Gå til innhold
Hundesonen.no

7-åring til legevakta pga. hundebitt


BDD Girl

Recommended Posts

7 åring til legevakta pga. hundebitt

"- Det dreier seg om en sint, liten hund. Den er nå overlevert til Viking på Stoa i Arendal. Hvis noen kjenner igjen beskrivelsen, kan de hente hunden der, opplyser operasjonsleder i Agder politidistrikt, Bjarne Bakken til fvn.no."

Håper både guttens foreldre og den barnehageansatte anmelder hundeeieren og krever hunden avlivet. At politiet selv ikke kommer med noen kommentar om at hunden bør avlives er litt snodig (?), vi har jo her å gjøre med en agressiv hund. Men, kanskje fordi den er liten så nevner ikke politiet noe om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm.... "SFO-lederen har vært i kontakt med faren til gutten, og bedt familien oppsøke lege. Gutten skal ikke ha fått fysiske skader som følge av bittet.

Hunden har bitt gutten i huden, og han må derfor få sprøyte, sier Svensvik. "

Ingen fysiske skader annet enn stivkrampesprøyten som han måtte ha, da?

Og hvorfor stivkrampesprøyte hvis det ikke var noen fysiske skader?

Høres ut som om det ikke akkurat var noe voldsomt til biting på denne ekstremt aggressive lille hunden, da - kanskje derfor politiet ikke nødvendigvis vil avlive den sånn umiddelbart?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm.... "SFO-lederen har vært i kontakt med faren til gutten, og bedt familien oppsøke lege. Gutten skal ikke ha fått fysiske skader som følge av bittet.

Hunden har bitt gutten i huden, og han må derfor få sprøyte, sier Svensvik. "

Ingen fysiske skader annet enn stivkrampesprøyten som han måtte ha, da?

Og hvorfor stivkrampesprøyte hvis det ikke var noen fysiske skader?

Høres ut som om det ikke akkurat var noe voldsomt til biting på denne ekstremt aggressive lille hunden, da - kanskje derfor politiet ikke nødvendigvis vil avlive den sånn umiddelbart?

Susanne

Det var det som slo meg også... Ingen skader på ungen, men likevel må man til lege og få stivkrampesprøyte og greier... Det aner meg at det kan være noen vel hysteriske SFO-ledere ute og går ? Ikke at jeg forsvarer løstløpende, aggressive småhunder altså, men det får vel være grenser til hysteri ? Dog er det fint at man får slått opp sånt i avisene...

Jeg lurer forresten på hvor ofte et hundebitt kan føre til stivkrampe ? Jeg har hatt ørtenogfjørti rifter og småbitt på hender etter år med hunder, og sist jeg tok stivkrampesprøyte var da jeg var 15 og drev med hest... Jeg har enda ikke fått stivkrampe liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man hører jo at man "burde" ta en stivkrampesprøyte med regelmessig intervall (10 år) hvis man driver med hunder også.. (Min siste var etter et hundebitt som måtte behandles hos lege - jeg tror det var i '78 eller '79...).

Jeg mistenker at det ikke var noen skade på guttungen jeg - derfor ba SFO-ansatte foreldrene å gå til legen istedenfor å ta med barnet akutt (som de sikkert hadde gjort hvis han var skadet).

Og da skjønner jeg politiets formaning om å få noen til å komme å hente denne lille hunden snarest mulig.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selve bittet fra en hund vil sjelden føre til stivkrampe da det er bakterier som finnes i jord og enkelte dyrs avføring som forårsaker den.

Klippet fra Pasienthåndboka:

Bakteriene kommer ikke inn i kroppen vår gjennom hel hud. Det må være en skade eller sykdom som medfører at bakterien trenger inn i kroppen. De vanligste måtene bakterien trenger inn i kroppen på, er:

* Sår som er forurenset med jord eller dyreekskrementer, er den aller vanligste smittemåten

* Store, forurensede sår gir høyest risiko

* Rusmisbrukere som sette sprøyter direkte i blodårene

* Brannsår eller sår etter operasjoner

* Smitte kan også skje i underlivet hos kvinner som nylig har født

* Nyfødte kan smittes ved forurensning eller betennelse i navlen

Hundebitt kan fort føre til infeksjon, selv om det kun er liten rift i huden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på dere. Etter 45 år m hund, fra før jeg kunne gå :rolleyes: har det blitt utallige hull rifter skrubbsår o.l.og ennå ingen stivkrampe her i gården. Tror det er mye hysteri ute å går blant ikke dyre vante mennesker.Synd men sant, en hund uansett størrelse kan da ikke forlanges avlivet uten dokumenterte skader ,hull på huden eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal du ikke ta for god fisk Christine :) Stivkrampebakterien finnes fritt i naturen og jord, møkk (særlig hestemøkk) kan forårsake infeksjoner dersom det kommer i kontakt med sår. Trør du på en rusta spiker gjennom støvelen din er det nok lurt å ta en tetanusvaksine dersom det er mer enn 10 år siden sist gang du fikk vaksinen.

Hunder er borti mye rart med kjeften sin, og dersom du blir bitt dypt nok kan du få infeksjon i såret. Og om det er din eller naboens hund som biter spiller keine kasserolle - dritten er den samme for det.

Men det skal også sies at å få stivkrampe hører med til sjeldenhetene da. Vi har godt immunforsvar og god helsetilstand sånn generelt så jeg hadde personlig ikke vært hysterisk.

Jeg er hygienesykepleier av utdanning og har bala mye på med mikroorganismer så jeg slapper egentlig litt av :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Det skal du ikke ta for god fisk Christine :) Stivkrampebakterien finnes fritt i naturen og jord, møkk (særlig hestemøkk) kan forårsake infeksjoner dersom det kommer i kontakt med sår. Trør du på en rusta spiker gjennom støvelen din er det nok lurt å ta en tetanusvaksine dersom det er mer enn 10 år siden sist gang du fikk vaksinen.

Hunder er borti mye rart med kjeften sin, og dersom du blir bitt dypt nok kan du få infeksjon i såret. Og om det er din eller naboens hund som biter spiller keine kasserolle - dritten er den samme for det.

Men det skal også sies at å få stivkrampe hører med til sjeldenhetene da. Vi har godt immunforsvar og god helsetilstand sånn generelt så jeg hadde personlig ikke vært hysterisk.

Jeg er hygienesykepleier av utdanning og har bala mye på med mikroorganismer så jeg slapper egentlig litt av :)

Ja, reagerte på det jeg også, selv om jeg kanskje ikke formulerte det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veninna mi blei biti av en katt engang!

Og den kaatten kom faktisk middels inn i huden!

Og hun måtte ta stivkrampesprøyte.

Men hun bare klappa den katta, så beit den!

Men den katten er ganske så hissig også!

Også gamle naboen min har hund!

men han har flytta ut!.

og den hunden biter gangske mye , men det er litt vondt avogtil!

men den klorer mye også!

men den biter ikke sånn at man må til legevakta eller noesånt!

men den hunden beit faktisk sønnen til eieren!

så han sønnen fikk sår. men det var ikke noe alvorlig!

men skal de avlive den hunden som hadde biti den 7-åringen?

btw, den hunden som jeg snakka om , har ikke biti noen sånn at det blei alvorlig!

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...