Hva mener folket? Når ting ikke ble som de var sagt

[Inustaff]

Dersom oppdretter føler seg lurt,og avtaler er blitt brutt så kan oppdretter ta hunden tilbake?

Altså betale tilbake pengene for hunden i tillegg.

Altså kjøper bryter avtaler,og oppdretter med fler blir ofte kontaktet pga at hunden trenger pass.

Kjøper sa aldri noe om regelmessig reise i forbindelse med jobb,der hunden skulle være på "vift" i 6 mndr av året,eller mer.

Oppdretter er vel egentlig lurt?

Man selger vel ikke en hund til noen som man vet skal være borte fra hunden 6 mndr i året(pluss ferie)?

Og når man har spurt om hvordan hunden skal ha det og hvordan den skal leve,så var det langt i fra på kennel...

Oppdretter ble fortalt at livet skulle være på en gård,med andre dyr.Der hunden fikk være løs.

Livet endte overalt.Og eier innser nok ikke at det ikke er et liv man kan ha om man skal ha hund.

Bør man ikke velge bort hunden om man har slike langvarige og fjerne jobber?

Eller for all del velge en annen jobb dersom man velger å ha hund,og har en sann interesse for hunden?

Jeg synes denne saken er litt rar.Eieren til hunden er jo kjekk og grei,og hunden har hatt et godt liv sånn sett.

Likevel så er det jo ikke noe å sette hunden hos en venn som kjører langtransport,slik at hunden i ukesvis bor i en bil?

Hva mener folket?

Oppdretter vil helst snakke fornuft med eier,og si at det er skuffende situasjon.

Og få eier selv til å innse at det beste er å gi fra seg hunden.

[kimassok]

En kjedelig situasjon ja!

Men dersom ikke noen av nevnte situasjoner står beskrevet i kjøpekontrakten, så er det lite oppdretter kan gjøre med det:(, så nei desverre, oppdretter kan neppe hente hunden tilbake utfra nevnte situasjon.

Dette er en av risiko-situasjonene ingen oppdretter kan gardere seg imot, desverre. Man selger en valp og prøver så godt det lar seg gjøre å følge opp og bidra med assistanse og hjelp så godt det er mulig. Men Hunden er solgt og ikke lengre i oppdretters eie, og det er ikke lengre i oppdretters makt å være herre over den situasjonen.

Er trasig, men realiteten. Og oppdretter har selvfølgelig rett til å føle seg lurt, men dette er desverre ett nokså vanlig scenario blant valpekjøpere:(

Selv har jeg også solgt valper der jeg har (og det gjelder kontraktene til alle hundene jeg har solgt opp gjennom) forkjøpsrett foran 3dje person inntil hunden fyller 3 år, og skal kontaktes aller først, om der oppstår situasjoner der hunden enten må selges eller omplasseres. Men hunder har likevel blitt videre solgt (uten at jeg er blitt kontaktet) - uten at jeg vet hvor de er idag:(

Jeg sier ikke at jeg vil benytte meg av forkjøpsretten til hver hund jeg har solgt, men jeg vil gjerne vite hvor de havner og at de har det bra. Og kan kanskje også være behjelpelig med å skaffe ett nytt godt hjem, hvis jeg kan.

[BDD Girl]

Som oppdretter kan du ikke stille noen krav, ikke en gang i kontrakten. Nedtegninger om forkjøpsrett, krav til røntging, kurser osv; Joda, man kan skrive det ned, men man kan ikke kreve det, så i en tvist så vil kjøper av hunden vinne. En hund er å regne som en vare, så når den er betalt er den helt og holdent kjøpers. Kjøper selv bestemmer om han/hun vil kontakte oppdretter før salg og eventuelt la oppdretter benytte seg av en forkjøpsrett. Enkelte oppdrettere har i kontraktene sine at de skal kunne kjøpe tilbake hunden til så og så mange prosent av kjøpesummen, noe som i forhold til kjøpsloven gir eieren av hunden dårlige forhold enn om man legger ut hunden for salg (veldig ofte i så fall). En oppdretter kan skrive at de _ønsker_ forkjøpsrett, og da selvsagt til markedspris. Men de kan ikke kreve det.

Det denne oppdretteren kan gjøre, er å kontakte kjøperen, spørre om få kjøpe hunden tilbake. Enten får oppdretter ja, eller så får den nei (kanskje med et par stygge gloser) men mer får ikke oppdretter gjort i denne saken.

[Huldra]

Jeg skjønte ikke helt jeg.. Hvis hunden har det bra (du skriver jo vitterlig det), hvorfor skal oppdretter ta den tilbake?

Jeg trodde jeg ville, og kom til, å trene redning med Tulla da jeg kjøpte henne, og dette sa jeg selvsagt til oppdretter. Jeg synes fremdeles det høres utrolig morsomt ut, men har slått meg til ro med at jeg ikke har tid. Derimot trener vi jo mye annet. Skal oppdretter ta tilbake Tulla bare fordi livet mitt ikke ble som jeg hadde tenkt?

[Inustaff]

Nei Huldra,selvfølgelig ikke!

Jeg forstår bare ikke hvorfor folk skal ha hund dersom de jobber 6 mndr i året,og har hunden på kennel den tiden,eller har den rundt hos andre folk.Da er jo hunden mer "noen andre sin" og jeg ville hvertfall ikke synes noe om det.

Det kan i mitt hode ikke sammenlignes med det du sier.

Her er det også snakk om at de er på ferie i fjerne land i opptil 6 uker utenom jobbing,altså det blir over 7 mndr der hunden ikke er med eier.

Ingen er stygge med denne hunden,såvidt vi vet,men det er da ikke noe liv for en hund å leve på kennel,eller bo i en lastebil i 4 uker...

Folk må jo selvfølgelig gjøre som de vil,og om hunden er vandt til det så lider den vel ikke,men likevel synes jeg det er egoistisk,og mener at da har man ingenting med å ha hund i det hele tatt.

For da har man ganske enkelt ikke prioritert hunden,og livet med den.Og det finner jeg rart,og egentlig litt provoserende.

Jeg vet dessverre om mange med hund som er så mye borte.Jeg har selv jobbet på kennel og vet at enkelte hunder så å si aldri er hjemme..

Det kan umulig være noe gøy liv...

Men jeg tror uansett ikke oppdretter skal TA hunden tilbake,men heller ønsker å overtale eier til å levere den selv.Ganske enkelt fordi eier skal ha utrykket at livet til hunden ikke er optimalt selv,pga jobben.og omstendighetene.

Men likevel er eier så glad i hunden at eier ønsker ikke å gi slipp på den.

Jeg er også veldig glad i hundene mine,og selv om jeg kunne fått jobb offshore,så er det ikke aktuelt.Hund er livstil for meg iallefall.

[Jane]

Jeg har også jobbet på kennel og det vondeste jeg så var at "jegere" fra oslo-området som bodde i blokk og hadde setterene sine 50 uker i året på kennel, fordi de ikke kunne ha de hjemme og hentet de hver gang jakten startet.

Men de var jo glade i hundene sine, så jo at mange av de la søndagsturen til kennelen med barna og det hele og var sammen med hundene sine på kennelen.

[Inustaff]

Ja jeg kan si det var mye settere som bodde på kennelen...eller jakthunder generelt!

Jeg synes det er trist..Selv om man ikke kan si det er mishandling,eller vanskjøtsel,så er det ikke så gøy å se,eller tenke på.

Da er det faktisk bedre om man heller låner seg en hund og bli glad og ha selskap og tur med mens man er hjemme,og at dem som jakter leier seg en hund istedefor å betale livsopphold på kennel.Det er litt bakvendt å gjøre det andre veien liksom.

[Knøttene]

Har en hund i lastebil det så ille da?

Den får jo kjøre rundt med en kompis hele tiden, og trenger aldri være alene.

Lastebilsjafører er faktisk pålagt å ha pauser ganske ofte, så det er ikke sånn at den må sitte i bilen 24 timer i døgnet liksom.

Jeg skjønner frustrasjonen altså. Hva var poenget med å kjøpe hund i det hele tatt?

Men så lenge hunden har det bra så er det vel ikke noe problem. Hunder kan bli glad i mange mennesker de. Både lastebilsjåfører og folk som jobber på kenneler.

[Inustaff]

Nå vet jo ikke jeg om du kjører lastebil,eller kjenner noen som kjører,eller har vært med lastebil på lange turer?

Langtransport altså.

Jeg har vært med på dette flere ganger enn jeg orker tenke på,og har en samboer og utallige kompiser og venninner som driver med dette...

et jeg sitter igjen med er at:

Livet i bilen er IKKE brukbart for en hund som er stor.Det er liten plass,og en stor hund skal ha mer utav livet enn kjøring i bil.

Jeg har vært med på dette i noen dager der jeg hadde 2 av hundene med.Det gikk helt fint i noen dager,men er ikke noe jeg ville gjort annen hver måned eller så.Hunder tilpasser seg bra,men jeg synes det skal være grenser for hvilket liv man skal tilpasse hunden.

De stedene man ofte ender opp på i "fritiden" er steder man må vente,eller steder man ikke kan lufte hunden spesielt,sånn kvalitetsmessig.Det er somregel asfaltert område utenfor en terminal,eller på en bensinstasjon..eller på en rasteplass med litt gress og vann om man er heldig.

En liten hund er jo ikke særlig krevende på hverken plass,eller mosjon.I forhold til en stor.

Tiden som er til overs rekker som regel for en liten selskapshund på noen kg.

En stor hund er tvunget til å ligge i senga,og ferdig med det.Der ligger den i alt for mange timer.Hvis den ikke er for stor kan den være heldig å sitte i fremsetet!

Det er koselig å ha hund med på lastebiltur!Og det var ikke strevsomt..Men for meg var 3 dager nok...

Hundene mine skal hvertfall ikke leve slik!Selv om de hadde taklet dette veldig godt.Jeg vet at de hadde vært ulykkelige innerst inne.