder - oppdrettere - så ville jeg blitt MEGET mistenksom om jeg ikke fikk hilse på valpene/hundene i hjemmemiljø, eller ikke få besøke oppdretteren hjemme..

Syns ikke det ville vært så dyrt om man hadde fått med det hun reklamerer med at man får med (bok, fôr, kurs, helseattest osv.), men når slike ting blir "glemt" så er det ikke bare kjipt å gå "glipp" av det de pengene er verdt, men det er også useriøst.

Jeg synes heller ikke de er spesielt flinke å finne rett hjem til hundene. Ser som sagt mange hunder som kommer tilbake til omplassering (mer penger i kassen kanskje?), og har personlig kjennskap til en schäferhann som hadde fire-fem hjem på under to måneder før han havnet på kennel hvor jeg jobber (og hvor han er kjent). Ingen hadde klart å mestre han, han var stresset og hadde mistet mange kilo (selv om han er matvrak), og begynt å klø/flasse. Han ble heldigvis bedre av å være hos oss på kennelen, siden vi kjenner han og "kan" han. Det er liksom ikke bare å sette han bort til første og beste person som synes schäfer er et fint dyr; de må kunne litt hund også, spesielt når det er snakk om en hannhund i beste/verste alder med noe trøblete bakgrunn.. Virker som om de bare vil bli kvitt hundene raskest mulig, og ikke tenker på det beste for hunden. <_< Så det er nok noe helt annet å "møte" henne gjennom omplasseringen, enn å kjenne henne personlig. Godt mulig hun er en trivelig person sånn privat, det aner jeg ikke.

hm, må nå få si at det er litt dålig at hun ikke har fått det hun skal ha av kurs og sånn ..

Nå har jeg ikke møt henne siden hun flyttet (vi var naboer før) men når hun bodde her kom ofte folk som skulle kjøpe hund og hilsa på hjemme til henne .. Men det er litt lagt opp sånn at de ikke henter hunden før potensielle eiere melder intresse, da henter de hunden og møter folkene som skal hilse på hunden..

Men vet om ett tilfelle for noen år siden, da en umulig shäfer kom inn til omplassering som egentlig skulle avlives, pga av problemene hunden hadde, da hennes samboer tok til seg hunden og gjorde den til en god hund, og prøvde virkelig å få den fin igjen! Men hunden fikk desverre bare tilit til hann, vis jeg husket rett ble den avlivet, fordi den var utilregnelig. Men han prøve nå ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I gårkveld var jeg å besøkte Ally. Kjæpeherlig hund var hun. Jeg ble helt betatt for å si det mildt, og jeg har bare fint å si om oppdretter å hunden. De var virkelig hyggelige å greie å snakke med :)

Nå skal jeg bare ta kontakt å si at jeg kan hente henne på prøve den 22 september.

Jeg skal prøve å ha henne en ukes tid å se om kjemien er der, og er den det. Ja, da blir Ally hos meg :D

Så bra :) Lykke til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I gårkveld var jeg å besøkte Ally. Kjæpeherlig hund var hun. Jeg ble helt betatt for å si det mildt, og jeg har bare fint å si om oppdretter å hunden. De var virkelig hyggelige å greie å snakke med :)

Nå skal jeg bare ta kontakt å si at jeg kan hente henne på prøve den 22 september.

Jeg skal prøve å ha henne en ukes tid å se om kjemien er der, og er den det. Ja, da blir Ally hos meg :)

Så herlig! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...