Gå til innhold
Hundesonen.no

7-åring til legevakta pga. hundebitt


BDD Girl

Recommended Posts

Skrevet

7 åring til legevakta pga. hundebitt

"- Det dreier seg om en sint, liten hund. Den er nå overlevert til Viking på Stoa i Arendal. Hvis noen kjenner igjen beskrivelsen, kan de hente hunden der, opplyser operasjonsleder i Agder politidistrikt, Bjarne Bakken til fvn.no."

Håper både guttens foreldre og den barnehageansatte anmelder hundeeieren og krever hunden avlivet. At politiet selv ikke kommer med noen kommentar om at hunden bør avlives er litt snodig (?), vi har jo her å gjøre med en agressiv hund. Men, kanskje fordi den er liten så nevner ikke politiet noe om det?

Skrevet

Ehm.... "SFO-lederen har vært i kontakt med faren til gutten, og bedt familien oppsøke lege. Gutten skal ikke ha fått fysiske skader som følge av bittet.

Hunden har bitt gutten i huden, og han må derfor få sprøyte, sier Svensvik. "

Ingen fysiske skader annet enn stivkrampesprøyten som han måtte ha, da?

Og hvorfor stivkrampesprøyte hvis det ikke var noen fysiske skader?

Høres ut som om det ikke akkurat var noe voldsomt til biting på denne ekstremt aggressive lille hunden, da - kanskje derfor politiet ikke nødvendigvis vil avlive den sånn umiddelbart?

Susanne

Skrevet
Ehm.... "SFO-lederen har vært i kontakt med faren til gutten, og bedt familien oppsøke lege. Gutten skal ikke ha fått fysiske skader som følge av bittet.

Hunden har bitt gutten i huden, og han må derfor få sprøyte, sier Svensvik. "

Ingen fysiske skader annet enn stivkrampesprøyten som han måtte ha, da?

Og hvorfor stivkrampesprøyte hvis det ikke var noen fysiske skader?

Høres ut som om det ikke akkurat var noe voldsomt til biting på denne ekstremt aggressive lille hunden, da - kanskje derfor politiet ikke nødvendigvis vil avlive den sånn umiddelbart?

Susanne

Det var det som slo meg også... Ingen skader på ungen, men likevel må man til lege og få stivkrampesprøyte og greier... Det aner meg at det kan være noen vel hysteriske SFO-ledere ute og går ? Ikke at jeg forsvarer løstløpende, aggressive småhunder altså, men det får vel være grenser til hysteri ? Dog er det fint at man får slått opp sånt i avisene...

Jeg lurer forresten på hvor ofte et hundebitt kan føre til stivkrampe ? Jeg har hatt ørtenogfjørti rifter og småbitt på hender etter år med hunder, og sist jeg tok stivkrampesprøyte var da jeg var 15 og drev med hest... Jeg har enda ikke fått stivkrampe liksom...

Skrevet

Ja, man hører jo at man "burde" ta en stivkrampesprøyte med regelmessig intervall (10 år) hvis man driver med hunder også.. (Min siste var etter et hundebitt som måtte behandles hos lege - jeg tror det var i '78 eller '79...).

Jeg mistenker at det ikke var noen skade på guttungen jeg - derfor ba SFO-ansatte foreldrene å gå til legen istedenfor å ta med barnet akutt (som de sikkert hadde gjort hvis han var skadet).

Og da skjønner jeg politiets formaning om å få noen til å komme å hente denne lille hunden snarest mulig.

Susanne

Skrevet

Selve bittet fra en hund vil sjelden føre til stivkrampe da det er bakterier som finnes i jord og enkelte dyrs avføring som forårsaker den.

Klippet fra Pasienthåndboka:

Bakteriene kommer ikke inn i kroppen vår gjennom hel hud. Det må være en skade eller sykdom som medfører at bakterien trenger inn i kroppen. De vanligste måtene bakterien trenger inn i kroppen på, er:

* Sår som er forurenset med jord eller dyreekskrementer, er den aller vanligste smittemåten

* Store, forurensede sår gir høyest risiko

* Rusmisbrukere som sette sprøyter direkte i blodårene

* Brannsår eller sår etter operasjoner

* Smitte kan også skje i underlivet hos kvinner som nylig har født

* Nyfødte kan smittes ved forurensning eller betennelse i navlen

Hundebitt kan fort føre til infeksjon, selv om det kun er liten rift i huden.

Skrevet

....jeg har blitt bitt, klort og fått brannskader av sporliner som skraper opp huden. Shit, kanskje jeg bør ta ei stivkrampesprøyte da? :)

Skrevet

Hei på dere. Etter 45 år m hund, fra før jeg kunne gå :rolleyes: har det blitt utallige hull rifter skrubbsår o.l.og ennå ingen stivkrampe her i gården. Tror det er mye hysteri ute å går blant ikke dyre vante mennesker.Synd men sant, en hund uansett størrelse kan da ikke forlanges avlivet uten dokumenterte skader ,hull på huden eller?

Guest Christine
Skrevet

Apropo stivkrampespøryta. Helsesøster på min gamle skole mente man slapp å ta stivkrampesprøyta så lenge det var ens egen hund som bet.

Skrevet

Det skal du ikke ta for god fisk Christine :) Stivkrampebakterien finnes fritt i naturen og jord, møkk (særlig hestemøkk) kan forårsake infeksjoner dersom det kommer i kontakt med sår. Trør du på en rusta spiker gjennom støvelen din er det nok lurt å ta en tetanusvaksine dersom det er mer enn 10 år siden sist gang du fikk vaksinen.

Hunder er borti mye rart med kjeften sin, og dersom du blir bitt dypt nok kan du få infeksjon i såret. Og om det er din eller naboens hund som biter spiller keine kasserolle - dritten er den samme for det.

Men det skal også sies at å få stivkrampe hører med til sjeldenhetene da. Vi har godt immunforsvar og god helsetilstand sånn generelt så jeg hadde personlig ikke vært hysterisk.

Jeg er hygienesykepleier av utdanning og har bala mye på med mikroorganismer så jeg slapper egentlig litt av :D

Guest Christine
Skrevet
Det skal du ikke ta for god fisk Christine :) Stivkrampebakterien finnes fritt i naturen og jord, møkk (særlig hestemøkk) kan forårsake infeksjoner dersom det kommer i kontakt med sår. Trør du på en rusta spiker gjennom støvelen din er det nok lurt å ta en tetanusvaksine dersom det er mer enn 10 år siden sist gang du fikk vaksinen.

Hunder er borti mye rart med kjeften sin, og dersom du blir bitt dypt nok kan du få infeksjon i såret. Og om det er din eller naboens hund som biter spiller keine kasserolle - dritten er den samme for det.

Men det skal også sies at å få stivkrampe hører med til sjeldenhetene da. Vi har godt immunforsvar og god helsetilstand sånn generelt så jeg hadde personlig ikke vært hysterisk.

Jeg er hygienesykepleier av utdanning og har bala mye på med mikroorganismer så jeg slapper egentlig litt av :)

Ja, reagerte på det jeg også, selv om jeg kanskje ikke formulerte det slik.

Skrevet

Veninna mi blei biti av en katt engang!

Og den kaatten kom faktisk middels inn i huden!

Og hun måtte ta stivkrampesprøyte.

Men hun bare klappa den katta, så beit den!

Men den katten er ganske så hissig også!

Også gamle naboen min har hund!

men han har flytta ut!.

og den hunden biter gangske mye , men det er litt vondt avogtil!

men den klorer mye også!

men den biter ikke sånn at man må til legevakta eller noesånt!

men den hunden beit faktisk sønnen til eieren!

så han sønnen fikk sår. men det var ikke noe alvorlig!

men skal de avlive den hunden som hadde biti den 7-åringen?

btw, den hunden som jeg snakka om , har ikke biti noen sånn at det blei alvorlig!

:)

Skrevet

mange med store hunder som er sure fordi mindre hunder har mindre biteflate og gjør mindre skade eller?

Plutselig er man sååå for avliving .... tvert..

Skrevet

Jøss, hvem er det som vil avlive... Har ikke jeg lest noe sted, synes bare at det faktisk er bra at det blir satt fokus på at mindere hunder, også kan bite, at de er dyr... På lik linje med andre hunder

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...