Gå til innhold
Hundesonen.no

Border terrier


Blondiemamma

Recommended Posts

Ei venninne av meg er på hundejakt.. Hun har falt helt for border terrier sånn bare på utseende.. Hun har 4 unger fra 2-10 år og må ha en snill og rolig hund.. (jeg for min del mener hun bør vente, men hun hører jo ikke på meg..... *sukk* ) Jeg har ikke så mye erfaring med border, men tror den kan bli litt vel i hissigste laget.. Noen med erfaringer her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært litt interresert i den rasen selv og har fått vite at den trenger mye mosjon og at den har høyt jaktinstingt.

Nå vet ikke jeg om dette er 100% riktig, men det jeg har fått vite var nok til at jeg tenker meg om når det gjelder denne rasen (-og jeg er alene uten barn :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med border terriere. Den første fikk vi da jeg var åtte år, pluss to eldre søsken. Hun var en fantastisk rolig og behagelig hund. Veldig knyttet til oss. Kunne gå med henne løs bestandig og hun gikk løs ute i hagen alene (hagen var ikke inngjerdet). Det var en veldig glad og tillitsfull tispe. Glad i alle mennesker og dyr. Hun hadde ikke noe jakt i seg overhodet. Senere kjøpte vi ei tispe til og hun var den rake motsetningen. <_< Det var ingenting ved henne som var rolig og hun benyttet en hver anledning til å gå på tur alene. Hadde vel ikke mye jakt i seg hun heller og var hoppende glad i alt og alle hun også.

Mitt opplevelse av rasen er at det er glade og tillitsfulle hunder. Veldig lærevillig og knytter seg til "sine". Selv om det er en liten hund, trenger den godt med mosjon. De vi hadde var veldig matglade, så hvis vi ikke passet på med maten og mosjonerte dem så gikk de fort opp i vekt. I og med at de er så små så er det ikke mange grammene som skal til før det syns :rolleyes: De er også veldig utholdende og kan/vil gjerne gå lange turer i all slags vær.

Når det gjelder pelsstell så må de nappes to ganger i året, ellers holder det med et bad i ny og ne. Jeg mener å huske at de vi hadde, hadde mye plager med ørene, så det var veldig viktig å holde ørene reine og tørre. Ellers så var det ikke noe sykdom. Jeg tror det er en sunn og frisk rase. Den første vi hadde blei nesten femten år og da ble hun avlivet p.g.a. nyresvikt. Den andre blei omplassert da hun var 8 år, så hvor gammel hund ble, veit jeg ikke. Den tiden hun var hos oss var hun aldri syk.

Når det gjelder det du nevner med at de er hissige, så er ikke det noe jeg husker fra min oppvekst med dem, men jeg har møtt et par bordere de siste åra og de har virket litt sære og "snerpete" syns jeg. Men det er vel forskjellig utfra linjer hos borderne også!

Det er jo en aktiv rase og som trenger en god tur hver dag, så med 4 barn i den alderen...... Vet ikke jeg? Nå kjenner jeg jo ikke venninnen din eller vet hvordan barna er, men jeg tenker at hvis jeg hadde vært i hennes sko ville ikke jeg skaffe meg hund av noe slag. Da ville jeg nok ventet noen år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en aktiv rase og som trenger en god tur hver dag, så med 4 barn i den alderen...... Vet ikke jeg? Nå kjenner jeg jo ikke venninnen din eller vet hvordan barna er, men jeg tenker at hvis jeg hadde vært i hennes sko ville ikke jeg skaffe meg hund av noe slag. Da ville jeg nok ventet noen år.

Det er det jeg mener også, men hun nekter jo å høre på dette.. Hun SKAL ha hund nå.. Jeg har jo. og det går jo så bra selv om jeg har to barn... (joda, men nå har jeg.. sånn uten å virke svær.. mer eller mindre holdt på med med hund i halve livet mitt, og Blondie er min tredje hund, og min store hobby her i livet, og blir prioritert uansett hvordan jeg må vri og vende for å få ting til å gå opp :ahappy: ) Men hun går hjemme da, så hun har jo muligheten til å gå med hunden mens barna er på skole/barnehage, men spørsmålet er bare om interessen er der til at hun gjør det hver dag i lengden :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting kan jeg hvertfall garantere og det er at hvis den ikke får nok mosjon, blir den en tjukk, utidig hund. Det er ikke lett og anbefalle noen rase heller, for alle hunder trenger jo aktivitet, uansett størrelse. Også har det myyyyye med interesse å gjøre. Kjøper man hund så har man "jobb" i mange år fremover og det er jeg ganske sikker på at mange ikke tenker på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...