Gå til innhold
Hundesonen.no

Border terrier


Blondiemamma

Recommended Posts

Ei venninne av meg er på hundejakt.. Hun har falt helt for border terrier sånn bare på utseende.. Hun har 4 unger fra 2-10 år og må ha en snill og rolig hund.. (jeg for min del mener hun bør vente, men hun hører jo ikke på meg..... *sukk* ) Jeg har ikke så mye erfaring med border, men tror den kan bli litt vel i hissigste laget.. Noen med erfaringer her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært litt interresert i den rasen selv og har fått vite at den trenger mye mosjon og at den har høyt jaktinstingt.

Nå vet ikke jeg om dette er 100% riktig, men det jeg har fått vite var nok til at jeg tenker meg om når det gjelder denne rasen (-og jeg er alene uten barn :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med border terriere. Den første fikk vi da jeg var åtte år, pluss to eldre søsken. Hun var en fantastisk rolig og behagelig hund. Veldig knyttet til oss. Kunne gå med henne løs bestandig og hun gikk løs ute i hagen alene (hagen var ikke inngjerdet). Det var en veldig glad og tillitsfull tispe. Glad i alle mennesker og dyr. Hun hadde ikke noe jakt i seg overhodet. Senere kjøpte vi ei tispe til og hun var den rake motsetningen. <_< Det var ingenting ved henne som var rolig og hun benyttet en hver anledning til å gå på tur alene. Hadde vel ikke mye jakt i seg hun heller og var hoppende glad i alt og alle hun også.

Mitt opplevelse av rasen er at det er glade og tillitsfulle hunder. Veldig lærevillig og knytter seg til "sine". Selv om det er en liten hund, trenger den godt med mosjon. De vi hadde var veldig matglade, så hvis vi ikke passet på med maten og mosjonerte dem så gikk de fort opp i vekt. I og med at de er så små så er det ikke mange grammene som skal til før det syns :rolleyes: De er også veldig utholdende og kan/vil gjerne gå lange turer i all slags vær.

Når det gjelder pelsstell så må de nappes to ganger i året, ellers holder det med et bad i ny og ne. Jeg mener å huske at de vi hadde, hadde mye plager med ørene, så det var veldig viktig å holde ørene reine og tørre. Ellers så var det ikke noe sykdom. Jeg tror det er en sunn og frisk rase. Den første vi hadde blei nesten femten år og da ble hun avlivet p.g.a. nyresvikt. Den andre blei omplassert da hun var 8 år, så hvor gammel hund ble, veit jeg ikke. Den tiden hun var hos oss var hun aldri syk.

Når det gjelder det du nevner med at de er hissige, så er ikke det noe jeg husker fra min oppvekst med dem, men jeg har møtt et par bordere de siste åra og de har virket litt sære og "snerpete" syns jeg. Men det er vel forskjellig utfra linjer hos borderne også!

Det er jo en aktiv rase og som trenger en god tur hver dag, så med 4 barn i den alderen...... Vet ikke jeg? Nå kjenner jeg jo ikke venninnen din eller vet hvordan barna er, men jeg tenker at hvis jeg hadde vært i hennes sko ville ikke jeg skaffe meg hund av noe slag. Da ville jeg nok ventet noen år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en aktiv rase og som trenger en god tur hver dag, så med 4 barn i den alderen...... Vet ikke jeg? Nå kjenner jeg jo ikke venninnen din eller vet hvordan barna er, men jeg tenker at hvis jeg hadde vært i hennes sko ville ikke jeg skaffe meg hund av noe slag. Da ville jeg nok ventet noen år.

Det er det jeg mener også, men hun nekter jo å høre på dette.. Hun SKAL ha hund nå.. Jeg har jo. og det går jo så bra selv om jeg har to barn... (joda, men nå har jeg.. sånn uten å virke svær.. mer eller mindre holdt på med med hund i halve livet mitt, og Blondie er min tredje hund, og min store hobby her i livet, og blir prioritert uansett hvordan jeg må vri og vende for å få ting til å gå opp :ahappy: ) Men hun går hjemme da, så hun har jo muligheten til å gå med hunden mens barna er på skole/barnehage, men spørsmålet er bare om interessen er der til at hun gjør det hver dag i lengden :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting kan jeg hvertfall garantere og det er at hvis den ikke får nok mosjon, blir den en tjukk, utidig hund. Det er ikke lett og anbefalle noen rase heller, for alle hunder trenger jo aktivitet, uansett størrelse. Også har det myyyyye med interesse å gjøre. Kjøper man hund så har man "jobb" i mange år fremover og det er jeg ganske sikker på at mange ikke tenker på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...