Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor kan jeg finne voksen hund?


Olsenbanden

Recommended Posts

Tja.. fordi jeg får en muffens følelse når de jeg kjenner som skulla ha/har fått omplasseringshund derfra ikke får komme og se fasilitetene hvor hunden oppholder seg, men må møte noen på forskjellige parkeringsplasser hver gang de skal hilse på en ny hund. Fordi Charlotte selv aldri svarer på telefon eller sms - man får bare kontakt med en slags assistent/ansatt, og får aldri møte Charlotte selv, eller snakke med henne. Fordi det ikke er sikkert man får dette kurset det reklameres om (det er gått fire år siden NN fikk hund derfra, og de har enda ikke fått kurs). Fordi "atferdsterapeuten" de bruker, ikke forstår seg på hund (mitt syn), og heller ikke er kompetent til å vurdere hunder. Fordi det som står på sidene om hundene ikke alltid stemmer. Fordi det ikke fortelles sannheten om hunder folk vurderer (nei, denne hunden bjeffer ikke- og så bjeffer den veldig mye). Fordi jeg har sett mange hunder bli omplassert gjennom Charlottes flere ganger, pga at det første hjemmet ikke var egnet. Fordi de rett og slett ikke evner å finne rett hund til rette eier, og flere ting jeg ikke vil skrive her.

Dette er basert på opplevelser fra folk jeg kjenner, og folk jeg har snakket med, og fra meg selv (har vært krisehjem for Charlottes).

hm, er det sånn det blir opplevd ? Jeg har aldri kjøpt hund fra henne, men jeg vill nå si at kjenner henne personlig, å da får jeg en litt annen oppfating .. Grunnen til at hun møter på forskjellige plasser er jo pga hun bor som oss, hun har jo ingen kennel .. Hun har 1-2 omplasserings hunder hjemme, og resten til krisehjem eller hos eireren enda. Og at dere ikke får snakket med henne selv, det vet jeg ingenting om :) Men så vit jeg vet har hun enn annen jobb også .. Men egentlig synes jeg hun er litt dyr ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hm, er det sånn det blir opplevd ? Jeg har aldri kjøpt hund fra henne, men jeg vill nå si at kjenner henne personlig, å da får jeg en litt annen oppfating .. Grunnen til at hun møter på forskjellige plasser er jo pga hun bor som oss, hun har jo ingen kennel .. Hun har 1-2 omplasserings hunder hjemme, og resten til krisehjem eller hos eireren enda. Og at dere ikke får snakket med henne selv, det vet jeg ingenting om :) Men så vit jeg vet har hun enn annen jobb også .. Men egentlig synes jeg hun er litt dyr ..

Men hva er så galt med å møte henne hjemme da? For å sammenligne med andre som selger hunder - oppdrettere - så ville jeg blitt MEGET mistenksom om jeg ikke fikk hilse på valpene/hundene i hjemmemiljø, eller ikke få besøke oppdretteren hjemme..

Syns ikke det ville vært så dyrt om man hadde fått med det hun reklamerer med at man får med (bok, fôr, kurs, helseattest osv.), men når slike ting blir "glemt" så er det ikke bare kjipt å gå "glipp" av det de pengene er verdt, men det er også useriøst.

Jeg synes heller ikke de er spesielt flinke å finne rett hjem til hundene. Ser som sagt mange hunder som kommer tilbake til omplassering (mer penger i kassen kanskje?), og har personlig kjennskap til en schäferhann som hadde fire-fem hjem på under to måneder før han havnet på kennel hvor jeg jobber (og hvor han er kjent). Ingen hadde klart å mestre han, han var stresset og hadde mistet mange kilo (selv om han er matvrak), og begynt å klø/flasse. Han ble heldigvis bedre av å være hos oss på kennelen, siden vi kjenner han og "kan" han. Det er liksom ikke bare å sette han bort til første og beste person som synes schäfer er et fint dyr; de må kunne litt hund også, spesielt når det er snakk om en hannhund i beste/verste alder med noe trøblete bakgrunn.. Virker som om de bare vil bli kvitt hundene raskest mulig, og ikke tenker på det beste for hunden. <_< Så det er nok noe helt annet å "møte" henne gjennom omplasseringen, enn å kjenne henne personlig. Godt mulig hun er en trivelig person sånn privat, det aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I gårkveld var jeg å besøkte Ally. Kjæpeherlig hund var hun. Jeg ble helt betatt for å si det mildt, og jeg har bare fint å si om oppdretter å hunden. De var virkelig hyggelige å greie å snakke med :)

Nå skal jeg bare ta kontakt å si at jeg kan hente henne på prøve den 22 september.

Jeg skal prøve å ha henne en ukes tid å se om kjemien er der, og er den det. Ja, da blir Ally hos meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er så galt med å møte henne hjemme da? For å sammenligne med andre som selger hunder - oppdrettere - så ville jeg blitt MEGET mistenksom om jeg ikke fikk hilse på valpene/hundene i hjemmemiljø, eller ikke få besøke oppdretteren hjemme..

Syns ikke det ville vært så dyrt om man hadde fått med det hun reklamerer med at man får med (bok, fôr, kurs, helseattest osv.), men når slike ting blir "glemt" så er det ikke bare kjipt å gå "glipp" av det de pengene er verdt, men det er også useriøst.

Jeg synes heller ikke de er spesielt flinke å finne rett hjem til hundene. Ser som sagt mange hunder som kommer tilbake til omplassering (mer penger i kassen kanskje?), og har personlig kjennskap til en schäferhann som hadde fire-fem hjem på under to måneder før han havnet på kennel hvor jeg jobber (og hvor han er kjent). Ingen hadde klart å mestre han, han var stresset og hadde mistet mange kilo (selv om han er matvrak), og begynt å klø/flasse. Han ble heldigvis bedre av å være hos oss på kennelen, siden vi kjenner han og "kan" han. Det er liksom ikke bare å sette han bort til første og beste person som synes schäfer er et fint dyr; de må kunne litt hund også, spesielt når det er snakk om en hannhund i beste/verste alder med noe trøblete bakgrunn.. Virker som om de bare vil bli kvitt hundene raskest mulig, og ikke tenker på det beste for hunden. <_< Så det er nok noe helt annet å "møte" henne gjennom omplasseringen, enn å kjenne henne personlig. Godt mulig hun er en trivelig person sånn privat, det aner jeg ikke.

hm, må nå få si at det er litt dålig at hun ikke har fått det hun skal ha av kurs og sånn ..

Nå har jeg ikke møt henne siden hun flyttet (vi var naboer før) men når hun bodde her kom ofte folk som skulle kjøpe hund og hilsa på hjemme til henne .. Men det er litt lagt opp sånn at de ikke henter hunden før potensielle eiere melder intresse, da henter de hunden og møter folkene som skal hilse på hunden..

Men vet om ett tilfelle for noen år siden, da en umulig shäfer kom inn til omplassering som egentlig skulle avlives, pga av problemene hunden hadde, da hennes samboer tok til seg hunden og gjorde den til en god hund, og prøvde virkelig å få den fin igjen! Men hunden fikk desverre bare tilit til hann, vis jeg husket rett ble den avlivet, fordi den var utilregnelig. Men han prøve nå ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I gårkveld var jeg å besøkte Ally. Kjæpeherlig hund var hun. Jeg ble helt betatt for å si det mildt, og jeg har bare fint å si om oppdretter å hunden. De var virkelig hyggelige å greie å snakke med :)

Nå skal jeg bare ta kontakt å si at jeg kan hente henne på prøve den 22 september.

Jeg skal prøve å ha henne en ukes tid å se om kjemien er der, og er den det. Ja, da blir Ally hos meg :D

Så bra :) Lykke til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I gårkveld var jeg å besøkte Ally. Kjæpeherlig hund var hun. Jeg ble helt betatt for å si det mildt, og jeg har bare fint å si om oppdretter å hunden. De var virkelig hyggelige å greie å snakke med :)

Nå skal jeg bare ta kontakt å si at jeg kan hente henne på prøve den 22 september.

Jeg skal prøve å ha henne en ukes tid å se om kjemien er der, og er den det. Ja, da blir Ally hos meg :)

Så herlig! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...