Gå til innhold
Hundesonen.no

Border terrier


Blondiemamma

Recommended Posts

Skrevet

Ei venninne av meg er på hundejakt.. Hun har falt helt for border terrier sånn bare på utseende.. Hun har 4 unger fra 2-10 år og må ha en snill og rolig hund.. (jeg for min del mener hun bør vente, men hun hører jo ikke på meg..... *sukk* ) Jeg har ikke så mye erfaring med border, men tror den kan bli litt vel i hissigste laget.. Noen med erfaringer her?

Skrevet

Jeg har vært litt interresert i den rasen selv og har fått vite at den trenger mye mosjon og at den har høyt jaktinstingt.

Nå vet ikke jeg om dette er 100% riktig, men det jeg har fått vite var nok til at jeg tenker meg om når det gjelder denne rasen (-og jeg er alene uten barn :ahappy: )

Skrevet

Jeg har vokst opp med border terriere. Den første fikk vi da jeg var åtte år, pluss to eldre søsken. Hun var en fantastisk rolig og behagelig hund. Veldig knyttet til oss. Kunne gå med henne løs bestandig og hun gikk løs ute i hagen alene (hagen var ikke inngjerdet). Det var en veldig glad og tillitsfull tispe. Glad i alle mennesker og dyr. Hun hadde ikke noe jakt i seg overhodet. Senere kjøpte vi ei tispe til og hun var den rake motsetningen. <_< Det var ingenting ved henne som var rolig og hun benyttet en hver anledning til å gå på tur alene. Hadde vel ikke mye jakt i seg hun heller og var hoppende glad i alt og alle hun også.

Mitt opplevelse av rasen er at det er glade og tillitsfulle hunder. Veldig lærevillig og knytter seg til "sine". Selv om det er en liten hund, trenger den godt med mosjon. De vi hadde var veldig matglade, så hvis vi ikke passet på med maten og mosjonerte dem så gikk de fort opp i vekt. I og med at de er så små så er det ikke mange grammene som skal til før det syns :rolleyes: De er også veldig utholdende og kan/vil gjerne gå lange turer i all slags vær.

Når det gjelder pelsstell så må de nappes to ganger i året, ellers holder det med et bad i ny og ne. Jeg mener å huske at de vi hadde, hadde mye plager med ørene, så det var veldig viktig å holde ørene reine og tørre. Ellers så var det ikke noe sykdom. Jeg tror det er en sunn og frisk rase. Den første vi hadde blei nesten femten år og da ble hun avlivet p.g.a. nyresvikt. Den andre blei omplassert da hun var 8 år, så hvor gammel hund ble, veit jeg ikke. Den tiden hun var hos oss var hun aldri syk.

Når det gjelder det du nevner med at de er hissige, så er ikke det noe jeg husker fra min oppvekst med dem, men jeg har møtt et par bordere de siste åra og de har virket litt sære og "snerpete" syns jeg. Men det er vel forskjellig utfra linjer hos borderne også!

Det er jo en aktiv rase og som trenger en god tur hver dag, så med 4 barn i den alderen...... Vet ikke jeg? Nå kjenner jeg jo ikke venninnen din eller vet hvordan barna er, men jeg tenker at hvis jeg hadde vært i hennes sko ville ikke jeg skaffe meg hund av noe slag. Da ville jeg nok ventet noen år.

Skrevet
Det er jo en aktiv rase og som trenger en god tur hver dag, så med 4 barn i den alderen...... Vet ikke jeg? Nå kjenner jeg jo ikke venninnen din eller vet hvordan barna er, men jeg tenker at hvis jeg hadde vært i hennes sko ville ikke jeg skaffe meg hund av noe slag. Da ville jeg nok ventet noen år.

Det er det jeg mener også, men hun nekter jo å høre på dette.. Hun SKAL ha hund nå.. Jeg har jo. og det går jo så bra selv om jeg har to barn... (joda, men nå har jeg.. sånn uten å virke svær.. mer eller mindre holdt på med med hund i halve livet mitt, og Blondie er min tredje hund, og min store hobby her i livet, og blir prioritert uansett hvordan jeg må vri og vende for å få ting til å gå opp :ahappy: ) Men hun går hjemme da, så hun har jo muligheten til å gå med hunden mens barna er på skole/barnehage, men spørsmålet er bare om interessen er der til at hun gjør det hver dag i lengden :rolleyes:

Skrevet

En ting kan jeg hvertfall garantere og det er at hvis den ikke får nok mosjon, blir den en tjukk, utidig hund. Det er ikke lett og anbefalle noen rase heller, for alle hunder trenger jo aktivitet, uansett størrelse. Også har det myyyyye med interesse å gjøre. Kjøper man hund så har man "jobb" i mange år fremover og det er jeg ganske sikker på at mange ikke tenker på!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...